Lainio, Henrik Olofsson

[Jack Sture Muotka]

Kan noen hjelpe med opplysninger om Henrich og Regine fra Lainio i Jukkasjärvi ?

Henrich Olofsson Lainio, f. ca. 1696 i Lainio, Jukkasjärvi, død 1770 (skifte 13.05.1771) i Alta. Gift sannsynligvis i Jukkasjärvi m. Regine Mattsdotter. De hadde i alle fall barna : Ole, Kristine, Mathis, Henrik, Johannes, Clemet, Peder, Lucie, Thomas og Isak.

Han ble også kalt "Lainio Heikki" og "Heikki Lainio". Vi finner han ikke gift i Alta. Det tyder på at han ble gift før han kom dit. Alle barna var imidlertid født i Alta. Henrik kom med i skattelistene for Alta som "springmann" (= fri for skatt første året) i 1724. Årene deretter betalte han den første tida halv skatt. Fra 1742 - 1748 står det at han var "fattig". Hans økonomiske situasjon bedret seg deretter betraktelig. Fra 1749 betalte han full skatt frem til han ble erstattet av sønnen Mathis Henriksen i skattemanntallet i 1764. Vi vet at Henrik Olsson Lainio bodde i Storgjerdet i Alta. Se forøvrig omtale av han i "Altas historie" bind 1 og boka "I storlaksens rike".

Det er til nå i alle fall to teorier om Henrik Olsson Lainio`s opphav. Den ene teorien finner vi i boka "Lainio - vår hembygd" - Kemi 1981. På side 7 under artikkelen "Den förste" forteller man om Clemet Olofsson og tre sønner som bodde på et nybygg ved Kangosfors. Det var på slutten av 1620-tallet. Den eldste sønnen het Olof Clentsson og han var i 20-årene. Faren Clemet hadde snakket med fogden i Matarengi og bedt om å få rydde et nybygg på en hittil ubebodd del av "Laine bäck". Nybygget skulle gå til eldstesønnen Olof Clemetsson. De rastet ved fossen Taanikurkkio fordi den kunne de ikke passere uten å dra båten fra landsiden. Ved fossen Koslenmaa måtte de dra båten opp på land.Etter en stund kom de til "Neitiniva". Det var Clemet hadde planlagt at Olof skulle slå seg ned. Olof Clemetsson skulle dermed bli Lainio bys første nybygger.
I artikkelen "Nybygget" på side 9 fortelles det om Olof Clemetssons arbeid med å bygge opp bruket. Det går også frem at Olof`s far Clemet opprinnelig var fra "Hedenäset". Videre står det at i 1631 kom myndighetene til den første "röken" ved "Laine bäck". Dermed fikk Olof det første eierbeviset for mark innen Lainio by. Det er med bakgrunn i denne hendelsen at Lainio feiret 350-års jubileum sommeren 1981. Etter femten års skattefrihet ble nybygget skattlagt fra år 1646 med fem riksdaler.
Olof Clemetsson giftet seg og fikk tre sønner og døtre står det i skattelisten. I nærheten av nybygget ligger sjøen Klemijärvi.
Den eldste sønnen Mårten Olofsson overtok bruket etter faren. Den andre sønnen Clemet Olofsson dro til fødebyen Kangosfors. Den tredje sønnen Henrik Olofsson "lockades av talet om landet där man kunde gå på laxryggarna över älvarna och vandrade iväg till Norge. Där spädde han på de kvänanlag som i dag finns i de nordliga norrmännens släkter. Olof Clemetsson fick også två mågar."
Ut i fra dette vet vi altså at Olof Clemetsson fikk tre sønner og to døtre. Henrik Olofsson som omtales ovenfor kan være Henrik Olsson Lainio som vi finner i kildene fra Alta tidlig på 1700-tallet.
Den andre teorien er basert på skattelister og dombøker for Torneå lappmark utgitt av Lenvik Bygdemuseum i flere bind. Allerede i 1650 finner vi en sak hvor ; " Henrik Klemetsson Bårgare hafuer slagit Klemet Olsson i Siggevaru pust, blef Sack efter det 13. cap. i Sår Will B. tre mark." Her står det altså at Klemet Olsson var blitt slått slik at han mistet pusten og for det måtte gjerningsmannen betale mulgt. Deretter finner vi Klemet Olsson ifrån Siggewara i en tvist om et fiskevann - "Tämmingi Träsk" - i 1680.
I 1685 finner vi en sak hvor en mann i Øvertorneå sogn besværer seg over "Lappen Olof Klemetsson". I en sak fra 1683 brukes navnene "Klemet i Lainio" og "Olof Klemet". Saken dreide seg om uenighet om et fiskevann og partene var de samme som i 1685. I en sak fra 1689 var det en tvist mellom Olof Klemetsson og en mann fra Øvertorneå om fisket i "OlåsJerfwi". I 1690, i samme sak som foran, står det at Anders Andersson Kåfwoinen hadde kjøpt vannet "af een annan lapp". Olof Klemetsson hadde brukt vannet uten lov etter Kåfwoinens mening.
I Domboka ser vi også at Olof Klemetsson i Lainio var kommet i Kirken i 1702. De hørte til Tingewara sameby. Videre finner vi Nemdmann Olof Klemetsson i Siggewara sameby nevnt i domboken i tiden 1704-1716. 1706 og 1709 vitnet han dessuten i en mulig drapssak. I 1711 vitnet han i en sak om slaksmål. I 1714 er han nevnt i en sak om rein som han erstattet til Erik Jonsson. I dombok for 1717 står det : "Dett beswärer sig Brukz hustrun Elin Olofsdotter i från Jonuswando Masugn, hurulunda dess bröder Olof, Hans, Henrik och Simon Olofssönner i Lainio efter dess afledne fader Tolfman Olof Klemmetsson icke afdelt dess arff, och att en Rehn som hon för 3 åhr sedan der lemnat hoos Brodern Olof Olofsson henne icke blifwit återstält, efter hwilken hon likwähl twänne gånger skall fåfängt rest samt opwachtat Tingztiiden til hwilken Olof lagligen skall wara instämnd ....." osv..
Ut i fra dette kan vi i alle fall sette opp en slik slektssammenheng :
Klemet Olsson fra Siggevara. Hans sønn var Olof Klemetsson fra Siggevara. Olof Klemetsson sønner var : Olof Olofsson, Hans Olofsson, Henrik Olofsson og Simon Olofsson. Dessuten hadde de en søster som het Elin Olofsdotter. Denne Henrik Olofsson kan derfor også høyst sannsynlig være Henrik Olsson Lainio som vi finner i Alta tidlig på 1700-tallet.
Navnene på sønnene til Olof Clemetsson er ulik i de to tilfellene. I det første tilfellet var det sønnen Morten, Clemet og Henrik og to ikke navngitte døtre. I det andre tilfellet, som er basert på dombøkene, var det sønnene Olof, Hans, Henrik og Simon og en datter som het Elin. Det behøver jo heller ikke være den samme Olof Clemtsson vi snakker om, men to forskjellige personer. Dessuten er det usikkert hvilke kilder "Hembygdsföreninga i Lainio" har brukt da de skrev historien om den første nybyggeren i Lainio.
Forøvrig finner vi Olof Klemetsson i skattelistene for Siggevara sameby i 1696-1699.
vennlig hilsen
Jack Sture