ssf logo blue Rötter - din källa för släktforskning driven av Sveriges Släktforskarförbund
ssf logo blue Rötter - din källa för släktforskning

Choose language:
Anbytarforum

Innehållet i inläggen på Anbytarforum omfattas inte av utgivningsbeviset för rotter.se

Författare Ämne: Äldre inlägg (arkiv) till 19 maj, 2008  (läst 3453 gånger)

2007-08-09, 19:22
läst 3453 gånger

Utloggad Niclas Rosenbalck

  • Anbytare *****
  • Antal inlägg: 5027
  • Senast inloggad: 2020-09-05, 21:07
    • Visa profil
På norska Innvandrerarkivet nämns om en rannsakan av svenskar 1734:
Spesifikasjon og forklaring over svenske personer som befinner seg i Jarlsberg grevskap, 29. november 1734 
Här nämns bland annat följande personer som möjligen kan ha anknytning till resande i Hjo:
 
 
Sembs Prestegield
 
Anders Danielsen Swart. Boer paa Pladsen Laschen sammesteds, holder øl- og Brendevins Sall, hvoraf hand sig ernærer. Ere her til Landet indkommen i September Maanet 1716. Aarsagen dertil, beretter at være at hand i Sverige er kommen i Mands skade. Foregiver at Salig Vice Stadtholder Kragh og Salig General Lieutnant Lutzau hafver bevilget hannem at forblive her. Har paa Strømsøe Bye Ting den 28 May 1718 aflagt øed, som borger sammesteds. 
Anders Jacobsen. Tilholdende paa Gaarden Ullenrød og ernerer sig med hands Handtverck Kaaber- og Messing-Arbeyde. Eer her i Landet indkommen dend 7 November 1720. Aarsagen dertil, beretter at være denne: Hans broder Elias Jacobsen, skall udj Sverrige være kommen i Mands skade, som derfore begav sig her til Landet, hvilken hands broder tog hannem herhid med sig. Haver ingens Tilladelse at forblive her. Haver og ikke heller aflagt nogen Troskabs øed.
 
Är mer känt om dessa?

2007-08-09, 20:32
Svar #1

Utloggad arnvid lillehammer

  • Anbytare **
  • Antal inlägg: 77
  • Senast inloggad: 2020-10-26, 22:51
    • Visa profil
Hei Niclas!
Eg har ei utfyllande opplysning om Anders Jakobsen. Kona hans heitte Helene Andersdatter. I 1730 døypte dei ein son Jens (Andersen) i Sem. Det er då sagt at dei var frå Sverige, men budde ved Ullenrød. Og så er han nemnt som Anders Laschens bror! I så fall var han vel helst halvbror.
Vennleg helsing
Arnvid L.

2007-08-09, 22:06
Svar #2

Utloggad Niclas Rosenbalck

  • Anbytare *****
  • Antal inlägg: 5027
  • Senast inloggad: 2020-09-05, 21:07
    • Visa profil
Tack Arnvid. Har även lagt in uppgifter ifrån Innvandrerarkivet under Wimmercranz. Kanske har du något att tillägga om dessa (Fredrik Didriksson o Anders Axelsson i Leerstang, Ramnes Pr?stegield etc)?

2007-08-10, 00:14
Svar #3

Utloggad arnvid lillehammer

  • Anbytare **
  • Antal inlägg: 77
  • Senast inloggad: 2020-10-26, 22:51
    • Visa profil
Niclas, eg har ikkje noko på Fredrik Didriksen, men eg har ein Anders Axelsen som døypte dottera Marta (Andersdatter) i Nord-Aurdal (i Valdres) i 1721, diverre utan at mora sitt namn er nemnt. Då står det at han var frå Ringsaker prestegjeld og sa seg å vera soldat og permitert ei tid for å gå til Valdres om arbeid at søge og sitt brød at fortjene. Dette kan vera den same mannen som du spør om.
Vennleg helsing
Arnvid l.

2007-09-14, 13:52
Svar #4

Utloggad Bo Lindwall

  • Anbytare ****
  • Antal inlägg: 680
  • Senast inloggad: 2016-06-10, 12:28
    • Visa profil
Den ovan flera gånger nämnde Lars Isaksson, som varit borgare i Lindesberg, Växjö och Hjo, kan vara identisk med den Lars Isaksson som dyker upp i mtl i Torshälla 1702 då han och flera andra resande är inskrivna i mtl hos Gabriel Olofsson (Berg) i Torshälla. Alla är tråddragare-partie. Lars Isaksson och hustrun nämns sista gången 1707 med anmärkningen att de tigger.

