ssf logo blue Rötter - din källa för släktforskning driven av Sveriges Släktforskarförbund
ssf logo blue Rötter - din källa för släktforskning

Choose language:
Anbytarforum

Visa inlägg

Denna sektion låter dig visa alla inlägg som denna användare har skrivit. Observera att du bara kan se inlägg i områden som du har tillgång till.


Meddelanden - Anne Minken

Sidor: [1]
1
17) Norska / Läshjälp med att tyda namnen på föräldrar
« skrivet: 2015-09-20, 12:18 »
Herlø som er oppgitt som morens fødested, kalles i dag Herdla. Det er en øy utenfor Bergen. Der fant jeg dåpen til den eldste datteren,Jenny, og ved hjelp av den morens navn før hun giftet seg http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000001101551. Her er giftermålet mellom Marta og Jens http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/vi/person/pv00000000020070

2
17) Norska / Läshjälp med att tyda namnen på föräldrar
« skrivet: 2015-09-20, 11:32 »
Bostedet er Stokmarknes som er en liten by (stad) i Hadsel kommune. For sikre fødselsår bør du nok finne foreldrenes dåpsnotiser. Fødselsårene i folketellingene er ofte unøyaktige. De er basert på hva pesonen selv har opplyst, men enkelte ganger bare på et anslag fra den som registrerte personen i tellingen.

3
Ed / Ed
« skrivet: 2015-08-23, 11:03 »
Henvisningen til Finland fikk meg til å slå opp i Aimo Löfbergs oversikt over glassblåsere i Finland. Der fant jeg familien. Edvard Johansson arbeidet ved glasbruket Kirkkoniemi (Rokkala) fra 1876 til 1917. I tillegg til Karl Albin Frans og Klara Elsa Ida er Edvard Johansson og Klara Matilda registrert med seks barn født i tidsrommet 1877-1891 . Jeg har sett etter om det kunne være en egen innføring for Karl Albin Frans seinere og har sjekket både for Johansson og Hagelin, men ikke funnet noe mer hos Löfberg.

4
Jeg har følgende opplysninger om Gottlieb Wilhelm Heintz, hentet dels fra Anbytarforum og dels fra Fogelberg og Holls bok om tyske glassblåsere i Sverige: Johan Gottlieb Wilhelm Heintze föddes 1727 i Tyskland och var glasblåsare vid Skånska Glasbruket i Perstorp ca 1742-1761. Flyttade sedan till Kungsholms Glasbruk i Stockholm och därifrån till Botilsäter 1764 och sedan till Bro i Värmland. Vådaskjuten till döds av soldaten Finneman 1775-03-18.  
Gift 1) 1749-03-07 i Spånga, Riseberga med Eva Margareta Bergström Född 1728, död 1769-05-26 i Botilsäter.  
2) Maria Christina Cederlöf född 1748-02-10 i Kila, död 1825-07-04 i Ed, Nor.  
 Kilde Anbytarforum innlegg av Birgitta Johannesson under Landskap Åker 8.4. 2001
 
(Meddelandet ändrat av Mink 2015-04-21 15:32)

5
Banholtz / Banholtz
« skrivet: 2014-03-09, 16:09 »
Jeg har notert tre barn av Henrik Banholtz døpt i Ekeberga:
1.   Johannes Bartolt døpt 9.8.1747. Foreldrene er oppgitt som Hendrik Bahnholt och hustru Sara Jönsdotter Skata. Blant fadderne finner vi en person ved navn Johannes Banholt
2.   Jean Jørgen f.1750 (trolig identisk med den Johan Jørgen B.  som døde på Kosta i 1752, 2 ½ år gammel)
3.   Johan Hans Fredrik 1755.  
 
Hendric Bahnholtz og Sara Jönsdotter Skata ble viet i Eiker Norge 22.1. 1747. Hendric Banholtz arbeidet da på Norges første glassverk, Nøstetangen. Ved trolovelsen i desember 1746 kalles han «En tydsk Arbejder ved Glaspusteriet ved nafn Henrich Bahnholtzer» og hun kalles «et svensk quindemenneske ved nafn Sara Schadda». Det er også opplyst at han var katolikk, og at han forpliktet seg til å oppdra eventuelle barn i luthersk tro ettersom bruden var lutheraner. Paret hadde blant annet med seg en attest fra en av  glassverkets eiere, Hoffjegermester von Langen. Den er datert Kongsberg 13.9.1746, så paret må ha kommet til Norge før det.  
 
I følge Anderbjörks artikkel i Kostaboken arbeidet brødrene Johan og Hendrich Banholtz på Kosta fra starten i 1742. Johan som «materialsättare« og Hendrich som «skörare». I kirkeboka har jeg funnet Johan B. som fadder to ganger, første gang i 1742, andre gang ved dåpen til brorsønnen Johan Bartolt i 1747.  
 
I følge Fogelberg og Holls oversikt over tyske glassblåsere døde Hendrich Bahnholtz på Kosta i 1757. Jeg har ikke funnet begravelsen hans i kirkeboka. Broren, Johan Banholz,,  døde på Casimirsborgs glasbruk i Lofta  12.12.1758 . Det er opplyst at han var «af catholisk religion». Alderen hans ble oppgitt til 45 år og dødsårsaken var «hitsig feber». Det er også nevnt at han var født i Pfalz.

6
Stavnäs / Stavnäs
« skrivet: 2013-08-18, 12:39 »
Nils var skyrare. Det vil si at han hadde ansvaret for eldningen av glasugnen.
Mvh
Anne

7
Ösmo / Ösmo
« skrivet: 2013-07-05, 12:22 »
Agnes Ermunda var datter av den tyske glass-sliperen Ferdinand Heyden og hans kone, Laura. I 1900 bodde familien på Høviks glassverk i Bærum rett utenfor Oslo http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=f0021 9&gardpostnr=252&personpostnr=2425&merk=2425#ovre  
 
mvh
Anne

8
Har sjekket litt nærmere. Det ser ut som om Åby skov tilhører Skårups sogn i Sunds herred og Svendborgs amt.Her er det også kirkebøker tilstrekkelig langt tilbake.

9
For å lete etter dåpen til Petter Franswegen tror jeg det er kirkeboka for Gudme sogn som er den riktige. Bakgrunnen for dåpshandlingene i Nyborg er jo at det såkalte tarter complottet satt arrestert i Nyborg etter mordene i Obye skov.

10
I Nyborg sogn, Vindinge herred i Svendborg amt. er det i 1732-1733 tre barnedåper som gjelder arresterte i forbindelse med mordene i Obye skov.  
 
Det dreier seg for det første om en datter av to av de arresterte, Kirstine Pedersdotter og Johan Fridrik. Barnet ble døpt 1.10.1732 og fikk navnet Anne Margrethe.
 
Videre var det en av arrestantene,Anna Blandine,  som hadde med seg en datter på et halvt år. Dette barnet ble døpt 24.11. 1732 og fikk navnet Christine. Som far ble oppgitt en Christian Fridrich som var en av de myrdede i Obye skov.  
 
11.4.1733 ble det døpt et pikebarn, Anna Marie Elisabet. Foreldrene var blant de arresterte og kalles Andræas Olufsen og Anna Maria Hans Henriksdatter.
 
Jeg har foreløpig ikke sett noe mer på kirkeboka, men antar at den kan være interessant. Det er mulig at Obye skov var en fast overnattingsplass for reisende grupper.

11
Obye er trolig det samme som dagens Åby eller Åby skov på den sørlige delen av Fyn, ikke langt fra Svendborg. Stedsnavnet Obye skov er også nevnt i en sak fra 1732 hvor medlemmer av et tarterkomplott ble funnet drept.

12
Hager / Hager
« skrivet: 2013-04-15, 12:57 »
Christian Hagen døde på Hadelands glassverk på Jevnaker i 1823. Alderen hans ble da oppgitt til 70 år. Jeg har to andre litt avvikende aldersangivelser. Han ble konfirmert på Jevnaker i 1772 med oppgitt alder 16 år. Ved folkräkningen i 1801 er alderen hans oppgitt til 51 år. Vi kan altså anslå et fødselsår til ca 1750-1757. Jeg antar at aldersangivelsen ved konfirmasjonen er den mest pålitelige.

Christian Hagen hadde en yngre søster Anna Catharina. Hun var også en periode i Sverige, ved Liljedahls glasbruk (hfl 1782-1793 Ed i Värmland). Der ble hennes fødested oppgitt som Bremerferd. Jeg antar at det må dreie seg om Bremervörde (eller Bremerförde). Det ligger i Niedersachsen og altså ikke i Holstein som jeg skrev i tidligere innlegg. Her ble det i 1750 startet opp en glasshytte kalt Fahrenberger Hütte. I en oversikt over yrkesbetegnelser i Bremervörde som jeg fant på nettet, var det flere glassblåsere ved navn Hagen, men ingen fornavn som passer på noen av dem som kom til Norge.
Christian Hagen var sønn av glassblåseren Johan Hendrich Hagen som kom til Norge ca 1760 og arbeidet på et glassverk som kalles Aas grønne glasshytte.

Opplysningene om at Christian Hagen arbeidet i Sverige stammer fra de norske glassverkenes korrespondanseprotokoller. I et brev av 17.1. 1778 heter det at den Kongelige danske Envoje i Stockholm har gjenengasjert Christian Hagen og en glasspuster ved navn Creutzer og hans sønn.I et brev fra mars samme år heter det at Dischler, Christian Hagen og Kreutzer og sønn er kommet tilbake fra Sverige.

Det stemmer at Christian Hagen var ungkar da han var i Sverige. Han giftet seg på Jevnaker i juni 1778. Siden jobbet han i mange år på Hurdals glassverk før han igjen flyttet over til Hadelands glasssverk.

mvh
Anne

13
Hager / Hager
« skrivet: 2013-04-15, 11:56 »
Det høres ut som en spennende kilde. Når var barndåpen? Jeg har nemlig opplysninger om at Christian Hagen vendte tilbake til Norge fra Sverige i mars 1778. Er det andre glassblåsere som er nevnt i forbindelse med barnsölet. Resch, Filion, Stalberg eller Creutzer?
mvh
Anne

14
Hager / Hager
« skrivet: 2013-04-14, 23:30 »
Kanskje det kan dreie seg om glassblåseren Christian Hagen? Han kom fra Norge, men tilhørte en tysk glassblåserslekt og var trolig født i Holstein. Hvilke kilder har du til at han arbeidet ved Strömbäcks glasbruk i 1778?
mvh
Anne

15
Berg / Äldre inlägg (arkiv) till 20 september, 2013
« skrivet: 2012-08-29, 20:03 »
Ja, jeg har også etterhvert skjønt at det ikke var mer mystisk enn at Anna Christina Faller faktisk var gift to ganger, først med Anders Dahlberg i 1803 og så med Erik Dahlberg i 1811.
mvh
Anne

16
Gudmundrå / Äldre inlägg (arkiv) till 27 september, 2012
« skrivet: 2012-08-27, 21:57 »
Angående Brita Pehrsdotter Faller er spørsmålet nå løst. Brita var f. 1746 i Häggenås i Jämtland. Hun vendte tilbake dit etter at mannen forlot henne og flyttet siden til den eldste datteren, Anna Christina, som var bosatt i Berg i Jämtland. Se grundig svar i innlegg av Karl Göran Eriksson under Jämtland, Berg.
 
mvh  
Anne

17
Angående Brita Pehrsdotter Faller er spørsmålet nå løst. Brita var f. 1746 i Häggenås i Jämtland. Hun vendte tilbake dit etter at mannen forlot henne og flyttet siden til den eldste datteren, Anna Christina, som var bosatt i Berg i Jämtland. Se grundig svar i innlegg av Karl Göran Eriksson under Jämtland, Berg.
 
mvh  
Anne

18
Berg / Äldre inlägg (arkiv) till 20 september, 2013
« skrivet: 2012-08-27, 21:48 »
Tusen takk! Da falt de brikkene på plass. Jeg legger inn en henvisning i diskusjonene under Gudmundrå og Umeå lands
mvh
Anne

19
Berg / Äldre inlägg (arkiv) till 20 september, 2013
« skrivet: 2012-08-27, 14:00 »
Jeg søker opplysninger om en familie som bodde i Berg sn i alle fall fra 1804 til 1814:Erik Dahlberg og hans hustru Anna Christina Faller. Erik Dahlberg omtales først som dragon og etter hvert avanserer han til sersjant. Paret giftet seg i Berg 20.1.1811. Da kalles Anna Stina enke. Men paret hadde to sønner døpt i Berg før giftermålet  - Mårten 25.10.1804 og Johannes  5.5.1807. I kirkeboka står det ikke noe om at disse barna er født utenfor ekteskap. Etter giftermålet fikk paret døtrene Erika Christina i 1812  og Brita Lovisa  i 1814.
 
Anna Christina Faller var født i 1779 på Sandö glasbruk i Nora som datter av glassblåseren Johan Adam Faller og hans hustru Brita Pehrsdotter. Familien flyttet  ca 1780 til Strömbäks glasbruk i Umeå landsförsamling. Der bodde de i alle fall til 1790. Deretter forlot faren familien og dro til Finland. Det er uklart hvor Brita Pehrsdotter og hennes barn tok veien. Jeg har ikke funnet husförhörslängder fra Strömbäck på dette tidspunktet.
 
 Jeg finner ikke Anna Christina igjen før i 1799. Da fikk hun en datter,  Johanna Brita, i Brunflo sn. (døpt 11.4.), Datteren var født utenfor ekteskap. Ved dåpen kalles Anna Christina jungfru og hun har fornemme dåpsvitner prosten Zetterberg og hans hustru Anna Dahlberg. Anna kan kanskje være en søster av Erik D. Jeg har funnet Anna Christina som jungfru i prestegården i Brunflo fra 1799, men overstrøket. Dessverre mangler den foregående hfl.  
 
Jeg er særlig interessert i opplysninger om hvor Anna Christina kom fra da hun flyttet til Berg og Brunflo med sikte på å finne ut hvor hun og moren og de to søstrene hennes bodde etter 1790.
Mvh
Anne

20
Ble Brita Pehrsdotter boende ved Strömbäcks glasbruk etterat Johan Adam Faller overgav henne (se Mauds innlegg)?
I Aimo Löfbergs oversikt over glassblåsere i Finland står det at Johan Adam Faller arbeidet i Finland fra 1791 og at han fikk sju barn der i tidsrommet 1794-1818. Han døde på Berga bruk i 1820. Det går ikke helt klart fram om Caisa Hillinen (Hildonen) som ved ett av barnas dåp kalles Fallers husholderske, er mor til alle barna som Löfberg oppgir. Löfberg nevner for øvrig ingen av barna som er født på Strömbäck.  
 
Av Brita Pehrsdotters tre døtre er den yngste, Catharina Elisabeth altså i Häggenås i 1810. Den eldste datteren, Anna Christina , har jeg funnet i Brunflo i 1799 hvor hun får en datter utenfor ekteskap. Senere finner jeg henne i Berg i Jämtland. Da er hun gift med sersjanten Erik Dahlberg. Brita Lovisa Faller giftet seg med drängen Pehr Norberg i Nordmaling 1801

21
Schmidt / Smitt / Smith / Schmidt / Smitt / Smith
« skrivet: 2012-06-17, 21:29 »
Interessante funn. Jeg har tidligere lett etter Johan Gottfried Schmidts dødsfall  i finske kilder uten hell. Tanken var at han hadde flyttet dit sammen med en av sønnene som slo seg ned i Finland. Men han holdt seg altså i Sverige og hadde engasjert seg i oppstarting av et nytt glasbruk.
Alderen som er oppgitt ved begravelsen tror jeg må være satt for lavt. Hans eldste datter Dorothea Elisabeth skal være født i 1735.
 
Skiftet etter Anna Catharina Clark f. Schmidt  gir et bilde  av en familie som er spredt for alle vinder og har holdt lite kontakt. Ikke så overraskende kanskje på den tida. Men den delen av familien som fortsatt arbeidet ved glasbrukene har trolig holdt mer kontakt. Det er i alle fall mitt inntrykk av andre glasbruksfamilier som også kunne være spredt over store geografiske avstander.  Gjennom den stadige flyttingen fra glasbruk til glasbruk ble det utvekslet informasjon og det ble mulig å opprettholde en viss kontakt.
 
Opplysningen i skiftet ang. Maria Magdalena Schmidt f.1752 førte til at jeg fant henne i HisKi. Hun giftet seg i Somero i Finland i 1771 med bruksskräddaren Henric Stenman. Hun bodde nok da hos Broren Andreas som arbeidet ved Åviks glasbruk i Somero fra 1760-1781. Seinere har jeg funnet familien ved Mariedals glasbruk i Sipoo. Der arbeidet både broren Andreas og broren Johan Gottfried i en lengre periode.  
 
Ellers har jeg funnet i alt 12 barn av paret Johan Gottfried Schmidt og Anna Catharina Danner. I skiftet etter Anna Catharina Clark er 10 av dem nevnt medregnet den avdøde. Barn nr 3, Anna Margaretha døde i Enslöv bare 4 ½ år gammel. Trolig døde Anna Augusta f. i Enslöv 1750 også som barn.  
 
I kirkeboka for Christina Kyrka  i Göteborg finner vi at Johan Gottfried var fadder sammen med sin sønn Christopher  i 1765 ved dåpen til datteren til Christina Fredrika Schmidt som var gift med skotten Robert Smith. Han er ikke nevnt i skiftet. Er det noen som vet noe om han?
 
Mvh
Anne

22
Nora / Äldre inlägg (arkiv) till 17 maj, 2012
« skrivet: 2012-05-17, 17:03 »
Magdalena Markström døde i Nederkalix (Sandörsunds glasbruk) i 1808. Ved begravelsen er det oppgitt at hun døde av lungsot, 70 år gammel. I hfl er fødselsåret oppgitt som 1738, men dessverre ikke noe fødested. Hun var da bosatt hos sønnen Heinrich Balthazar f. 1780.  
 
Torbjörn Fogelberg skriver om Anders Markström at arbeidet på Sandö fra 1755, i starten som lærling. . Det er vel ikke usannsynlig at han kan ha vært en bror av Magdalena.

23
Skata / Skata
« skrivet: 2012-04-19, 11:48 »
Hei Sven Erik, er Jonas Skata (død 1780) en bror av Lars Skata som døde på Limmared i 1788, 53 år gammel. Hdde de også en søster, Sara Jönsdotter Skata? Hun giftet seg i Eiker, Norge (Nøstetangen glassverk) i 1747. Brudgommen var den tyske glassblåseren Henrich Bahnholz. Senere samme år fikk de en sønn på Kosta glasbruk.
 
mvh
Anne

24
Skata / Skata
« skrivet: 2012-04-01, 23:07 »
Skata er en glassblåserslekt på Limmareds glasbruk. En Eric Skata ble døpt i Södra Åsarp i 1775. Han var sønn av glassblåseren Jonas Skata og Greta Lindqvist.I 1797 giftet glassblåseren Eric Skata seg med glassblåserdatteren Karin Sophia Torstensdotter. Paret fikk en sønn som ble døpt Jonas samme år. Han døde seks år gammel i 1803.

25
Strömer / Strömmer / Strömer / Strömmer
« skrivet: 2012-02-05, 11:45 »
Glassblåsermester Johan Balthazar Greiner og hans hustru Susanna Catharina Eder Kom til Sandö glasbruk i Nora fra Liemersbach i Bad Würtemberg i 1755. De hadde med seg sju barn i alderen 3-15 år – fire sønner og tre døtre. Ytterligere to sønner ble født på Sandö.
Barnas fødselsdatoer og år er oppgitt i Reinhold Olssons bok Skönviks glasbruk 1811-1870.
Ett bidrag till Sundsvallsdistriktets industrihistoria (1970). Din ane, Anna Catharina Greiner , ble døpt i Liemersklinge 28.9.1746.
Johan Balthazar arbeidet mesteparten av livet på Sandö, men i 1760 –årene var han i en periode glassblåsermester på Sophiendahls glasbruk i Los, Färila
Fire av Johan Balthazar Greiners seks sønner ble glassblåsere som faren, og disse fikk igjen sønner som ble glassblåsere. Vi kan derfor finne slektsnavnet Greiner ved en rekke svenske glassverk både i Sør- og Nord-Sverige.

26
Strömer / Strömmer / Strömer / Strömmer
« skrivet: 2012-02-04, 16:57 »
Bare hyggelig å kunne hjelpe. Nei, vi er nok ikke i slekt. Jeg har ingen glassblåsere i slekta, men har interessert meg for glassblåserslekter og spesielt de innvandrede tyske glassblåserne som din Sophia nedstammet fra gjennom glassblåserslekta Greiner.

27
Strömer / Strömmer / Strömer / Strömmer
« skrivet: 2012-02-03, 14:05 »
Fødselsåret 1819 kan passe med Sophia Strömer f. på Grönviks glasbruk i Korsholm-Mustasaari i Finland 28.4.1819. Foreldrene var glassblåseren Pehr Henric (Petter) Strömer og hans hustru Barbro Margareta Isaksdotter. Dette paret giftet seg i Umeå landsförsamling 14.7.1816. Da arbeidet Pehr Henric på Strömbäcks glasbruk. Han var sønn av glassblåseren Pehr Strömer og Anna Stina Järvström. Hun var datter av bonden Isak Petersson. Ved vielsen kalles hun Babba Greta.

Glassblåserfamilien Strömer har nok forflyttet seg noen ganger mellom Sverige og Finland. Pehr Henric Strömer var født i Nyby i Finland 8.6.1795 (Löfberg,Glass Research VII, 1993. Men hans far, Pehr( Petrus, Petter) Strömer, var født på Sandö glasbruk i Ångermanland 4.7.1766.
mvh
Anne

28
Saktmodig / Saktmodig
« skrivet: 2011-10-22, 20:53 »
Det finnes kirkebøker for Bragernæs fra 1634, men dessverre med en lakune fra 1662 til 1680. Såvidt jeg forstår skal Petter Hansson Saktmodig være født ca 1678.

29
Saktmodig / Saktmodig
« skrivet: 2011-10-22, 20:41 »
Jeg tror nok at Markus Gunshagas forslag Bragernæs kan være riktig. Jeg har sett formen Branes eller Branæs i andre kilder hvor det helt sikkert dreier seg om Bragernæs. Interessant at Peter Hansson Saktmodig skal være født der og skal ha hatt borgerskap der, blant annet med tanke på at  Anders Danielsson Swart og Fredrich Didrichsson Wimmercrantz skal ha fått borgerskap i Strømsø i henholdsvis 1718 og 1726. Bragernes og Strømsø ligger på hver sin side av Drammenselva og utgjør i dag én by (stad), Drammen

30
Släkter / Liljegren
« skrivet: 2011-09-16, 13:47 »
I følge innflytningslistene for Idd kom Johan Peter Lilja dit fra Elghult i 1883.  
 
mvh
Anne

31
Gerner / Äldre inlägg (arkiv) till 16 december, 2012
« skrivet: 2011-08-06, 14:49 »
Foreldrene til Johan Giörien er nok glassblåsermesteren Anewald Waltzer og hans hustru Anna Catharina Zeitz. Paret giftet seg i Boo (Björknäs glasbruk) i februar 1739. Ifølge Fogelberg og Holl arbeidet Anewald Waltzer på Kosta fra 1742 til 1747. Familien flyttet til Åviks glasbruk i Finland.Ifølge Aimo Löfberg var Waltzer født i Pommern.
mvh
Anne

32
Glasblåsare / Glasblåsare
« skrivet: 2011-06-26, 11:07 »
Ferdinand Opitz døde 31.8.1826. Da bodde han i Sörmjöle i Umeå lands. Han kalles Manufacturisten och Gästgivarn Ferdinand Opitz. Det er opplyst i kirkeboka at han var katolikk og 65 år gammel.  
mvh
Anne

33
Det er to kolonner som ikke er med i ditt bilde. I den nest siste spørres det om barnet er hjemmedøpt og av hvem. Den siste kolonnen skal fylles ut hvis barnet er født utenfor ekteskap. Her spørres det etter hvem som har anmeldt barnet til dåpen - moren eller et troverdig medlem av menigheten. I denne kolonnen er det mye tekst. Litt overraskende siden Larine Christine er registrert som ektefødt. Jeg klarer dessverre ikke å lese hva som står. Det begynner med Som fød af svenske....Så er det noen datoer: den 16.april ifølge kgl ... af 20...1802 (?)vide(se)... jfr No 8b(??)1834.

34
Hei Peder. Interessant, men vanskelig å lese. Jeg tror ikke det kan stå Algutsboda, men kanskje Apelboda. Under dåpsdatoen står det bekrefted Hjemmedaab. I en rubrikk som du ikke har kopiert, står det: Hjemmedøbt den 21. Marts af ... Elsæther.

35
Ekeberga / Ekeberga födelse 17510718
« skrivet: 2011-02-12, 20:15 »
Hei Christer. Det må nok være en annen Maria Magdalena Johansdatter. Maria Magdalena Dischler (som navnet vanligvis skrives i norske kilder) døde på Biri glassverk i Norge i 1788.  
 
mvh
Anne

36
Ekeberga / Ekeberga födelse 17510718
« skrivet: 2011-02-12, 12:48 »
For øvrig tror jeg at det står Bokhåll. Fridrich Brohm

37
Ekeberga / Ekeberga födelse 17510718
« skrivet: 2011-02-12, 12:46 »
Hei Christer, Maria Magdalenas far het Johan Bartholomeus Disler. Navnet skrives også Dischler eller Ditzler i noen kilder. Han var gift med Maria Abelone Filion. I 1753 flyttet familien til Nøstetangen som var Norges første glassverk og derfra videre til Hurdals glassverk etter noen år. Johan Bartholomeus Disler hadde også et kort opphold tilbake i Sverige på 1770-tallet, og mange av hans etterkommere arbeidet ved svenske glassverk. Maria Magdalena giftet seg med glassblåseren Henrik Stalberg som også arbeidet noen år i Sverige på 1770-tallet.
 
mvh
Anne

38
Allmänt / Danmark 1589
« skrivet: 2011-02-02, 10:14 »
Det åpne brevet er også gjengitt i Secher, V. A. (utg.), 1889-1890. Forordninger, Recesser og andre kongelige Breve, Danmarks lovgivning vedkommende : 1558-1660, bind 5, København. Jeg antar at denne boka trolig finnes på Kungliga Biblioteket.

39
Schmidt / Smitt / Smith / Schmidt / Smitt / Smith
« skrivet: 2010-10-21, 16:54 »
Familien flyttet til Cedersbergs glasbruk i Vist. Men det ser ut som Georg Wilhelm f. 1764 døde som ganske liten. Han er ikke oppført i familien i hfl fra 1768-1770 og 1776.  
 
mvh
Anne

40
Glasblåsare / Glasblåsare
« skrivet: 2010-09-22, 14:20 »
Du kan bestille boka på denne nettsida: http://klauskunze.com/heikun/glasmacher/glasmacher-sippenbuch.html. Den koster 40 euro, men du får den tilsendt uten ekstra utgifter til forsendelsen.
 
mvh
Anne

41
Segerstad / Äldre inlägg (arkiv) till 20 november, 2011
« skrivet: 2010-09-10, 15:08 »
Adolf Fredrik Heintz var født i Bro sn. hvor Liljedahls glasbruk først lå. Jeg har notert datoen 9.10.1780.

42
Hjo / Hjo
« skrivet: 2010-08-12, 17:08 »
Hei Anders, takk for tips om interessant funn. Jeg skal prøve å få sett på originalkilden, men dessverre krangler helsa så det blir ikke så mye kildestudier nå.
 
mvh
Anne

43
Anderstorp / Äldre inlägg (arkiv) till 09 mars, 2010
« skrivet: 2009-11-27, 01:15 »
Emigrasjonen til Amerika som er omtalt i Olssons bok, ble trolig ikke noe av. Ved folkräkningen 1890 bodde Anders johan Almqvist ved Forshaga glasbruk i Glava i Värmland. Han var da enkemann med ni barn. I tillegg til de to som jeg nevnte i forrige innlegg er det: Axel Edvard f. 1869 i Skön, Anna Fredrika f. 1872 i Torsö, Karl Yngve f. 1876 i Torsö, Arvid Oskar f. 1878 i Finland, Hugo Ludvig f. 1880 i Finland, Ester Matilda f. 1883 i Finland og Hildur Adela f. 1887 i Finland. I Aimo Löfbergs oversikt over glassblåsere i Finland er det opplyst at Anders Johan Almqvist arbeidet ved et glassverk som het Kirkkoniemi/Rokkala i Johannes i Finland fra 1878-1886.

44
Anderstorp / Äldre inlägg (arkiv) till 09 mars, 2010
« skrivet: 2009-11-27, 00:46 »
I hfl fra Hovmantorp hvor familien bodde fra 1860-1869 er de fire barna registrert  med flere fornavn slik: Maximilian Anton, Maria Josephina, Lovisa Maria Elisabeth og Joseph Eduard. Jeg har funnet følgende opplysninger om denne søskenflokken i notatene mine:
 
Maximilian Anton flyttet til Nödinge (muligens til Surte glasbruk)i 1867.  
Ved folkräkningen 1890 var Joseph Eduard bosatt i Stockholm. Han var ugift og arbeidet som konditor. Det er opplyst at han var katolikk.  
 
Maria Josephina flyttet til Wentzelholms glasbruk i Rumskulla i 1863 og giftet seg samme år med glassblåseren Anders Johan Almquist. Paret fikk en datter, Ellen Elisabet, i 1864. I 1865/66 flyttet familien til Skön. Der ble Johan Anton Theodor født i 1867. Familien er nevnt i Reinhold Olssons bok Skönviks glasbruk 1811-1870. Der står det følgende på s. 85: Utflytningsbetyg till Amerika utskrevs 4/9 1869 för glasblåsaren Anders Johan Almqvist, f. 23/3 1838 i Jönköpings län och hans familj. Han hade ingått äktenskap med Maria Josephina Hirsch, f.16/4 1845 i Tyskland. Familjen inflyttade til Skönvik 1866 från Wentzelholm. Det första barnet var fött i Rumskulla församling och det andra i Sköns församling. Tillhör katolska läran står det om hustrun i husförhörslängden.

45
Anderstorp / Äldre inlägg (arkiv) till 09 mars, 2010
« skrivet: 2009-11-13, 23:59 »
Hei igjen Anna!
 
Se den norske folketellingen 1900: http://www.digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filna mn=f00104&gardpostnr=632&personpostnr=7948&merk=7948#ovre.  
 
Jeg lurer på om ikke denne glassblåseren ved Moss glassverk, Johan Hirsch, kan være den Janne Hirsch du søker etter. Du kan finne ham i Sveriges befolkning 1890 som glassblåser ved Foglaviks glasbruk. Hans fulle navn er Johan Casper Esaias Hirsch, og han skal være født i Anderstorp 1859. I 1890 var han enkemann og bodde sammen med sine fire barn født i tidsrommet 1881-1888. De to yngste barna, Ernst Wilhelm f. 1887 og Karl Hugo Theodor f. 1888 finner du også igjen i Moss.  
 
Mvh
Anne

46
Släkter A - Ø / Hirsch
« skrivet: 2009-11-08, 15:32 »
Hei Anna!
I Fogelberg og Holls bok om tyske glassblåsere i Sverige står det at Mikael Ludwig Hirsch flyttet fra Gyllenfors til Danmark i 1882. Familien oppholdt seg i Danmark fra april til november. I 1897 arbeidet Mikael Ludwig Hirsch ved gummifabrikken i Gislaved og flyttet derfra til Algutsboda. Jeg antar at dette er samme person som din Theodor Michael Ludwig Hirsch.
 
