ssf logo blue Rötter - din källa för släktforskning driven av Sveriges Släktforskarförbund
ssf logo blue Rötter - din källa för släktforskning

Choose language:
Anbytarforum

Innehållet i inläggen på Anbytarforum omfattas inte av utgivningsbeviset för rotter.se

Författare Ämne: Aner i Båhuslen  (läst 1718 gånger)

2004-05-08, 12:16
läst 1718 gånger

Utloggad Jörgen Tollesson

  • Arkivguiden (www.arkivguiden.net)
  • Anbytare *****
  • Antal inlägg: 6870
  • Senast inloggad: 2024-03-28, 18:03
  • Bild: Båhusläns flagga
    • Visa profil
    • Arkivguiden med Arkivguidens Forum, Båhus Arkivguide och Göteborgs Arkivguide
Mange nordmenn søker sine båhuslenske ("svenske") aner i Anbytarforum. I en forbausende stor andel av disse etterlysingene fins bare navn og fødselsår og den ikke særlig opplysende opplysningen at personen kom frå "Bohuslän" eller kanskje bare "Sverige", og et omtrentlig tidspunkt for flyttingen over Svinesund eller Skagerrak.

Men det er som å lete etter en nål i en høystakk å forsøke å finne en "Anders Johansen" eller "Ingri Jensdatter" (som for øvrig hette "Anders Johansson" og "Ingri Jønsdotter" i Båhuslen - ikke fordi Båhuslen er svensk, men fordi det aldri rakk å bli fordanska før 1658) i Båhuslen ved hjelp av bare navn og kanskje fødselsår.

Det en først må gjøre er å finne fler opplysninger i norske kjelder. Og da fins mer enn bare folketellinger!:

· Innflyttingslisten i det norske sogn de flytta til - der står når de flytta dit frå Båhuslen.

· Flytteattestene de hadde med frå Båhuslen - der står fødselsdag, hvilket sogn de kom frå, fødestedet (kanskje ble de født i et sogn, men flytta via et annet) og muligens også hvilken gard i sognet.

· Kirkeboken ved vigselen - der fins deres fedres navn.

Deretter kan en begynne å grave i de båhuslenske kjeldene. Og den første er utflyttningslängden i det sogn de flytta frå (datoen finner en i flytteattesten), der en ser hvor i sognet de budde. Deretter slår en opp den garden i husförhörslängden (tilsvarer sjeleregisteret i Norge), hvor en finner alle personer i familien med fødested og fødselsdato. Personene bør følgjes i alle husförhörslängder tilbake til fødselen, da dato og andre opplysninger ikke sjelden ble feil når de førtes over til en ny bok; fødsels-, vigsel- og dødsdato bør dessuten alltid sjekkes i henholdsvis födelseboken, vigselboken og dödboken. Stor nytte har en også av bouppteckningar (skifter).

Mer opplysninger om svenske kjelder fins i Båhusarkivet: www.skagerrak.net/ba.html
Kontakt: http://www.arkivguiden.net/jts.shtml. | Ser gamla inlägg (före april 2016) underliga ut? Argumenterar jag mot mig själv? Saknas något i inläggen? Finns där något som inte borde vara där? Läs då om orsaken här: http://forum.arkivguiden.net/agf/disk/42626/62869.shtml#post16472.

2004-05-08, 23:58
Svar #1

Utloggad Tore Hermundsson Vigerust

  • Anbytare ***
  • Antal inlägg: 199
  • Senast inloggad: 2010-01-29, 22:13
    • Visa profil
    • www.vigerust.net
Takk, det var en høyst betimelig påminnelse om at slektsforskere må gjøre bedre forarbeid "hjemme" for de spør om hjelp av andre.

Et problem allikevel: det kom svært mange fra Båhuslen og Vigen til Norge etter freden i Roskilde 1658 og utover på 1600- og 1700-tallet. De norske kildene er svært knappe med å opplyse om hvor disse kom fra. Kirkebøkene, for eksempel, med flyttelistene, dekker ikke slike opplysninger om disse fra denne tiden. En kan til nød finne opplysninger om at personen er "vigværing", dvs fra Vigen (mellom Svinesund og Oddevall), "svenske" og lignende. Noen få kilder kan være mer presise, som "fra Tanum" osv.. Vi har flere tusen personer som kom til Norge fra Båhuslen og Vigen, samt fra resten av Sverige (Gammel-Sverige, som det står), før 1800, der vi kun har disse enkle opplysningene, uten nærmere stedsangivelse.

Men når det gjelder innflyttere til Norge etter ca 1820, så er det ingen unnskyldning for ikke å lete videre i norske kilder først, før en spør andre.

2004-05-09, 13:58
Svar #2

Utloggad Jörgen Tollesson

  • Arkivguiden (www.arkivguiden.net)
  • Anbytare *****
  • Antal inlägg: 6870
  • Senast inloggad: 2024-03-28, 18:03
  • Bild: Båhusläns flagga
    • Visa profil
    • Arkivguiden med Arkivguidens Forum, Båhus Arkivguide och Göteborgs Arkivguide
Det er riktig at det ikke er mange opplysninger i kirkebøkene frå tiden før 1800-tallet (flyttelister frå 1812 og fedrenes navn i kirkeboken ved vigselen frå 1820), men attester kan finnes frå midten av 1700-tallet. (Dette ifølge "Våre røtter" av Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg.)