2008-04-16, 10:40
Svar #5

Utloggad Anne Minken

  • Anbytare ***
  • Antal inlägg: 297
  • Senast inloggad: 2015-09-20, 12:18
    • Visa profil
Jacobssønner og Jacobsdøtre fra staden Hjo. Jeg søker opplysninger om en søskenflokk på to brødre og to søstre fra staden Hjo som alle slo seg ned i eller hadde en viss tilnytning til Sem og Stokke i Vestfold i Norge fra ca 1720-åra.  
1.   Maria Jacobsdotter. Gift med Anders Danielsson Swart. Ifølge opplysninger her på Anbytarforum hadde paret to sønner født i Hjo, Jacob 1712 og Jonas 1714. I henhold til aldersopplysningen ved Maria Jacobsdotters begravelse i Stokke 1775 er hun født ca. 1684
I dødsnotisen er hun kalt Falberg.  
2.   Elias Jacobsson. Gift med Ingeborg Thoresdotter (fra Wexiö). Kom til Norge ca 1720. Død i Norge på 1730-tallet. Han er ved ett tilfelle også kalt Sandberg. Ett av barna er trolig født i Sverige: Johannes f. ca 1713.  
3.   Anders Jacobsson. Messing- og koppersmed. Kom til Norge sammen med sin bror. Gift med Lene (Helene) Andersdatter. I Stokke kalles han også Anders Wadum. Rømt tilbake til Sverige (Karlstad) i forbindelse med en tyverisak i Stokke 1739/1740. To sønner f. i Norge: Jacob f. ca 1728 og Jens f. i Sem 1730.  
4.   Kiersten Jacobsdotter. Født ca 1704 etter oppgitt alder ved begravelsen i Stokke. Gift med svenske Friederich Erichsen, ”ernerer sig med sit Mesßinge og Smede Handtverck, samt Fiskerie”. Han har tilknytning til Hjo. Til Norge ca 1730. Fire barn trolig født i Sverige: Annichen (trolig hun som er døpt i Godegård i Östergötland 30.11.1723), Maria, Anders og Erich.

2008-04-17, 11:03
Svar #6

Utloggad Niclas Rosenbalck

  • Anbytare *****
  • Antal inlägg: 5027
  • Senast inloggad: 2020-09-05, 21:07
    • Visa profil
Kan Friederich Erichsen vara densamme som Fredrik Eriksson som figurerar i Vimmerby RR domböcker? Namnet är inte unikt, men då resandeforskning är problematiskt väljer jag att lägga ut uppgifter om denne Fredrik Eriksson Bergqvist här så kanske det kan vara ett väg på förståelsen.  
 
De uppgifter jag har om Fredrik Eriksson, som kallade sig både Norn och Bergqvist
är följande ur Vimmerby rådhusrätts renoverade dombok:
1711 26/6:
f.d. danske fången Fredrik Ericksson avlade borgared för sex år - löftesman Nils Persson.
1712 27/10:
Maria Larsdotter Wiberg emot borgaren FE - de varit trolovade och han
henne under äktenskapslöfte besovit - han med magistratens pass nu förrest
till Uddevalla - skall skrivas till Uddevalla
1712 10/12:
Fredrik Bergqvist förklaras förlustig sitt burskap
1713 9/2:
FB gift karl - Maria Wibergs mål mot honom insänt till hovrätten
1713 9/3:
magistratens i Uddevalla skrift om efterforskande av förre borgaren fredrik Norn,  
som hävdat Maria Larsdotter - han är gift och bortseglad 1709 - förmenas vistas
hos sin fader f. kvartermästare Erich Norn i Biörsäter nära Mariestad
1713 6/7:
landshövdingens skrift angående fångar som blivit borgare - svaras Fredrik
Bergqvist begivit sig till Uddevalla . fär i orten född
1714 12/6:
målet med Maria Larsdotter Wibergh om hor insänt till hovrätten
1715 19/3:
hovrättens dom i målet ändrad
 
 
Frågan är varför Fredrik Eriksson Norn alias Bergqvist anges vara fånge - det verkar nästan som om han var tillfångatagen i kriget mot Danmark. Många av dessa krigsfångar hamnade i städerna och kunde de ett hantverk hade de även möjlighet att bli borgare. Detta går dock stick i stäv med att han uppges vara kommen ifrån Uddevalla och med en svensk far som är kvartermästare (fadern bör kanske vara den Erik Norn  som kom inflyttad till Björsäter från Bohuslän 1711. Uppges vara född i Hälsingland, möjligen 1656, död i Björsäter 2.6.1726, 70 år gammal).  Jag har målet då Fredrik Eriksson Bergqvist förlorade sitt burskap i avskrift - lägger in det under resande: Historia: Vimmerby istället.