Øvrige opplysninger fra Fogelberg og Holl er at han var født i Westfalen i 1816. Han arbeidet ved Gyllenfors fra 1851-1860, deretter ved glassverket i Hovmantorp 1860-1869, Bonnorp 1874, Fåglavik -1876, Kosta 1876-1878 og så på Gyllenfors igjen 1878-1882. 
 
Fogelberg og Holl omtaler også fire andre tyske glassnlåsere ved navn Hirsch. Franz Hirsch som du også har etterlyst, var født i Tyskland i 1824. Han arbeidet ved Gyllenfors fra 1851 og døde der i 1853. Han kan vel kanskje være en bror av din Theodor. 
 
Carl Hirsch kom fra Marienglashütte i Bremerwörde og arbeidet muligens på Sandö. Wilhelm Hirsch f. 1824 skal ha arbeidet på Skönviks glasbruk i 1840-årene og på Gyllenfors fra 1850. 
 
Jacob Hirsch f. i Böhmen 1785 arbeidet først i Norgeog deretter på Sölje glasbruk. Jeg tror ikke at Jacob Hirsch har noen forbindelse til din slekt. Hirsch er jo et ganske vanlig tysk etternavn. 
 
I Glasmacher Sippenbuch av Klaus Kunze (2000) er det omtalt en Theodor Hirsch født i Amelith 17.2.1816. Han var sønn av Josef Hirsch og Melosina Förster (gift i Amelith 2.4.1815). Josef Hirsch var hyttemester i Marschallshagen i Paderborn. Han var født i Schönwald bei Tachau 3.8.1790 og var sønn av Johann Georg Michael Hisch og Justina Werner. Josef Hirsch døde i Marschallshagen i 1861. 
 
Jeg tror nok det er ganske sannsynlig at Theodor Hirsch som er omtalt i Kunzes bok, er identisk med din ane. Fødselsdatoen er den samme. En av Theodors døtre har også det relativt uvanlige fornavnet Melosina (Melusina). Men vær oppmerksom på at det nok er en del feil i Kunzes bok. 
 
 
Mvh
Anne

47
Andorsson / Wetterman / Andorsson / Wetterman
« skrivet: 2009-10-14, 18:03 »
Ja, jeg ser nå at Niclas ganske sikkert har rett når det gjelder Isefier. Antoni Wettermann bodde nok på Isefier da Maren ble døpt. Det er altså ikke et døpenavn slik jeg trodde. Men jeg har vondt for å tro at det samme gjelder Dylander. Det høres ikke ut som et gårdsnavn.

48
Andorsson / Wetterman / Andorsson / Wetterman
« skrivet: 2009-10-14, 11:35 »
En feil i innlegget over. Lorentz Mejer var fadder til Carl Dylander Wetterman.

49
Andorsson / Wetterman / Andorsson / Wetterman
« skrivet: 2009-10-14, 11:23 »
Fadderen til Maren Wetterman er nok ikke Lorentz Mejer fra Sölvesborg. I 1726 giftet en Lorentz Casparsøn Mejer seg i Vestre Moland. Han var dansk, skipper fra Ålborg.

50
Glasblåsare / Glasblåsare
« skrivet: 2009-08-24, 14:12 »
Hei Sonja! Du kan finne Caroline Charlotte Lisette Kismeyer i de danske folketellingene for 1850 og 1855. Familien bodde på Kastrup glasværk i Tårnby i Københavns amt. I tellingen fra 1850 er fødestedet hennes oppgitt som Slesvig, i tellingen fra 1855 står det Rendsborg. Det stemmer godt med opplysningene fra vielsen hvor det står at hennes avdøde far var glasfabricant ved Friderichsfeld. Se kartet http://www.slesvigland.dk/alle_jpg/stor/1983-02-06-3.jpg.  
 
En Carl Friederich Wilhelm Kessmeyer som arbeidet både på Holmegaards glasværk i Fensmark og på Kastrup var trolig Caroline Charlotte Lisettes bror. Det finnes opplysninger om ham i Family Search. Han var født 1815 i Hohn sogn, Rendsburg. Foreldrene var Johann Ernest Heinrich Kessmeier og Friederica Theresia Wiegel.  
 
Mvh
Anne

51
Her har Niclas gjort nok et usedvanlig interessant funn. Jeg har sammenholdt den gjengitte setningen på ”Rotwälska Språket” med dansken N.V. Dorphs rotvelske Ordbog (1837). Der finner jeg ”tyre” = å se. ”Funckervirum” antar jeg er en form for direkte oversettelse av et stedsnavn. Slike stedsnavnsformer er så vidt jeg vet både  vanlig i skandinavisk romani og i rotvelsk. Funcke (ild) er trolig en oversettelse eller et ordspill til ”värme” (Värmland). Dorph oversetter ”virum” med vei (väg) eller ”veir” (väder).  
 
Det kan nok være Anders Danielsson Swart som seinere kom til Norge, som figurerer i denne rettssaken. I så fall er det den eneste kjente kilden hvor tater-betegnelsen brukes om hans familie.

52
Tobin / Tobin
« skrivet: 2009-04-16, 16:25 »
I Finland er det en soldat Johan Tobin. 27.5.1767 døper han en sønn, Petter, i Helsigfors. Moren heter Maria Olofsdotter. Johan Tobin kalles soldat af Paphes Comp:.  
 
Mvh
Anne

53
Hagen, van der / Hagen, van der
« skrivet: 2009-04-14, 21:50 »
Angående navnet Tobin (jf innlegg av Sebastian Casinge 30.10.08): I en mannskapsliste fra Ettarps glasbruk i Halland, gjengitt i et hefte av Torbjörn Fogelberg, har jeg funnet glasföraren Johan Tobin som var tilknyttet glasbruket 1751-1753. En mulig far til Kristina Tobin?

54
Resch / Resch
« skrivet: 2009-02-07, 15:40 »
Hei igjen Marianne!
 
Cathrine Lovise Resch ble født på Hurdals glassverk i 1771. Hun var datter av glassblåser Johan Michael Resch og Ulrika Eleonora Filion. Du finner dåpen her: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=4924&idx_id=4924&uid=ny&idx_side=20  
 
Johan Michael Resch (f.ca 1728) kom til Sverige (Ströms glasbruk) i 1750. Han var vervet i Tyskland av den mannen som senere skulle bli hans svigerfar, Christian Filion. Jeg vet ikke nøyaktig hvor i Tyskland Johan Michael Resch kom fra, men Christian Filion var blant annet i Regensburg og Bamberg på ververeisen. Johan Michael Resch arbeidet senere på Sandö (1753-1757) og Kosta (1757-1758). Til Hurdals glassverk kom han ca 1758, omtrent samtidig med at Christian Filion også kom dit. En kortere periode (1767-ca 1770) arbeidet han ved Biri glassverk og ved Strömbäcks glasbruk ved Umeå (ca 1774-1778).  Fra 1784 til han døde i 1795 var han hyttemester for kronglasshytta i Hurdal.  
 
Ulrika Eleonora Filion giftet seg med Johan Michael Resch 26.11. 1767 (i Eidsvoll). Hun var eneste barn av hyttemester ved Hurdals glasverk Christian Filion (ca 1708-1789) og hans kone Anna Maria Odilia (Maria Mathilia). Ulrika Eleonora må etter alderen som er oppgitt ved folketellingen og begravelsen, være født ca 1744-1746. Hun er trolig født i Tyskland. Ulrika Eleonora døde på Jevne glassverk i Fåberg 9.5.1806 og ble begravet 16.5. 1806. På Maihaugen museum i Lillehammer finnes det en håndskrevet kokebok som har tilhørt henne.  
 
Såvidt jeg husker står det en del om Johan Michael Resch i Torbjörn Fogelbergs bok om Sandö glasbruk, i alle fall står det mye om Cathrine Lovises morfar, Christian Filion.
 
(Meddelandet ändrat av Mink den 07 februari, 2009)

55
Ja, de to Christian Fredrik-ene var kusiner. Fedrene deres var brødre. "Din" Christian Fredrik Holm var født i Vardal (nå en del av staden Gjøvik) 2.11.1828. Foreldrene hans var Christian Fridrich Holm (f. i Hurdal 1797) og Maria Mathiasdatter. Christian Holm arbeidet ved Gjøvigs glassverk og flyttet til Liljedahl i 1842 i forbindelse med at Gjøvigs glassverk ble nedlagt. Maria Mathiasdatter var også av glassblåserslekt. Hennes far, Mathias Johansen, var glassblåser ved Hurdals glassverk.
Mvh Anne

(Meddelandet ändrat av Mink den 07 februari, 2009)

56
Det norske glasbruket Edvard Johansson flyttet til i 1875 het Øhrs glassverk. Det lå i Idd sn. rett utenfor Halden (Fredrikshald)og var i drift fra 1874-1896. Mange svenske glassblåsere flyttet dit, blant annet fra slektene Teiler, Grundel og Nyquist. Du kan finne Edvard Johansson med familie i innflytningslistene for Idd http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060919090159.jpgamilien er nr.86-89. Han skal ha arbeidet i Finland fra 1876.

57
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 14 juli, 2009
« skrivet: 2008-12-12, 23:52 »
Hei Marianne, ja her er det enda flere tyske glassblåsere i slekta di.  
 
Det fulle navnet til moren til Ulrica Eleonora Creutzer var Cathrine Lovise Resch. Hun var født på Hurdals glassverk i Norge i 1771. Foreldrene het Johan Michael Resch og Ulrica Eleonora Filion.
 
Johan Michael Resch (f.ca 1728) kom til Sverige (Ströms glasbruk) i 1750. Han var vervet i Tyskland av den mannen som senere skulle bli hans svigerfar, Christian Filion. Jeg vet ikke nøyaktig hvor i Tyskland Johan Michael Resch kom fra, men Christian Filion var blant annet i Regensburg og Bamberg på ververeisen. Johan Michael Resch arbeidet senere på Sandö (1753-1757) og Kosta (1757-1758). Til Hurdals glassverk kom han ca 1758, omtrent samtidig med at Christian Filion også kom dit. En kortere periode (1767-ca 1770) arbeidet han ved Biri glassverk og ved Strömbäcks glasbruk ved Umeå (ca 1774-1778).  Fra 1784 til han døde i 1795 var han hyttemester for kronglasshytta (produksjon av vindusglass)i Hurdal.  
 
Ulrika Eleonora Filion giftet seg med Johan Michael Resch 26.11. 1767. Hun var eneste barn av hyttemester ved Hurdals glasverk Christian Filion (ca 1708-1789) og hans kone Anna Maria Odilia (Maria Mathilia). Ulrika Eleonora må etter alderen som er oppgitt ved folketellingen og begravelsen, være født ca 1744-1746, trolig i Tyskland. Ulrika Eleonora døde på Jevne glassverk i Fåberg 9.5.1806 og ble begravet 16.5. 1806. På Maihaugen museum i Lillehammer finnes det en håndskrevet kokebok som har tilhørt henne.
 
Jeg vet ikke hva jeg gjør feil med lenken til Ulrica Eleonora Kreutzers dåp. Prøver igjen:  
 
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9276&idx_id=9276&uid=ny&idx_si de=203  
 
 
Mvh
Anne

58
Grundel / Grundel
« skrivet: 2008-12-11, 22:19 »
Har du brukt funksjonen Sök i Anbytarforum? Tråden Släkten Grundel i Otterbäcken kommer opp som første treff. Det er lurt å lære seg denne funksjonen. Anbytarforum er jo et stort og rikt arkiv, og mange av dine glassblåser-aner er omtalt her tidligere.  
 
Berith Svantessons innlegg finner du her:.
 
Mvh
Anne

59
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 14 juli, 2009
« skrivet: 2008-12-11, 21:08 »
Creuter er nok bare en skrivefeil. Familiens navn var Creutzer og slik (eller Creutser) er det skrevet i alle andre kilder jeg kjenner.  
 
Ulrica Eleonora Creutzers far het Johannes Creutzer. Han er først kjent fra norske kilder. Han arbeidet først på Jevne Glassverk (nær Lillehammer) og deretter på Eids glassverk i Høland (nær grensen mot Sverige). Deretter flyttet familien til Johannesholms glasbruk i Venjan i Dalarna og til slutt til Bromö glasbruk i Torsö.  
 
Ulrica Eleonora var ikke født i Böhmen, men på Jevne Glassverk i Fåberg i Norge. Du finner dåpen hennes her:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9276&idx_id=9276&uid=ny&idx_si de=203
 
Morens navn var Catharina Resch. Hun var Johannes Creutzers første kone.
 
Med vennlig hilsen
Anne

60
Heintz / Heinz / Äldre inlägg (arkiv) till 30 augusti, 2009
« skrivet: 2008-12-08, 10:30 »
Hei Olle! I hvilken kilde har du funnet navnet Wilhelm David Georg brukt om Johan Wilhelm Heintz? Og vil det si at Johan Wilhelm er identisk med Georg Heintz som omtales som brorson av Johan Adam Heintz i hfl for Forshem 1798-1812?
Mvh
Anne

61
Hei Marianne!  Her finner du foreldrene til Franz Gundlack i Norge 1801 (nr. 1608 og 1609) http://www.digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filna mn=f10525&gardpostnr=67&personpostnr=1608&merk=1608#ovre
 
Familien flyttet til Väsby i Skåne ca 1802 og parets yngste sønn, Frantz Mathias, ble født der 17.3.1809.  
 
Mvh
Anne

62
Grundel / Grundel
« skrivet: 2008-12-02, 14:07 »
Hei Marianne!
 
Hvis du klikker på Sök i Anbytarforum som du finner under Funktioner lengst til venstre på siden, kan du søke fram alle innlegg som gjelder personer med navnet Grundel. Det er flere forskjellige slekter, men en god oversikt over glassblåserslekta Grundel finner du under Vestergötland, efterlysningar, Släkten Grundel i Otterbäcken. Se særlig innlegg av Berith Svantesson, 10.6.2001 og mitt eget innlegg fra dagen etter.  
 
Det samme kan du gjøre med navnene Creutzer og Heintz, men for Heintz blir det litt uoversiktlig fordi det er et svært vanlig tysk navn og det finnes en rekke forskjellige slekter som har dette navnet, også flere forskjellige glassblåserslekter.  
 
Mvh
Anne

63
Heintz / Heinz / Äldre inlägg (arkiv) till 30 augusti, 2009
« skrivet: 2008-12-02, 11:47 »
Hei Marianne!
 
Såvidt jeg kan se er det to andre som har hatt innlegg på Anbytarforum hvor de spør om opplysninger om Johan Wilhelm Heintz.  
 
Den ene er Sara Bucchini som hadde et innlegg under Yrke, glasblåsare 26.1.2003. Den andre er Jonny Myrberg. Hans innlegg er under Göteborg, Gustavi domkyrkoförsamlingen 6.2.2005. Jeg foreslår at du sender dem en e-post og spør om de har funnet ut noe mer. Det kan jo være at de ikke følger med på Anbytarforum akkurat nå. Du finner e-postadressene ved å klikke på navnet. Hvis de har noe mer å fortelle, er det fint om opplysningene blir lagt ut her.  
 
Hvis det viser seg at Johan Wilhelm Heintz enten var en sønn (lite trolig) eller en brorsønn (mulig) av glassblåseren Johan Adam Heintz er det mulig å spore familien hans tilbake til Tyskland. Johan Adam Heintz kom fra en liten by som heter Kleintettau i Oberfranken i Bayern. Familien Heintz driver glassverk der den dag i dag.
 
Mvh
Anne

64
Heintz / Heinz / Äldre inlägg (arkiv) till 30 augusti, 2009
« skrivet: 2008-12-02, 00:28 »
Hei Marianne!
Ifølge kirkebøkene for Forshem og Torsö hadde Jacob Heintz seks søsken og sju halvsøsken. Johan Wilhelm Heintz var gift to ganger, og Jacob var det eldste barnet i ekteskap nr.2. Helsøsknene til Jacob Heintz var:  
 Stina Lisa f. 1834
 Johan f. 1837  
 Otto f. 1839  
 Aaron f. 1841  
 Clara Charlotta f. 1844  
 Frantz Adolph f. 1848  
 
Alle disse var født på Bromö glasbruk i Torsö sn.  
Av barna fra Johan Wilhelms første ekteskap var de to eldste født på Årnäs glasbruk i Forshem sn.og de fem yngste på Bromö glasbruk i Torsö. Familien flyttet dit i 1818.  
 
Mvh
Anne

65
Heintz / Heinz / Äldre inlägg (arkiv) till 30 augusti, 2009
« skrivet: 2008-11-30, 23:59 »
Hei, jeg benytter anledningen til å legge inn et spørsmål om Hanna Dorotea Heintz' farfar, glassblåseren Johan Wilhelm Heintz, født i Preussen 1790. Jeg vet at det er flere som forsker på glassblåserslekta Heintz, og kanskje har noen funnet ut noe nytt. Var Johan Wilhelm Heintz identisk med Georg Heintz som iflg husförhörslängd for Forshem 1798-1812 også var født i Preussen 1790? I husförhörslängden er Georg nevnt som brorson av glassblåseren Johan Adam Heintz. I inflytningslängden fra 1803 er han oppført som Johan Adams sønn.  
Ved Johan Wilhelms første giftermål i Forshem i 1814 kalles hans far Johan (så kommer en stor bokstav jeg ikke klarer å tyde, men det er ikke en A)Heintz og hans mor Johanna Avina.
 
Mvh
Anne

66
Hagen, van der / Hagen, van der
« skrivet: 2008-10-30, 21:25 »
Hei, her ble det dessverre dobbeltinfo. Lenas innlegg kom mens jeg holdt på å skrive mitt eget.
 
Mvh
Anne

67
Hagen, van der / Hagen, van der
« skrivet: 2008-10-30, 21:23 »
Ifølge Hiski er to barn  døpt i Harju:
1. Olof Wilhelm f. 6.2.1819, døpt 7.2., død 16.2.1820
2. Olof Marin f.17.11.1820 og døpt 20.11.1820
 
Ved all tre tilfellene er bare patronymet Pettersson brukt og yrket oppgitt som lumphandlare o.l.

68
Friström / Äldre inlägg (arkiv) till 28 maj, 2010
« skrivet: 2008-10-27, 15:03 »
Et mulig barn av Hans (Peter) Friström: Annika, døpt i Jämshög i Blekinge. 9.12.1756. Far: permitterade handtlangaren Hans Friström ifrån Gottland. Det ser ut som om moren heter Helena Kalman.  
 
Ved dåpen til datteren Maria 1768 18/4 i Närtuna sn omtales han som glashandlare och ?? handtlangare. Her er moren Cecilia Maria Windt (jf. innlegg av Anders Berg 2002).
 
Ifølge et tidligere innlegg skal Hans Peter Friström ha vært skarpretter i Piteå liksom sin (trolige) sønn Peter Friström. Er det noen som har undersøkt dette nærmere? Her har vi trolig en skarpretter med typisk reisendebakgrunn.

69
Friedrik Clarin og Maria Friedriksdotter har også en datter Judita, døpt i Kvibille i Halland 31.8.1751.

70
Hagen, van der / Hagen, van der
« skrivet: 2008-10-27, 14:15 »
Kan Ulrica van Hagen være identisk med Ulrikke von Hein som er nevnt av Eilert Sundt? Ifølge Sundt skulle hun tilhøre svenske storreisende. I Norge er hun ved ett tilfelle (datteren Anne Marias dåp i Hjartdal i Telemark 3.2.1797)også kalt Ulrika Høyen. Hvordan uttales egentlig navnet Hagen på svensk? Hvis det uttales med en j-lyd som Hajen er det ikke så langt fra Hein eller Høyen.  
 
Se flere opplysninger om Ulrikke von Hein under von Hein, släkter her

71
Skog / Skog
« skrivet: 2008-10-19, 12:01 »
Hei Anders! Takk for opplysningene. En svært interessant karriere på denne Johan Fredrik Skoug.  
 
Mvh
Anne

72
Skog / Skog
« skrivet: 2008-10-18, 15:56 »
Jeg tror kanskje at från Bohuus knytter an til Annika Svan. I retten oppga hun at hun var født i Göteborg. Ut fra det Magnusson gjengir fra rettsreferatet, ser det ut som om Johan Fredrik Skoug var fra Trelleborg og mest trolig var sønn av fastboende foreldre. Se http://gupea.ub.gu.se/dspace/bitstream/2077/710/1/magnusson_v1.pdf, s.161.

73
Skog / Skog
« skrivet: 2008-10-18, 12:48 »
I Thomas Magnussons Det militära proletariatet omtales en soldat ved Göteborgs garnison, Johan Fredrik Skoug som reiste sammen med Annika Svan. I 1759 var de tiltalt for forfalskning av reisepass og attester. Skoug oppga at han var født i Trelleborg. Kan denne Johan Fredrik Skoug knyttes til resandesläkten Skog?

74
Berg / Äldre inlägg (arkiv) till 09 december, 2009
« skrivet: 2008-10-18, 12:35 »
I Thomas Magnussons Det militära proletariatet nevnes en 60 år gammel soldat ved garnisonen i Göteborg, Anders Berg. Han sto tiltalt for tyveri i 1759. Anders Berg oppga å være født i Christiania og hadde tjenestegjort som soldat i København. Kan denne Anders Berg kobles opp mot resandeslekten Berg?

75
Metoder / Böcker om Resande och släktforskning om Resande.
« skrivet: 2008-10-18, 11:19 »
Thomas Magnussons avhandling Det militära proletariatet bør være interessant for resande-forskere. I tillegg til en grundig innføring i de vervede soldatenes kår under frihetstiden gir avhandlingen opplysninger om enkeltpersoner blant de reisende, blant annet: Antonius Õstermann, Isak Wimmercrantz, Johan Frederik Skoug, Olof Sandberg, Peter og Anders Bollvin m.fl.  
 
Avhandlingen ligger på nettet http://gupea.ub.gu.se/dspace/bitstream/2077/710/1/magnusson_v1.pdf

76
Laurin / Äldre inlägg (arkiv) till 30 oktober, 2008
« skrivet: 2008-10-18, 11:04 »
Angående navnet Laurin/Lagerin: Såvidt jeg forstår er det vanlig å anta at navnet Laurin er tatt etter offiserslekten Laurin. Navnet, i formen Lagerin, har imidlertid også blitt brukt av tyske sigøynere (sinti) på 1600- og 1700-tallet. Dette framgår av en meget interessant bok av den tyske historikeren Ulrich Friedrich Opfermann. Boka kom ut i 2007 og heter Seye kein Ziegeuner, sondern kayserlicher Cornet. Sinti im 17. und 18. Jahrhundert. Eine Untersuchung anhand archivalischer Quellen. Opfermann oppgir navnet Lagerin som også forekommer i andre former i kildene: La Guaraine, Lagaraine, Lagarin m.fl.  
 
Et annet interessant navn hos Opfermann er La Forêt som påminner om navnet Laphore i Sverige. Opfermann mener at de franssklingende navneformen peker mot at en del av de tyske slektene opprinnelig kom fra Frankrike. Til Sverige er det vel rimelig å tro at de har kommet via det tysktalende området.

77
Takk for raskt svar. Har du inntrykk av at Petter Håkansson Hult var resande og finnes det noen forbindelseslinjer til senere resande med navn Hult? Ett interessant trekk ved denne rettergangen er jo at Petter Håkansson Hult med familie befinner seg i et så internasjonalt selskap.  
 
Ved et googlesøk på Meldau finner jeg at det er en landsby i Bayern, ca fire mil nord for Regensburg som har dette navnet.  
 
Mvh
Anne

78
Borgere fra Alingsås: Kjenner noen til to borgere fra Alingsås som er nevnt i en sak fra Göteborg i 1711: Petter Håkansson Hult og Didrich Didrichsen Meldau? (Göteborgs kämnärsrätts dombok 15.8., 12.9., 16.10.1711).  
 
Petter Håkansson Hult var blant de arresterte i en sak som gjeldt tyveri fra provincialinspektoren Olof Elgfoots hustru. Petter Håkanssons Hults kone het Ingebör Larsdotter. Hun hadde vært i Elgfoots hus for å selge glass sammen med en kvinne som het Dordi og en pike, Catharina. Dordi hadde lovet å spå Elgfoots tjenestepiker. Ingebör fortalte at hun var født i Falun. Hennes far hadde vært ryttare og siden gewaldiger. Petter Håkansson Hult satt arrestert sammen med sin kone, sin svigermor og fire små barn.
 
 
Didrich Didrichsson Meldau er nevnt i saken fordi han skal ha kjøpt en sølvkanne av den hovedtiltalte Anna Maria Adamsdotter. Didrich Didrichsson Meldau kan som tidligere nevnt av Gabriel Wallgren og Niclas Rosenbalck under Övriga släkter Wimmercrantz være en bror av Fredrich Didrichsson Svenske.
 
 
Mvh
Anne

79
Lindgren / Äldre inlägg (arkiv) till 27 juni, 2009
« skrivet: 2008-09-11, 02:47 »
Hei Niclas og Arnvid, jeg tror det er svært sannsynlig at Axel Pedersen som fikk barn i Norge i 1732 er Per Jönsson Hellboms sønn Axel. Ifølge forhørene fra 1728 het Axels kone Annika Pettersdatter.

80
Hei Jonny, hvorfra stammer opplysningene om Andreas Roos' fødselsdato? Jeg har sett i HisKi under Jakobstad og finner ingen opplysninger der.
Mvh
Anne

81
Lindgren / Äldre inlägg (arkiv) till 27 juni, 2009
« skrivet: 2008-08-28, 13:36 »
Hei, jeg har ikke fulgt så nøye med på Anbytarforum i det siste, men ser nå at Niclas har gjort svært interessante nye funn. Jeg har sett nærmere på forhørene i Trondheim fra 1728. Hvis det er interesse for det kan jeg godt sende en transkribert versjon eller kopier av originalkildene. Scanneren min virker ikke så kildekopier må eventuelt sendes i vanlig post.  
 
Med vennlig hilsen
Anne

82
Leijon / Leijon
« skrivet: 2008-06-18, 12:28 »
Mange takk til Anders Berg og Sebastian Casinge for god hjelp. Grunnen til at jeg interesserer meg for Gustaf Jansson er overgangen fra bondesønn til vallackare og reisende. Så vidt jeg kan se er han den eneste i Heymowskis slektstavler hvor overgangen fra bondesønn til reisende tilsynelatende går gjennom et uærlig yrke, valackare. Med de nye opplysningene kan det vel nå se ut som kontakten med de reisende i dette tilfelle gikk gjennom hestehandel og at han først seinere livnærte seg som valackare.  
 
For øvrig kan det nok ha vært kontakter mellom reisende og Gustafs morsfamilie i Djupdahlen i Stora Skedevi også tidligere. Ved Brita Cajsas dåp i Stora Skedevi 1817 har hun faddere fra Djupdahlen.  
 
Bondesønn er jo et forholdsvis vidt begrep. Da Gustafs far, Jan (Johan) Petersson (Pehrsson), giftet seg for annen gang i Stora Skedevi i 1809 kalles han ”dagkarl”. Navnet Hvalfisk er også påført. Det må komme fra  Gustafs morfarsfar, soldat Lars Larsen med navnet Hvalfisk.  
Jan (Johan) Petersson (Pehrsson) med familie flyttet til Husby i 1811. Der kalles han landbonde. De bodde på Mykkelbysvedjan. Familien kom tilbake til Stora Skedevi i 1822. Deretter flyttet de til Hedemora i 1830. Jeg har ikke klart å finne Gustafs far og stemor der.  
 
Med vennlig hilsen
Anne Minken

83
Leijon / Leijon
« skrivet: 2008-06-17, 17:39 »
Hva var opphavet til Gustaf Jansson f.1806 og gift med Brita Caisa Pettersson f.1817, datter av porselenshandleren Johan Pettersson og Anna Maria Leijon? Hvis jeg har forstått Adam Heymowski rett var han en bondesønn som ble vallackare.  
 
Med vennlig hilsen
Anne

84
Rosenberg / Rosenberg
« skrivet: 2008-06-12, 21:01 »
Hofslagaredräng Pål Lustig giftet seg i Skog i Gävleborg i 1786. Brudens navn var Agnetha Fredricsdotter. Paret fikk en sønn, Olof, i Hamrånge i Gävleborg året etter. Han ble døpt der 11.12.1787. Det er opplyst ved dåpen at moren var født i 1758. Agnetha Fredricsdotter er vel et såvidt uvanlig navn på denne tida at det er rimelig å regne med at hun er identisk med den Agnetha Fredricsdotter som blant annet fikk reisepass sammen med Detloff Pettersson.  
 
Blant Olofs faddere finner vi hovslagareänkan Lovisa Pehrsdotter. Hvem er hun?

85
Rosenberg / Rosenberg
« skrivet: 2008-06-12, 11:31 »
Er hesteskjæreren Johan (Johannes) Lustig og Johan (Johannes) Rosenberg samme person eller dreier det seg om to forskjellige personer? I et tukthusavhør fra 1804 framgår det at Anne Marie Linds mann Johannes Rosenberg også kalles ”Johannes Lysti” (Mary Barthelemys masteroppgave om spillemannen Fant-Karl fra 2006).
 
Jeg har funnet en hesteskjærer Johan Lustig som er gift med Ingeborg Maria Pålsdotter. Paret har en sønn, Pål, døpt i Axberg, Örebro 25.11.1765. I dåpsnotisen står det at faren ”angaf sig för afskiedat gardikarl” og at moren var en ”öfverlöperska från Norie”.  Dette er vel den Pål Lystig som er nevnt flere ganger i forbindelse med reiser til Norge. Videre har jeg funnet en sønn, Jonas, døpt 9.5.1773 i Gräsmark i Värmland. Her kalles foreldrene ” Hästskäraren Jan Lustig och Ingeborg Maria”. Og til slutt en sønn, Christian, døpt 11.2.1775 i Ekshärad i Värmland. Foreldrene er innført i kirkeboka som ”Håf-skieraren Johan Lustig og Maria Påhlsdotter”.  
 
I 1774 finner vi Johan Rosenberg i Västernorrland. Han får pass til Norge og Kopparberg (se register over passhandlinger publisert av Niclas Rosenbalck under Detlofsson ). Hvis Johan Rosenberg og Johan Lustig er samme person, må hustruen som omtales i passet fra Västernorrland være Ingeborg Maria Pålsdotter, og hun kan også være identisk med enka Maria Rosenberg som døde i Flå i Hallingdal i Norge i 1785, 41 år gammel. Det v ar jo ikke uvanlig å kalle seg enke etter et brutt forhold. Men vi må vel også være åpne for at det kan dreie seg om to forskjellige personer.

86
Lindgren / Äldre inlägg (arkiv) till 13 augusti, 2008
« skrivet: 2008-06-11, 10:52 »
Interessant funn! Christian Hellbom ble såvidt jeg har forstått deportert til Pommern i juli 1729. Mindre enn to år senere er han tilbake og blir antatt som soldat under sitt eget navn.

87
Krögare / Traktör
« skrivet: 2008-05-24, 13:57 »
Fra Norge kjenner jeg til to tilfeller av at svenske reisende slo seg ned og drev traktørvirksomhet. Er liknende tilfeller kjent fra Sverige?

88
Jönköping / Äldre inlägg (arkiv) till 19 juni, 2008
« skrivet: 2008-05-20, 00:04 »
Jeg søker opplysninger om et stort tjuveri av gull og sølv som skal ha funnet sted i Jönköping i 1738 eller de nærmeste årene forut. Tyven skal ha vært en Tobias Hageberg som i Norge opptrer under mange forskjellige navn - Tobias Nicolaysen, Tobias Vetterberg og Thomas Larsen. I et forhør fra Norge i 1740 ble det fortalt at det var utlovet en belønning på 200 riksdaler for den som kunne pågripe Tobias Hageberg.