Helt klart er at det i båhuslenske kirkearkiver fins flytteattester frå 1700-tallet. Disse er sjølsagt frå innflyttere, men de viser at prestene i Båhuslen den tiden utstedte attester - hvis utflytterne meldte flyttingen til presten, men det var det jo ikke alle som gjorde. Men den som ikke fått en attest ved flyttingen måtte tilbake til sitt gamle båhuslenske sogn for å få en attest hvis han/ho skulle gifte seg i Norge.
Kontakt: http://www.arkivguiden.net/jts.shtml. | Ser gamla inlägg (före april 2016) underliga ut? Argumenterar jag mot mig själv? Saknas något i inläggen? Finns där något som inte borde vara där? Läs då om orsaken här: http://forum.arkivguiden.net/agf/disk/42626/62869.shtml#post16472.

2004-05-09, 22:22
Svar #3

Utloggad Tore Hermundsson Vigerust

  • Anbytare ***
  • Antal inlägg: 199
  • Senast inloggad: 2010-01-29, 22:13
    • Visa profil
    • www.vigerust.net
Disse flytteattestene fra de båhuslenske, svenske prestene, ble i Norge kalt prestepass. Joda, de er hyppig omtalt i norske kilder allerede fra 2. del av 1600-tallet og tiden omkring 1700. Men jeg har ikke sett noen i original - kanskje vi burde lete bedre etter i de norske prestearkivene i statsarkivene.

2005-06-21, 11:31
Svar #4

Utloggad Gudrun Dahl

  • Anbytare ***
  • Antal inlägg: 167
  • Senast inloggad: 2016-01-19, 07:48
    • Visa profil
Sill-motböcker?
Jag läser på nätet om sillperioderna i Bohuslän, och då nämns motböcker som en god källa till kunskap om storleken och och riktningen på sillhanteringen. Jag undrar om du Tore, eller någon annan kunnig på norska arkiv, vet något om dessa motböcker, var de befinner sig och huruvida de övr huvud taget innehåller någon personinformation i stil med kaptenens eller skepparens namn.

2005-06-21, 15:08
Svar #5

Utloggad Jens Sandahl

  • Anbytare ****
  • Antal inlägg: 503
  • Senast inloggad: 2013-02-01, 18:16
    • Visa profil
Hej Gudrun!
 
Jag gissar att det är motböckerna från 1500-talets bohuslänska sillfiske du menar. Utan att ha litteratur och dylikt till hands så har jag för mig att de var en slags regelsamlingar kring sillfisket. Jag tror inte att det finns några personuppgifter där. Öresundstullräkenskaperna är andra källor till 1500-talets sillfiske, men inte heller de har personnamn om jag minns rätt.
 
Lätt tillgänglig litteratur om detta är exempelvis:
 
1500-tals avsnitten i: Bohusläns historia (Red. Erik Lönnroth). (1963), och: Lennart Dal?n - Den bohuslänska fiskelägesbygden. (1941).

2005-06-21, 16:12
Svar #6

Utloggad Anders Ryberg

  • Anbytare *****
  • Antal inlägg: 2648
  • Senast inloggad: 2013-08-23, 23:49
    • Visa profil
Öresundstullräkenskaperna har personuppgifter enligt Henrik Karlsson Havet var vårt liv, där han använt dessa genealogiskt.

2005-06-21, 20:22
Svar #7

Utloggad Gudrun Dahl

  • Anbytare ***
  • Antal inlägg: 167
  • Senast inloggad: 2016-01-19, 07:48
    • Visa profil
Och var hittar man dessa? I Köpenhamn?

2005-06-21, 20:27
Svar #8

Utloggad Gudrun Dahl

  • Anbytare ***
  • Antal inlägg: 167
  • Senast inloggad: 2016-01-19, 07:48
    • Visa profil
Fullständig referens på Karlssons bok:
Henrik Karlsson: Havet var vårt liv. Havsbruk och sjöfartssläkter på Öckerööarna och Västra Hisingen från äldsta tid till 1700-talet. Eget förlag, Varberg 1995. 384 s. innb.
 
-låter spännande fast släkterna är för långt syd för mig...

2005-06-21, 21:31
Svar #9

Utloggad Anders Ryberg

  • Anbytare *****
  • Antal inlägg: 2648
  • Senast inloggad: 2013-08-23, 23:49
    • Visa profil
Tack för att du letade upp fullständig referens och la ut. Satt på jobbet och hade bråttom när jag skrev.
 
Längderna över Öresundstullen, och en lång rad andra tullängder, hittar du på RA i Köpenhamn. Boken är värd att kolla på bara för källanvändningens skull.

Innehållet i inläggen på Anbytarforum omfattas inte av utgivningsbeviset för rotter.se


Annonser




Marknaden

elgenstierna utan-bakgrund 270pxKöp och Sälj

Här kan du köpa eller sälja vidare böcker och andra produkter som är släktforskaren till hjälp.

Se de senast inlagda annonserna