2008-04-17, 12:09
Svar #7

Utloggad Niclas Rosenbalck

  • Anbytare *****
  • Antal inlägg: 5027
  • Senast inloggad: 2020-09-05, 21:07
    • Visa profil
Anne, när jag läser ditt inlägg ovan om att Maria Jacobsdotter kallas Falberg i sin dödsnotis så slår det mig att Jakob Jönsson i Hjo, som troligen var en äldre bror till zigenaren Per Jönsson (Hellbom/Lindgren)[förutsättningen för broderskapet är att PJ:s uppgift att hans far var bosatt i Sörgården i Hjo stämmer] har en son Jöns Fahlberg som enligt domböckerna var kopparslagargesäll i Norrköping 1714 (se under Anbytarforum » Släkter » Övriga släkter C-F » Fahlberg). Kanske är fadern till syskonskaran Jakob Jönsson ? Men å andra sidan så har jag för mig att det förekommer även andra Jakobar i Hjo RR domböcker när jag tittade i dem för några år sedan, så ta inget för givet.
 
När det gäller Elias Jacobsson som var gift med Ingeborg Thoresdotter så uppger du att hon är från Växjö. Var finns källan till denna uppgift?  
Då jag forskar i Växjö stad under äldre tid så är denna uppgift mycket intressant. Det finns inte många Thore här att välja på så fadern till henne bör vara den häktmakare Thore Persson i Växjö (belagd i livet här 1669, mtl)vars hustru troligen är Elisabeth Arvidsdotter Ruut [Grännasläkten Ruut]. En dotter till Elisabeth Arvidsdotter Ruut var Brita Thoresdotter, som även kallas för Brita Ruth (!) -som avlider i Växjö 1734, begravd 7/12. BT var gift 1687 i Träslöv (Halland) med häktmakaren o borgaren Claes Christoffersson i Växjö [släkten Grännman, hans farfar var fällboredaren Claes Claesson på Gränna marknadsplats]. Elisabeth Arvidsdotter var omgift med Anders Bengtsson som 1692 kallas förlovad (dvs friställd, avdankad) ryttaren av Skåniska Regemente (har en notering att han skulle tjänstgjort vid Aschenbergs regemente [som bestod av manskap i Halland-Bohuslän] men hittar nu ingen källa för detta - är en domboksnotis i så fall eftersom jag ej undersökt Aschenbergs regementes rullor).

2008-04-17, 22:41
Svar #8

Utloggad Anne Minken

  • Anbytare ***
  • Antal inlägg: 297
  • Senast inloggad: 2015-09-20, 12:18
    • Visa profil
Hei Niclas! Dette var svært interessant. Det ser ut som vi har noen av brikkene til et puslespill, men de har ikke falt helt på plass ennå.  
 
Først angående Ingeborg Thoresdotter: Opplysningen om at hun var født i Växjö har hun selv gitt. Den stammer fra et forhør i Stokke i Vestfold fra 1740. Ingeborg Thoresdatter hadde tre barn med Elias Jacobsson: Johannes, Margrethe og Maria. Alle disse tre hadde døtre som ble døpt Elsebeth, kanskje en oppkalling etter den mulige mormoren Elisabeth Arvidsdotter.  
 
I saken opptrer også en kopperslager kalt Jacob Olsen Faldberg. Han fortalte at han var 36 år og ”barnfød i Vester Jytland udi en liten Købstad Joe”. Sammen med Jacob Olsen Faldberg var en rømt fange ved navn Tobias Hageberg, han kalles også Tobias Nicolaysen/ Niclasen og Thomas Larsen. Jeg har en mistanke om at han også har brukt navnet Tobias Vetterberg som fadder ved en dåp i Stokke i 1738. Tobias oppgav å være 20 år (i et forhør i Sandsvær 1739) og født i Asrum i Blechinge nær Carlshavn (skal vel være Asarum?).  
 
Utgangspunktet  for hele saken i Stokke var en tyverisak i Sandsvær i Buskerud. De tiltalte her var Tobias (Hageberg/Niclasen osv.) og en 18-åring som het Anders Fredrichsen og var sønn av Fredrich Didrichsen Svenske. Anders kalte først sin far for Fredrich Axelsen, men faren som kom til Sandsvær sammen med sin hustru Sirena Andersdatter sa at hans rette navn var Fredrich Didrichsen. Anders Fredrichsen ble dømt til døden. Tobias Hageberg klarte å rømme og kom til Stokke hvor han blant annet hadde kontakt med Anders Jacobsson, Ingeborg Thoresdotter og hennes barn og Fredrich Eriksson med kone og barn. Det er denne kontakten sommeren 1739 som førte til rettssaken i Stokke 1740.  
Kilder: Underretsprotokoller for Nordre jarlsberg. Tingbok 15 28.02.1738 – 07.04.1742 og Tingbok for Sandsvær 1739.