89
Hjo / Äldre inlägg (arkiv) till 19 maj, 2008
« skrivet: 2008-05-19, 20:48 »
Nei dessverre, tukthusprotokollen er ikke på nettet. Jeg planlegger å se mere på dem, men det blir ikke med det aller første. Skal prøve å huske på å se spesielt etter Detloff Pettersson Rosenberg med mulige foreldre da.
 
Mvh
Anne

90
Hjo / Äldre inlägg (arkiv) till 19 maj, 2008
« skrivet: 2008-05-18, 12:01 »
Hei Lena, i et innlegg fra 13. mai ga jeg noen sidehenvisninger til hvor Strømsø er nevnt i skiftet etter Katrine Kristoffersdatter. Her ble det en feil. Det skal være s. 38 a og side 40b. Kanskje har du allerde funnet ut av det selv? Jeg tror ikke det var nevnt noen navn i forbindelse med Strømsø på de angitte stedene.
 
Mvh
Anne

91
Hjo / Äldre inlägg (arkiv) till 19 maj, 2008
« skrivet: 2008-05-18, 11:48 »
Takk til Arnvid som gjorde meg oppmerksom på at saken mot Ingeborg Thoresdatter, Fredrik Erichsen og Kirsten Jacobsdatter fikk et etterspill i 1744. De ble innbrakt under den store omstreiferinkvisisjonen i juni 1744 og dømt til tukthusstraff. Jeg har funnet dem i tukthusprotokollen. Oppholdet på tukthuset ble svært kort. De ble satt inn der den 6.juli 1744 og løslatt allerede 28.7. Det var pågrepet så mange under inkvisisjonen at det bare ble plass til 150 personer på tukthuset. Resten ble løslatt.  
 
Til Lenas spørsmål om Ingebor Thorjesdotter som fikk et barn med Vidrik Pettersen på Kongsberg i 1720, kan være identisk med Ingeborg Thoresdotter. Jeg tror ikke det er sannsynlig. Ifølge Ingeborgs vitneforklaring kom hun til Trondheim sammen med Elias Jacobsson i 1720 og i 1721 var de i Bergen. Én mulighet er selvfølgelig at Ingeborg forklarte seg feil under forhøret i Stokke og at hun først slo seg sammen med Elias Jacobsson seinere. Hun fortalte at de hadde giftet seg på Biri i 1723. Men jeg tror nok helst at det dreier seg om to forskjellige personer.

92
Brandstorp / Äldre inlägg (arkiv) till 14 maj, 2009
« skrivet: 2008-05-17, 21:21 »
Hei, er det noen som kjenner til et stort tyveri av gull og sølv som skal ha funnet sted i 1738 eller i de nærmeste årene før det? Tyveriet kan ha funnet sted i Jönköping, men kan også være knyttet til Brandstorp. Når jeg i første omgang legger inn spørsmålet under Brandstorp, er det fordi jeg har en norsk kilde som forteller om et brev fra överstelöjtnant Hård på Skämningsfors hvor det blir fortalt at det er utlovet en belønning på 200 riksdaler for den som kan pågripe tyven.  
 
Den ettersøkte tyven omtales i Norge under flere forskjellige navn: Tobias Hageberg, Tobias Vetterberg, Tobias Nicolaysen og Thomas Larsen.

93
Mange takk for hjelpen! Jeg tror det må være riktig person. Skal se litt nærmere på kilden om det kan stå Skämningsfors i fornorsket form.
 
Mbh
Anne

94
Jeg søker opplysninger om en överste-löjtnant Hård som er nevnt i en rettssak fra Norge 1740-1741. Et av vitnene fortalte at han hadde fått et brev fra överste-löjtnanten om at det var utlovet en belønning på 200 riksdaler for den som kunne pågripe den ettersøkte tyven Tobias Hageberg som skulle ha stjålet sølv og gull i Jönköping. Överste-löjtnant Hård skal ha bodd på S...fos i Västergötland. Jeg har ikke klart å tyde stedsnavnet, men endelsen fos er trolig en fornorskning av svensk fors. Det kan muligens stå noe som likner på Schiellingsfos.

95
Hjo / Äldre inlägg (arkiv) till 19 maj, 2008
« skrivet: 2008-05-14, 18:38 »
Ja, det er det. Det har blitt litt feil i den transkriberte versjonen av kirkeboka. Det står Tyvis Medvider, altså at de var medskyldige i tyveri. Det skal også være fare av landet og formedelst mangel av deres doms execution. De ble dømt til landsforvisning etter to lovparagrafer - én om heleri og medskyldighet i tyveri og én om ulovlig kremmerhandel. Det virker som de ble satt fri etter absolusjonen. Ingeborg Thoresdatter døde i Stokke i 1747. Fredrich Erichsen med familie finner jeg ikke spor av i kirkeboka etter 1744. Om de reiste tilbake til Sverige eller oppholdt seg et annet sted i Norge vet jeg ikke.

96
Rydberg / Äldre inlägg (arkiv) till 22 maj, 2009
« skrivet: 2008-05-13, 15:53 »
Av skiftet etter Katrine Kristoffersdatter fra 1725 har jeg forstått det slik at hennes sønn, Boldevin Petersen, var tilstede under skifteforhandlingene. Det står ellers om han at han var 19 år og tjente på residensgården Jarlsberg.  
 
Zacharias Markussen flyttet til nabosognet Stokke hvor han døde på gården Borge østre i 1738, 70 år gammel. Du kan finne en transkribert versjon av kirkebok for Stokke på denne adressen: http://www.vestfold-slekt.net/stokke/kirkebok.html. Her finner du også Zacharias' ekteskap med Kari Jacobsdatter 2.1.1724 (trolovet 16.11.1723). Du kan videre finne ham omtalt i bygdeboka for Stokke som ligger på nettet: http://www.vestfold-slekt.net/stokke/bygdebok/.  
 
I skiftet fra 1725 er det også nevnt en datter av Zacharias og Katrine ved navn Maria. Hun døde på Borge østre i Stokke i 1735, 15 år gammel. Den første datteren som Arnvid nevner, Karen f. 1709, er trolig død som liten. Jeg har funnet en ny Karen døpt i Spydeberg i Østfold 1.1.1712. Bare farens navn er nevnt, men fødselsåret 1712 stemmer med det som er opplyst i bygdeboka for Stokke.

97
Hjo / Äldre inlägg (arkiv) till 19 maj, 2008
« skrivet: 2008-05-13, 15:31 »
Hei Lena, det er vanskelig å si hvilken Ludvig det kan være siden kilden fra 1740 ikke nevner farsnavnet. Var den Ludvig Kaspersen som Arnvid nevner svensk?
 
Jeg har også sett raskt på skiftet etter Katrine Kristoffersdatter og synes som deg at det var vanskelig å lese. Jeg har notert meg at det står noe om Strømsø nederst på s. 38 og nederst på side 41 A. Jeg tenkte at jeg skulle prøve å finlese skiftet en gang jeg fikk tid. Men kanskje du kunne skanne inn de to stedene hvor det står noe om Strømsø og legge dem ut for lesehjelp her på Anbytarforum.  
 
Ellers har jeg funnet noen få nye opplysninger om Zacharias Marcussen og hans familie. Jeg legger dem ut under Rydberg.  
 
Mvh
Anne

98
Hjo / Äldre inlägg (arkiv) till 19 maj, 2008
« skrivet: 2008-05-13, 11:46 »
Jeg har sett litt nærmere på rettssaken fra Stokke i Vestfold i 1740 og har funnet noen nye opplysninger om Tobias Hageberg (også kalt Tobias Wetterberg, Tobias Nicolaysen og Thomas Larsen). Flere vitner fortalte at han først kom til Sem i Vestfold i 1738 sammen med en annen svenske som bare omtales som Ludvig eller Ludvig Svendsk. Ludvig skal ha fortalt vitnene at Tobias Hageberg var ettersøkt for et stort tyveri av gull og sølv i ”Gienköpping  i Sverrig” (må vel være Jönköping). Ludvig Svendsk hadde fått et brev fra Sverige som ble lest opp i Laschen hos Anders Danielsen. I brevet stod det at det var utlovet en belønning på 200 riksdaler til den som kunne fange Tobias. Brevet skal ha vært fra en ”obriste lieutenant Haar” boende paa S..fos i Vester Jytland”. Jeg klarer ikke å lese stedsnavnet, men det begynner på ”Schil” og slutter på ”fos” (svensk fors). Det kan muligens stå Schillingsfos, men det er vel ikke i Vester Jytland.  
 
Er noe kjent om et stort tyveri i Jönköping rundt 1738 og om oberstløytnant Haar (kan kanskje være Hård)? Jeg har sett litt på mulige Ludvig-er blant de reisende på denne tida, men det er jo flere å ta av.  En nokså vill gjetning kan være at det kan dreie seg om hestehandleren Ludvig Detloff (Ditloff) som skal ha reist over til Norge flere ganger.

99
Hjo / Äldre inlägg (arkiv) till 19 maj, 2008
« skrivet: 2008-05-13, 10:39 »
Den 9. August 2007 spurte Niclas Rosenbalck om opplysninger om en Axel Andersen på gården Leerstang i Ramnes i Vestfold, Norge som er omtalt i svenskemanntallet fra 1734.  
Jeg har undersøkt litt nærmere om Anders (Andreas) Axelsen i bygdeboka for Ramnes og i kirkeboka.  
I bygdeboka står det at det sies at han var en svensk hestehandler da han kom til Lerstang. Han kjøpte en part av denne gården i 1730. I den forbindelsen fikk han et lån fra Anders Danielsen (Swart) på 60 riksdaler. Andreas Axelsen eide en part av Lerstang fram til 1758 (Ramnes bygdebok Bind II, s. 660).
   
Hans hustru het Grethe Andersdatter (trolig født ca 1695 etter alder oppgitt ved begravelsen). To barn er født på Lerstang, Maria i 1738 og Grethe i 1743. Men kirkeboka for Ramnes har ikke dåp før 1732, så flere barn kan være født der. Bygdeboka oppgir også døtrene Anne Dortea (gift 1748), Magrethe (gift 1754) og Ingeborg (gift ca 1747).  Det er flere barn med patronymene Andreasen/Andreasdatter og bosted Lerstang som jeg også antar hører til denne søskenflokken, blant annet Friderich Andreasson fra Lerstang begravet 31.12.1744, 22 år gammel og en Agnethe Andreasdotter fra Lerstang publique absolveret 19.februar 1758.
 
Om hestehandleren Andreas Axelsen kan regnes med til de reisende vet jeg ikke, men forhørene fra rettssaken i Stokke 1740 hvor en søskengruppe Jacobsen/Jacobsdatter fra Hjo var sterkt involvert (se innlegg over), viser at Andreas Axelsen tilhørte den samme kretsen. Den rømte fangen Tobias Hageberg oppholdt seg på Lerstang i 1738 og flere av de tiltalte i saken reiste ifølge forhørene dit og oppholdt seg der en tid.

100
Resandesläktnamn A-Ö / Stefansson, Johan
« skrivet: 2008-05-03, 15:43 »
Jeg tror denne Johan Stefansson (Staffansson)må være en sønn av Staffan Grönhult som er omtalt i det første forhøret av Pehr Jönsson Hellbom og hans følge i 1728. I dette forhøret heter det om Staffan Grönhå(u?)lt:  
 
55 år, stenblinder, födder i Bergen i Norrige, af en Norsk fader ock Finsk moder, kom hit til Swerrige 13 år gammal, ock tiänt under Tyska lifRegementet i Skåne, hwarwid Stromberg, Amminoff, Rehnschöld ock Rein: von Liven warit öfwerstar, för trumslagare ock pipare, tils han för 17 år sedan, blef blinder utaf kalck som en soldat kastade i ögonen på honom. Sedan har han gått i kring ock blåsit på pipa, ock der med förtiänt sig mat med tiggande. Har med sig en Son på 13de året, benämnd Christian som leder honom. Har i Nerike kommit til det förre partiet som gått bort, wid det samma som de blefwo tagne, ock altså blifwit arresterad med. Är helt swart med swarta hår, fadren kan wäl på pipa ock gåssen slår tämmel. på trumma.  Har intet resepass, ock säger sig förlorit sitt afsked.
 
Staffan og sønnen Johan var ikke med da Hellboms følge ble tatt til fange i Norge og heller ikke da de på ny ble tatt til fange i Sverige og deportert i 1729. Derimot finner vi en Johan Staffansson Grönhult i et annet følge som ble innbrakt i 1729 og deportert til Pommern sammen med Hellboms følge. Se mitt innlegg fra 2007 under Lindgren:  
 
Mvh
Anne

101
Kan noen tyde hele teksten i dåpsinnføringen fra Fläckebo 1714 (se over, mitt første innlegg 30.4.)
 
Mvh
Anne

102
Jeg er helt enig med Niclas i at Anders Danielsen Swart og Anders Swartz fra Sachsen ikke kan være samme person. Jeg hadde bare tatt kopi av første del av innlegget og glemte at det også i samme innlegg ble lansert en hypotese om at Anders Danielsen Swart og Anders Schwartz var samme person.
 
Anders Schwarz fra Sachsen kan imidlertid være identisk med den Anders Swart  
som er nevnt i Gabriel Wallgrens innlegg fra 2002 under Laurin: . Jeg har sett på den kilden Etzler har brukt, og her er det litt flere opplysninger enn det Etzler har tatt med i sin bok.   Anders Swartz hadde tjent i ti år under generalmajor Schomers sedermera Hr. Öfversten Zingerlings regemente. Han har en hustru som er ”född i Blekingen och två egna samt ett stiufbarn alla födde i Blekingen.”. Videre står det at han har livnært seg med ”skomakare-arbete”. Kanskje kan opplysningen om at hustruen og barna var født i Blekinge kaste nytt lys over svogerskapet med Johan Reiner?  
(Överståhållaren. Examinations protocoll av 7. desember 1728)}

103
Takk til alle bidragsytere så langt! Når noen av Anbytarforums fremste eksperter på resandeforskning kaster seg på, har jeg et håp om at det kanskje kan være mulig å finne foreldrene til ”Danielsbarna” og ”Jacobsbarna” i Norge.
 
Så noen få utdypende kommentarer. Niclas skriver at de er i ”samma kringfarande sällskap”. I 1740 var de fleste av disse personene mer eller mindre bofaste i Sem eller Stokke. Frederich Erichsson med kone og barn og Elias Jacobssons enke og hennes barn foretok i henhold til det som kom fram under forhøret, relativt lange handelsreiser med kramvarer men de var bosatt på plassen Bruserød i Stokke.  Anders Danielsson Swart var trolig fast bosatt i Sem fra 1728 og i Stokke fra ca 1750 til sin død i 1775.
 
Jeg kjenner bare den videre skjebnen til tre av Anders Danielssons barn, men disse var fastboende. Sønnen Mathias  ble underoffiser, i tillegg drev han som gjestgiver og med en omfattende handelsvirksomhet. Datteren Lisken f. i Sem 1732 ble gift med en saltmester på det nærliggende Vallø saltverk. En betydelig klassereise for barna til en hektemaker som også var drapsmann. Men Anders Danielsson hadde lagt grunnlaget. I tillegg til øl- og brennevinssalg drev han også med oppkjøp av gårder og pengeutlåning.
 
Av forhøret får en inntrykk av at Elias Jacobsens familie reiste rundt inntil 1738 da enka og de tre barna kom til Stokke. Ingeborg Thoresdatter døde i Stokke i 1747. Barna hennes ble fastboende i Stokke så langt en kan lese ut av kirkebøkene. Fredrich Erichsson med familie må ha forlatt Stokke etter at de ble løslatt fra arresten i 1744. Jeg har tidligere oppgitt Kiersten Jacobsdotters fødselsår til ca 1704 ut fra aldersopplysninger i det jeg trodde gjaldt hennes begravelse. Jeg har nå kommet fram til at det må dreie seg om begravelsen til en navnesøster. Kiersten kan være eldre, hun fikk sitt siste kjente barn i Stokke i 1737.  
 
Det er påfallende at de tre svogerne, Anders Danielsson Swart, Elias Jacobsson og Frederich Erichsson alle var ”kommet i Mands skade” eller hadde begått ”Mandrab” i henhold til de opplysningene som framkommer i svenskemanntallet av 1734. Anders Danielsson Swarts ”Mands skade” er dokumentert i et innlegg av Gabriel Wallgren fra 2.6.1999 under Lund. Kan de andre to også finnes i domboksnotiser?
   
Saken fra tinget i Stokke var langvarig og den strekker seg over en 50-60 tettskrevne sider i tingboka. Jeg har langt fra klart å tyde alt og vil komme tilbake med flere opplysninger. Her kommer i første omgang litt mer om kopperslageren Jakob Olsen Faldberg. Han klarte å rømme fra arresten i Stokke i september 1740. Seinere ble det brakt på det rene at han var blitt pågrepet som løsgjenger og med falsk pass i Helsingør. Der ble han dømt til seks måneders straffarbeid på Kronborg festning og deretter landsforvisning.  
 
Til slutt litt om slektskapsforholdet mellom ”Danielsbarna” og ”Jacobsbarna” i Norge. At de tre ”Danielsbarna” er søsken framgår klart av kildene. Det samme gjelder for Anders og Elias Jacobsson og Kiersten Jacobsdotter. Når det gjelder Maria Jacobsdotters (Anders Danielsson Swarts hustru) tilhørighet til denne søskengruppa bygger jeg på at Anders Jacobsson omtales som Anders Danielssons ”broder” og at Kiersten Jacobsdotters barn kaller Anders Danielsson sin ”moderbroder” Jeg har antatt at ”broder” her brukes synonymt med svärbroder. Jeg tror det er den mest sannsynlige forklaringen, men en annen mulighet er jo at Anders Danielsson kan være deres halvbror som Arnvid Lillehammer har foreslått i et innlegg her på Anbytarforum.

104
Fläckebo i Västmanland januar 1714 (C:2 Födde 1714-1756): Jacob. Elias Jacobsons barn ifrån Hio stad, och Västergötland …(??) under bemälte borgarens Jacobssons wandrings tijd i hans ?? …… Blant fadderne er borgaren i från Hio Johan Jacobson. Kan faren være den Elias Jacobsson som kom til Norge i 1720?

105
Mange takk for svært interessante opplysninger og innspill angående søsknene Danielsson/Danielsdotters opprinnelse. Selv tror jeg helst at det er Daniel Samuelsson som er faren. Det stemmer best med Christopher Danielssons opplysning om at han kom til Norge med sin mor da han var barn. Jeg skal sjekke med Arnvid Lillehammer om han har noe om en svensk enke, Karin Andersdotter, som reiste i Norge i begynnelsen av 1700-tallet. I hvilke sammenhenger var det vanlig å få skrevet ut et bördsbrev? Jeg kjenner bare til det i forbindelse med inngåelse av lærekontrakter.  
 
Med vennlig hilsen
Anne

106
Tre søsken Danielsson/Danielsdotter med tilknytning til Bogesund (Ulricehamn).  
 
1.   Anders Danielsson også kalt Anders Danielsson Swart, født ca 1683 etter alderen som er oppgitt ved begravelsen i Stokke i Vestfold i 1773 (men kan sikkert være yngre). Omtales som hektemaker fra Bogesund i forbindelse med et drap i Falköping 1716. Han rømte til Norge og bodde i Sem og Stokke i Vestfold. Gift med Maria Jacobsdotter.  
2.   Christopher Danielsson, muligens født ca 1700 hvis det er hans begravelse som er funnet i Stokke i Vestfold 1760. Gift med Kirsten Pedersdotter. Omtalt som Anders Danielssons bror i en sak på Søndre Jarlsberg ting i 1739. Har selv fortalt (i svenskemanntallet 1734) at han kom til Norge som barn sammen med sin mor.  
3.   Maria Danielsdotter gift med Fredrich Didrichsen Svenske eller Wimmercrantz. Fredrich Didrichsen omtales om Anders Danielssons svoger (svärbror) i en sak fra 1739. Paret kom til Norge ca 1718-1720. Maria døde på Strømsø i Norge 1733. Ektemannen har i et forhør i Medelstad 1747 omtalt henne som kremmer- og borgerdatter fra Bogesund.  
Trolig hører også Mathias Danielsson Wetterstrand og Lischen Danielsdotter med til denne søskenkretsen.  
Er noe kjent om denne søskengruppas bakgrunn?

107
Hjo / Äldre inlägg (arkiv) till 19 maj, 2008
« skrivet: 2008-04-18, 23:42 »
Ja, Brita står det jo. Årstallet stemte heller ikke godt med det som er opplyst om Annichen Frederichsdatter i forhøret fra Stokke. Hun er barnfød i Sverrig paa en Plads kaldet Broen i Gogard Sogn og er paa det 15. Aaret gammel. Det heter videre at hun kom til Norge i sitt 10. år. Annichens søster, Maria Fredrichsdatter, er 23 år og født i Hjo. Det ser ikke ut som om noen av fødestedene stemmer. Brødrene Anders og Erich er trolig yngre siden de ikke ble forhørt.

108
Hjo / Äldre inlägg (arkiv) till 19 maj, 2008
« skrivet: 2008-04-17, 22:41 »
Hei Niclas! Dette var svært interessant. Det ser ut som vi har noen av brikkene til et puslespill, men de har ikke falt helt på plass ennå.  
 
Først angående Ingeborg Thoresdotter: Opplysningen om at hun var født i Växjö har hun selv gitt. Den stammer fra et forhør i Stokke i Vestfold fra 1740. Ingeborg Thoresdatter hadde tre barn med Elias Jacobsson: Johannes, Margrethe og Maria. Alle disse tre hadde døtre som ble døpt Elsebeth, kanskje en oppkalling etter den mulige mormoren Elisabeth Arvidsdotter.  
 
I saken opptrer også en kopperslager kalt Jacob Olsen Faldberg. Han fortalte at han var 36 år og ”barnfød i Vester Jytland udi en liten Købstad Joe”. Sammen med Jacob Olsen Faldberg var en rømt fange ved navn Tobias Hageberg, han kalles også Tobias Nicolaysen/ Niclasen og Thomas Larsen. Jeg har en mistanke om at han også har brukt navnet Tobias Vetterberg som fadder ved en dåp i Stokke i 1738. Tobias oppgav å være 20 år (i et forhør i Sandsvær 1739) og født i Asrum i Blechinge nær Carlshavn (skal vel være Asarum?).  
 
Utgangspunktet  for hele saken i Stokke var en tyverisak i Sandsvær i Buskerud. De tiltalte her var Tobias (Hageberg/Niclasen osv.) og en 18-åring som het Anders Fredrichsen og var sønn av Fredrich Didrichsen Svenske. Anders kalte først sin far for Fredrich Axelsen, men faren som kom til Sandsvær sammen med sin hustru Sirena Andersdatter sa at hans rette navn var Fredrich Didrichsen. Anders Fredrichsen ble dømt til døden. Tobias Hageberg klarte å rømme og kom til Stokke hvor han blant annet hadde kontakt med Anders Jacobsson, Ingeborg Thoresdotter og hennes barn og Fredrich Eriksson med kone og barn. Det er denne kontakten sommeren 1739 som førte til rettssaken i Stokke 1740.  
Kilder: Underretsprotokoller for Nordre jarlsberg. Tingbok 15 28.02.1738 – 07.04.1742 og Tingbok for Sandsvær 1739.

109
Hjo / Äldre inlägg (arkiv) till 19 maj, 2008
« skrivet: 2008-04-16, 10:40 »
Jacobssønner og Jacobsdøtre fra staden Hjo. Jeg søker opplysninger om en søskenflokk på to brødre og to søstre fra staden Hjo som alle slo seg ned i eller hadde en viss tilnytning til Sem og Stokke i Vestfold i Norge fra ca 1720-åra.  
1.   Maria Jacobsdotter. Gift med Anders Danielsson Swart. Ifølge opplysninger her på Anbytarforum hadde paret to sønner født i Hjo, Jacob 1712 og Jonas 1714. I henhold til aldersopplysningen ved Maria Jacobsdotters begravelse i Stokke 1775 er hun født ca. 1684
I dødsnotisen er hun kalt Falberg.  
2.   Elias Jacobsson. Gift med Ingeborg Thoresdotter (fra Wexiö). Kom til Norge ca 1720. Død i Norge på 1730-tallet. Han er ved ett tilfelle også kalt Sandberg. Ett av barna er trolig født i Sverige: Johannes f. ca 1713.  
3.   Anders Jacobsson. Messing- og koppersmed. Kom til Norge sammen med sin bror. Gift med Lene (Helene) Andersdatter. I Stokke kalles han også Anders Wadum. Rømt tilbake til Sverige (Karlstad) i forbindelse med en tyverisak i Stokke 1739/1740. To sønner f. i Norge: Jacob f. ca 1728 og Jens f. i Sem 1730.  
4.   Kiersten Jacobsdotter. Født ca 1704 etter oppgitt alder ved begravelsen i Stokke. Gift med svenske Friederich Erichsen, ”ernerer sig med sit Mesßinge og Smede Handtverck, samt Fiskerie”. Han har tilknytning til Hjo. Til Norge ca 1730. Fire barn trolig født i Sverige: Annichen (trolig hun som er døpt i Godegård i Östergötland 30.11.1723), Maria, Anders og Erich.

110
Wimmercrantz / Äldre inlägg (arkiv) till 18 april, 2008
« skrivet: 2008-04-14, 21:33 »
Jeg har funnet noen flere opplysninger om Fredrik Didrichsson (Wimmercrantz eller Svendske). Jeg tror i hvert fall det er han selv om verken Wimmercrantz-navnet eller tilnavnet Svenske er brukt). Det dreier seg om to barn døpt i Strømsø hvor Fredrich Didrichsson Svenske skal ha hatt borgerskap:  
1. Fridrik døpt 19.sept.1728. Han kan være identisk med den Fridrik Wimmercrantz som var volontär i Varberg i 1746.  
2. Anna Maria døpt 18.nov.1731.  
 
Morens navn er ikke nevnt i kirkebøkene for Strømsø på denne tida.
 
11.april 1733 begraves Frederich Didrichsens quinde i Strømsø. Det stemmer godt med at han gifter seg på nytt året etter med Serina Andersdatter. Av de tre barna med Serina Andersdatter nevnt i et tidligere innlegg, døde to av dem som ganske små: Didrich begravet 11.4.1736 og Axel begravet 30.1.1739, begge i Sandeherred i Vestfold.  
 
Mvh
Anne

111
Rolin / Äldre inlägg (arkiv) till 10 mars, 2010
« skrivet: 2008-04-12, 00:47 »
I svenskemanntallet fra 1734 (som Niclas Rosenbalck har sitert under rubrikken Hjo) står det at Anders Danielsen bor på plassen (torpet) Laschen. I kirkeboka er han kalt Anders Danielsen Laschen eller bare Anders Danielsen. Han hadde to barn f. i Sem: Daniel døpt 9.7.1730 og Lisken døpt 7.5.1732. Kona het Maria Jacobsdatter. Han hadde også flere eldre barn som jeg ikke har funnet dåpen til: Kirsten, Margrethe, Anders og Mathias.  
Jeg mener dette paret må være identisk med kremmeren og hektemakeren Anders Danielsson og hans hustru Maria Jacobsdotter som er kjent fra Sverige (se innlegg under Hjo) samt med hektemakeren Anders Danielsson Swart som rømte etter å ha begått et drap i 1716 (se innlegg av Gabriel Wallgren under rubrikken Lund 2.6.1999).  
Navnene på barna gjør det sannsynlig at han er en bror av Mathias Danielsson Wetterstrand og Lischen Danielsdotter.  
Her er det flere forbindelseslinjer til svenske reisende. I 1730 kjøpte Anders Danielsen en del av gården Aulerød (Ulenrød) som Zacharias Marcussen og Cathrine Christophersdatter eide.

112
Rolin / Äldre inlägg (arkiv) till 10 mars, 2010
« skrivet: 2008-04-11, 20:55 »
Et funn i Sem i Vestfold, Norge: begravet 30.mars 1738 et barn av Abraham Rollin og hans kone Maria Falchin, Dorothe 10 måneder gammel.  
Begravelsesnotisen lyder som følger:
 
Abraham Rollin, soldat ved Capitain Schulzis Compagnie under General Major Frølichs Regiment og hans Kone Maria Falchins barn Dorothe. Gl:1 aar mindre to Maaneder. Død hos Anders Laschen som var her  
med hendes Moder.
 
Kan dette være den Abraham Rolin som nevnes i Leif Gustafssons innlegg fra 5.6.1999. Der står det at han rømte fra soldattjenesten i Sverige i 1736. Her ser det ut som om han har gått i tjeneste i den dansk-norske hæren. Anders Laschen som moren og barnet bodde hos i Sem er identisk med Anders Danielsson Swart, nevnt under Hjo her på Anbytarforum.

113
Wimmercrantz / Äldre inlägg (arkiv) till 18 april, 2008
« skrivet: 2008-04-09, 23:22 »
Forhøret var i Medelstad 1747.

114
Wimmercrantz / Äldre inlägg (arkiv) till 18 april, 2008
« skrivet: 2008-04-09, 23:04 »
Hei Niclas, jeg har sett litt nærmere på forhøret fra Medby 1747 som du har transkribert. Jeg festet meg ved stedsnavnet Faluxhamn. Det dreier seg om Tallakshavn i Sandeherred i Vestfold i Norge. I kirkeboka for Sandeherred fant jeg tre barn av Friderich Diderichs. Svendske (Wimmercrantz) og Sirina (Sørine) Andersdatter:  
1. Diderich døpt Festum Joh. 1735
2. Casper døpt 22.11.1737  
3. Axel f. 12.1.1739.  
 
Det er ikke gitt ytterligere opplysninger om foreldrene ved dåpen, og det ser ut som om fadderne er lokale folk.
 
Mvh
Anne

115
I 1737 skriver amtmannen i Trondheim om et følge på to menn, en kvinne og fem barn som var tatt til fange og ble brakt til Trondheim. Mennene hadde, ifølge amtmannens brev, svertet seg som syener (sigener). Jeg kjenner navnet på tre personer i følget og lurer på om noen av dem er kjent fra svenske kilder. De to mennene var Anders Cruuse og hans sønn Johannes. Ett av barna var den tretten år gamle Maria Andersdatter. Jeg har sett at navnet Kruse forekommer under Leijon-debatten. Er Kruse en resande-slekt?
 
Mvh
Anne

116
Äldre ord L - Ö / Pelegrinsbarn
« skrivet: 2008-02-20, 13:32 »
Jeg har vondt for å tro at det kan dreie seg om katolske pilegrimer på vandring mot Trondheim. Det ville trolig vært såvidt oppsiktsvekkende at presten sikkert hadde skrevet noe mer om fenomenet. I Norge fortsatte imidlertid skikken med valfarter til spesielt undergjørende og hellige kirker også etter reformasjonen. I Røldal (i Rogaland) og Eidsborg (i Telemark)finner vi slike valfarter til inn på 1800-tallet, men de ble bekjempet av de lutherske prestene. Jeg antar at slike valfartskirker også finnes i Sverige etter reformasjonen. Likevel tror jeg det er mest sannsynlig at presten i Nora brukte ordet pelegrin i den eldre betydningen - vandringsmann eller tigger.

117
Skarprättare / Nattman
« skrivet: 2008-02-13, 10:15 »
I Danmark ble betegnelsen natmansfolk også brukt mer generelt om alle slags omreisende folk som ikke nødvendigvis driver med nattmanssysler.Er en slik bruk av ordet også kjent fra Sverige?
 
Mvh
Anne Minken

118
Efterlysningar / Hans Jörgen georg Wilhelm Gundlack
« skrivet: 2008-01-04, 01:04 »
På denne danske hjemmesiden http://www.egeblad.dk/Forord.htm finner du en god oversikt over glassblåserselekten Gundelach.