2008-04-18, 17:53
Svar #9

Utloggad Anders Berg

  • Anbytare *****
  • Antal inlägg: 7651
  • Senast inloggad: 2022-06-06, 18:37
    • Visa profil
    • Scangen
Väldigt mycket intressant här! Jag har tills vidare bara en detaljanmärkning. Fredrik Eriksson i Hjo har en dotter i Godegård döpt 30 nov 1723, men hon heter Brita och inte Annichen.

2008-04-18, 19:54
Svar #10

Utloggad Anders Berg

  • Anbytare *****
  • Antal inlägg: 7651
  • Senast inloggad: 2022-06-06, 18:37
    • Visa profil
    • Scangen
Det finns ingen Tobias i Asarums födelsebok som kan passa på Tobias Niclasson Hageberg eller Wetterberg åren kring 1719. Men det lutar nästan åt att han är son till Nicolai Larsson Wetterberg (Wittenberg), som enligt Arnvid flyttade från Sverige till Norge ca 1720.

2008-04-18, 23:42
Svar #11

Utloggad Anne Minken

  • Anbytare ***
  • Antal inlägg: 297
  • Senast inloggad: 2015-09-20, 12:18
    • Visa profil
Ja, Brita står det jo. Årstallet stemte heller ikke godt med det som er opplyst om Annichen Frederichsdatter i forhøret fra Stokke. Hun er barnfød i Sverrig paa en Plads kaldet Broen i Gogard Sogn og er paa det 15. Aaret gammel. Det heter videre at hun kom til Norge i sitt 10. år. Annichens søster, Maria Fredrichsdatter, er 23 år og født i Hjo. Det ser ikke ut som om noen av fødestedene stemmer. Brødrene Anders og Erich er trolig yngre siden de ikke ble forhørt.

2008-05-02, 12:46
Svar #12

Utloggad Niclas Rosenbalck

  • Anbytare *****
  • Antal inlägg: 5027
  • Senast inloggad: 2020-09-05, 21:07
    • Visa profil
Fredrik Eriksson som nämns i Vimmerby men avvikit därifrån under 1712 är mycket troligt densamme som dyker upp i Hjo senare i september samma år och lyckas vinna burskap (på premissen att han där var känd!). Ur Hjo RR dombok:
 
Anno 1712 den 24 Septemb. höltz allmen
Rådstugu; Nährwarandes Borgmästaren
herr Anders Lidström.
   Rådmännen
Bengt Olufson, Oluff Jönson och Måns Larson
 
Drängen Fredrich Erickson, barnfödd i Asker-
sundh, framträdde för Rätten, begärandes win-
na Buhrskap här i Staden, Så i anledningh
af herr Baron och Landzhöfdingens Cederhielms
Resolution af Scara den 5 nästledne Maj till Stad-
sens förkåfringh, och upbygnadt, som nu ähr my-
kett af sigh kommen, förmedelst åthskillige ödes-
tåmpter, Antogz benämbde Fredrick Erichson
hälst såsom endehls Rättens Ledemööter, så wäll
som Borgerskapett, Woro honom bekantt, och
hade intett oanstendigt emoott honom att
andraga; Ty aflade han den wahnlige Bor-
gare Eeden, medh handh å book, och såsom han
icke ähnnu ähr boofast, ty bewilliades honom
3ne åhrs frijheet, för alla skattewr som Staden an-
                    gåå
Angå, Men Mantahlspenningar betahlar han åhrligen
effter benembde herr Landzhöfdingens Resolution,
och effter de trenne åhrens Expirerande drager han
Stadhens onera, emoott sina wederlijkar effter för-
mögenheeten, i  6 åhr, om icke Länger, effter lagh
och kongliga Stadgan Caverade altså för honom
Borgaren här i Staden Anders Larson, at
detta redeligen hållas skall.
I lijker måtto Antogz unge Person, Christopher Han-
son, född här i Staden, hwilken äfwen wäll af-
lade Borgare Eeden, och bewilliades 3ne åhrs frij-
heet, som förmält, föruthan Mantahlspenningarne
dem han åhrlig Ehrlägger och sedan skattar, medh
Staden i 6 åhr, för honom Caverade hans fader
Borgaren här sammastädes Hans Christopherson.
 
Går det att få fram mer uppgifter om hans trolige fader kvartermästaren Erik Norn - finns det kopplingar till Askersund där Fredrik Eriksson påstås vara född?

2008-05-02, 20:42
Svar #13

Utloggad Anders Berg

  • Anbytare *****
  • Antal inlägg: 7651
  • Senast inloggad: 2022-06-06, 18:37
    • Visa profil
    • Scangen
Fredrik Eriksson anges vara gift när han lämnar Uddevalla 1709 [Vimmerby dombok 1713 9/3 - Niclas inlägg ovan 17 april 2008 11:03]. Enligt Jan-Inge Fribergs uppgifter i Disbyt gifter sig Fredrik Eriksson Norn 1708 26/7 i Bokenäs med Anna Håkansdotter. Kontroll i vigselboken visar att notisen gäller en Fredrik Eriksson och Anna Håkansdotter i Stale. I födelseboken finner man Fredriks barn Erik infört 1708 9/8 i Stale.  
 


 
Bokenäs C:1 s 457 (Arkiv Digital)
 
Jag har mejlat Jan-Inge för att höra hur han identifierat Fredrik Eriksson med Fredrik Norn. Antagligen har Fredrik Eriksson och Anna Håkansdotter fått skilsmässa pga Fredriks eskapader med Maria Larsdotter Wiberg i Vimmerby. Hur som helst gifter Anna Håkansdotter om sig 1716 17/2 i Bokenäs med ryttaren Per Gran. Dessa har många barn och bor resten av sina liv i Bokenäs med många ättlingar, enligt Disbyt.
 
Fadern Erik Petersson Norn (1656-1726) finns också i Disbyt genom Björn Frisborgs forskning. Namnet Norn finns också vid samma tid i Säter. Förutom Erik finns ytterligare två Norn i Karl XII:s officerare av Adam Lewenhaupt. Är alla dessa släkt?
 
Fredrik Eriksson har kanske hamnat i resandekretsar först med sitt andra(?) gifte med Kerstin Jacobsdotter.

2008-05-04, 18:54
Svar #14

Utloggad Jan-Inge Friberg

  • Anbytare ***
  • Antal inlägg: 110
  • Senast inloggad: 2019-12-13, 12:27
    • Visa profil
Anders har mejlat mig och frågat var jag har fått uppgiften om Fredrik Eriksson Norn. Jag har koncentrerat mig på Anna Håkansdotters andra äktenskap med Per Gran och deras barn. Anna Håkansdotters vigselnotis med Fredrik Eriksson Norn har bara följt med och jag har inte kontrollerat uppgiften särskilt ingående. Jag har hämtat uppgiften ur Bengt Ellings Folk och Gårdar i Bokenäs och Dragsmark, sidan 622. Tyvärr har jag inte tillgång till denna eminenta skrift idag.
 
Jag har inte följt denna tråd tidigare, får nu göra detta i fortsättningen.  
 
Lycka till allihop och glöm inte lämna in deklarationen.
 
Jan-Inge

2008-05-09, 13:09
Svar #15

Utloggad Anders Berg

  • Anbytare *****
  • Antal inlägg: 7651
  • Senast inloggad: 2022-06-06, 18:37
    • Visa profil
    • Scangen
Hej igen,
 
Nya uppgifter har kommit under .
 
Släkten Bergquist/Norn finns alltså publicerad av Henrik Bramsjö i Svenska Släkter 1:3 (1989), som jag typiskt nog inte har (dock 1:1 och 1:2). Någon som har den lätt till hands? Utgiven av GF om jag inte tar helt fel.
 
Noterar att namnet Bergqvist förknippas med släkten. Fredrik Eriksson kallas ju också Bergqvist vid ett tillfälle i Vimmerby.

2008-05-13, 10:39
Svar #16

Utloggad Anne Minken

  • Anbytare ***
  • Antal inlägg: 297
  • Senast inloggad: 2015-09-20, 12:18
    • Visa profil
Den 9. August 2007 spurte Niclas Rosenbalck om opplysninger om en Axel Andersen på gården Leerstang i Ramnes i Vestfold, Norge som er omtalt i svenskemanntallet fra 1734.  
Jeg har undersøkt litt nærmere om Anders (Andreas) Axelsen i bygdeboka for Ramnes og i kirkeboka.  
I bygdeboka står det at det sies at han var en svensk hestehandler da han kom til Lerstang. Han kjøpte en part av denne gården i 1730. I den forbindelsen fikk han et lån fra Anders Danielsen (Swart) på 60 riksdaler. Andreas Axelsen eide en part av Lerstang fram til 1758 (Ramnes bygdebok Bind II, s. 660).
   
Hans hustru het Grethe Andersdatter (trolig født ca 1695 etter alder oppgitt ved begravelsen). To barn er født på Lerstang, Maria i 1738 og Grethe i 1743. Men kirkeboka for Ramnes har ikke dåp før 1732, så flere barn kan være født der. Bygdeboka oppgir også døtrene Anne Dortea (gift 1748), Magrethe (gift 1754) og Ingeborg (gift ca 1747).  Det er flere barn med patronymene Andreasen/Andreasdatter og bosted Lerstang som jeg også antar hører til denne søskenflokken, blant annet Friderich Andreasson fra Lerstang begravet 31.12.1744, 22 år gammel og en Agnethe Andreasdotter fra Lerstang publique absolveret 19.februar 1758.
 