119
Et funn fra HisKi
Nummi 1766
 
Catharina, f. 28.6.1766, døpt 29.6.1766. Foreldre: Obest. sold. Eric Rosse og Maria Johansdr.  
 
Kan det være samme foreldrepar som i de foregående innleggene?

120
Hei Stefan, takk for hjelpen. Men hvor er Lilla Häggeviks sn. i Värmland? Jeg finner det verken i sockensök eller i Genline. Det finnes et Lilla Häggevik i Ed og seinere har paret oppgitt at de kom fra Liljedahl i Ed, så det er kanskje det som er ment?
 
Jeg prøver å finne dåpen til Lars Holmströms (mulige?) sønn Fredrik som seinere kalte seg Fredrik Larsen Hartman. Han bør være født ca 1811.
 
Mvh
Anne

121
Hva står det om hvor foreldrene kommer fra i dåpsnotis nr. 23: Magdalena Sophia. Foreldre Lars Larson Homström og Katrina Ström?
 
Mvh
Anne

122
Laurin / Äldre inlägg (arkiv) till 30 oktober, 2008
« skrivet: 2007-10-11, 15:29 »
Hei Niclas! Takk for svar. Jeg har sett litt nærmere på fadderne ved dåpen til Christina Florentina Laurins to barn med Gustav Klosterman. I begge tilfeller er en hustru Ulrica Laurin fadder. Jeg lurer på om hun kan være Christina Florentinas mor.I så fall er Christina Florentina kanskje datter av soldaten, glassföreren och borgeren i Trosa Johan Henrik(sson) Laurin og Ulrika Mårtensdotter Björkegren som er nevnt i et innlegg av Bo Lindwall under Laurin tidligere i år.

123
17) Norska / Faderns titel/yrke? Tönsberg Norge
« skrivet: 2007-10-10, 22:52 »
Ellef Olsen var Tolbetjent, det vil si tulltjänsteman.
 
Mvh
Anne

124
Laurin / Äldre inlägg (arkiv) till 30 oktober, 2008
« skrivet: 2007-10-10, 15:55 »
Hvem var Christina Florentina Laurin datter av? Hun reiste med Gustav Klosterman og Mathias Glader. Hun har selv oppgitt å være f. 1783 i Kalmar. I så fall var hun bare 14 år gammel da hun fikk sitt første barn med Klosterman. Kjenner noen hennes foreldre?
 
Mvh
Anne Minken

125
En liten utdyping av innlegget over: Med den store aldersforskjellen må Sibilla selvfølgelig være halvsøster av Reinhold Eriksson Roos. At hun er datter av den Erik Råsch som kalte seg for tartarers kung, sannsynliggjøres av fødestedet Salo. Erik Råsch oppgav å være bosatt i Uskela. Uskela er nabo socknet til Salo og er i dag en del av Salo stad.

126
Brunskog / Äldre inlägg (arkiv) till 2008-05-19
« skrivet: 2007-10-08, 21:29 »
Kjenner noen til en fältjägare Reinhold Rolig som skal ha holdt til i Brunskog rundt 1850? Kan han være identisk med Anders Reinhold Andreasson Ros f. 1813?

127
Et funn fra HisKi:
Salo, Harjola: 
Sibylla f. 30.7. og døpt 31.7. 1787. Far: Afsk: sold: Eric Råsk (?)  Mor: Lena.
 
Jeg lurer på om dette kan være den Sibilla Rosch som bodde i Björkehagen i Naverstad sammen med Lars Fredrik Rosengren og tre sønner i 1825. De giftet seg i Naverstad 25.12.1827. I et tidligere innlegg heter det at denne Sibilla var datter av Andreas Reinhold Erikson Ros og Sibilla Klarin. Hvis det er hennes dåp som er funnet i Salo, ser det ut som om hun er søster av Reinhold Eriksson Roos og trolig datter av den Erik Råsch som kalte seg for ” tartarers kung i Finland” i 1787.

128
Lindgren / Äldre inlägg (arkiv) till 13 augusti, 2008
« skrivet: 2007-06-27, 10:49 »
Angående Kyajocki socken i Finland som Niclas Rosenbalck skriver om over. Jeg har sett litt på sogneoversikten i HisKi og det som kommer nærmest er vel Kauhajoki i den sørlige delen av Österbotten. Men det finnes flere andre mulige. Rundt 1728 finnes det personer i Kauhajoki som nevnes som ”tattar” eller ”tartar” i kirkeboka:   
 
Tartar. Walerius Hansson hadde en datter, Maria, til dåpen i 1733
Tattar Isaac Henricsson, gravla en sønn Esaias 1735
 
Mvh
Anne

129
Kindberg / Kindberg
« skrivet: 2007-06-26, 01:17 »
Hei, jeg har ikke selv arbeidet med glassblåserslekta Kindberg, men sakser litt fra eldre innlegg her på Anbytarforum.
 
Jan Johansson skrev 26.6.2000:  
 
” Jonathan Kindberg, Glasblåsare  
Född på Bromö glasbruk i Torsö 1811-10-07  (Torsö ligger ved Vänern)
Flyttade till Eda glasbruk 1844; till Skönvik glasbruk i Skön 1852; till Sandö glasbruk, Bjärtrå 1854.  
 
Gift med Elisabeth Lindblad  
Född i Torsö 1811-04-15  
 
Jonathans far hette Magnus Kindberg, Glasblåsare  
Född 1782 i Göteborg,  
Flyttade till Bromö glasbruk, Torsö 1804  
Död i Torsö 1864-01-28  
Gift med Catharina Andersdotter, född 1780.”
 
Fra innlegg av Andreas Ribbung 30.1.2001:
”Magnus Kindbergs hustru hette Catharina Andersdr f 1779 12 23 i Torsby och hennes far var Mästare Anders Hansson f 1751.”  
 
Fra innlegg av Calle Berg 15.4.2001:
1. I Göteborgs glasbruk av Arvid Bäckström  
står följande:  
1802 22 maj antogs 17-årige Magnus Kindberg  
på fyra års tid i taffelglaslära vid  
glabruket i Göteborg.  
 
2. I Släktbok för Sätila 1681 - 1897 av  
kyrkoherde emeritus Friedrich Eberhart  
1985 står följande:  
a. Sid 49 Bua - Buarås - Bulerås by 8  
Timmerman Göteborg prästetorpet = by 40  
Lars Kindberg vigd 1777 19/10 med  
Christina Larsdotter ej barn i Sätila.
 
Fra innlegg av Calle Berg 10.10.2001:  
” Kinberg, Magnus. glasblåsare. född 1781 30/12 Amiralitetsförs., Göteborg (O). död 1864 28/1 Bromsö, Torsö (R).  
 
Gift 1803 11/12 Mariebergförs., Göteborg (O) med  
 
1:3 Andersdotter, Catarina. född 1779 23/12 Brunnskär, Torsby (O). död 1832 25/6 Bromsö, Torsö (R)  
 
2:4 Kinberg, Lars. vaktare. född omkr. 1725. död 1800 14/6 Mariebergsförs., Göteborg (O) (75 år)  
 
Gift 1777 19/10 i Sätila (P) med  
 
2:5 Larsdotter Kinberg, Christina. född 1751 1/6 Prästetorpet, Sätila (P). död 1815 16/10 Bromsö, Torsö (R)  
 
2:6 Hansson, Anders. född 1749. död 1790 24/11 Brunnskär, Torsby (O)  
 
Gift 1777 6/7 Torsby (O) med  
 
2:7 Eriksdotter, Magdalena. född 1746. död 1814 1/12 Brunnskär, Torsby (O).”
 
Mvh
Anne

130
Lindgren / Äldre inlägg (arkiv) till 2007-06-24
« skrivet: 2007-06-24, 21:00 »
Margareta Jönsdotter var ikke med i Hellboms følge ved forvisningen til Norge. Det ble utstedt et reisepass i Gävle 4.8.1728 som de forviste fikk med seg da de ble deportert over grensen.  Dette passet finnes i materialet fra Gauldal. Jeg vet ikke hvor det kan ha blitt av Margareta og hvorfor hun ikke ble forvist sammen med de øvrige. Er hun kjent fra andre kilder etter 1728? 
 
Mvh
Anne

131
Resandesläktnamn A-Ö / Peter Lorentssons släktkrets
« skrivet: 2007-06-23, 11:39 »
Takk til Gabriel og Niclas for meget interessante svar. Min artikkel om Pehr Hellbom starter med pågripelsen utenfor Örebro i 1728, men med disse opplysningene kunne det være fristende å utarbeide en mer fullstendig biografi.

Det ser absolutt ut som om Petter Larsson og Peter Lorensson må være samme person, og at Kierstin Pärsdotters ga mange korrekte opplysninger ved forhøret 30.12.1728,om enn ikke alt var like sant.

Det er vel nærliggende å tro at Petter Lorensson/Larsson var identisk med Peter, en av de tre hektemakerne i Södertälje som Bo Lindwall skriver om i innlegget over. Kanskje var Peter Larsson/Lorensson bror av hektemakeren Christian Larsson, det vil i så fall si at han var farbror til Pehr Hellboms hustru.

Mvh
Anne

132
Resandesläktnamn A-Ö / Peter Lorentssons släktkrets
« skrivet: 2007-06-21, 10:43 »
Hvem var Peter Lorensson som ble landsforvist sammen med Pehr Hellbom i 1729?
I en fangefortegnelse fra 1729 (Överståthållaren (skrivelser til Kung.Maj:t) 1728-1750. 20 maj 1729 s.264-266) finner jeg i tillegg til Pehr Hellbom og hans følge disse personene:

Petter Lorensson 68: åhr född i Finland

Dess hustru Annica Andersdotter 25 åhr född i Norrie

Dottren Brita 30: åhr född i Wästergiötland

Dottren Catharina Pehrsdotter, om 15: åhr, född i Wästergiötland

Do: Gunilla Pehrsdotter 13 åhr, född i Näriket

Do: Dårdi 6:åhr född i Wärmland

Såhnen Jöns Pehrsson 3 åhr född i Näricket

Dess gifta sohn Hans Pehrsson 32: åhr född i Näricket

Dess hustru Maria Christensdotter 27: åhr gammal född i Wästergiötland

Deras sohn Hindric Hansson 6:åhr är blind född i Wärmland

Dottren Kierstin Hansdotter 2:åhr född i Upland

Dito Catharina Hansdotter född i Wärmland 4: åhr gammal

Christian Hällbohm, Petter Hellbohms såhn 18: åhr gammal född i Wästmanland wid Arboga skall wara förlåfwad med Brita Pehrsdotter

Johan Staffansson Grönhult 15: åhr född i Wästergiötland

Giertrud Mattsdotter 70:åhr född i Halmstad, hennes fader skall warit soldat, ock hon ännu ogiftt

Vi ser at Pehr Hellboms sønn, Christian, er med her, og at han er forlovet med Peter Lorenssons datter.

Det ser også ut som om det kan være flere familiebånd mellom Lorensson og Hellboms følge.
Kierstin Pärsdotter (gift med Jacob Helsing) oppgav ved forhør 30.12.1728 at hennes far "Petter Lorentson skal warit Borgare en tid uti Södertellje, men sedermera har han begifwit sig till Wärmeland och Köla sochn, hwarest han födt sig med arbete af messing och koppar till ungefehr för 4 à 5 år sedan, då han med döden afledit." Det er vel ikke utenkelig at Peter Lorensson i fangelista var Kierstins far. Han var i så fall ikke det første levende familiemedlemmet som Kierstin erklærte død under forhør. Hvis det stemmer, må vel også Hellboms svigerdatter, Axel Hellboms kone Annicka, være datter av Peter Lorentsson. Ifølge forhørene var hun og Kierstin Pährsdotter søstre.

Det er kjent at flere fra Peter Lorenssons følge kom tilbake til Sverige fra Pommern. Det gjelder Christian Hellbom og hans kone og trolig også Johan Staffansson Grönhult som må være sønn av den blinde Staffan (eller Stephen)Grönhult som var i Hellboms følge da de ble forvist til Norge.

Jeg lurer også på om jeg ikke har vært borti den vesle blinde gutten,Hindric Hansson, i en annen sammenheng. Men jeg kan ikke huske hvor.

Mvh
Anne

133
Lindgren / Äldre inlägg (arkiv) till 2007-06-24
« skrivet: 2007-06-19, 20:15 »
Mange takk for meget interessante opplysninger!Har du skrevet noe om dette annet sted enn på Anbytarforum?
 
Med hilsen
Anne Minken

134
Lindgren / Äldre inlägg (arkiv) till 2007-06-24
« skrivet: 2007-06-19, 16:41 »
Hei Ingrid. Jeg har nå sett på både Bergstrands bok og originalkilden om kirketyveriet i Sjogerstad. I kilden fant jeg en liten detalj som Bergstrand ikke har tatt med. Den kan være interessant i forhold til navneformene som ble brukt. Lindgren förestältes at han angifvit søn hustrus namn som Maria: Men hon och attesterne nämna henne Anna Maya. Sw: Han kallar henne Maria och därför så nämnt henne.. Før øvrig har Bergstrand lest feil nær det gjelder navnet på Lindgrens yngste sønn. Det står Gert (som Hellboms yngste sønn) og ikke Gustaf som Bergstrand skriver.

135
Lindgren / Äldre inlägg (arkiv) till 2007-06-24
« skrivet: 2007-06-17, 14:22 »
Hei Ingrid, jeg har søkt på Hellbom på Anbytarforum og ikke funnet noe om hans kones varierende patronymer. I et innlegg av Anders Berg fra 2004 er det omtalt en Christian Larsson som kan være Anne Maria Christiansdotters far. Han var i 1796 gift med en Zara Lorentzdotter. Men ifølge Kilden, Bjäre dombok, var de på dette tidspunktet nærmest nygift, så hvis det stemmer er vel ikke Zara mor til Anna Maria. Var det dette innlegget du tenkte på. 
 
Derimot fant jeg en fødselsnotis som jeg tidligere må ha oversett. Pehr Hellboms sønn, Christian, hadde en datter til dåpen i Odensjö i Kronoberg i januar 1732. Ifølge Etzler ble  begge foreldrene her - Christian Hellbom og Brita Pettersdotter fra Göteborg, deportert til Pommern sommeren 1729. De må altså ha klart å komme tilbake til Sverige relativt raskt. 
 
Mvh
Anne

136
Lindgren / Äldre inlägg (arkiv) till 2007-06-24
« skrivet: 2007-06-17, 10:35 »
Hei Ingrid, mange takk før svaret!
Under forhøret i Norge -  på Melhus i Gauldalen  i oktober 1728  - oppga Pehr Hellbom at han  var født ved Wennersborg. Det er i et senere forhør i Sverige 30.12.1728, etter at Hellbom med følge igjen var deportert over grensen til Sverige, at han fortalte at hans før het Jøns og hadde vært borger i Hjo. 
 
Hellboms kone Anna oppgir patronymet Christensdotter eller Christiansdotter under forhørene i 1728. Hun holder hele tiden fast ved at hun er født i Norge selv om selve fødestedet varierer fra forhør til forhør. De øvrige i følget veksler mellom å oppgi Norge og Sverige som fødested. Under forhøret 30.12.1728 fortalte Anna at faderen Christen Larson af Tartare nation, wähl skal warit en tid boendes i Norrtälje, men sedermera med søn hustru flyttiadt öfwer till norje, då de aflat denne Anna,.

137
Lindgren / Äldre inlägg (arkiv) till 2007-06-24
« skrivet: 2007-06-13, 11:57 »
Jeg arbeider med en artikkel om Pehr Jönsson Hellbom med utgangspunkt i forhørene som ble tatt opp da Hellbom og hans følge ble anholdt i Sverige 1728 og 1729 og i Norge 1728. Av debatten under Lindgren ser jeg at det anses som dokumentert at Pehr Jönsson Hellbom er identisk med Pehr Jönsson Lindgren. Hva er kilden for dette? Det eneste belegget jeg har funnet er i et innlegg av Håkan Skogsjö fra 1999. Av dette innlegget kan det se ut som om Pehr Jönsson Lindgren ved mønstring i Varberg 1742 har opplyst at han har tjent 10 år ved Hälsinge regemente. 
 
Etzler er rimelig sikker på at Hellbom med familie minus de to eldste sønnene Axel og Johan ble deportert til Pommern i 1729. Han må altså ha lykkes med å ta seg tilbake til Sverige. Er det noen som vet når han startet tjenesten i Göteborg som han fikk avskjed fra i 1737? 
 
Ifølge forhørsprotokoll fra Gudhems ting 1743 het Pehr Jønsson Lindgrens kone Anna Maria (Maja) Lorentsdotter. Hadde han en ny kone på dette tidspunktet eller er det Maria Christensdotter under et annet navn?
 
Mvh
Anne Minken

138
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 14 juli, 2009
« skrivet: 2007-05-30, 13:16 »
Ja, dette er de samme personene. Benjamin Jochim Arndt Wulbrand ble døpt 7.6.1761 i Sandsvær. Faren arbeidet da ved Aas grønne glasshytte. Sandsvær ligger i Buskerud fylke og er i dag en del av byen Kongsberg. Du kan finne dåpen her /link{http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=SVDP1767&gardpostnr=541&merk=541#ovre,Digitalarkivet}eller i skannet versjon /link{http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8577&idx_id=8577&uid=ny&idx_side=-208,skanna kyrkjebøker}

Familien flyttet videre til Hadelands glassverk og etter farens død der i 1770 til Hurdals glassverk. I Sverige kom de først til Björknäs glasbruk i Boo. Der har jeg funnet Benjamin + mor + søster Dorothea i hfl 1782-1789. I 1786 var de på Casimirsborgs glasbruk i Lofta, der søsteren Dorothea døde i 1793. Og derfra har altså Benjamin og moren flyttet til Karlsdal i Segerstad.

Familien kom trolig til Norge i 1760. En etterkommer av Benjamins bror Christian har funnet familien i Gross Poserin/Karow i Mecklenburg. Han har utarbeidet et grundig og interessant slektshefte. Jeg sender deg hans adresse i en direkte e-post.

Hvilket av Benjamin Wollbrands barn er det du nedstammer fra? Jeg har fulgt sønnene hans noen generasjoner videre, men døtrenes videre skjebne har jeg ingen opplysninger om.

Mvh
Anne

139
Var ligger platsen / Äldre inlägg (arkiv) till 2007-08-12
« skrivet: 2007-04-15, 10:15 »
Anna Maria Stalberg (som familien kalles i Norge) kom fra Biri glassverk. Dåpen hennes finner du her: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5053&idx_id=5053&uid=ny&idx_side=16.
 
Du kan lese mer om familien hennes på Brukarforum på det norske Digitalarkivet. Her: http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=13877&sok=Stalberg&startnr=&antall=&spraak=&nr=1&antinnlegg=6#anker.  
 
Mvh  
Anne Minken

140
03 Släktnamn / Liphart / Lypart / Lyppardt / Lipart / Liphard
« skrivet: 2007-02-26, 15:35 »
Her gikk det litt for fort. Det ble noen feil i forrige innlegg.

Hans Christian Lipperts dåpsdato skal være 10.8.1759.

Paal Lippert giftet seg med Maria Cathrine Fagerström i Ed 1827. De flyttet til Holmegaard i 1828 og så tilbake til Liljedahl igjen i 1838/39. Derfra flyttet famileien videre til Eda i Värmland 1842.

141
03 Släktnamn / Liphart / Lypart / Lyppardt / Lipart / Liphard
« skrivet: 2007-02-26, 15:24 »
Paal (Poul) og Hans Andreas Lippert var brødre. Begge var født på Hadelands glassverk, Jevnaker i nåværende Oppland fylke i Norge. Paal ble døpt i Jevnaker 28.1.1796 og Hans Andreas samme sted 26.6.1806. Foreldrene var glassblåseren Hans Christian Lippert og hans hustru Inger Povlsdatter. Du kan finne familiene i den norske folketellingen av 1801 som du kan finne på nettet på denne adressen http://digitalarkivet.uib.no.
Begge brødrene er omtalt i en bok om slekten Lippert utgitt av Tullik Pettersen. Jeg vet ikke om du kan få tak i denne boka på norske bibliotek. Selv fikk jeg tilsendt noen utdrag av den for en del år siden. Jeg sender deg mailadressen til han jeg fikk kopiene av direkte i mail. Forhåpentligvis virker adressen, men det er jo en god del år siden jeg hadde kontakt med ham.

Tullik Pettersen har funnet Hans Christian Lipperts dåp 10.8. 1757 i Gross Poserin/ Karow, Mecklenburg. Foreldrene var Peter Ahrend Lippert og hustru Christina Elisabeth Brauer. De giftet seg 30.6.1757 i Gross Poserin/Karow i Mecklenburg. I vielsesregisteret står Ahrend Peter Lippert oppført som glassblåser på Hahnenhorst glasshytte. Om bruden står det at hun var datter av salig Caspar Brouer på samme glasshytte. I Tullik Pettersens bok er disse opplysningene dokumentert ved utskrifter fra kirkebøkene.

Ahrend Peter Lippert kom til Norge i 1760, først til Aas grønne glasshytte i Sandsvær og deretter til Hadelands glassverk. Hans hustru Christina Elisabeth Brauer og sønnen Hans Christian kom til Norge noen år senere. Peter Ahrend Lippert fikk pengestøtte fra det norske glassverkskompaniet for å hente sin familie til Norge.

Både Peter Ahrend Lippert og hans hustru døde på Hadelands glassverk i 1773. Glassverkskompaniet betalte utgiftene for de foreldreløse barnas oppfostring.

Paal Lippert flyttet først til Sverige, til Liljedahls glasbruk i Ed i Värmland i 1825. Til Holmegaard flyttet han i 1825. I 1828/29 vendte han tilbake til Sverige. Han døde på Eda glasbruk i 1865.

Denne Lippert-familien har så vidt jeg kan se, ikke noen nær slektstilknytning til den familien som etterlyses i første innlegg. Lippert (i alle mulige stavevarianter) er et svært vanlig glassblåsernavn i Tyskland.

142
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 14 juli, 2009
« skrivet: 2006-12-17, 23:27 »
Hei Anders, her må jeg nok dessverre melde pass. Jeg vet ingen ting om Christina Sandberg og hennes bakgrunn, men jeg er rimelig sikker på at hun ikke var med blant glassblåserne som kom til Höganäs fra Norge. Jeg vet heller ikke hvor det ble av henne og de tre børn  etter Peter Wentzels død. 
 
Jeg har notert følgende om børn : Christinas fulle navn var Christina Magdalena. I den norske folketellingen fra 1801 er hun kalt Malene. Hun var født på Hadelands glassverk i 1792. Hans var født på Skatmester Schimmelmans glassverk og døpt i Hurum 1.7.1795. Christina Sandbergs datter fra ekteskapet med Peter Wentzel er registrert som Elna Christina i Demografisk Databas Södra Sverige. 
 
Nær det gjelder Baltzer Erich lurer jeg på om han noen gang var i Höganäs. Jeg antar at det var han som var fadder ved dåpen til glassblåseren Johannes Peins datter i Marieberg i 1803 lärlingen Baltzar Wentzel. Kanskje ordnet de en lærlingekontrakt før han på veien til Höganäs. 
 
Med hilsen
Anne

143
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 14 juli, 2009
« skrivet: 2006-10-28, 10:40 »
Ja, dette kan nok stemme. Jeg har opplysninger fra de norske glassverkenes arkiver om at flere glassblåsere (Kaufeldt og Wentzel) reiste til det som er kalt Mackom glasshytte i Friesland i de norske kildene. Disse vendte imidlertid tilbake til Norge da glasshytta i Hurum kom i drift igjen.  
 
Med vennlig hilsen
Anne

144
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 14 juli, 2009
« skrivet: 2006-10-27, 12:47 »
Hei Anneli, det skal bli spennende å se om dere kan dokumentere at Daniel Andreas Brun f. i Hurum er identisk med Daniel Bron i Gelderland. Jeg er på reise nå, så jeg har ikke tilgang til notatene mine om denne Brun-familien, men jeg skal sjekke de opplysningene jeg har notert så snart jeg er hjemme igjen i uke 45. Jeg ser nå at jeg ga deg feil fødselsår på Daniel Andreas Bruns mulige far. Det skal være: Johan Henric Frantz Brun døpt i Sandsvær 26.9.1765. Far: Glasspuster Daniel Brun. Du kan finne denne dåpen på Digitalarkivet under Sandsvær i Buskerud fylke. Jeg tror nok slektskapsforbindelsen her er rimelig sikker. Johan Brun er innført med patronymet Danielsen da han var fadder ved en dåp i Hurum i 1785.Opplysningene fra Hurum kan du også finne på Digitalarkivet. Hurum tilhører også Buskerud fylke.

Hvilke andre med slektsnavnet Bron har du fra Leerdam?

Mvh
Anne

145
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 14 juli, 2009
« skrivet: 2006-10-26, 13:23 »
Hei Anneli, beklager sent svar. Jeg har vært uten nettoppkopling en stund på grunn av flytting. Dette var en svært interessant opplysning. Jeg antar at Daniel Bron må være identisk med Daniel Andreas Brun, døpt 18.10.1788 i Hurum i Norge. Foreldrene var Johan Brun og Gunhild Maria Andersdatter. Det er opplyst at foreldrene var bosatt på Glasverket i Hurum, Skatmester Schimmelmans glasverk. Foreldrene giftet seg i Hurum 13.6.1788. Navnene har jo fått en nederlandsk vri, men jeg tror det er svært sannsynlig at dette er de riktige personene.

Jeg antar at Johan Brun er identisk med Johan Henrik Brun f. 1764 ved Aas grønne glasshytte i Sandsvær, Norge. Hans far var glassblåseren Daniel Brun som var født i Osnabrück i Münsterland. Jeg er kjent med at flere glassblåsere fra Hurum reiste til glassverk i Nederland i forbindelse med driftsproblemer ved Skatmester Schimmelmans glasverk. Noen av dem vendte tilbake til Norge seinere, men Johan Henrik Brun har trolig blitt i Nederland.

147
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 2006-10-16
« skrivet: 2006-04-27, 14:37 »
Hei Ketil, jeg har notert årstallet 1801 for Johan Ditlev Hartwig Thegler/Zieglers begravelse. Dessverre noterte jeg ikke datoen. Folketellingen ble gjennomført 1.2.1801, så jeg tror nok det stemmer.

Hans Jacob Thegler var Hans Jørgens morfar. Hans Jørgen f. 1831 på Jevnaker var sønn av Hans Jacobs datter Mathia f. 1808 og hennes mann Nils Henrik Hansen Erich f.1799. Hans Jørgen er ved enkelte tilfeller innført med "Nilsen eller Tegler" i kirkeboka. En annen sønn av Mathia, Johan Fredrik f. 1838 brukte også morens slektsnavn, Thegler.

Mvh
Anne

148
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 2006-10-16
« skrivet: 2006-04-26, 23:53 »
Det er to forskjellige slekter Brun/Bruun ved norske glassverk.  
1. En tysk eller kanskje fransk/tysk slekt med utgangspunkt i Nicholas Bruun som jeg antar er far til Daniel, Christian, Henrich og Anne Cathrine. Denne slekten kom til Norge ca 1742.
 
2. En engelsk slekt med utgangspunkt i William Brown som kom fra England i 1755.  
 
Et problem når det gjelder å holde dem fra hverandre er at navneformene Brun/Bruun/Braun og Brown brukes om hverandre

149
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 2006-10-16
« skrivet: 2006-04-26, 09:42 »
Jeg har bare lest forhørene, ikke selve dommen. De skal ha fått tukthusstraff, men ikke så langvarig.

Mvh
Anne

150
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 2006-10-16
« skrivet: 2006-04-25, 19:36 »
Hei Göran, med glassblåser-aner blir det som regel en ganske internasjonal blanding. Kanskje du kan legge til fransk også? I hvert fall er en Anne Cathrine Bruun som jeg antar må være søster av Christian og Daniel Bruun, omtalt som ”Fransk af Fødsel” ved begravelsen.

Her kommer Johan August Theglers aner:

F: Johan Jørgen Thegler f. Biri 24.6.1817 gift i Venjan 1836 med Christina Sophia Wivegg

Ff: Hartvig Eilert Thegler f. Biri 1790 gift i Vardal (Gjøvigs glassverk) 14.2.1815 med Berthe Maria Johannesdatter Brun døpt 4.6.1788 Biri.

Fff: Hans Jacob Thegler døpt 9.12.1764 i Sandsvær (Aas grønne glasshytte), død Hadelands glassverk, Jevnaker 1842. Gift Biri 7.12.1788 med Marte Maria Bruun (Brown) f. Eiker (Nøstetangen) 23.7.1766, død på Hadelands glassverk, Jevnaker 1838.

Fmf: Johannes Bruun f. ca 1750 gift 1773 med Siri Mogensdatter

Ffff: Johan Ditlev Hartwig Ziegler (Thegler), død Hadelands glassverk, Jevnaker 1801, 81 år gammel. Hartwigs kone het Maria Elisabeth og kalles også Marichen i kirkebøkene. Hun døde på Hadelands glassverk, Jevnaker 1773. På hjemmesiden Petras anor (http://web.telia.com/~u86107719/Petra/petra.html) er det opplyst at giftermålet fant sted i Gross Poserin i Mecklenburg-Schwerin 5.10. 1759 og at Maria Elisabeths slektsnavn var Kofelt (Kauffelt).

Fmff: Christian Brun, glassblåser ved Aas grønne glasshytte, død Sandsvær 1764, 35 år. Hans hustru (navn ukjent) døde samme sted i 1764.

Ffmf: William Brown, gift 1758 i Eiker med Maren Margrethe Larsdatter.

Fmfff: Trolig Nicholas Brun, glassblåser ved Nøstetangen og Aas grønne glasshytte ca 1742 – 1754. Trolig vendt tilbake til Tyskland.

En del av opplysningene fra Vardal og Biri kan du finne på denne siden: http://slektshistorielaget.no/ . Klikk på kilder og deretter på Gjøvik og kirkebøker.
Digitalarkivet har kirkebøker fra Eiker og Sandsvær.

Saken mot Daniel Brun og hans hustru Ingeborg gjaldt grov barnemishandling. De var tiltalt for å ha forsøkt å drepe sin ni år gamle datter Malene (Magdalene) Sophie.

151
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 2006-10-16
« skrivet: 2006-04-24, 21:51 »
William Bruun (Brown)og Maren Margrethe Larsdatters sønn John ble døpt i Eiker 1762. Opplysningen stammer fra genealogen Wilhelm Lassens notater fra kirkeboka for Eiker.
Døpenavnet var altså bare John selvom han i senere kilder kalles Johan (Jaen) William Bruun.

152
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 2006-10-16
« skrivet: 2006-04-24, 20:03 »
De to glassblåserne Bruun i denne skattelista – Daniel og Johannes – tilhører samme Bruun-slekt. Daniel var farbror til Johannes. Av skattelista framgår det at Daniel Bruun og hans kone var tatt i arrest av lensmannen i slutten av september 1769. Rettssaken mot de to ble holdt i 1770. I tingbokas referat fra rettssaken får vi informasjon om slektskapsforholdet. Daniel fortalte under rettssaken at han var kommet til Norge sammen med sin far som først kom til Hougsund glasfabrikk (Nøstetangen). Familien har trolig flyttet over til Aas grønne glasshytte i Sandsvær ved oppstarten der i 1748. Fra 1749 finnes en kassabok for Aas grønne glasshytte med regnskap over utbetalte vartpenger til ”Mester Broen” og hans sønner Christian, Daniel og Hendrich. Daniel oppgav under rettssaken at han var oppdratt i katolsk tro og at han var født i Osnabrück i Münsterland. Johannes fungerte dels som tolk under rettsaken. Han fortalte at han var brorsønn til den tiltalte og at han var av luthersk religion. Johannes Bruun var sønn av Daniels bror Christian Bruun.