Om hestehandleren Andreas Axelsen kan regnes med til de reisende vet jeg ikke, men forhørene fra rettssaken i Stokke 1740 hvor en søskengruppe Jacobsen/Jacobsdatter fra Hjo var sterkt involvert (se innlegg over), viser at Andreas Axelsen tilhørte den samme kretsen. Den rømte fangen Tobias Hageberg oppholdt seg på Lerstang i 1738 og flere av de tiltalte i saken reiste ifølge forhørene dit og oppholdt seg der en tid.

2008-05-13, 11:46
Svar #17

Utloggad Anne Minken

  • Anbytare ***
  • Antal inlägg: 297
  • Senast inloggad: 2015-09-20, 12:18
    • Visa profil
Jeg har sett litt nærmere på rettssaken fra Stokke i Vestfold i 1740 og har funnet noen nye opplysninger om Tobias Hageberg (også kalt Tobias Wetterberg, Tobias Nicolaysen og Thomas Larsen). Flere vitner fortalte at han først kom til Sem i Vestfold i 1738 sammen med en annen svenske som bare omtales som Ludvig eller Ludvig Svendsk. Ludvig skal ha fortalt vitnene at Tobias Hageberg var ettersøkt for et stort tyveri av gull og sølv i ”Gienköpping  i Sverrig” (må vel være Jönköping). Ludvig Svendsk hadde fått et brev fra Sverige som ble lest opp i Laschen hos Anders Danielsen. I brevet stod det at det var utlovet en belønning på 200 riksdaler til den som kunne fange Tobias. Brevet skal ha vært fra en ”obriste lieutenant Haar” boende paa S..fos i Vester Jytland”. Jeg klarer ikke å lese stedsnavnet, men det begynner på ”Schil” og slutter på ”fos” (svensk fors). Det kan muligens stå Schillingsfos, men det er vel ikke i Vester Jytland.  
 
Er noe kjent om et stort tyveri i Jönköping rundt 1738 og om oberstløytnant Haar (kan kanskje være Hård)? Jeg har sett litt på mulige Ludvig-er blant de reisende på denne tida, men det er jo flere å ta av.  En nokså vill gjetning kan være at det kan dreie seg om hestehandleren Ludvig Detloff (Ditloff) som skal ha reist over til Norge flere ganger.

2008-05-13, 13:26
Svar #18

Lena Eriksson

Anne, det är mycket intressanta uppgifter du har. Arnvid nämner en Ludvig Kaspersen född ca 1717-1718. i slutet av tonåren slog han sig ilag med en Marie Eliasdotter från Trondheim. Hon reste ifrån honom i Oppdal. Så mötte han Gunhild Knutsdotter och de fick fem barn tillsammans. Tre barn ska ha fötts före 1746, alla döda som små. Två föddes 1746 resp 1749.  
 
Ludvigs mor menar Arnvid, ska vara Marta Kristiansdotter som sedan levde med Detlof (Ditlef) Pettersen (Rosenberg). Kan denne Ludvig vara intressant tro?
 
Jag har fått kopia på bouppteckningen som gjordes 1725 efter Katrine Kristoffersdotter (under Rydberg, det var väl där diskussionen om alla dessa hästhandlare, mässingssmeder mfl i södra Norge började tror jag). Nå svårläst är den så jag har inte lyckats få ut så mkt nytt tyvärr.

2008-05-13, 15:31
Svar #19

Utloggad Anne Minken

  • Anbytare ***
  • Antal inlägg: 297
  • Senast inloggad: 2015-09-20, 12:18
    • Visa profil
Hei Lena, det er vanskelig å si hvilken Ludvig det kan være siden kilden fra 1740 ikke nevner farsnavnet. Var den Ludvig Kaspersen som Arnvid nevner svensk?
 
Jeg har også sett raskt på skiftet etter Katrine Kristoffersdatter og synes som deg at det var vanskelig å lese. Jeg har notert meg at det står noe om Strømsø nederst på s. 38 og nederst på side 41 A. Jeg tenkte at jeg skulle prøve å finlese skiftet en gang jeg fikk tid. Men kanskje du kunne skanne inn de to stedene hvor det står noe om Strømsø og legge dem ut for lesehjelp her på Anbytarforum.  
 
Ellers har jeg funnet noen få nye opplysninger om Zacharias Marcussen og hans familie. Jeg legger dem ut under Rydberg.  
 
Mvh
Anne

2008-05-13, 15:49
Svar #20

Utloggad arnvid lillehammer

  • Anbytare **
  • Antal inlägg: 77
  • Senast inloggad: 2020-10-26, 22:51
    • Visa profil
Hei Anne og Lena! Eg har ikkje så stor tru på at den Ludvig det her er snakk om, er Ludvig Kaspersen. Han var bror til Reinholt Kaspersen og blir vel helst for ung, og sjølv om han seinare drog over til Sverige og er å finna der, er ikkje dette nok til å identifisera han med den Ludvig som skal ha kome over i 1738. Eg trur me må leita etter ein annan Ludvig. Vennleg helsing Arnvid.

2008-05-14, 18:15
Svar #21

Lena Eriksson

Ja han är nog för ung Arnvid. Frågan är om man inte kan hitta en del intressanta namn från tukthuset i Kristiania sommaren 1744. Du skriver i din artikel som jag fått, att en stor fantejakt ägde rum i Akershus då och bland de som släpptes fria pga att det blev för fullt i tukthuset, var Ditlev Pettersen, Marta Kristiansdatter, deras tre barn samt ett par som kan ha varit Ditlevs föräldrar. Vet du något mer om detta?
 
 
Från Stokke kyrkbok, offentligt skriftemål år 1744 den 30 augusti;
 
 
Friderich Erichsøn og hans Hustrue Kirsten Jacobsdaatter, tillige med Qvinden Ingebor Thoresdaatter; hvilke 3 personer havde som Eynes Medvidner været greben og dømte til at fore av landet, men da de lang tid havde været i arrest, og siden lang tid formedelst mange av deres doms execution vare hengangne i denne meenighed, uden at blive antagen til Guds Bord, var de dog omsider efter Hr Biskopens resolution publice absolverede, og derpaa til Guds bord antagne.  
 
Anne, det är väl samma Fredrik och Ingeborg som du tar upp 17 april?

2008-05-14, 18:38
Svar #22

Utloggad Anne Minken

  • Anbytare ***
  • Antal inlägg: 297
  • Senast inloggad: 2015-09-20, 12:18
    • Visa profil
Ja, det er det. Det har blitt litt feil i den transkriberte versjonen av kirkeboka. Det står Tyvis Medvider, altså at de var medskyldige i tyveri. Det skal også være fare av landet og formedelst mangel av deres doms execution. De ble dømt til landsforvisning etter to lovparagrafer - én om heleri og medskyldighet i tyveri og én om ulovlig kremmerhandel. Det virker som de ble satt fri etter absolusjonen. Ingeborg Thoresdatter døde i Stokke i 1747. Fredrich Erichsen med familie finner jeg ikke spor av i kirkeboka etter 1744. Om de reiste tilbake til Sverige eller oppholdt seg et annet sted i Norge vet jeg ikke.

2008-05-14, 21:25
Svar #23

Lena Eriksson

Du nämner Ingebor(g) Thoresdotter i inlägg från 16 april, gm Elias Jakobsson. En Ingebor Thorjesdotter får en oä dotter Katrine med Vidrik Pettersen (Pedersen) den 16 oktober 1720 i Kongsberg. Vidrik är son till Katrine Kristoffersdotter och dennas förste make Peder Eriksen som du vet.
 
Kan det vara samma Ingebor tro och är det samma Ingebor som nämns i min notis ovan???

2008-05-14, 21:40
Svar #24

Utloggad arnvid lillehammer

  • Anbytare **
  • Antal inlägg: 77
  • Senast inloggad: 2020-10-26, 22:51
    • Visa profil
Etter mine notat, var Fredrik Eriksen og kona Kirsten Jakobsdatter saman med Ingeborg Toresdatter i 1741 medvidere og udi komplot med desse tjuvane: Tobias Hageberg (nemnt over her), Jakob Falberg og Anders Vadrum(om eg har lese rett). Det kjem fram at Fredrik og Kirsten budde i ein avkrok og hadde tatt inn i huset sitt urigtige personer, som vel helst var dei tre ovanfor nemnde karane. Elles sa Fredrik under forhøyret at han og kona hadde budd på garden Kosnesesei(?) i Avendal sokn (eller er det Arendal? eg var visst litt rask då eg tok notatet) hvor han har ernæret sig, hustru og børn med messingarbeide og at fortinne kobber, som er hans profesjon. Dei tre blei, som du Anne nemner, dømt at vige og reise av Kongens riger og lande og hen til Sverige hvorfra de er kommen, men dette vart gjort om til festningsarbeid for Fredrik og tuktusstraff for dei to kvinnene. Då bad Fredrik så fint om han ikkje kunne få fylgja kona i tukthuset i staden for å bli send til festningen, og slik vart den endelege dommen. Eg har heller ikkje funne dei seinare, dersom denne Fredrik ikkje skal ha funne seg ei ny fylgjekone. Eg har nemleg ein Fredrik Eriksen som i 1750 døypte sonen Ole på Stord i Sunnhordland med ei Valborg Pedersdatter som mor til barnet. Dei kom då frå Sør-Huglo i Fjellberg (også i Sunnhordland) med det nyfødde barnet og gav seg ut for ektefolk frå Hafslo i Sogn, men dei var eigenleg fanga av fogden Christopher Garmann i Ryfylke og sende til Bergen som landstrykarar. Men dette kan sjølvsagt vera ein heilt annan Fredrik Eriksen.
(Det Vester Jytland som er nemnt av deg 13. mai, Anne, er vel Vester Gylden, eller i dag Vestergøtland).
Vennleg helsing Arnvid.