Den engelske glassblåserfamilien Bruun i Norge nedstammer fra William Brown som kom til Nøstetangen i 1755.

Begge slekter har etterkommere ved svenske glassverk. William Browns sønn, Tobias Brun, flyttet til glassverket i Höganäs rundt 1802. Han arbeidet senere ved Liljedahls glasbruk i Värmland. Hartvig Eilert Thegler som var stamfar for den store Thegler-slekten ved svenske glassverk, var sønn av William Browns datter Marthe Maria f. i Eiker (Nøstetangen 1766) og gift med Johannes Bruuns datter Berthe Maria.

153
Tjeckien / Böhmen
« skrivet: 2006-04-24, 12:10 »
Hei Lillemor, utfra dine tidligere innlegg i Anbytarforum antar jeg at det er din ane Jacob Hirsch du leter etter. Jeg oppdaget nylig at han er nevnt i Carl Axel Gottlunds Ur: Dagbok över mina vandringar på Wermlands och Solörs finnskogar 1821. Denne boka kan du sikkert få lånt på nærmeste bibliotek. Det står ikke så mye, men det er jo et morsomt lite bilde fra hverdagslivet hans.

"11 Lörd.]. Så där kl. 4, när jag sov som bäst, så kom Eriksson och en glasblåsare Hirsch, en tysk, och väckte oss. De hade 4 hundar och bössor med sig och bådo oss bli med på jakt. Vi stego strax upp, och det bar av till skogen. Men vi fingo inga harar." (s. 34)

"27 Månd.]. Sent på kvällen voro Eriksson och Hirsch hit, de hade hela dagen varit på jakt, men ej fått något." (s. 65)

Glassverkshistorikeren Torbjörn Fogelberg mener at de gode jaktmulighetene i Sverige kan ha vært en av motivasjonsfaktorene for tyske glassblåseres flyttinger.

Gottlund besøkte Sölje glasbruk og omtaler også glasritaren Levin og glassblåseren Kajethan Steckbauer som han spilte fløyte sammen med.

Jeg håper du kan få hjelp hos G-gruppen til å lete etter Jacob Hirschs utgangspunkt i Böhmen.

Det jeg vet, er at han kom til Norge (Gjøvigs glasverk) i 1807 sammen med en annen glassblåser, Benedictus Gleisner. Gleisner var opprinnelig fra Böhmen, men utvandret fra Weckersdorf i Amtskreis Schleiz i Thüringen. Det kan jo hende at Jacob Hirsch arbeidet samme sted.

154
03) Osorterat / Var i Norge dör han?
« skrivet: 2006-03-02, 16:17 »
Det må vel dreie seg om Ringerike nikkelverk som var i drift fra 1849-1920. Nikkelverket lå i Hole kommune i Buskerud fylke.  
 
Mvh
Anne

155
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 2006-10-16
« skrivet: 2006-02-23, 23:53 »
Johan August Tegler og Frans Johan Tejler var søskenbarn (kusiner). Slektsnavnet skrives på en rekke forskjellige måter i kildene – Tegler, Theigler, Tejler, Taylor osv. En finsk gren av slekten kaller seg Teileri. I de eldste kildene i Norge fra 1760-årene skrives navnet Ziegler, men navneformen Tegler finnes også i Tyskland.
Både Johan August og Frans Johan var født i Venjan, henholdsvis i 1842 og 1843. Frans Johans oppgitte fødested i folkräkningen 1890 er altså feil.

Johan August og Frans Johans felles farfar, Hartwig Eilert Tegler, kom fra Biri glassverk i Norge til Johannesholm i Venjan i 1819.

Mvh
Anne

156
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 2006-10-16
« skrivet: 2006-02-06, 17:48 »
Hei Magnus, i den finske kirkeboksdatabasen HisKi har jeg funnet følgende under døde i Nyby:
Glasblås. Gustaf Fredr. Wink, død 12.3.1839 av nerffeb., 60 år, to måneder gammel.

Disse opplysningene stemmer godt i forhold til din ane Gustaf Fredrik Wink f. 1780. HisKi databasen viser også at tre av Gustaf Fredriks døtre var bosatt i Nyby på denne tiden. Jeg har ikke klart å finne Gustaf Fredrik Wink i dödboken for Piteå landsforsamling.

Mvh
Anne

157
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 2006-10-16
« skrivet: 2006-02-06, 13:57 »
Hei Kjell, ifølge Aimo Löfbergs bok Glass Research VII (1993) var Carl Gustaf Pahlberg sønn av glassblåseren Johan Pahlberg og hustru Anna Catharina Waltzer. Löfberg oppgir fødselsdatoen 15.10.1789 og skriver at faren Johan på den tiden arbeidet på Åviks glasbruk i Somero, Finland. Johan Pahlberg skal ifølge Löfberg være født 1755.

Du kan finne familien ved Sandörsunds glasbruk i Nederkalix (hfl 1801-1805 og 1805-1816) I den siste husförhörslängden er det notert at Carl Gustaf fikk attest til Sundsvall 1814.

Gjennom Carl Gustafs mor kommer vi til de eldre tyske glassblåserslektene i Sverige og Finland. Anna Catharina Waltzer var ifølge Löfberg f. på Åviks glasbruk 26.6.1749. Hun var datter av Ahnewald (også kalt Hannibal i noen kilder) Waltzer og Anna Catharina Zeitz. Dette paret giftet seg i Boo 1739. Ahnewald Waltzer arbeidet da på Björknäs glasbruk. Fra 1742-1747 var han ved Kosta og deretter ved Åviks glasbruk hvor han døde i 1752. Anna Catharina Zeitz var datter av glassblåseren Caspar Zeitz som døde på Björknäs glasbruk 1764, 78 år gammel. Du kan finne en del opplysninger om familien Zeitz (Thitz) her: http://sss.genealogia.fi/genos/53/53_146.htm#3.

Mvh
Anne

158
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 2006-01-31
« skrivet: 2006-01-31, 11:04 »
Ja, dette er familien til David Julius Ehrl. Jeg har ikke sett på hfl for Älghult lenger enn til 1875-1879. Da bodde han sammen med kona og barna på glasbruket.

Du kan også finne David Julius Ehrls tre søsken på 1890 CD-en - Maria Charlotta Sophia f. Forshem 1838, Euphrosina Albertina f. 1841 Ekeberga og Johan Gottfrid Ferdinand f. 1844 Ekeberga. Etternavnet er skrevet henholdsvis Ärl, Erl og Earl.

Mvh
Anne

159
Hirsch / Hirsch
« skrivet: 2006-01-31, 00:19 »
I dopboken før Stavnäs står det at faren til Frants Wilhelm Hirsch f. 1825 også het Frants Wilhelm Hirsch. Men dette er nok en skrivefeil fra prestens side. Hvis du ser på husförhörslängderna fra Sölje glasbruk, ser du at Frants Wilhelm står som børn av Jacob Hirsch og Stina Lisa Comet.  
 
Frantz Wilhelm var gift to ganger. Det første giftermålet ble inngått i Stavnäs 8.6.1848 med jungfru Stina Persdotter Lidén. Paret fikk en sønn Nils Wilhelm f. 24.8.1851 i Eda. Stina døde samme dag.  
 
I husförhörslängderna står det at Jacob Hirsch var født i Böhmen 1785. Han innvandret først til Norge, til det nystartede Giøvigs glasverk i Vardal. Dit kom han i 1807. I 1814 flyttet han til Sölje glasbruk i Stavnäs.
 
Mvh
Anne

160
Göbel / Göbel
« skrivet: 2006-01-28, 18:31 »
Hei Lasse, Hellene Marie Torstensdatter ble født på Hurdals glassverk 1779 og døpt i Hurdals kirke 9.1.1780. Faren var den norske krystallglassblåseren Tosten Haagensen, ved Hellene Maries dåp er bare morens fornavn oppgitt, Marie.

Tosten Haagensen var en av de aller første norske glassblåserne. Han arbeidet først på Norges første glassverk Nøstetangen (1741-1777). Du kan finne ham i ekstraskattemanntallet for Eiker i Buskerud 1765 som er lagt ut på det norske nettstedet Digitalarkivet. På samme nettsted kan du også finne hans første giftermål 6.9. 1767: ”Tosten Haagensen Crystallværket og Mari Tostensd. Sundbachen”. Fra Nøstetangen flyttet paret til Hadelands glassverk, Jevnaker, hvor tre sønner ble født i tidsrommet 1768-1771. En gang mellom 1771 og 1777 flyttet familien til Hurdals glassverk i Akershus.

Tosten Haagensen var en sentral skikkelse i flere arbeidskonflikter ved Hurdals glassverk. Det kan ha vært en medvirkende grunn til at han en gang mellom 1788 og 1790 flyttet til Sverige, til Limmareds glasbruk i S. Åsarp. På Limmared ”dog Mäster Torstens hustru uti barnsbörd, 43 år” 17.5.1790. I april 1791 vigdes ”Mäst. Torsten Håkansson och Änkan Maria Olofsd. på Glasbruket”. Maria Olofsdotter var enke etter Simon Göbel. Hun var altså Johan Fredrik Göbels stemor. Paret fikk en sønn, døpt Olof, på Limmared 30.7.1791.

Deretter flyttet familien til Liljedahls glasbruk i Ed. Der døde Olof , ett år gammel av meslinger (11.5.1792). Neste flytting gikk til Carlsdals glasbruk i Segerstad. Tosten Haagensen (Torsten Håkansson) døde der 8. februar 1794. Alderen hans ble oppgitt til 46 år.

Foreldrene til Tosten Haagensen framgår av et skifte (boupptäckning) fra Eiker 1772. Faren (død 1772) het Haagen Tostensen, moren Berthe Nilsdatter. Foreldrene var bosatt på Stenshorneie også kalt plassen (torpet) Holle under gården Stenshorne. I skiftet er Tostens alder oppgitt til 26 år. Tosten må være født ca 1746-1748. Det ser ikke ut som om han er født i Eiker.
Mvh
Anne

161
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 2006-01-31
« skrivet: 2006-01-27, 17:39 »
Etter farens død i 1827 var Dorothea Ehrl fosterdotter på Tångberg i Stavnäs (hfl 1826-1830 og 1830-1835). Hun flyttet til Årnäs glasbruk i Forshem i 1838. I 1841 giftet hun seg med glassblåseren Johan Magnus Wentzel. Han var sønn av grunnleggeren av Wentzelholm glasbruk i Rumskulla, Johan Fredrik Wentzel f.1789, Hadelands glassverk, Jevnaker i Norge. Johan Magnus Wentzel døde av bröstfeber i 1842, bare få måneder etter at hans og Dorotheas eneste barn, sønnen Johan Fredrik, ble født 27.12.1841.

Johan Fredrik ble også glassblåser. Jeg vet ikke noe om Johan Fredriks barneår etter foreldrenes død. I husförhörslängd 1861-1866 for Forshem står han oppført som arbetare ved Årnäs glasbruk. I 1870-1874 var han lärling på Bockaskrufs glasbruk (Rydefors) i Älghult. Johan Fredriks søskenbarn Johan Gottfrid Berg f. 1838 var disponent på dette glasbruket. Han var sønn av Johan Fredriks faster Ulrika Lovisa Wentzel gift med glassblåseren Richard Berg. I neste hfl 1875-1879 står Johan Fredrik oppført som glassblåser. I folkräkningen 1890 var han bosatt i Björsäter med yrke glashandlare. Han var ugift. Så der stopper vel Dorotheas slektsgren.

På glasbruket Bockaskruf arbeidet også en annen av Simon Ehrls etterkommere, David Julius Ehrl f. Ekeberga 1846. Han var også beslektet med familien Berg gjennom sin mor Eva Maria Berg f. 1805 som var en yngre søster av Richard Berg.

Jeg har funnet åtte barn av Simon Ehrl i ekteskapet med Elisabeth Sundberg (død 1822) og to barn i ekteskapet med Maria Caisa Dahlquist. Fire av barna i det første ekteskapet og ett i det andre døde før de nådde voksen alder.
Har du noen opplysninger om:
• Johan Adam f. 7.9. 1807 Forshem. Ifølge husförhörslängden for Sölje glasbruk, Stavnes 1826-1830 bodde han sammen med stemoren.

• Carl Gustaf 1816 Torsö. I husförhörslängden for Sölje glasbruk, Stavnes 1826-1830 er det notert at han er i Arvika og deretter på ”Lasarettet i Carlstad”.

• Fredrikke f. Stavnes 1825. Bor hos moren på Sölje ifølge husförhorslängd 1826-30. Flytter sammen med moren og hennes nye ektemann knipsmeden Jon Biörn i 1838, uklart om det er til Glava eller til Gillberga

Peter (Pehr) Ferdinand (1813-1850) arbeidet som glassblåser på Kosta. Hans to sønner, David Julius og Johan Gottfrid Ferdinand ble også glassblåsere.

Mvh
Anne

162
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 2006-01-31
« skrivet: 2006-01-26, 10:47 »
Anders Kullander døde på Casimirsborgs glasbruk i Lofta 6.2.1809. Alderen hans ble da oppgitt til 73 år. Presten i Lofta var av den typen som skrev en liten livsbeskrivelse i dödboken. Om Anders Kullander står det: ”Skall vara född i Stockholm 1736. Varit 2de gånger gift, haft 6 barn - kom 1806 hit till sin måg glasblåsare Wink. Varit Glas-ritare och Slipare.

Jeg tror det er rimelig å anta at han hadde arbeidet ved et annet glasbruk før han kom til Anneberg i Botilsäter. Som Margaretha Berggren tror jeg at Kungsholmen er det heteste sporet. Mantalslängder derfra bør kunne gi svar på det.

Angående de seks barna har jeg bare funnet fire barn født på Limmareds glasbruk (i tidsrommet 1772 – 1779). Et femte barn må være Anna Stina Cullander, gift i Södra Åsarp 1791 med Johannes Nyberg. Ett av hennes barn bodde sammen med familien Wink/Kullander på Casimirsborg. Jeg har ikke funnet noen barn født i Botilsäter.

Jeg tror ikke at det er noen nærmere slektsforbindelse mellom Hans Balthazar Wentzel som arbeidet i Norge fra 1760 og Daniel Benedictus Wentzel fra Henrikstorps glasbruk. Glassblåsere med slektsnavnet Wentzel er kjent i Tyskland fra 1500-tallet. Det vrimler av dem, og de finnes over hele det tysktalende området.

Mvh
Anne

163
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 2006-01-31
« skrivet: 2006-01-24, 20:45 »
Hei Mats, opplysningen om Simon Ehrls foreldre stammer nok fra vielsen mellom han og Elisabeth Sundberg i Forshem 1. sept. 1805. Du finner vielsen i Forshem C:5, s. 107. Brudeparets navn er: ”Ungkarl Sim. Erln
Jungfrun Elisabeth Sundberg”

Hans foreldre: ”Adam Erln” og ”Barbra Sylvester”

Hennes foreldre: ”Peter Sundberg” og ”Magr. Jonasd.”

Det er videre opplyst at han var Glasblåsare vid Årnäs glasbruk og Catholik.

Han 28 år, hun 19.

I innflytningslängden 1803 står det at han var fra Böhmen.

Utover dette vet jeg dessverre ingenting om Simon Ehrls aner. Jeg har noen opplysninger om to av barna i ekteskapet med Elisabeth Sundberg og deres nærmeste etterkommere: Peter (Pehr) Ferdinand f. Torsö 1813 og Dorothea f. Torsö 1820. Men dette har du vel fra før?

Mvh
Anne

164
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 2006-01-31
« skrivet: 2006-01-22, 22:25 »
Hei Göran!

Hans Baltazar (Baltzer) Wentzel var Michael Hedonius Wentzels fff.

Michael Hedonius Wentzel f. Hadelands glassverk, Jevnaker 1843
F: Christian Ludwig Wentzel f. Schimmelmans glassverk, Hurum i Norge 1793
Ff: Hans Hinrich Christoph Wentzel f. 1760 Bergstedt i Holstein
Fff: Hans Baltazar Wentzel f. ca 1720, fødested ukjent.

Det arbeidet tyske glassblåsere med slektsnavnet Wentzel på Henrikstorps glasbruk i Skåne, men det ser ikke ut som om noen av disse fortsatte på andre svenske glassverk etter at Henrikstorp ble nedlagt i 1762. Etter den tid ser det ut som om alle Wentzel-glassblåsere ved svenske glassverk tilhørte slekter som opprinnelig innvandret til Norge. Det dreier seg om fire glassblåsere med slektsnavnet Wentzel som kom til Norge 1753 og 1760. Slektskapsforholdet dem imellom er uavklart.

Mvh
Anne

165
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 2006-01-31
« skrivet: 2006-01-22, 13:10 »
Johan Heinrich Christian August Linde er omtalt i flere bøker om glassblåsere og glassverk.

I Reinhold Olsson, Skönviks glasbruk 1811-1870 (1970) er han kort omtalt på side 83. Her er fødselsdatoen oppgitt som 11.2.1835, Braulage, Braunschweig. Han skal ha vært fönsterglasblåsare.

I Fogelberg og Holl, Wanderungen Deutscher Glashüttenleute(1988)står det at han var født i Braunschweig (Braulage) 1835. Han kom til Skönviks glasbruk 17.10.1862, flyttet til Wentzelholms glasbruk i Rumskulla (innflyttningslängden fra Rumskulla sier at han kom sammen med sin hustru Johanna Maria Pahlberg i september 1863). Fra Wentzelholm flyttet familien til Surte glasbruk i Nödinge 6.12.1865 og derfra videre til Gyllenfors glasbruk i Anderstorp 15.5.1866.

I Aimo Löfbergs Glass research VII (1993) står det at han arbeidet ved Skinnarvik i Dragsfjärd i Finland 1880-1890. Deretter skal han ha vendt tilbake til Sverige. Han døde i Gislaved 2.9.1921.To av hans sønner, Franz Oscar Henrik Mauritz f. 1863 og Frithiof Herman Leonard f. 1869, er også omtalt i denne boka.

Mvh
Anne

166
Hei igjen Gøran, jeg har notert i alt åtte børn av paret Johan Fagerstrøm og Margaretha Andersdotter. Alle børn  er født på Liljedahls glasbruk i Ed. 
 
1. Anna Cajsa f. 1.10.1799 g. 18.5.1822 m Erik P. Torstensson f. 1798. Dette paret fikk seks børn på Liljedahl. Det nestyngste børn t, datteren Carin Sofia f. 1833, giftet seg med glassblåseren Martin Holm f. i Vardal i Norge 1832. Han var en brorsønn av din ane Carl Gustavus Holm. 
 
2. Jan Fredrik f. 3.3.1801 g. 1822 m. Anna Lisa Torstensson. Familien flyttet til Danmark. De var på Holmegaards glassverk i Fensmark ved folketællingen i 1834 og ved Ravnkilde glassverk i närheten av Ålborg ved folketællingen i 1845. 
 
3. Britta Stina f. 11.12.1803, fånig til førstanden, sjuklig.

167
Fra Liljedahl i Bro flyttet familien videre til Liljedahls glasbruk i Ed. Der har jeg funnet ekteparet Claes Friedrich Camph og Lena Axelia i hfl 1777-1782 (uten barn) og i hfl 1783-1792 (med datterdatteren Maria Magdalena Cederlöf f.1780 Carlstad).

Deretter må de ha bodd noen år på Limmareds glasbruk i Södra Åsarp. Jeg har funnet dem som dopvittnen der. 19.1.1790 var Madame Helena Camph dopvittne ved dåpen til glassblåseren Carl Eric Göbels sønn. 12.1.1795 var Madame Camph igjen dopvittne, og 1.12.1795 var Claes Friedrich Camph dopvittne ved dåpen til en sønn av glassblåseren Simon Högberg. Det ser ikke ut som om ekteparet døde på Limmared.

Hvis du søker på ”Kamph” i Rötter, finner du blant annet et innlegg om Claes Friedrich Kamph og Lena Axelia under Skåne, Perstorp 21.3.1999.

Det skal også være skrevet noen artikler om slekten: I Släkt och Hävd 2/1986 er det en artikkel av Sten Möller om Peter Kamph vid Skånska glasbruket och hans ättlingar. I Åsbo Släktblad 1996:1 er det en artikkel av Barbro Peterson og Gertrud Lindberg om ”anor från Henrikstorps glasbruk med namnet Kamph som flyttade till Annebergs glasbruk i Botilsäter, ursprungligen från Tyskland”.

Selv har jeg ingen opplysninger om slekten Camph utover det som framgår av kirkebøkene fra Botilsäter, Bro, Ed og Södra Åsarp.

168
Hieronymus Camph var født 30.7.1764 i Botilsäter og døpt 4.8.1764.
Foreldre Clas Camph från Annaberg (Annebergs glasbruk) og hustru Lena.

Familien kom fra Henrikstorps glasbruk i Skåne og flyttet videre til Liljedahls glasbruk i Bro da Anneberg ble nedlagt i 1774.

169
Eda / Äldre inlägg (arkiv) till 2006-02-22
« skrivet: 2005-10-24, 18:47 »
Hei igjen Göran! Karl Rupert Lüppert var sønn av Carl Fredrik Lüppert, født på Eda glasbruk 1850, død samme sted 1885.

Carl Fredrik Lüppert var sønn av glassblåseren Poul Lüppert og hans hustru Maria Cathrina Fagerström. Han var altså en yngre bror av Ingegärd (Inger) Sofia Lüppert (Lippert) som du har etterlyst tidligere.

Jeg har funnet åtte barn av Poul Lüppert og Maria Cathrina Fagerström:

1.Christina Elisabeth f. 14.8.1828 på Holmegaard glassverk, Fensmark i Danmark, død 1844 Eda.

2.Ingegerd (Inger) Sofia f. 3.4.1830, Holmegaard glassverk, gift med Christian Fredrik Holm.

3.Andria Pauline, f. 9.11.1831 på Holmegaard glassverk, død 1872 i Eda. Gift med hyttemester Jan Petter Jansson.

4.Johan Georg Christian Ludwig f. 6.7.1833 Holmegaard glassverk. Død 1911, Norra Ny, Fastnäs. Handelsmann. Gift med Anna Cajsa Olsson.

5.Maria f. Liljdahls glasbruk i Ed 23.5.1839, død Liljedahl 1.8.1839 av kikhosta.

6.Maria Augusta f. 9.9. 1841, Liljedahls glasbruk i Ed. Gift med glassblåseren Johan August Tegler.

7. Pontus f. 1846 på Eda glasbruk.Gift med Dorothea Nilsson. Arbeidet som slipare ved glasbruket.

8.Karl Fredrik f. 1850, død 1885 Eda. Gift med Emma Nyman. Hans døtre Ellen Fredrika og Gertrud Elvira var i Norge ved folketellingen 1900. De arbeidet som hushjelper på glassverket på Magnor.

170
Gleissner / Gleissner
« skrivet: 2005-10-21, 00:47 »
Maria Josefinas foreldre giftet seg noen måneder senere, 21.1. 1855: Glasarbetaren Johan Eric Gleisner 21 år, föräldre glassblåsaren Anders Gleisner och afliden hustru Maria Christina Byberg och Maria Lovisa Öberg, 25 år, föräldre bruksarbetaren Pehr Öberg och hustru Maria Christina Olofsdatter.

Johan Eric Gleisner var født ved Skönviks glasbruk i Skön 26.12.1833. Jeg har hans slekt noen generasjoner lengre tilbake hvis du er interessert.

Ellers leser jeg det som står under dopvittnen annerledes enn Bo. Jeg mener det står: Smed Pehr Öberg och hust., Glasarbet. And. Gleisner och hustru, And. Aug. Öberg och Cajsa Greta Engström, Carl Aug. Gleisner och Greta Ulrica Svanström alla vid Strömbäck.
(kommaene mellom navnene er satt inn av meg).

Pehr Öberg och hustru er nok Maria Lovisas foreldre. Anders August Öberg er hennes bror. Anders Gleisner och hustru er Johan Eric Gleisners far og stemor. Carl Aug. Gleisner er hans yngre bror.

171
Jeg fant noen få fra Tornedalen i Emigranter over Bergen. 
 
Ellers kan du prøve å ta kontakt med Norsk Utvandrermuseum og forskningssenter. 
E-post: 
museum@emigrant.museum.no.

172
Gå til databasen Emigranter fra Trondheim 1867-1930 (Sør-Trøndelag) på Digitalarkivet. Hvis du søker på bustad + inneheld Torn, finner du 44 personer fra Tornedalsområdet. Det kan nok være flere, noen er oppført med andre stedsnavn i bustadsrubrikken. Vær oppmerksom på at slektsnavnene ofte kan være ganske forvrengt. De er skrevet ned av nordmenn. 
Mvh
Anne

173
Eilert Sundts tekst kan sikkert tolkes på ulike måter. Men slik jeg leser den, dreier det seg om at grupper av romanifolk brukte egenbetegnelsen ”reisende” som en kollektiv identitetsmarkør allerede rundt midten av 1800-tallet. Når jeg ikke tror at det bare dreier seg om enkeltpersoner som velger å presentere seg som reisende, er det fordi Sundt setter denne termen opp mot andre kollektive betegnelser som ”fant” og ”vandringer”. ”Fant” er majoritetssamfunnets stigmatiserende betegnelse, ”vandringer” brukes innad i gruppa, ”reisende” er den betegnelsen en ønsker å bruke i kontakten med majoritetssamfunnet. Hvorvidt Sundt har rett i at det var slik, er jo et åpent spørsmål. Men jeg synes det er helt klart at han skriver om kollektive identitetsbetegnelser

Jeg har ikke hevdet at betegnelsen ”reisende” ble brukt på eksakt samme måte som i dag – det ville ha vært en nokså ahistorisk påstand. Hvis vi skal ta Sundt på ordet, dreier det seg om en betegnelse som ble brukt av det vi kanskje kan kalle et øvre sosialt skikt av romanifolket. Jeg synes det er rimelig å anta at betegnelsene reisende og resandefolket har sitt utspring i denne 1800-talls bruken. Finnes det noe belegg for at betegnelsen ”resande” er lånt fra det engelske ”travellers”, og når skulle det i tilfelle ha skjedd?

174
Niclas Rosenbalck skriver at begrepet "resande" som en etnisk markör för resandefolket är ett 1900-tals påfund. Troligen inspirerat av engelskans begrepp travellers för liknande grupper." I alle fall i Norge er nok denne egenbetegnelsen betydelig eldre. Eilert Sundt skriver om dette i "Beretning om fante- eller landstrygerfolket i Norge" (1852), kap. 1. Det er ikke noe som tyder på at de norske taterne på dette tidspunktet var påvirket av engelske travellers.

175
Efterlysningar / Regina Anderssson-Jonsson född 1869
« skrivet: 2005-09-20, 22:23 »
Familien bodde i Askim i østfold fylke ved folketellingen i 1900. Du kan finne dem her:  
 
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f00124&gardpostnr=359&personpostnr=2565&merk=2565#ovre
 
I folktellingen er det litt andre opplysninger enn de du har. Regina skal være født i Røyken i Buskerud og datteren Ragnhild i Asker (i Akershus).  
 
En etterlysning i Digitalarkivets debattforum kan kanskje gi mer informasjon.  
 
Mvh
Anne

176
Familien flyttet til Årnäs glasbruk, Forshem i Skaraborg i 1838. Du kan finne Pehr Henric og Barbro Margareta med barna Johan f. 1827, Henric f. 1829 og Carolina f. 1832 i husförhörslängd 1835-1850 (GID 979.26.64400).
 
I neste hfl 1850-1860 kan du finne dem på GID  979.27.91100. Den er litt vanskelig å tolke, men det kan se ut som om Barbro Margareta flyttet til Stockholm. Dit reiste også datteren Carolina. For Pehr Henric Strömer ser det ut til å være registrert to utflyttinger, først i 1852. Det ser ut som om det står Rumsk. Smål. Det kan være glasbruket Wentzelholm (eller Simondebo) i Rumskulla. Der arbeidet sønnen Henric Wilhelm på den tida. Deretter er det notert en utflytting til Norrland, årstallet kan være 1857. Sønnen Johan Petter arbeidet på Sandö glasbruk i Nora i Väster Norrland fra 1857. Han var hyttemester der, men døde allerede i 1858. 

177
Nora / Äldre inlägg (arkiv) till 2005-12-05
« skrivet: 2005-08-28, 19:51 »
Ved Anna Christina Gersströms dåp i 1766 er moren oppført som Maria Larsdotter. Den Maria Gersström som døde i 1762 var ifølge opplysningene i databasen 1 1/4 år gammel. Det dreier seg om Anna Christinas eldre søster Maria f. 8.3.1761.

178
Nora / Äldre inlägg (arkiv) till 2005-12-05
« skrivet: 2005-08-28, 13:50 »
Døpenavnet til Petter Strömers hustru skal være Anna Christina.

179
Nora / Äldre inlägg (arkiv) till 2005-12-05
« skrivet: 2005-08-28, 13:45 »
Hei Göran, jeg har sett litt nærmere på det jeg har om glassblåserslekten Ström(m)er. Olof Strömer var ifølge Torbjörn Fogelbergs bok Sandö glasbruk født i 1741. Det stemmer med alderen som ble oppgitt ved begravelsen 23.3.1810, 69 år. Jeg har ikke funnet ham døpt på Ådalen cd-en.  
 
Torbjörn Fogelbergs bok kan du sikkert få låne på biblioteket. Den inneholder mange opplysninger om familien Greiner som Olof Strömer giftet seg inn i.  
 
Petrus (Pehr,Petter) Strömer f. 1766 arbeidet ved glasbruk i Finland - ved Nyby Glasbruk 1790-1796 og 1798-1806 og ved Tuorsniemi i Pori-Björneborg i 1797. Han er omtalt i Aimo Löfbergs bok Glass Research VII (1993). Ifølge Löfberg var hustruen Anna Stina f. i Torneå 2.2.1766. Jeg fant henne i HisKi-databasen (http://www.genealogia.fi/historia/indexe.html).  
Der var navnet skrevet Gersström. Hennes fulle navn var Maria Christina. Moren het Maria Larsdr., faren Johan Gersström. Ved dåpen til ett av hennes søsken er han kalt skomakare Johan Joh. Gersström.

180
Umeå landsförsamling / Äldre inlägg (arkiv) till 2005-09-05
« skrivet: 2005-08-28, 10:46 »
Hei Göran, her har du plassert etterlysningen i feil landskap. Sandö glasbruk lå i Ångermanland. Fra ca 1880 (tror jeg) tilhørte det Bjärtrå, men i den tiden du søker, vil det riktige sognet være Nora i Ångermanland. 
 
Anna Catharina Greiners mor, Susanna Catharina Eder, døde på Sandö 13.10.1798. Jeg har ikke funnet begravelsen til Anna Catharina Greiner. I henhold til husförhörslängen for Nora 1814 - 1818 bodde hun som enke på Sandö glasbruk da. 
 
Ellers snek det seg nok dessverre inn en feil i det materialet jeg sendte deg. Riktig navn på hustruen til Petrus (Pehr/Petter) Strömer  f. 1766 skal være Anna Stina Järfström (Järström). Alderen hennes ble oppgitt til 46 år ved begravelsen i Umeå lands 1812. 
 
For dem som har aner fra Sandö glasbruk, er SVARs CD Födda, vigda och döda i Ådalen et nyttig hjelpemiddel

181
Til Bjørn Gunnar Lindalen

Det dreier seg om det samme ekteparet. Christina Magdalenas slektsnavn er aldri nevnt i norske kilder. Ved ett tilfelle – Johan Jørgen Christian Wentzels dåp på Jevnaker i 1766 – er foreldrenes navn oppgitt som ”Hans Baltzar Wensel og Kistina Magdalena Moes Eier”. Mange slektsgranskere har oppfattet ”Moeseie” som Christina Magdalenas slektsnavn. Men det dreier seg nok om parets bosted ved dåpen. Hadelands glassverk ble jo anlagt på gården Moe. Gjennom kontakt med en tysk lokalhistoriker har det nå lykkes å finne ut at glassblåserne Wentzel kom fra Holstein, fra Tangstedter Hütte i Bergstedt, like utenfor Hamburg. Hans Balthazar Wentzel og Christin. Magdalena Siegmund giftet seg i Bergstedt 17.11. 1749. At dette er det samme ekteparet som kom til Norge, er dokumentert ved dåpen til de tre sønnene paret fikk i Bergstedt – Frantz Mathias Sievert f. 1754, Johann Christian f. 1757 og Hans Hinrich Christoph f. 1760. Alle tre er funnet konfirmert på Jevnaker. Du kan finne det tyske nettstedet med opplysninger om vielse og dåp på denne adressen: http://www.peter-doerling.de/Ahn_Index.htm.

182
Til Bjørn Gunnar Lindalen
Nei, dette dreier seg om en eldre Johanne Cathrine Wentzel. Du finner henne på Hurdals glassverk ved folketellingen i 1801. Hun ble døpt på Jevnaker 23.4.1776. Foreldrene var glassblåser Hans Baltzer Wentzel og Christin Magdalena Siegmund. Familien kom fra Bergstedt i Holstein til Aas grønne glasshytte i Sandsvær i 1760.

Til Göran Löfstedt

Jeg skal sende deg en mail med litt mere detaljopplysninger i løpet av kommende uke.

Mvh
Anne

183
Christian Fredrik Holm var født i Vardal 19.11.1837, døpt 3.12.1837. Foreldrene het Carl Gustavus Holm og Eleonore Sophie Runge. Faren var glassblåser ved Giøvigs glassverk i Vardal. Christian Fredrik Holm kom til Liljedahls glasbruk i Ed sammen med sin far i 1842 i forbindelse med at Giøvigs glassverk ble nedlagt. Moren var død av tæring i 1839.

Carl Gustavus Holm var født i Hurdal og ble døpt der 3.7.1803. Han var sønn av glassblåseren Christian Holm og Johanne Cathrine Wentzel.

Christian Holm var født på Nøstetangen glassverk i Eiker i 1770. Han var sønn av den tyske glassblåseren Just (Gustavus) Holm og Bodil Mogensdatter.

Ingegerd (Inger) Sophia Lippert var født på Holmegaards glassverk, Fensmark i Danmark 3.4.1830. Hun var datter av glassblåseren Paul Lippert og Maria Cathrine Fagerström. Paul (Paal) Lippert var født på Hadelands glassverk (i Norge) og ble døpt i Jevnaker 28.1.1796. Han kom til Liljedahls glasbruk i 1825. Paul Lippert var sønn av glassblåseren Hans Christian Lippert og Inger Paalsdatter Mo. Hans Christian Lippert ble døpt i Gross Poserin i Mecklenburg 10.8.1759. Han var sønn av glassblåseren Peter Ahrendt Lippert og Christine Elisabeth Brauer. Peter Ahrendt Lippert kom til Aas grønne glasshytte i Sandsvær i Norge i 1760. Hans hustru og sønnen Hans Christian kom til Norge noen år senere.

184
Södra Åsarp / Äldre inlägg (arkiv) till 22 juni, 2010
« skrivet: 2005-05-17, 10:31 »
Mange takk for disse opplysningene som fikk meg over i et riktig spor. I Tranemo (C:5) fant jeg giftermålet mellom glasblåsaren Johan Rudolph Bertling og jungfru Brita Nassen inngått i 1750. Jeg tror også jeg har funnet Britas dåp i C:3: "24.januar 1730 christnades organisten Andreas Nassens lilla dotter Brigita". Noe usikkerhet er det vel her. I norske kirkebøker kalles hun noen ganger Brita og andre ganger Bergitha Margaretha. Alderen stemmer heller ikke så godt, men her tror jeg nok opplysningene ved begravelsen i Norge er feil. Hun har neppe giftet seg 13 år gammel. En mulighet kan vel være at den første Brigita døde, og at det ble døpt en Brigita Margaretha noen år seinere. Kirkebøkene for Tranemo var ikke akkurat lettleste. Jeg får se litt nærmere på dem etterhvert.

Mvh
Anne

185
Södra Åsarp / Äldre inlägg (arkiv) till 22 juni, 2010
« skrivet: 2005-05-16, 18:52 »
Jeg søker opplysninger om familien Nassen i Södra Åsarp. Jonas Nassen skal ha vært organist. Jeg antar at Gertrud og Brita (Birgitta Margaretha) Nassen var hans døtre. Gertrud Nassen var gift med glass-slipermester Eric Gierling på Limmareds glasbruk og Brita var gift med glassblåseren Johan Rudolph Bertling. Familien Bertling flyttet først til Göteborg og siden til Biri glassverk i Norge. Brita døde på Biri i 1782 og alderen hennes ble da oppgitt til 45 år, altså skulle hun være født ca 1737. Jeg antar at hun må være født noe tidligere siden eldste barn var født i 1751. Jeg er særlig interessert i opplysninger om Britas dåp, morens navn og hvor de kom fra. Det ser ikke ut til at Brita er født i Södra Åsarp.

186
Byggnader och miljöer / Cirkus - vilken?
« skrivet: 2005-02-22, 11:50 »
Kan det stå Cirkus Comet?

187
Nora / Äldre inlägg (arkiv) till 2005-12-05
« skrivet: 2005-02-01, 17:32 »
Hei Christel, jeg har oversikt over Christina Maria Schlikers aner noen generasjoner bakover. Hvis du er interessert, legger jeg dem gjerne inn her. Hvis du heller vil lete selv, bør du se på Umeå landsförsamling og Boo. Glassblåserslekten Schliker arbeidet først ved Björknäs glasbruk i Boo og deretter ved Strömbäcks glasbruk i Umeå lands. 
 
Mvh
Anne

188
Ekeberga / Äldre inlägg (arkiv) till 2005-03-07
« skrivet: 2005-01-24, 13:15 »
Til Heidi Wego. Lorentz Brauer ble begravet i Ekeberga 12.9.1779. Ved begravelsen ble alderen oppgitt til 56 år, det vil si at han må være født i 1723/1724. Navnet er oppgitt som Lorentz Fredrik Brauer, så det må vel ha vært hans fulle navn. I kirkebøker og mantalslängder før øvrig er bare fornavnet Lorentz brukt.  
 
Jeg var før noen år siden i kontakt med en person som arbeidet med et prosjekt om Ettarps glasbruks historie. Han skrev at flere av glassblåserne kom fra Holtzendorff og Muselmauen. Jeg finner dessverre verken navn eller e-postadresse til denne personen nå, men det finnes en hjemmeside om prosjektet på denne adressen: http://www.simlangsdalensnatur.com/show.asp?id=119

189
Ekeberga / Äldre inlägg (arkiv) till 2005-03-07
« skrivet: 2005-01-16, 14:37 »
Hei Heidi!
 
Johan Didrich Brauer f. på Kosta Glasbruk i Ekeberga 1791 var sønn av glassblåseren Lorenz Fredrich Brauer og Catharina Margaretha Lundeberg. Lorentz Fredrich var født på Ettarps glasbruk , Enslöv i Halland 22.11.1752. Foreldrene var den tyske glassblåseren Lorentz Brauer og Ingrid eller Ingierd Bengtsdotter. Dette paret giftet seg i Enslöv 29.12.1745.
 
   
 
Det finnes også en Robert Oscar Brauer f. i Ekeberga 1821. Han var sønn av Johan Didrich Brauers eldre bror Frans Gustaf f. 1777. 
 
Brauer er jo et svært vanlig slektsnavn i Tyskland, og det finnes flere glassblåserslekter Brauer i Sverige og Norge som trolig ikke er nært beslektet.
 
Din tipp-tipp-oldefar Johan Albert Brauer f. 1865 er omtalt i Aimo Löfbergs oversikt over glassblåsere i Finland. Der står det at han arbeidet i Kungälv i 1888, i Kirkkonieni (Rokkala) i Finland 1889-1897, Utra 1898-1899, Kirkkoniemi 1900. Han skal ha vendt tilbake til Sverige i 1901.

190
Jeg søker husförhörslängder fra Strømbäcks glasbruk 1774 - 1779 og dåp før glassblåserbarn født i denne perioden. På Genline har jeg i hfl 1768-1777 bare funnet glassblåseren Adam Greiner og hans familie (under Strøm i begynnelsen av längden). Under dop i Umeå lands har jeg funnet en av Adam Greiners døtre, Lovisa Ulrica Grejner, døpt 1774 og en annen glassblåserdatter Appolonia Kargus, døpt 1775. Jeg vet at en del glassblåsere kom fra Norge sammen med Christian Filion og antar at noen av deres børn må være født på Strømbäck. Det gjelder glassblåseren Johan Michael Reschs børn  Maria Magdalena f. ca 1777 og  Johannes Anthonius f. ca 1779 samt glassblåseren Henrik Stalbergs børn Maria Cathrine f. ca 1774, Johannes f. ca  1776 og Anne Elisabeth f.ca 1778. Jeg har også lett i Umeå stad uten hell, her er imidlertid dopboken vanskelig å lese. Har jeg oversett noe, eller kan børn  være døpt i andre førsamlinger?

191
Gleissner / Gleissner
« skrivet: 2004-11-14, 15:16 »

 
Hvem er denne glassblåser Gleisner som har en sønn Johan Ferdinand til dåpen i Umeå lands 1810? På Läshjälp har fornavnet blitt tolket som henholdsvis Lassis og Pasius. Navnet kan vanskelig leses som Casper, men jeg heller nok fortsatt i retning av at det er Casper og hans hustru Anne Margrethe Ledel som er foreldrene. Av hfl for Skön 1814-1826 framgår det at dette paret hadde en sønn Johan f. 1810. Han dukker seinere opp som dräng, stallkarl og dagakarl i Galtströms bruksförsamling, Ljustorp, Indahl og Njurunda iflg Indiko databasen. Jeg har dessverre ikke notert om fødested er oppgitt i noen av disse sognene.

192
Mange takk til Elizabeth, Berit og Staffan for lesehjelp. Jeg heller nok fortsatt i retning av at foreldrene her er Caspar Gleisner og Anne Margrethe Ledel, det vil si at presten har skrevet feil. Dette fordi dette paret ifølge hfl for Skön 1814-1826 hadde en sønn Johan f. 1810 (fødestedet er dessverre ikke oppgitt) og fordi jeg ikke har støtt på noe medlem av glassblåserslekten Gleisner med fornavn Lassis eller Pacius ved andre glassverk.

193
Du kan finne familien ved Liljedahls glasbruk, Ed i Värmland under Folkräkningen 1890. Sønnen Albert fra Löfbergs oversikt er kalt Abel i folkräkningen. 
mvh
Anne

194
Ifølge Aimo Löfbergs oversikt over glassblåsere i Finland arbeidet Carl Johan Oskar Karlsson ved glasbruket i Skinnarvik (Dragsfjärd) fra 1875 til 1880, I 1880-1881 skal han ha arbeidet ved Liljedahl. Löfberg oppgir at Carl Johan Oskar Karlsson og Catharina Vilhelmina Hector hadde sju barn: 
1. Frans Oskar f. 26.8.1876
2. Signe Elisabeth f. 3.10.1879
3. Gerda Wilhelmina f. 1.2.1882
4. Ruth f. 6.4.1885
5. Albert f. 31.1.1889
6. Hanna f. 1.2.1892
7. Elsa f. 9.10.1894

195
Hei Elizabeth, er virkelig Lassis et fornavn? På norsk betyr det luffare eller lösdrivare. Jeg trodde kanskje foreldrene var glassblåseren Casper Gleisner og hans hustru Anne Margrethe Ledel. Men jeg kunne ikke få fornavnet til å bli Casper. Morens alder stemmer heller ikke. Anne Margrethe Ledel var f. i 1782, men aldersangivelsene er kanskje ikke så nøyaktige ved dåp, spesielt ikke for utenbygds folk. 
Mvh
Anne
P.S. Mange takk for kopien du sendte meg av skiftet.

196
Johan Ferdinand Gleisners dåp finnes på GID 2021.96.9900.

 
Mine spørsmål er: Hva er farens fornavn? Hva står det på linjen under morens navn?

197
Gleissner / Gleissner
« skrivet: 2004-08-19, 10:49 »
Franz Joseph Gleisner og Petronella Appelquist gifet seg i Ekeberga 15.5.1831. Paret hadde åtte barn:
1. Lorentz Ludvig Ekeberga 19.6.1831.(I dopboken er navnet Lorentz Ullric, men såvidt jeg vet brukte han alltid navnet Lorentz Ludvig).
2. Jacob Fredrik, Ekeberga 20.4.1833
3. Sibilla Elisabeth, 15.4.1835 Ekeberga
4. Bengta Juliana, Ekeberga 23.9. 1838
5. Johan Fredrik, Ekeberga 7.6. 1841
6. Anna Leonella, Ekeberga 11.9.1843.
7. Emilia Maria, Ekeberga 26.9. 1846.
8. Ulrica Josefina, Lemnhult 12.8.1852.

Se også opplysninger under smedsläkten Appelqvist, her i Anbytarforum. Der er det imidlertid noen feil. Sophia Christina er Franz Josephs datter fra første ekteskap. De tre eldste barna fra ekteskapet med Petronella Appelqvist har fått fødested Venjan i stedet for Ekeberga. Denne feilen går av en eller annen grunn også igjen i husförhörslängderna.

Franz Joseph Gleisner kom til Gjøviks glassverk i Norge sammen med familien, trolig i 1807. Før han flyttet til Sverige arbeidet han også ved Jevne glassverk i Fåberg og ved Eids glassverk i Høland (rett ved svenskegrensen).

Mvh
Anne

198
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 2005-02-08
« skrivet: 2004-08-15, 16:09 »
Jeg kjenner til to glasbruk i Skaraborg på 1800-tallet, Årnäs i Forshem var i drift fra 1803 til langt ut på 1900-tallet, Bromö i Torsö var i drift 1803-1877.  
 
Den finske glassverksforskeren Aimo Löfberg har opplysninger om mange glassblåsere ved navn Ramberg fra finske glassverk, men jeg har ikke funnet noen ved navn Bernt eller Donatus Reinhold.  
 
mvh
Anne

199
Hei Elizabeth, skifteprotokollen finnes i Øvre Romerike skifteprotokoll 1778-1783. Skifte etter Johan Filion, holdt på gården Juelsrud i Eidsvoll 1778. Statsarkivet i Oslo. Adresse: Postboks 4015 Ullevål stadion, 0806 Oslo
E-post: statsarkivet.oslo@riksarkivaren.dep.no

Skiftet er på mange sider - forhandlingene gikk over lang tid med frisk krangling mellom den unge enken og barna fra første ekteskap. Skriften er nokså gnidrete og vanskelig. Men det er morsom lesning! Håper de er villige til å kopiere det for deg. Jeg har bare skrevet av noen utdrag og det meste av det er gjengitt i boka mi (hyggelig at du likte den!). Jeg tipset for noen år siden en annen slektsgransker om dette skiftet, og det er mulig at han skrev av hele. Send meg en e-post privat hvis du vil ha hans adresse.

Jeg tror nok du har funnet Niels Christians datter Malvina i emigrantlista. Hun var døpt Malvina Henriette og jeg har notert fødselsdatoen 15.9.1859. Hun ble født på Jevnaker (Hadelands glassverk). Merk at alderen i de norske folketellingene som regel er oppgitt etter den gammeldagse beregningsmåten med påbegynt år - en må derfor trekke fra et år på alderen for å finne fødselsåret.

mvh
Anne

200
Hei Elizabeth,
Du finner Niels Christians kone og de fire yngste barna i emigrantlistene her:"http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=emikra1&variabel=0&postnr=21409&fulle=true&spraak=n" Det står destination New York, men de kan jo ha reist videre.

Niels Christian finner du her:"http://www.slektshistorielaget.no/kilder/gjovik/databaser2/UtvandrBiriSnd/index.html" Søk på "Person".
Denne opplysningen er fra et register til en bok om utvandrere fra Biri så det kan vel hende at det står mer der.

Jeg ser nå at det var Martins datter Malvina jeg fant og ikke Niels Christians datter med samme navn. Ja, ja, feilen førte jo til at du fant din Malvina.

På debattsiden til Digitalarkivet finnes det noen som er svært flinke til å finne Amerika-emigranter. Du kan jo prøve med et spørsmål der.

mvh
Anne

201
Mange takk for opplysningene om Johan Persson og barna til datteren Caren Carolina. Det var et omflakkende liv – totalt har han altså arbeidet ved seks glassverk i Norge, Danmark og Sverige.

Jeg har sett litt nærmere på sønnene Niels Christian og Andreas som arbeidet i Norge. Niels Christian emigrerte i 1880 til Amerika sammen med kona og de fire yngste barna. Den eldste datteren hadde reist over to år tidligere. Andreas flyttet fra Namsos glassverk til Berger glassverk i Eidsvoll. Da dette glassverket ble nedlagt flyttet han videre til Larviks glassverk. I Larvik møtes familiegrenene igjen. Ved folketellingen i 1900 finner vi Martin Perssons sønn Frants Oscar med kone og barn i Larvik (etternavnet er skrevet Person). Samtidig var tre av Andreas Pedersens barn knyttet til Larviks glassverk. Du kan finne alle sammen hvis du går inn på folktellingen for 1900 på nettstedet Digitalarkivet. Klikk på Vestfold og deretter på Larvik. Andreas Pedersens barn er Adolfine Jensen gift med glassblåseren Lauritz Jensen, glassblåseren Gustav Vilhelm Pedersen f. Eidsvold 1869 og Fransine Liljedal gift med glassblåseren Fredrik Liljedal.

202
I hfl fra Rumskulla 1861 - 1865 står det at Carin Carolina Persson med familie + Johan Persson flytta fra Wentzelsholms glasbruk i 1863. Jeg har ikke notert hvorhen, og jeg tror heller ikke at det var oppgitt. Men det kan vel hende at de reiste til Martin i Surte. Nödinge er såvidt jeg forstår ennå ikke lagt ut på Genline. Jeg vil svært gjerne ha opplysninger om dette når du finner ut noe mer.
mvh
Anne

203
Jeg har bladd litt mer i papirene mine og funnet et notat fra et besøk på arkivet til Glasmuseet i Växjö. Der står det at pottmakare Johan Persson og Maria E. Hagen med sønnene Martin og Andreas og datteren Caren kom til Eda i 1843. Det ser altså ikke ut som om de tre eldste barna var med til Eda.
mvh
Anne

204
Hei Elisabeth, her kommer noen flere opplysninger.

Men først et spørsmål til deg. Vet du når Martin Persson kom til Eda og var hele familien, altså også foreldre og søsken med dit?

Johan Peter Pedersen ble døpt på Jevnaker 29.4.1797

Hans foreldre Johanna Maria Filion og Peder Haagensen giftet seg på Jevnaker 18.12.1782. Johanna Maria døde i 1801 (alderen oppgitt til 44 år). Peder Haagensen ble begravet på Jevnaker 9.4.1827. Johanna Maria Filion var trolig født i Hurdal ca 1758 (mye tyder på at presten der ikke førte barn av katolikker i kirkeboka). Hun ble konfirmert på Biri i 1772, alderen ble da oppgitt til 15 år. I folketellingen for 1801 er hun registrert som Johanne Maria Nielsdtr og alderen er oppgitt til 43 år.

Johanna Maria Filion var datter av Nicolay (Nichlas, Niels etc.) Filion og Kari Pedersdatter Melbye. De giftet seg i Hurdal 29.11.1756. Nicolay Filions alder ble oppgitt til 76 år i folketellingen av 1801. Da han ble begravet 10.11.1811, ble alderen oppgitt til 80 år.

Nicolay Filion var sønn av Johan Filion og Anna Maria Faster. Johan Filion døde i Hurdal i 1777. Det finnes et skifte etter ham hvor morens navn framkommer samt et klagebrev fra sognepresten hvor det framgår at Johan ble begravet illegalt med katolske seremonier. Jeg vet ikke om Anna Maria Faster fortsatt levde da Johan Filion med barn kom til Norge i 1753. Johan Filion giftet seg for andre gang i Hurdal i 1759 med Maria Lischen Rammelberg. Ved vielsen er han kalt Johan Antonisen Filion. Familien kom trolig opprinnelig fra Frankrike. Men Christian Filion, Johans bror, har opplyst at han var ”bördig från Mainz”.

Maria Elisabeth Hagens far Frantz Hagen døde på Jevnaker i 1801. Alderen hans ble da oppgitt til 68 år. I folketellingen fra samme år er alderen oppgitt til 66 år. Frantz Hagen var skjører, dvs at han hadde ansvaret for fyringen av glassovnen. Han arbeidet først ved Aas grønne glasshytte i Sandsvær (nåværende Kongsberg) og seinere ved Hadelands glassverk.

Maria Elisabeth Hagens mor Margrethe Elisabeth Brouer var datter av den tyske glassblåseren Hartwig Brouer som først arbeidet på Aas grønne glasshytte og seinere på Hadeland. Det finnes mange forskjellige aldersopplysninger på Margrethe Elisabeth Brouer. I følge folketellingen av 1801 var hun da 56 år. På en mannskapsliste fra Hadeland 1823 er alderen hennes oppgitt til 68 år. Ved begravelsen i 1836 er alderen oppgitt til 88 år. Hun var fadder ved dåp i Sandsvær i 1761 og 1763, så jeg antar at fødselsåret kan ha vært seinest 1747.

I mitt første innlegg skrev jeg at glassverket i Hurum ble nedlagt ca 1832, men at det muligens var i drift noe lenger siden Johan Petter Pedersen med familie fortsatt bodde i Hurum i 1834. Jeg husker nå at dette er omtalt i en trebinds norsk glassverkshistorie: G.E. Christiansen, De gamle privilegerte norske glassverker og Christiania Glasmagasin (Oslo 1939). Da glassverket i Hurum ble nedlagt i 1832 prøvde glassverksarbeiderne å livnære seg med forskjellige typer arbeid bl.a. trekking av båter gjennom den strie strømmen utenfor verket. Men det var svært vanskelig å skaffe seg et levebrød på denne måten. De dro til Hadelands glassverk for å søke jobb der. Dit kom de aldeles utmagret og fillete i klærne. Dette er etter hukommelsen. Jeg har ikke boka tilgjengelig. Den kan sikkert også lånes inn gjennom et svensk bibliotek. Glassverkene på Hadeland og i Hurum er omtalt i bind 3.

Mvh
Anne

205
Hei Elisabeth! Takk for opplysningene om Martin Persson og hans barn, Det fine med å svare på spørsmål er at en nesten alltid lærer litt selv også.

Jeg har notert følgende barn for Johan Peter Pedersen og Maria Elisabeth Hagen (for de to eldste som er født på Jevnaker har jeg dessverre bare notert fødselsåret):

1. Johanne Margrethe f. Jevnaker 1819. Jeg vet ikke hvor det ble av henne. Kan hun ha giftet seg på Årnäs eller Eda?

2. Frantz Petter f. Jevnaker 1821. Han ble glassblåser. Gift med Anna Elise Fagerström f. 1822 Forshem. I 1857 kom familien med tre barn fra Danmark til Wentzelholms glasbruk i Rumskulla. Minst to barn til ble født i Rumskulla.

3. Niels Christian f. 14.12.1823 i Hurum. Glassblåser. I 1845 arbeidet han ved Conradsmindes glassverk i Danmark. I 1865 arbeidet han på Biri glassverk i Biri, nåværende Oppland fylke i Norge. Han var gift med glassblåserdatteren Jakobine Regine Erich (tysk glassblåserfamilie). Paret hadde fire barn i 1865. I den norske folketellingen av 1865 er han kalt Niels Christian Person. Ved folketellingen i 1875 har det kommet til fire nye barn i familien.

4. Johan Martin f. 6.6.1825 i Hurum.

5. Karine f. 9.4.1827 i Hurum. Trolig død som liten.

6. Andreas f. 5.3. 1831 i Hurum. Han arbeidet på Eda. Deretter var han ved glassverket Hestviken ved Bergen og ved Aasnæs glassverk i Beitstad i Nord-Trøndelag. I 1865 arbeidet han ved Namsos glassverk i Vemundvik sogn, Namsos prestegjeld i Nord-Trøndelag. I folketellinga er han notert med etternavnet Pedersen. Gift med Johanne Kindberg f. i Sverige. I 1865 var det seks barn i familien.

7. Karen Oline f. 12.11.1834 i Hurum. I Sverige kalt Carin Carolina. Gift med Per Petterson. Jeg tror yrket skal være statkarl, men jeg er litt usikker på transkripsjonen. Jeg har notert fire barn født i Rumskulla.


Maria Elisabeth Hagen skal også ha fått et dødfødt barn i Conradsminde 1836.

Angående Pedersen/Persson har jeg bare oppfattet det som en forsvenskning av navnet. Det er ikke sikkert at navnebyttet var så stort. Personer som er registrert som Peder i norske kirkebøker ble nok som oftest kalt Per. Det kan altså godt være at familien i dagligtale kalte seg Persen også før de reiste til Sverige. Du ser at i den norske folketellingen av 1865 er den ene av Martins to brødre i Norge kalt Person og den andre Pedersen.

Mange av disse opplysningene kan du finne på det norske nettstedet Digitalarkivet http://digitalarkivet.uib.no

Her finner du døpte i Hurum under kyrkjebøker, Buskerud. Folketellinger er også lagt ut. I folketellingen for 1801 kan du finne både Johan Petter og Maria Elisabeth og deres foreldre samt Johan Petters morfar Nicolay Filion. Klikk på 1801, deretter på Oppland, så på Jevnager. Du finner dem under Hadeland Glas-værk. Martins brødre og deres familier finner du i henholdsvis Biri i Oppland og Vemundvik i Nord-Trøndelag i folketellingen for 1865.

Jeg har noen årstall og navn på ektefeller lengre bakover også. Si fra hvis du vil ha dem. Det er også en del hvite flekker så her er det fortsatt nok å grave i.

Mvh
Anne

206
Martin Persson var døpt Johan Martin. I kirkeboka før Hurum er forældrene kalt Johann Peter Pedersen, glasfabrikant og Maria Elisabeth Hagen. Dåpen fant sted i Hurum kirke 31.7.1825, og Johan Martins fødselsdato var 6.6.1825. 
 
Martins forældre var begge født på Hadelands glassverk, Jevnaker kirkesogn i nåværende Oppland fylke (dette glassverket er fortsatt i drift). De giftet seg i Jevnaker i 1821. Johans yrke er da oppgitt som pottebaker, dvs. at han laget diglene som glassmassen ble smeltet i. 
Parets eldste datter var født allerede i 1819, altså før forældrene giftet seg, men Johan er oppført som børn far. Deretter fikk de en sønn, Frantz Peter, i 1821. En gang mellom 1821 og 1823 flyttet familien til glassverket i Hurum. Det næste børn t, sønnen Niels Christian, ble født i Hurum 14.12.1823. 
 
Glassverket i Hurum ble nedlagt ca 1832. Det er mulig noe av driften ble opprettholdt litt lenger før familien var fortsatt i Hurum i november 1834 da det yngste børn t, datteren Karen Oline, ble født. Deretter har de trolig vært en tur tilbake på Hadelands glassverk før de reiste til Danmark. I en innflytningsliste fra Conradsminde glassverk utenfor Aalborg står det at Johan Pedersen med kone og seks børn kom fra Hadelands glassverk i 1836. Famlien skal ha reist tilbake til Norge i 1838 og derfra videre til Sverige, til Årnäs glasbruk i Forshem. Jeg antar at hele familien flyttet over til Eda etter noen år. I 1849 kom Glasbl. Johan Persson med hustru Maria E. Hagen og datter Carin Carolina (f.1834) til Wentzelholms glasbruk i Rumskulla i Kalmar län (Hfl. 1845 - 1851). Carin Carolina (sikkert identisk med Karen Oline døpt i Hurum) giftet seg i Rumskulla og i hfl 1857-1860 er Johan Persson bosatt sammen med datterens familie. Maria Elisabeth var da trolig død. 
 
Både Johan Peter Pedersen og Maria Elisabeth Hagen kom fra tyske glassverksslekter. Johan Peter Pedersen ble født på Hadelands glassverk i 1797. Moren het Johanna Maria Filion. Faren var den norske pottebakeren Peder Haagensen. Johanna Maria Filions før het Nicolay Filion. Han var trolig født i Tyskland, men kom til Sverige med familien i 1737. Hans før Johan Filion arbeidet først på Bjørknäs og deretter på Limmared og Kosta. Familien kom til Norge i 1753. 
 
Maria Elisabeth Hagen var født i 1795. Faren het Frantz Hagen. Noen ganger er han også kalt Frantz Stephan eller Frantz Hendrich (trolig hadde han alle tre fornavna). Frantz Hagen kom til Norge ca 1760. Jeg har funnet ham første gang i et skattemanntall fra 1762. Frantz Hagen giftet seg med Margrethe Elisabeth Brouer på Jevnaker i 1785. Margrethe Elisabeth (ofte kalt bare Grethe) kom trolig til Norge ca 1760 sammen med søn før Hartwig Brouer som da var enkemann. 
 
Både familien Brouer og familien Filion var katolikker. I den forbindelsen har jeg skrevet en del om Grethe Brouer, Nicolay Filion og Johan Filion i min bok Innvandrere ved norske glassverk og etterkommerne deres. 1741 - 1865. Du kan sikkert få lånt den gjennom et svensk bibliotek. 

207
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 2005-02-08
« skrivet: 2004-03-05, 21:08 »
Flytting til Ångermanland skulle tyde på Sandö glasbruk. I Torbjörn Fogelbergs bok om Sandö glasbruk er det nevnt en Carl Wahlberg f. 1776 (side 57). Det står at han arbeidet på Sandö fra 1792 -1802, ved Nyby i Finland 1819-1820 og ved Skönvik 1828 og 1837.

I Aimo Löfbergs oversikt over glassblåsere i Finland er det en Carl Fredrich Wahlberg f. i Sverige 1766 og død på Nyby glasbruk 21.10.1819. Han skal ha arbeidet ved Sandö 1799-1806, Långvik 1807 og Nyby 1813-1819. Det er opplyst at han var gift med Magdalena Pehrsdr. Öström og hadde følgende barn: Johan Friederich f. 24.11.1799 på Sandö, Pehr Henrik f. 27.02.1802 på Sandö, Carl Georg f. 16.09.1804 på Sandö, Maria Elisabeth f. 3.1.1810, Gustafva Johanna f. 29.11. 1812, M. Friederich f. 29.11.1812, Carolina Christina f. 4.3.1816, Magdalena Fredrika f. 29.11.1818 og Andreas Henrik f. 26.6.1828.


Trolig er det noen feil i begge bøkene. Jeg har sjekket med det jeg har av tilgjengelige kilder.
Ifølge Ådalen-skivan fikk C. Fredr. Wahlberg, glasblåsare på Sandö og Magdalena Pehrsd. sønnen Jan Fredrik i 1799.

Jeg fant ingen flere barn og heller ikke giftermålet ved søk på Ådalen-skivan.

Ved søk på HISKI-databasen fant jeg dåpen til de to døtrene Carolina Christina og Magdalena Fredrika i Nyby. Men merk at ved Carolina Christinas dåp er moren kalt Magdalena Wennerstin. Jeg fant også dødsfallet og begravelsen til Carl Fredrik Wahlberg i Nyby 1819.