2008-05-14, 21:48
Svar #25

Utloggad arnvid lillehammer

  • Anbytare **
  • Antal inlägg: 77
  • Senast inloggad: 2020-10-26, 22:51
    • Visa profil
Eit tillegg, og kanskje eit skot i blinde: Eg har ei Valborg Pedersdatter som i 1746 døypte sonen Isak i Sauherad i Telemark. Barnet var et fremmed barn (altså høyrde ikkje mora til i Sauherad), og det vart rekna som uekte. Far til barnet var ein Peder Isaksen, soldat. Teoretisk sett kan dette vera den same Valborg som ein gong mellom 1746 og 1750 har skilt lag med Peder Isaksen og slått fylgje med Fredrik Eriksen, medan Fredrik har skilt lag med Kirsten Jakobsdatter, eller at ho var død. Men OBS!!! Dette er berre ein flygetanke! Vennleg helsing Arnvid.

2008-05-18, 11:48
Svar #26

Utloggad Anne Minken

  • Anbytare ***
  • Antal inlägg: 297
  • Senast inloggad: 2015-09-20, 12:18
    • Visa profil
Takk til Arnvid som gjorde meg oppmerksom på at saken mot Ingeborg Thoresdatter, Fredrik Erichsen og Kirsten Jacobsdatter fikk et etterspill i 1744. De ble innbrakt under den store omstreiferinkvisisjonen i juni 1744 og dømt til tukthusstraff. Jeg har funnet dem i tukthusprotokollen. Oppholdet på tukthuset ble svært kort. De ble satt inn der den 6.juli 1744 og løslatt allerede 28.7. Det var pågrepet så mange under inkvisisjonen at det bare ble plass til 150 personer på tukthuset. Resten ble løslatt.  
 
Til Lenas spørsmål om Ingebor Thorjesdotter som fikk et barn med Vidrik Pettersen på Kongsberg i 1720, kan være identisk med Ingeborg Thoresdotter. Jeg tror ikke det er sannsynlig. Ifølge Ingeborgs vitneforklaring kom hun til Trondheim sammen med Elias Jacobsson i 1720 og i 1721 var de i Bergen. Én mulighet er selvfølgelig at Ingeborg forklarte seg feil under forhøret i Stokke og at hun først slo seg sammen med Elias Jacobsson seinere. Hun fortalte at de hadde giftet seg på Biri i 1723. Men jeg tror nok helst at det dreier seg om to forskjellige personer.

2008-05-18, 12:01
Svar #27

Utloggad Anne Minken

  • Anbytare ***
  • Antal inlägg: 297
  • Senast inloggad: 2015-09-20, 12:18
    • Visa profil
Hei Lena, i et innlegg fra 13. mai ga jeg noen sidehenvisninger til hvor Strømsø er nevnt i skiftet etter Katrine Kristoffersdatter. Her ble det en feil. Det skal være s. 38 a og side 40b. Kanskje har du allerde funnet ut av det selv? Jeg tror ikke det var nevnt noen navn i forbindelse med Strømsø på de angitte stedene.
 
Mvh
Anne

2008-05-19, 19:26
Svar #28

Lena Eriksson

Nej Anne, jag kan inte heller se några namn nämnda. Vad gäller fantejakten 1744, finns tukthusprotokollen tillgängliga på nätet eller bara på riksarkvivet? Arnvid nämnde ju bla Detlof Pettersson-Rosenberg samt ett par som skulle kunna vara hans föräldrar. Dom är jag nyfiken på. Och det måste ju finnas många andra intressanta människor som togs in på tukthuset den sommaren.

2008-05-19, 20:48
Svar #29

Utloggad Anne Minken

  • Anbytare ***
  • Antal inlägg: 297
  • Senast inloggad: 2015-09-20, 12:18
    • Visa profil
Nei dessverre, tukthusprotokollen er ikke på nettet. Jeg planlegger å se mere på dem, men det blir ikke med det aller første. Skal prøve å huske på å se spesielt etter Detloff Pettersson Rosenberg med mulige foreldre da.
 
Mvh
Anne

Innehållet i inläggen på Anbytarforum omfattas inte av utgivningsbeviset för rotter.se


Annonser




Marknaden

elgenstierna utan-bakgrund 270pxKöp och Sälj

Här kan du köpa eller sälja vidare böcker och andra produkter som är släktforskaren till hjälp.

Se de senast inlagda annonserna