Opplysningen om at han skal ha arbeidet på Skön og ha fått en sønn der i 1828 skyldes nok en sammenblanding med den eldste sønnen Jan (Johan) Fredrik som arbeidet på Skön rundt 1820-1830.


Ved søk på momonenes FamilySearch fant jeg barna Carl Georg og Brita Catharina født i Långvik, Piteå. Morens navn er her oppgitt som Magdalena Pehilsdotter Ostrom.

Jeg har dessverre ikke funnet noen opplysninger om hvor Carl Wahlberg kan være født.

208
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 2005-02-08
« skrivet: 2004-02-13, 21:32 »
Det var også et glasbruk i Kungälv. Ifølge en oversikt i Glasboken (Hermelin og Welander) var dette glasbruket i drift 1875-1958. Navnet er oppgitt som Kungelf.

mvh
Anne

209
Jeg tror ikke det er noen nærmere forbindelse mellom Wilhelm Edvard Gundelach  og den tysk-norske Gundelach-grenen som Monica viser til. Jeg har ganske god oversikt over etterkommerne etter Jost Heinrich Gundelach som kom til Norge i begynnelsen av 1760-tallet. Derimot, tror jeg det kan være nyttig å se nærmere på noen danske kilder. Kanskje kan det være en tilknytning til en glassblåserfamilie Gundelak som arbeidet ved Helsingørs glassverk i 1855. Det dreier seg om Carl Gundelak, 54 år født i Preussen med kone Henriette Springboren f. i Polen og barna Birthe Wilhelmine 23, Hendrik 30, Wilhelm 12 år og Hendrijette 7 år, alle barna født i Preussen. 
 
På samme tid arbeidet Carl Fredrick Joseph Gundelak 28 år f. i Preussen i Helsingør. Han var gift med Margaretha Sophia Westphal f. i Holstein. De hadde døtrene Henriette  Johanne 4 år og  Augustine Charlotte 2 år, begge født i Helsingør. (Kilde: Folketelling 1855, Dansk demografisk database). 
 
Jeg tror altså at det kan være en mulighet for at den 12-år gamle sønnen Wilhelm i Helsingør kan være identisk med Wilhelm Edvard Gundelach som senere arbeidet i Sverige. 
 
Carl Fredrick Joseph Gundelach (som trolig var en eldre bror av Wilhelm) arbeidet på Liljedahl samtidig med Wilhelm Edvard Gundelach (HFL 1871-1875).  Han hadde tydeligvis også arbeidet på Sandö, ettersom han hadde en datter som var født der.

210
Umeå landsförsamling / Äldre inlägg (arkiv) till 2004-02-23
« skrivet: 2004-02-01, 17:46 »
Glassblåserbarn fra Strömbecks glasbruk. Jeg søker fødsels/dåpsdato for følgende børn som jeg antar kan være født ved Strömbecks glasbruk i Umeå:  
 
1. Foreldre Johan Michael Resch og Ulrika Eleonora Filion. Maria Magdalena f. ca 1777, Johannes Anthonius f. ca 1779.  
 
2. Foreldre Henrik Stalberg og Maria Magdalena Dischler:  
Maria Cathrine f. ca 1773/1774, Johannes f. ca  1776, Anne Elisabeth f.ca 1778.
 
3. Johan Ferdinand f. Umeå 17.6.1810. Ifølge mormonenes FamilySearch var forældrene Lassis Gleisner og Margreta. Kan dette være en sønn av Caspar Gleisner og Anne Margrethe Ledel?

211
Stavnäs / Äldre inlägg (arkiv) till 2004-04-19
« skrivet: 2003-10-01, 14:18 »
Til Ulla-Britt. Var smeden Jan Hansson Korp, gift i Ed 1829 med Maria Margreta Brun, en av dine aner?
 
mvh
Anne

212
Gleissner / Gleissner
« skrivet: 2003-09-13, 23:11 »
Tja...Jeg er ikke så sikker. Løfbergs bok er langt fra feilfri. Og det er jo heller ikke Benedictus-krønikan. Jeg tror at en foreløpig må holde spørsmålet om hvem Georg Gleisner var sønn av åpent.

mvh
Anne

213
Hei Lena og Åke! Åke har selvfølgelig rett i at fødselsdatoen for Johanna Charlotta Schmidt skal være 23. juni. Angående Anna Lena Schmidt i utfl.längden fra Vist tror jeg ikke det står hustru, men Jfr, altså jungfru. I husförhör fra Skedevi 1806-1812 står det Mademoiselle. Jeg tror dette dreier seg om Anna Magdalena Schmidt, datter av Johan Jacob Schmidt og Helena Askenbom, se hfl 1800-1809 fra Cedersberg. Johan Jacob var en eldre bror av Johannes. Hans enke Helena giftet seg 1817 i Vist med Gottfrid Schmidt f.1755. Ved vielsen står det at de måtte ha særskilt tillatelse fordi hun tidligere hadde vært gift med sin nåværende manns halvbrors sønn. Innviklede familieforhold!
 
mvh
Anne

214
Gleissner / Gleissner
« skrivet: 2003-09-06, 20:24 »
Jeg er enig i at dette med Georg som "Søn" av Johan Caspar Gleisner kan være en misforståelse fra passutstederens side. Men har du sikre kilder til at Georg f. 4.6.1791 var sønn av Benedictus og Juliana?

mvh
Anne

215
Hei Åke, jeg tror det er ganske sannsynlig at du har funnet riktig Düring. I Torbjörn Fogelbergs artikkel om Ettarps glasbruk hvor Johan Georg og Johan Gottfried Schmidt først arbeidet, står det at rekrutteringen av fagarbeidere gikk gjennom Sveriges daværende agent i Hamburg, Johan Fredrik König. Av Gottfrid Schmidts barn skal de to eldste være født i Düring, og nr. 3, sønnen Conrad, skal være født i Hamburg.

Jeg tror imidlertid at det er mer usikkert om Johan Georg Schmidt var født i Düring. Johan Gottfrid Schmidt (som trolig var en bror) var ifølge Fogelberg født i Thüringen. Glassblåserne flyttet mye rundt i Tyskland også med typiske vandringer fra sørøst til nord i det tysktalende området.

mvh
Anne

216
Gleissner / Gleissner
« skrivet: 2003-08-31, 00:33 »
Nytt Gleisner funn: Etter et tips her på Anbytarforum fant jeg denne adressen http://home.online.no/~eistroe/oversikt.html som blant annet inneholder passprotokoller fra Trondheim. I protokollen for 1809 fant jeg følgende:

05.01.09 Taffelglasblæser Johan Casper Kleisner og Søn Georg Kleisner til Christiania [[se 27.3.09]].
16 27.03.09 Glasfabriqveur Johan Schicher, Georg Geisner [[se 5.1.09 og 30.8.09]], Johan Geisner [[se 5.1.09 og 30.8.09]], Balser Wensell og Lars Andersen til Glaspusteriet i Nummedalen.
30.08.09 [[overstrøket innførsel]] Johan Geismer og Georg Geisner til Kjøbenhavn

Her dreier det seg vel om Benedict Gleisners bror Johan Caspar, og det ser altså ut som om Georg Gleisner kan være hans sønn. Dette kan forklare at Georg ikke er med i oversikten over Benedictus Gleisners barn i Benedictus-krönikan. Glassverket de reiste til var trolig Survig på Otterøya i Namdalen i Nord-Trøndelag. Dette glassverket skal ha vært i drift 1809 – 1821.

I København 1812 sendte en Johan Gleisner en søknad til Kongen om privilegium for å opprette et glassverk i Nummedahlen i Trondhjems stift. I søknaden het det at han hadde arbeidet i Norge og ved forsøk med glassverksdrift i Danmark (”Sielland og Irrgens ved Kiöge”).

217
Nok en retting: Johanna Schmidt var ikke født på Casimirsborgs glasbruk som jeg skrev i mitt forrige innlegg. Her lot meg lure av opplysningene i husförhorslängden for Skedevi 1813-1816. Johanna var født på Cedersbergs glasbruk i Vist - 23.januar 1798. Foreldrene giftet seg i Vist 1.oktober 1797.

218
Her ble det litt rot med navn. Johan Nicholas Schmidt skal være en sønn av Johan Georg Schmidt og halvbror av Johan Michael Schmidt.

219
Til Åke Bjurström:

Johan Alexander Schmidt var født utenfor ekteskap. Moren var glassblåserdatteren Johanna Schmidt (f. på Casimirsborgs glasbruk i Lofta 1798). Farens ukjent. Johanna Schmidt var datter av glassblåseren Johannes Schmidt og Eva Christina Lundgren. I husförhörslängden for Skedevi 1819-1823 står det at Johanna Schmidt har flyttet. Jeg har ikke klart å tyde hvorhen. Johan Alexander bodde fortatt hos morens foreldre på Reijmyre glasbruk.

Johannes (Johan) Schmidt var født på Casimirsborg 1775. Faren var Johan Nicholas Schmidt som skal være født ved Düring Glashütte i Sachsen 1742 og enligt opplysninger hos Fogelberg skal være en sønn av Johan Michael Schmidt.

Johannes Schmidt med hustru og barn flyttet til Reijmyre glasbruk sannsynligvis allerede ved oppstarten av glasbruket 1810/1811. Casimirsborgs glasbruk i Lofta ble nedlagt på samme tid.

Til Lena Bristrand:

Takk for grundig Schmidt-oversikt. Johan Georgs bror Gustaf, død på Kosta, har jeg ikke klart å finne i kirkeboka. Heller ikke Johan Nicholas Schmidts datter Johanna fra et eventuelt første ekteskap. Forøvrig stemmer dine notater med mine og utfyller dem.

mvh
Anne

220
Hei Lena!

For noen år siden besøkte jeg Smålands glasmuseum i Växjö og Torbjörn Fogelbergs private arkiv i Hovmantorp i forbindelse med en bok jeg skrev om engelske og tyske glassblåsere i Norge. Jeg har bladd litt i notatene mine fra den gangen og funnet litt bakgrunnsstoff om Johan Georg Schmidt.

I 1746 skrev kyrkoherde Grönquist i Ekeberga et brev til consistoriet i Växjö. I brevet står det at Johan Georg Schmidt har blitt enkemann og har et helt nyfødt barn og to små. Han søker om å få gifte seg før det har gått 1/2 år ”helst han är främmande och kan ingen få som dem vårdar och hans lilla hushåll bestyra.” Johan Georg Schmidt søker om dispensasjon ”som i Tyskland skjer”. Hvis ikke må han reise tilbake til Tyskland – ”I hvilken senare händelse Glasbruket icke ringa skada skedde.” Kyrkoherden ber om å ”blifwa gunstig underrättad om huru jag i slika fall med dessa tyskar skall stricte förhålla mig enligt kyrkolagen eller något lämpa den för dessa främlingar så att de icke Manufactoriet till skada begifwa sig härifrån.”

Consistoriet avslo søknaden, men ba von Stael (eieren av Kosta) om å søke Kongen.

( Kilde: Smålands museum – Sveriges glasmuseum Växjö. Släktregister/arkiv över glasarbetarsläkter upprättat av Tobjörn Fogelberg.)

Johan Georg Schmidt er også omtalt i et brev datert 2. mai 1753 fra kyrkoherde Grönquist til Consistoriet i Växjö. Brevet omhandler den katolske glassblåseren Johan Filion som har uttalt seg ”försmädelig och vanwördande emot wår Luthersk-Evangeliska religion och dess anförwanter”. ”…besynnerligen utbröter han ofta uti sin otidig tal(?) emot sina medarbetare glasblåsarne Gotfried og Johan Georg Schmidt som äro af evangelisk religion. Hvarför de funnit sig föranlåtne , att för en sådan, och annor otidig tal (?) emot dom inkalla honom genom laga stämning till (…) sommarting d. 16.maji, att försöke om ej Sverigs lag skall kunna honom til skick förehålle.”

(Kilde Växjö domkap. E III:95. Avskrift i Torbjörn Fogelbergs private arkiv).

221
Nyby glasbruks församling / Nyby glasbruks församling
« skrivet: 2003-08-08, 10:44 »
Navneformen Hinst gir ikke tilslag på andre enn Marie Friederica Hinst i Hiski-databasen. Det er vel en indikasjon på at hun ikke var fra Finland. Jeg har merket meg at navneformen Marie Francisca også brukes i en del tilfeller og lurer på om hun kan være identisk med Marie Francisca Hintz f. 1754 på Kosta Glasbruk i Småland. Hun var datter av glassblåseren Johan Hintz og hans kone Marie Magdalena Schmidt. Familien flyttet til Casimirsborg i Lofta 1 1757. Marie Francisca Hintz ble foreldreløs temmelig tidlig, faren døde i 1771 og moren i 1773. Hun kan ha flyttet til glasbruket Nyby sammen med andre glassblåserfamilier fra Casimirsborg. 
 
Dette er selvfølgelig ikke mer enn en gjetning, men det kan være et spor å arbeide etter.

222
Hei Lena, jeg har noen flere opplysninger om glassblåserslekten Schmidt, men dessverre er de nokså forvirrende. Det må være noen feil et eller annet sted i litteraturen eller det kan dreie seg om to forskjellige personer ved navn Johan Georg Schmidt.

I ”Halland”, årsbok för kulturhistoria och hembygdsvård i Hallands län 1983 har Torbjörn Fogelberg skrevet en artikkel om Ettarps glasbruk i Enslöv sn. 1736-1756. Ved dette glasbruket arbeidet det to glassblåsere ved navn Schmidt, Johan Georg og Johan Gottfried. Johan Georg Schmidt var gesäll ved glasbruket fra 1744 til 1745 da han flyttet til Calmar glasbruk (Kosta). Fogelberg skriver at Johan Georgs første kone var Anna Fortula Greiffen og at paret hadde en datter, Anna Catharina, som ble døpt i Enslöv 20.6.1744. Videre skriver Fogelberg at Johan Georg Schmidt giftet seg andre gang med Magdalena Börjesdotter og at dette paret hadde en sønn Johan Gottfried f. 8.10.1749.

Min gjetning er at dette dreier seg om den Johan Georg Schmidt som ifølge opplysninger i jubileumsboken ”Kosta glasbruk 1742- 1942” skal ha arbeidet på Kosta fra 1744-1757. Jeg antar at navnet ”Fortula” er en feilskrivning for ”Kortul” eller ”Kortula”. Cordula eller Cortula er et fornavn som ikke var uvanlig i Tyskland i eldre tid. Magdalena Börjesdotter skal nok være Magdalena Berg. I kirkeboka for Ekeberga er navnet hennes skrevet ”Börjs” ved giftermålet med Johan Georg Schmidt i april 1747.

Jeg har ikke klart å finne sønnen Johan Gottfrieds dåp i Ekeberga i 1749, men i 1752 døde ”Gottfried Schmidt från bruket, 3 år och 6 månader”. Et barn fra første ekteskap ble begravet i november 1746 ”begrofs mäster Schmits barn på Kosta”. Barnet er ikke navngitt, men trolig var det vel den lille Magdalena som var blitt morløs noen måneder tidligere.

Hva så med oppholdet i Stockholm? Jeg antar at Johan Georg Schmidt kan ha arbeidet i Stockholm (Kungsholmen) etter at han sluttet ved Kosta i 1757 og før han kom til Casimirsborg. Han fikk en sønn, Georg Wilhelm, på Casimirsborg (Lofta) i 1764. Jeg vil anta at Johan Georg og Magdalena må ha fått noen barn også i perioden 1754 – 1763 og at du kanskje kan finne deres dåp i kirkebøkene for Kungsholmen. Det er lite trolig at Johan Georg kan ha vært i Stockholm i perioden 1747-1751. Jeg har funnet ham som fadder i Ekeberga i 1747, 1748 og 1750.

Mitt råd vil være å undersøke kirkebøker og husförhorslängder fra Ettarp (Enslöv) og Kungsholmen. I Tyskland peker sporene mot Düring Glashütte i Sachsen selv om opplysningen om at Johan Georg Schmidt kom derfra i 1748 ikke kan stemme. Johan Niclas Schmidt og to barn av Johan Gottfried Schmidt (trolig Johan Georgs bror) skal være født i Düring. Jeg har dessverre ikke funnet ut hvor denne glasshytta lå.

Mvh
Anne

223
Til Lena Bristrand om glassblåserslekten(e) Schmidt

I Fogelberg og Holls oversikt over tyske glassblåserslekter (Wanderungen Deutsche Glashüttenleute) står det følgende om Johan Georg Schmidt: Født i Sachsen. Han var ”Direktor” ved Düring Glasshytte. I 1748 ble han innkalt til Sverige av kronprins Adolph Friederich for å arbeide ved Kungsholm glasshytte. Deretter arbeidet han ved glasbrukene Casimirsborg og Cedersberg. Gift først gang med Anna Catharina Graf. Med henne hadde han sønnen Johan Niclas, født 6.3.1742 i Düring. Han ble glassblåser på Casimirsborg og Cedersberg og døde på Cedersberg i 1803.

Fogelberg og Holl oppgir følgende kilder: Grefberg, G, Antäckningar om släkten (bl.a. Schmidt), Söderköping 1936 og Seitz, Heribert, Cedersbergs glasbruk och dess tillverkningar 1781-1832, Meddelande från Östergötlands fornminnes- och museiförening 1933-34. Linköping 1934.

Ifølge husförhörslängder fra Casimisrborg 1768 – 1780 hadde Johan Georg Schmidt også en datter Marie Helena (Maja Lena) født ca 1745-1747 og en datter Eva Maria eller Eva Cathrina f. ca 1766-67.

224
Efterlysningar / Glasblåsaren Jörgen Larsson f 1791
« skrivet: 2003-06-06, 00:26 »
William Browns kone het Maren Magrethe Larsdatter. De giftet seg i Eiker (Nøstetangen glassverk) i 1758. Seinere arbeidet William Brown ved Hurdals glassverk fram til 1780 og deretter ved Biri glassverk. Han var krystallglassblåser og i eldre år apotekerglassblåser. I glassverkenes korrespondanse er det fra de seinere årene mange klager over William B. for fyll og slagsmål. Han skal ha dødd som fange på Tugthuset i Christiania i 1785. Enken, Maren Magrethe, bodde ved folketellingen i 1801 hos datteren Marthe Maria og svigersønnen Hans Jacob Thegler på Biri glassverk. Alderen hennes ble da oppgitt til 68 år.

Jeg har en del flere opplysninger om William Brown og hans familie som jeg kan sende deg på e-post hvis du er interessert.

Om Lars Hanssen-Klanke vet jeg mindre. Det er de tyske og engelske glassblåserfamiliene jeg i første rekke har arbeidet med. Jeg er usikker på navnet ”Klanke”. I kirkebøker og på mannskapslister blir han bare kalt Lars Hansen. Formen Hanssen-Klanke finnes bare i folketellingen for 1801. Det er mulig det dreier seg om en feiltranskripsjon. Jeg bygger på den digitaliserte versjonen av folketellingen som ligger på det norske nettstedet Digitalarkivet.

I henhold til folketellingen var Lars Hansen 52 år i 1801. Konas navn var Ziri Tølløfsdatter, 50 år. Begge var i sitt andre ekteskap. De hadde barna Jørgen, 9 år og Karn Sophia 4 år. Lars Hansen døde i 1817 (begravet 9.8.). Da ble alderen oppgitt til 63 år. I skiftet er konas navn oppgitt som Siri Tollevsdatter. Barna var Jørgen 26 år og Karen Sophia 19 år.

Kirkebøkene for Biri har gått tapt for årene 1789 – 1814. Det finnes en avskrift, men der er det stort sett bare notert personer med slektsnavn. Det kan altså bli vanskelig å finne ut noe nærmere om ekteskapsinngåelse for Lars Hansen og Siri Tollevsdatter og barnas fødselsdatoer. Når det gjelder Lars Hansens ekteskap nr. 1, ble det trolig inngått på Biri i 1785. Da giftet en Lars Hansen fra glassfabrikken seg med Eli Nilsdatter. Dette paret hadde to barn født før 1789. Karen Sophia døpt 19.12.1784 og Hans Jørgen døpt 15.3.1787. Hans Jørgen døde trolig ett år gammel i 1788.


En mulighet til å få flere og sikrere opplysninger om Lars Hansen kan være å legge inn en etterlysning på nettstedet: http//:www.slektshistorielaget.no. der kan du komme i kontakt med personer medomfattende kunnskaper om slekter fra Biri.

Ble Jørgen Larsen og Maria Elisabet Thegler boende i Venjan? Og hadde de med seg de yngste barna til Sverige? Den eldste sønnen, Mathias, arbeidet som glassblåser på Biri og Hadelands glassverk. Han brukte morens slektsnavn, Thegler.

mvh
Anne

225
Efterlysningar / Glasblåsaren Jörgen Larsson f 1791
« skrivet: 2003-06-04, 23:43 »
Hei Leif, Jørgen Larsen arbeidet ved flere norske glassverk, på Biri, Hurum og Gjøvik. I 1819 fikk han en sønn, Mathias, på Biri. Mathias var født utenfor ekteskap. Moren var glassblåserdatteren Maria Elisabeth Thegler f. 1791. I 1823 flyttet Maria Elisabeth og sønnen til glassverket i Hurum. Der har trolig hun og Jørgen Larsen giftet seg. Paret var gift da de i 1825 fikk sønn nr. 2, Simen Wilhelm. I 1829 fikk de datteren Johanne Catharine. Da bodde de i Vardal hvor Jørgen arbeidet på Gjøviks glassverk.
Jeg vet ikke sikkert hvor Jørgen Larsen var født, men sannsynligvis var det vel på Biri. Trolig var han sønn av skjøreren på Biri glassverk, Lars Hanssen-Klanke. I folketellingen for 1801 er han i så fall kalt Jørgen Hanssen. Alderen (9 år) stemmer imidlertid ikke helt med det fødselsåret du oppgir.
Jørgen Larsens kone, Maria Elisabeth, var datter av glassblåseren Hans Jacob Thegler og Marthe Maria Brown eller Brun. Hennes farfar var den tyske glassblåseren Hartwig Ziegler eller Thegler som kom til Norge ca 1760. Morfaren var den engelske glassblåseren William Brown som kom til Norge i 1755.
Maria Elisabeths eldre bror, Hartvig Eilert Thegler, flyttet til Johannisholms glasbruk i 1819. I Sverige ble navnet ofte skrevet Tejler.

226
Mossebo / Äldre inlägg (arkiv) till 2004-03-09
« skrivet: 2003-03-19, 16:59 »
Hei Anneli!
 
Igjen mange takk for interessant informasjon. Det var nytt for meg at disse to hadde arbeidet på Bollnäs. Opplysningene fra Mosseboboken stemmer bra med de opplysningene jeg har fra andre kilder. Christian Justinus Holm var født ved Aasnæs glassverk i Namdalen i Nord-Trøndelag. Før han kom til Bollnäs, arbeidet han på Hestviken (eller Fjelds) glassverk på Askøy. Han giftet seg med Maja Stina Andersdotter mens han arbeidet der. I kirkeboka er det opplyst at hun kom fra Skaraborg i Sverige. Familien kom tilbake til Aasnæs i 1863. I 1878 emigrerte de til Amerika. 
 
Hans Jørgen Hagen flyttet sammen med sin foreldre og søsken fra Norge til Holmegaards glassverk i Danmark i 1827. Før han kom til Sverige arbeidet han en tid ved Conradsminde glassverk ved Aalborg på Jylland. Jeg lurer på om han også kan ha arbeidet en tid på Limmared før han kom til Bollnäs. 
 
Jeg har lenge ønsket å komme i kontakt med Lilian Larsson og har faktisk for en tid siden spurt her på Anbytarforum om noen kjente til hennes e-post eller postadresse. Kanskje du kan hjelpe meg med det?
 
Med vennlig hilsen
Anne

227
Mossebo / Äldre inlägg (arkiv) till 2004-03-09
« skrivet: 2003-03-18, 15:25 »
Hei Anneli!
 
Mange takk for raskt svar med nyttige opplysninger. Frants Chr. L. Libergs kone, Anne Lovisa Evensdatter, var ganske riktig Johan Christian Evensens eldre søster. Hun var født i Hurdal i 1825. Foreldrene var glassverksarbeider Even Nielsen og Mari Olsdatter.
I likhet med Liberg arbeidet også Johan Christian Evensen en tid på Hestviken glassverk i Askøy. Ekteskapet med Bente Fredrikke Stalberg ble inngått på Askøy. 
 
Vet du om det var flere glassverksarbeidere fra Norge på Bollsjö glasbruk?

228
Mossebo / Äldre inlägg (arkiv) till 2004-03-09
« skrivet: 2003-03-17, 21:19 »
Jeg søker opplysninger om en familie som flyttet fra Norge til Mossebo en gang mellom 1856 og 1860:
Johan Christian Evensen f. 27.7.1828 i Hurdal, hans kone Bente Fredrikke Stalberg f. 1822 i Biri og to barn: Wilhelmine Caspara f. 1855 i Biri og Maja Constance f. 1856 i Biri.  
 
Jeg er bl.a. interessert i opplysninger om hva Johan Christian Evensen arbeidet med i Mossebo, flere barn i ekteskapet og om familien ble boende der.

229
Gleissner / Äldre inlägg (arkiv) till 2003-02-14
« skrivet: 2003-02-13, 12:01 »
Hei Åsa og Kerstin!
Gifte i Pörtom fram til 1854 er nå lagt ut på hiski-basen. Jeg fant tre giftermål for Gleissner-ättlinger. Det gjelder to av Georg Gleissners barn, Johan og Maria Lovisa, og Maria Kunigunda Gleissners sønn, Johan Adolph Gillberg.

9.10.1838 Pörtom glasmakar-lärl. Johan Adolph Gillberg og glasmakare dr. Agatha Fredrika Winterbäck.

3.8.1843 Pörtom glasm:lärl: Carl Johan Wahlberg og glasm:dr. Maria Lov. Gleisner.

10.11.1846 Pörtom glasm:lärl. Johan Gleisner og bd:dr. Anna Maria Jonac:dr Börknäs.

med vennlig hilsen
Anne

230
Gleissner / Äldre inlägg (arkiv) till 2003-02-14
« skrivet: 2003-02-10, 18:11 »
I hiski-basen fant jeg giftermålet til Elisabets søster, Johanna Charlotta. Navnet er skrevet "Gläisner". Hun giftet seg med sjömannen Johan Johss. Lundgren i 1850 eller 1851. Giftermålet er innført med forskjellig datering både i Kristinestads stadsförsamling og i Lappfjärd.

231
Gleissner / Äldre inlägg (arkiv) till 2003-02-14
« skrivet: 2003-02-07, 15:52 »
Aimo Löfgrens bok heter Lasitutkimuksia - Glass Research VII (1993). Jeg bestilte den over nettet fra glassmuseet i Riihimäki. Adressen dit er: http://kunta.riihimaki.fi/lasimus/englan.htm. I tillegg til det jeg nevnte i forrige innlegg, har boken følgende opplysninger om Georg Gleissner: Han skal være født 4.6.1791 i Böhmen og død 2.5.1833 på Berga. Forældre: Benedictus Laurenz Gleissner og Mariane Juliane Schrodel. Georg Gleissner var gift med Nanny Broue, f. 1797 i Böhmen, død 31.10.1888 på Berga. 
 
Barn av Georg og Nanny:   
Johanna Charlotta f.1.12.1816
Elisabet f. 22.11.1818
Johannes f. 16.1.1823
Maria Lovisa f. 14.1.1825. 
 
I boken er det også et avsnitt om Elisabets bror, Johannes, som arbeidet på Berga fram til 1883. 
 
Nanny Broue og hennes slekt kan du lese om i et innlegg her på Anbytarforum under Torsö i Vøstergøtland. 
 
I Fogelberg og Holls bok Wanderungen Deutscher Glashüttenleute (Växjö 1988) står det at Georg Gleissner kom til Norge ca 1801 (trolig var det ikke før 1807) og til Sverige i 1811. Han skal muligens ha vært ved Brömo glasbruk , Torsö i Vøstergøtland i 1816. Faren, Benedictus Gleissner, skal ha vært ved Reijmyre glasbruk i 1814 og ha kommet til Johannesholms glasbruk i Venjan i Dalarna i 1816.   
 
Fogelberg og Holl oppgir også datoen før giftermålet med Nanny Broue - 14.10.1815, men dessverre ikke stedet. 
 
Jeg håper at Åsa Bjørklund eller noen andre Gleissner-forskere kan gi deg mer utførlige opplysninger om dette. 
 
mvh
Anne

232
Gleissner / Äldre inlägg (arkiv) till 2003-02-14
« skrivet: 2003-02-07, 12:52 »
Aimo Löfgren har utgitt en oversikt over glassblåsere ved finske glasbruk. Der finner jeg en Georg Gleissner som har en datter Elisabeth. Hennes fødselsdato er oppgitt til 1818-11-22. Georg Gleissner skal ha arbeidet på Berga bruk 1820-1833. Han flyttet inn fra Sverige. Ifølge Löfgrens opplysninger var Georg Gleissner sønn av Benedictus Gleissner.

Her er det jo en del opplysninger som ikke stemmer helt overens med dem du har, men jeg lurer likevel på om ikke dette kan være samme Elisabeth.

Berga Bruk lå i Finland, i Pirttikylä (Pörtom), som såvidt jeg har forstått er på kysten mot Bottenviken, i nærheten av Närpes. Berga glasbruk skal ha vært i drift 1797-1883.

233
Henning / Äldre inlägg (arkiv) till 30 september, 2007
« skrivet: 2003-02-03, 18:30 »
Hei, jeg anbefaler deg å prøve denne hjemmesiden: http://www.vallon.a.se/. Her er det bl.a. informasjon om et slektsforskningsprosjekt som skal ta for seg slekten Henning.
mvh
Anne

234
Venjan / Äldre inlägg (arkiv) till 2003-11-30
« skrivet: 2003-01-14, 23:09 »
Hei Åsa!
 
Takk for svaret. Ifølge opplysninger i Glasboken skal glasbruket på Sandön ha vært i drift 1796 - 1808 og Johannesholm 1808-1855. Fogelberg og Holl har årstallene 1798-1808 for Sandön og 1811-1855 for Johannesholm. Vet du om det er skrevet noe om disse glasbrukene som kan bidra til en avklaring? 
 
Jeg har en avskrift av et brev fra Johan Caspar Gleisner datert 22.5.1801. Han skriver fra Strömbäck til inspektøren på Johannesholm og søker om arbeid. Kanskje er det samme brev som du har en fotokopi av. Jeg har undret meg over dateringen 1801, siden kildene for øvrig sier at Johannesholm først kom i drift 1808 eller 1811. Kan avskriften være feil? 
 
Jeg har holdt øynene åpne for Gleisnere ved norske glassverk, men har aldri støtt på noen Martin Gleisner. 
 
mvh
Anne

235
Venjan / Äldre inlägg (arkiv) till 2003-11-30
« skrivet: 2003-01-12, 12:46 »
Jeg søker opplysninger om glassblåsere ved glasbruket Sandön i Venjan. Dette glasbruket skal ha vært i drift fra 1796-1808. Jeg er spesielt interessert i opplysninger om Johan Caspar Gleisner som skal ha arbeidet på Sandön i 1797 og eventuelt andre av hans slekt.

236
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 2003-09-15
« skrivet: 2003-01-08, 23:20 »
Ved norske glassverk brukes yrkesbetegnelsen skjører om den personen som har ansvaret for fyringen av glassovnen. Det kommer fra den tyske yrkesbetgnelsen Schürer.

237
Hei Laila, morsomt å se at du har tatt opp letingen etter Fredrik Lipharts fødested i Tyskland. Jeg har et lite tips til deg. I G.E.Christiansens glassverkshistorie ”De gamle privilegerte norske glassverker og Christiania glasmagasin” står det at Fredrik Liphart hjalp det norske kompaniet med å verve glassblåsere fra Zechelinge Grünglashütte. Det kan vel tyde på at han selv kom derfra eller fra en glasshytte i nærheten. Jeg har søkt litt på internett og funnet et sted som heter Zechlinerhütte i Berlin-Brandenburg, Kirchenkreis Wittstock-Ruppin. Her ble det ble drevet glassproduksjon fra 1736/1737, både hvitt glass, grønt glass og fensterglass. Byen ligger nord for Berlin, i nærheten av (litt nord for) en by som heter Rheinsberg.

Du kan lese om stedet på denne nettadressen http://www.ruppin.de/zehuette/.

På G-gruppens hjemmeside finnes det en oversikt over kirkeboksarkiver i Tyskland, eller kanskje du kan få hjelp med hvilket arkiv du skal henvende deg til her på Anbytarforum.

Fredrik Liphart var ifølge alderen som er oppgitt ved begravelsen født ca 1769/1770. I henhold til folketellingen av 1801 var han født så seint som 1774. Ifølge en mannskapsliste fra 1819 skal han være født 1771/1772. Jeg vil tro at en fødselsdato 1770-1772 er riktigst. Jeg tror det er lite sannsynlig at han bare var 16 år da han kom til Norge.

Hvis du går videre med dette og finner løsningen, håper jeg du tar kontakt.

Mvh
Anne

238
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 2003-09-15
« skrivet: 2002-12-03, 19:35 »
Hei Åsa!
Andreas Ledels kone Marie var datter av den engelske glassblåseren William Fagnell og hans norske kone Ingeborg Larsdatter. William Fagnell kom til Norge i 1755, sannsynligvis fra Bristol. Han var vindusglassblåser (kronglass). Navnet blir skrevet på mange forskjellige måter, bl.a. ”Fangel”, ”Fengel”, ”Fegnel” og ”Fegner”.

Marie ble født i Hurdal i 1756. Ekteskapet med Andreas Ledel ble også inngått i Hurdal 10.1. 1784. Parets eneste barn, datteren Anne Margrethe, ble født før foreldrene inngikk ekteskap. Hennes fødselsdato er 6.10.1782.

Andreas Ledel arbeidet seinere på Biri glassverk og en kort stund i Göteborg. Som du sikkert vet, vokste Caspar Gleisners og Anne Margrethe Ledels eldste datter, Johanna Nicolava, opp hos morens foreldre på Biri. Marie Willumsdatter Fagnell døde i 1827. Da var hun på besøk hos datterdatteren Johanna Nicolava som på den tiden bodde på Koldboeier i Øyer i Gudbrandsdalen hvor hennes mann Christen Frantsen kom fra. I dødsfallsmeldingen heter det at datteren Anne Margrethe var død. Men det stemmer vel ikke? Hva er Anne Margrethe Ledels dødsdato og hvor døde hun?

mvh
Anne

239
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 2003-09-15
« skrivet: 2002-11-15, 01:11 »
Takk for opplysningene om Niels Jørgen Tostensens barn. Niels Jørgen og Hans Tostensen var brødre. Hans var født i Hurdal 20.6.1784. En søster, Hellene Marie (Lena Maria)f. 1779 skal også ha bodd ved Liljedahls glasbruk.

240
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 2003-09-15
« skrivet: 2002-10-30, 17:04 »
Niels Jørgen Tostensen ble født på Hadelands glassverk i 1768. Faren var den norske krystallglassblåseren Tosten Haagensen som først arbeidet på Nøstetangen glassverk, deretter noen år på Hadelands glassverk og så fra ca 1775 på Hurdals glassverk. Tosten Haagensen flyttet også til Sverige. Han arbeidet først på Limmared og siden på Carlsdal hvor han døde i 1794.

Niels Jørgen Tostensen giftet seg med Maria Margretha Theresia Dischler i Hurdal 27.9.1787. Hun var født i Hurdal 1768 og var datter av Berthel Dischler og Maria Abelone Filion.

Paret hadde tre barn født i Hurdal:

4. Abelona Fredrica f.30.3.1788
5. Berthe Maria f. 23.8.1789
6. Karen Sophia f. 8.5.1791

Jeg vil gjerne ha opplysninger om barn født i Sverige.

mvh
Anne

241
Gleissner / Äldre inlägg (arkiv) till 2003-02-14
« skrivet: 2002-10-05, 23:33 »
Benedictus Gleisner og hans kone Juliane fikk en datter i Vardal (Gjøviks glassverk) 22.11. 1807. Hun ble døpt 29.11.1807 og fikk navnet Anne Kirstine. Ekteparet Gleisner kan altså ikke ha fått et barn i København under engelskmennenes bombardement av byen i september samme år. Men familien kan selvfølgelig ha oppholdt seg i København på gjennomreise til Norge under bombardementet. Familietradisjonen tar jo ofte litt feil, men sjelden helt feil.

For øvrig var det interessant med opplysninger fra de første regnskapene ved Gjøviks glassverk. Jeg antar at Caspar Gleisner var en av de tidligste arbeiderne. Han fikk en sønn, Casper, i Vardal i 1805. Hvem er de andre fra Gleisner-slekta som er anført i regnskapene, og er det også nevnt andre glassverksarbeidere?

mvh
Anne

242
Ekeberga / Äldre inlägg (arkiv) till 29.8.2002
« skrivet: 2002-06-13, 11:42 »
Hi Lisa!
 
Just a pleasure to be of some help. I don´t know if the book is for sale in Sweden now. You see, I live in Norway, not in Sweden. But you could try this adress: info@city.akademibokhandeln.se. This is a bookstore for academic litterature, and I guess they would know. 
 
You could also try to write for more information to Kosta glassworks:info@kostaboda.se. They have an archive there where I think it should be possible to find more information about your relatives. 
 
Good luck and best wishes
Anne

243
Ekeberga / Äldre inlägg (arkiv) till 29.8.2002
« skrivet: 2002-06-10, 20:58 »
Lisa, 
 
The Alexis family is mentioned in a book about Kosta glassworks 1820 - 1880. 
Carl Johan Alexis was the grandson of Erland Alex. 
Erland Alex was a (professional) soldier. He belonged to a cavallery regiment. He settled in the village Kylleskruv in Lenhovda parish in 1838. His son Alexander was born in Älghults parish in 1834. At the age of twenty Alexander together with his brother Carl Gustaf started to work at Kosta glassworks. Alexander worked as a stoker and after 1874 as a melter at the glassworks. In 1855 Alexander married Carolina, daughter of Johan Kula (a soldier) and Sophia Gerner (daughter of a glassblower of German origin). The book says nothing about Carl Johan, but I guess he must have been the first child in the family. It is most likely that he worked at the glassworks too, before he went to America.     
 
Why has Carl got such a long and strange name? The two given names - Carl Johan - were very common in Sweden at this time. He was probably named after the Swedish king Carl Johan. The name Alexandersson is a socalled patronym, used because his father´s first name was Alexander. This was the ordinary form of Swedish surnames (except in the upper and middle classes) at this time. The surname Alexis is more puzzling. Workers at the glassworks often took stable surnames long before this naming tradition was usual among the other inhabitansts of the district. I guess they were inspired by the many German glassblowers who immigrated to Sweden and took their naming traditions with stable surnames with them. 
 
The book I am referring to, is a thesis in history. The author is Mikael Ottosson and the title of the book is  “Sohlberg och Surdegen”, Malmö 1999. 
 
Best wishes
Anne

244
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 2003-09-15
« skrivet: 2002-02-17, 01:33 »
Til Karsten Egeblad

Er du sikker på at Carl Frederik Gundelach var født i Christiania, Norge? I folketellingen for Holmegaard 1845 er han oppgitt med fødested Sverige. Det kan også passe med en husförhörslängd fra Liljedahls glasbruk i Värmland 1816-1822 hvor det er en Carl Fredrik Gundelach født 1805 i Skåne. Foreldrene er der oppgitt som Hans Georg Gundelach, f.1770 i Norge og Maria Magdalena Wenzell, også født 1770 i Norge. Familien kom til Lijedahls glasbruk fra Höganäs i Skåne i 1821. Opprinnelig kom familien fra Biri glassverk i Norge. Til Skåne flyttet de ca 1802.

Hans Georg Gundelach er i Norge kalt Hans Jørgen, og det er også hans døpenavn. Han er døpt i Biri kirke 1.9.1770. Foreldrene var glassblåser Johan Wilhelm Gundelach og Maren Sophie Hals.

Maria Magdalene Wentzel ble født på Hadelands glassverk i 1769 (altså litt unøyaktig opplysning i husförhörslängden). Hennes foreldre var Hans Baltzer og Christine Malene Wentzel.

Hvis du tror denne Carl Fredrik Gundelach er den samme personen som du leter etter, har jeg også noen flere opplysninger om hans slekt som jeg kan komme tilbake til.

mvh
Anne Minken

245
Skinn- / Skinnstampare
« skrivet: 2002-02-06, 23:51 »
Semsket skinn ble behandlet i en vanndrevet skinnstamp eller banket for hånd med klubbe eller øksehammer. I Norge er yrkesbetegnelsen fellbereder. Dere har det samme ordet på svensk - fällberedare eller kanskje vanligere sämskmakare.

Skinnene ble først behandlet med kalk og innsmurt med fett eller tran. Fellberederen sydde ofte også klær av det semskede skinnet.

246
Efterlysningar / Lars Larsen f.1811-06-11, Vardal
« skrivet: 2002-01-14, 14:59 »
Hei!
Jeg tror du kan få god hjelp til å finne svar på dette spørsmålet ved å legge inn en etterlysning på Gjøvik og Toten slektshistorielags hjemmeside.
Adresse:
http://www.slektshistorielaget.com/

Du kan også prøve å kontakte eieren av denne hjemmesiden:
http://home.c2i.net/rfauskru/index.html. Han har svært god oversikt over slekter i Fåberg hvor Lars Larsen bodde ved giftermålet og ved folketellingen i 1865.

Jeg har sett på kirkebøkene for Vardal og Fåberg som er lagt ut på internett, og jeg tror temmelig sikkert at det må dreie seg om samme person. Skindstakrud er en gård i Fåberg prestegjeld og det er ikke døpt noen Lars Larsen i Fåberg i 1811. Trolig er bosted og fødested forvekslet ved giftermålet - enten ved transkripsjonen av kirkebok for Fåberg eller ved en feil av presten sjøl. Jeg tror altså at det er mest sannsynlig at Lars Larsen var født på Hage i Vardal og bodde på gården Skindstakrud ved giftermålet i 1847.

mvh
Anne Minken

247
Tranemo / Äldre inlägg (arkiv) till 2005-11-02
« skrivet: 2001-11-04, 18:58 »
Kan noen hjelpe meg med en e-post eller postadresse til Lilian (Lillan?) Larsson som har skrevet om glasbruksarbeidere fra Limmared?
 
mvh
Anne Minken

248
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 2003-09-15
« skrivet: 2001-08-27, 22:40 »
Til Anita Bodin. Jeg har nå kikket litt på kirkeboka for Høland, og jeg fant ganske riktig Johannes Creutzer der.

Jeg fant dåp av to barn:

Johannes Adam, døpt 25.6.1815, Fader Glasfabrikant Johannes Kreutzer på Eids Glasverk. Moder Giertroud fød Hirsh. Glasfabrikant Bittner var blant dåpsvitnene.

Johanne Lovise, født 25.12.1817. Foreldre Johannes Creutzer og Giertrud f. Hirsch.

Johannes Creutzer var også caut. ved giftermålet til Ole Gulbrandsen (Portner) i 1816.

Til orientering for andre med glassblåserslekt som kom fra eller arbeidet en tid i Norge, fant jeg også følgende personer som arbeidet ved Eids glassverk:

Joseph Gleisner og Wulf Nachman (Nachtman) var dåpsvitner ved en dåp i 1813.

Johan Kith var dåpsvitne i 1816. Carl Johansen Kith (20 år) og Johan Johansen Kith (19år)flyttet til Sverige i 1819.

Ole Gulbrandsen (Portner), 25 år, kom til Høland fra Vardal sammen med sin far i 1816. Han giftet seg samme år, 27.6.1816, med Marthe Knudsdatter. En datter, Caroline, ble også døpt i 1816. Datteren Karen Mathea ble døpt i Høland 19.2.1821.

Jeg har funnet innføringer i kirkeboka som gjelder glassverksarbeidere fra 1811 - 1821. Eids glassverk må altså ha vært i drift i en lengre periode enn det jeg har hatt opplysninger om.

249
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 21.8.2001
« skrivet: 2001-08-20, 22:37 »
Hei Anita!

Fogelberg & Holl har gjort et omfattende og grundig arbeid med kartlegging av tyskfødte glassblåsere i Sverige, men i dette tilfellet er de nok inne på et lite villspor. Dette dreier seg helt sikkert om to ulike personer som trolig ikke var nært beslektet - Johan Wilhelm Creutzer og Johannes Creutzer.

1. Johan Wilhelm Creutzer kom til Sverige i 1751. Han var vervet i Bayern og kom trolig fra en liten by som heter Waldmünchen nær den nåværende grensen til Tsjekkia. Han arbeidet først på Ströms glasbruk, deretter på Sandö og Sophiendahl. I Norge var han i perioden 1765- ca 1770 og 1778- ca 1783. Mellom de to norgesoppholdene var han trolig på Liljedahls glasbruk og etter det siste norgesoppholdet i Göteborg. Fra Göteborg reiste han til Nyby glasbruk i Finland. Den eldste sønnen, Jonas Wilhelm (f. Sandö 1757), må ha reist til Finland noe før 1787, han giftet seg på Nyby samme år. Sønnen som er omtalt i passet er nok den yngre sønnen Johan Andreas (f. på Biri i Norge 1768). Han arbeidet seinere både ved finske og svenske glassverk Begge sønnene døde i 1808.

2. Johannes Creutzer kom til Norge fra Göteborg (trolig ca 1797, men muligens ikke før 1801). Han arbeidet ved Jevne glassverk i Fåberg (nær nåværende Lillehammer) i hvert fall fram til 1810. Under oppholdet på Jevne giftet han seg første gang 13.12.1802 med glassblåserdatteren Cathrine Lovise Resch. Hun døde i 1809 (27.2), og Johannes giftet seg på nytt 6.10.1809 med Gjertrud Hirsch.
Barn født på Jevne:
Johannes Franciskus f.17.12.1802, død 1809.
Ulrica Eleonora f. 24.12.1805
Johanes Joseph f. 6.6.1810.

Ytterligere to barn skal være født i Norge: Johan Caspar (1811 el.1813) og Johan Adam (1813 el. 1815). Trolig var vel også datteren Johanna Lovisa (f.25.12.1817) født i Norge. Ingen av disse barna er døpt i Fåberg. Muligens har Johannes Creutzer flyttet til Eid glassverk i Høland. Dette glassverket var i drift fra 1812-1818. Jeg har ikke sett på kirkebøkene for Høland.

Jeg kjenner ikke til at det arbeidet andre glassblåsere ved navn Creutzer på Jevne rundt sekelskiftet 1700/1800. En datter av Johan Wilhelm C. , Anne Barbara, bodde i Norge på denne tida. Hun var gift med Johan Brun (Brown) som arbeidet ved Hurdals glassverk. Noen av hennes etterkommere brukte navnet Kreutzer i en fornorsket form - Kreisler, Kreyser.

Jeg har vært i kontakt med en annen etterkommer av Johannes Creutzer som også har prøvd å finne en forbindelse mellom Johan Wilhelm C. og Johannes C. Han har bl.a. vært inne på at Johannes C. kunne være en sønn av Johan Wilhelm C. Jeg har ikke funnet noe som kan tyde på det.

Slektsgranskeren heter Per Creutzer og du finner e-postadressen hans hvis du søker på "Creutzer" på Røtter. Det er noen år siden jeg hadde kontakt med ham, så det kan vel være at han har funnet ut noe mer om Johannes Creutzers opprinnelse. Han refererte også til en familietradisjon om at Johannes Creutzer skulle komme fra Naihutt i Westphalen.

Jeg er interessert i om du har flere opplysninger om Gjertrud Hirsch - Var hun søster av glassblåseren Jacob Hirsch som arbeidet i Norge fram til 1814 og deretter på Sölje i Värmland?

250
Allmänt / Nols och Surte glasbruk
« skrivet: 2001-08-08, 20:40 »
Glasboken av Carl F. Hermelin & Elsebeth Welander er utgitt på Legenda forlag, Stockholm 1986.
 
mvh
Anne

251
Allmänt / Nols och Surte glasbruk
« skrivet: 2001-08-08, 13:05 »
Hei Hans!
 
Ifølge en oversikt i Glasboken (Hermelin og Welander)var Nols glasbruk i drift fra 1899-1902. Det lå i Starrkärr sn. Glasbruket produserte planglas. 
 
mvh
Anne

252
Det var interessant med en så grundig oversikt over glassblåserslekten Grundel på Bromö. Jeg vil supplere med noen opplysninger fra Fogelberg og Holls oversikt over tyske glassblåsere i Sverige samt en opplysning om Johannes (Johan Wolf) Grundels første hustru, Ulrica Eleonora Creutzer. 
 
Ifølge Fogelberg og Holl kom Johan Joseph Grundel (f.i Böhmen 1768) til Årnäs glasbruk i 1803. Han flyttet til Bromö glasbruk i 1824 og døde der i 1840. Han var gift med Margaretha Nachtmann, f. 1779 i Böhmen. Hun døde på Årnäs i 1816. Margaretha Nachtmann var datter av Franz Nachtmann, f. i Böhmen 1753, død på Årnäs 1805. 
 
Fogelberg og Holl har opplysninger om to av Johan Joseph Grundels sønner, Georg Wolf f. i Böhmen 1797 og Johan Wolf f. i Böhmen 1797(trolig identisk med den Johannes som Berith har opplysninger om). Det er vel overveiende sannsynlig at Joseph Grundel f. i Årnäs 1803 og Johan Ferdinand Grundel f. i Forshem 1810 også var sønner av Johan Joseph Grundel og Margaretha Nactmann. Årnäs glasbruk lå så vidt jeg vet i Forshem sn.       
 
Johannes (Johan Wolf) Grundels første kone, Ulrica Eleonora Creutzer var faktisk født i Norge og ikke i Böhmen. Hun var født på Jevne glassverk (ved Lillehammer)24.11.1805 og døpt i Faaberg kirke 15.12.1805. Farens navn er oppgitt som Fabricant Creutzer. Moren var Johannes Creutzers første kone Catharina Resch. Johannes Creutzer arbeidet først i Göteborg, derfra kom han til Jevne glassverk i Norge (Faaberg)ca 1797. Etter Catharina Reschs død giftet Johannes Creutzer seg på nøtt med Gertrud Hirsch (fra Bayern) og paret flyttet videre til Johannisholm i Dalarna og så til slutt til Bromö hvor han døde i 1844.

253
Gleissner / Äldre inlägg (arkiv) till 2003-02-14
« skrivet: 2001-02-26, 22:40 »
Hei Åsa! Jeg er interessert i noen opplysninger om Caspar Gleissner - fødselsår, dødsår og hvilke glasbruk han jobbet ved.  
 
Jeg har sett både 1778 og 1781 oppgitt som fødselsår. Vet du hvilket som er det riktige?
 
Jeg har opplysninger om at Caspar Gleissner (i noen tilfeller er navnet Johan Caspar brukt) skal ha arbeidet følgende steder:  
Göteborg: 1799-1800
Strömbäck: 1801
Göteborg 1802
Pass til Norge 1804
Gjøviks glassverk i Norge 1805-1807 (sønnen Caspar er født der i 1805)
Jevne glassverk i Norge 1807-1808 (her er datteren Frederika (Frantziska?) født)
Reijmyre glasbruk 1810-1811
Ise glassverk i Norge 1811
I 1812 er en Johan Caspar Gleissner i København og søker kongen om å få opprette et glassverk i Namsos, Norge.  
Grönviks glasbruk i Finland 1813-1814
Skönviks glasbruk
I 1816 flyttet familien til Johannisholm i Dalarna.  
 
Dette er jo en voldsom flytteaktivitet og jeg er usikker på om det er snakk om samme mann. Benedictus Gleissner skal også ha hatt en bror som het Johan Caspar. Jeg har en følelse av at det kan være noen sammenblandinger her. Jeg har nemlig også en opplysning om at Benedictus og Juliane Gleissner først giftet seg i 1784.  
Mvh Anne

254
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 21.8.2001
« skrivet: 2000-11-17, 13:14 »
Hei Ulla!

Drammens glassverk høres mer sannsynlig ut ja. Der var hovedproduktet vindusglass. Glassverket var i drift fra 1873 og helt fram til 1978. Det lå litt utenfor Drammen i Skoger prestegjeld. I folketellingen finner du det under Vestfold fylke. Jeg har søkt etter din morfar i folketellingen, men det ser ikke ut som om han arbeidet ved Drammens glassverk i folketellingsåret - 1900.
Jeg kan sende deg e-mailadresser til to norske slektsgranskere som har arbeidet mye med slekter ved Drammens glassverk. De har kanskje tilgang på noen av de gamle bedriftsavisene - Vindusposten - hvor den store glass-sylinderen kan være omtalt. Det er vel også mulig at de vet om glass-sylinderen finnes på Drammens museum.

Mvh
Anne

255
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 21.8.2001
« skrivet: 2000-11-14, 22:50 »
Hei Ulla!

Bergen glassverk eller Flesland glassverk som det også ble kalt, var i drift fra 1875 til 1927. Glassverket ble startet opp igjen i slutten av 1930-åra og var i virksomhet fram til 1956 da det ble ødelagt av en brann. Glassverket lå i Fana kommune rett utenfor Bergen.
Jeg har bare arbeidet med glassverk og glassverksslekter fram til 1865, så jeg har ikke nærmere kjennskap til dette glassverket. Så vidt jeg vet var hovedproduktet flasker. Jeg kjenner ikke til at det ble blåst vindusglass der. Det finnes et bra nettsted som har en del historisk stoff om Flesland glassverk bl.a. mange fine bilder. Adressen er: http://www.gs.bergen.hl.no/~ytrebygda/flesland.html.

Eller skal det finnes to korte artikler om glassverket i Universitetsbiblioteket i Bergen. Artiklene er hentet fra Vindusposten som var bedriftsavisen til Drammens glassverk - nr. 2 1950 og nr.3 1954. Du kan sikkert bestille kopier av disse artiklene direkte fra Universitetsbiblioteket.

Den store glass-sylinderen kjenner jeg dessverre ikke til. Mailadressen til Bergen Museum er: bergen.museum@bm.uib.no. Du kan jo skrive dit og spørre.

Hvis din bestefar arbeidet ved Bergen glassverk i år 1900, bør du kunne finne ham i folketellingen som er lagt ut på nettet. Du finner Fana kommune under Hordaland fylke. Akkurat nå er søkefunksjonene for folketellingene nede på grunn av tekniske problemer, men det retter seg vel snart.
Mvh
Anne

256
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 21.8.2001
« skrivet: 2000-10-19, 00:16 »
Baltzer Erich Wentzel var sønn av glassblåser Peter Wentzel. Moren het Marthe Erichsdatter og var fra Ringerike. Baltzer W. ble født ved Hadelands glassverk på Jevnaker. Jeg har notert fødselsåret 1787. Jeg antar at dette er den personen du søker selv om fødselsåret ikke stemmer helt. I 1801 var familien ved Skatmester Schimmelmans glasverk i Hurum. Du kan finne Baltzer i den norske folketellingen på digitalarkivet (under Buskerud). Alderen hans er oppgitt til 14 år.
I folketellingen er faren også kalt Baltzer Wentzel. Det framgår imidlertid av barnas og konas navn at dette er samme person som i kirkebøkene vanligvis kalles Peter Wentzel.
Han var døpt Peter Arent Hartvig Hendrich Wentzel. Foreldrenes navn var Hans Baltzer Wentzel og Kirsten Magdalena Moeseie. Dåpen fant sted i Sandsvær 29.1.1763.

Peter Wentzel og Marthe Erichsdatter giftet seg på Jevnaker 30.5.1786.
Familien flyttet til glassverket i Hurum en gang mellom 1792 og 1795.

Marthe Erichsdatter døde i Hurum i 1802. I 1803 arbeidet Peter Wentzel ved Höganäs glasbruk i Väsby, Malmöhus län. Han giftet seg på nytt der i 1804 med Christina Sandberg. Peter Wentzel døde i Väsby i 1808.

Peters far, Baltzer Wentzel (d.e), kom til Norge i 1753, trolig fra Holstein eller Mecklenburg. Han arbeidet først ved Aas grønne glasshytte i Sandsvær og seinere ved Hadelands glassverk som grønnglassblåser eller flaskeglassblåser. Baltzer Wentzel døde i 1788, alderen ble da oppgitt til 68 år.

Baltzer Wentzel (d.e) er omtalt i glassverkshistorien "De gamle priviligerte norske glasverker og Christiania Glasmagasin" (G.E. Christiansen 1939). Der kan du bl.a. finne kontrakten han inngikk med de norske glassverkene 19.9.1753.

mvh
Anne

257
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 21.8.2001
« skrivet: 2000-09-18, 11:59 »
Hei Anders!

De fleste av glassblåserne du oppgir fra Höganäs, arbeidet ved Biri glassverk i Norge i 1801. De var en gruppe glassblåsere knyttet sammen med tette slektskaps- og giftermålsbånd.

Johan (Hans) Jørgen og Bernt Fredrik Gundelach var brødre, Anne Sophie Gundelach som var gift med Johan Jørgen Wentzel, var deres søster. Alle tre var født ved Biri glassverk. Foreldrene var Johan Wilhelm Gundelach og Maren Sophie Hals. Johan Wilhelm Gundelachs far het Jost Heinrich Gundelach. Jeg er ikke helt sikker på når Jost Heinrich Gundelach kom til Norge, men han dukker først opp i kildene på begynnelsen av 1760-tallet ved oppstarten av Biri glassverk. Jeg antar at han kom direkte fra Tyskland da. I alle fall har jeg funnet en opplysning om at hans kone bare kunne snakke tysk. Jeg har også funnet en glassblåser Johan Gundelach i norske kilder så tidlig som 1753. Hans slektskapsforhold til Jost Heinrich G. er uklart.

Peter og Johan Jørgen Wentzel var også brødre, og Maria Magdalena (Maren Malene) gift med Johan Jørgen Gundelach, var deres søster. Alle tre var født i Norge ved henholdsvis Aas grønne glasshytte i Sandsvær og Hadelands glassverk på Jevnaker. Faren het Hans Baltzar Wentzel. Han inngikk kontrakt med det norske glasskompaniet i 1753, og jeg antar at han kom fra Tyskland da. En Johan Jørgen Wentzel kom til Norge samtidig med Hans Baltzar Wentzel. Det kan kanskje være en mulighet for at han er identisk med en Johan Jørgen Wentzel som skal være født på Perstorp 22.11.1705. Men fødselsåret stemmer dårlig med alderen som er oppgitt ved begravelsen i 1784 (64 år). Johan Jørgen Wentzel hadde med seg sin kone Ida Catharina til Norge.

Om Christian Kamm har jeg sikre opplysninger (fra de norske glassverkenes arkiver, Privatarkiv nr. 1 i Riksarkivet) om at han kom direkte fra Tyskland til Norge i 1792. Han kom i følge med en eldre glassblåser fra en glasshytte som het Neu Canow i Mecklenburg.

Tobias Bruhn var født ved Hurdals glassverk i Norge. Han var sønn av en engelsk glassblåser, William Brown, som kom til Norge i 1755.

Lucas Goebel (Jubel) har jeg første gang funnet i Norge da han giftet seg på Biri i 1799. Jeg har antatt at han tilhørte den svenske Jubel-slekten, og at han bare arbeidet noen få år i Norge. Ut fra dine opplysninger kan det jo se ut som om han kom fra Tyskland. En Martin (Goebel) Jubel arbeidet i Norge noen år rundt 1753,og det finnes et brev til hans far, Johan Jubel, fra den norske glassverksadministrasjonen ang. arbeid ved norske glassverk, men det er tvilsomt om han noen gang kom til Norge. I tidsrommet mellom 1755 og 1799 da Lucas Jubel dukket opp, har jeg ikke funnet glassblåsere ved navn Jubel (Goebel) ved norske glassverk.

Jeg er enig i at det er et påfallende sammenfall i slektsnavn mellom glassblåser gruppa som kom til Höganäs fra Norge og glassblåserne på Perstorp. Men som du ser, har jeg ikke klart å etablere noen forbindelse. Både Wentzel og Gundelach er jo svært store og vidtforgrenede glassblåserslekter i Tyskland.

Torbjörn Fogelberg har skrevet en artikkel om den første glasbruksanleggningen i Höganäs i tidsskriftet Kullabygd. Ifølge mine notater fra denne artikkelen arbeidet det også en Johan Fredrik Bertling ved Höganäs. Har du funnet han i husförhörslängdene?

mvh
Anne

258
Archive - Swedish geography / Osthuus, where is it located?
« skrivet: 2000-09-13, 22:05 »
You will find Bendik, his parents and his six siblings in the Norwegian 1865 census at http://digitalarkivet.uib.no/c.../61147&variabel=15&postnr=1435&fulle=true&spraak=e.
He was living at a farm called Midt-Eide. His father was the owner of the farm.  
The district is nowadays called Kopervik. It is on the south-western coast of Norway, near the town Haugesund and a little bit north of the city Stavanger.

259
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 26.8.2000
« skrivet: 2000-08-26, 16:11 »
Hei Ewa!
Hvis sønnen til Johan Hintz bare var 14 år da han tok seg jobb på et annet glassverk, tror jeg som deg, at han nok var under overoppsyn av en eldre glassblåser. Glassblåsersønner reiste jo ofte ut og tok seg arbeid ved andre glassverk. I tysk glassverkslitteratur har jeg sett en teori om at det som regel var de eldste sønnene som reiste ut, og at den yngste ble igjen for å ta seg av gamle foreldre. Men glassblåsersønnene var nok oftest over 20 år og fullt utlært før de dro av gårde. En 14-åring trengte sikkert en eldre støttespiller i glasshytta hvis han skulle komme seg inn i og framover i yrket.  
 
Det trenger jo ikke ha vært en slektning som tok seg av unge Hintz. Jeg har et eksempel fra Norge som viser at en eldre glassblåser både kunne ta med seg en yngre slektning og en ubeslektet person. Glassblåserne Friederich Stauch og Heinrich Stabenfeldt arbeidet noen år i Norge på 1770/80-tallet. De giftet seg i Norge med to søstre Gundelach som var døtre av en annen tysk glassblåser. I 1781 vendte begge familier tilbake til Tyskland. Ti år etter kom Heinrich Stabenfeldt igjen tilbake til Norge. Da hadde han med seg sin nevø, Johan Stauch (19-20 år) som ennå ikke var utlært glassblåser. Stabenfeldts eldste sønn ( 15-16 år) ble igjen i Tyskland. Det kan altså  se ut som om de to svogerne gjorde en slags bytteavtale med sønner. Stabenfeldt hadde også med seg en annen ung mann, Christian Kamm (17-18 år)  som sannsynligvis ikke var beslektet med ham. Da sognepresten i Biri ikke ville motta Christian Kamm til nattverd fordi han ikke hadde presteattest, var det Stabenfeldt som måtte bevitne at Christian Kamm kom fra en luthersk familie og var konfirmert i Tyskland.  
 
Har du undersøkt om det finnes noe skifte (arveoppgjør) etter Johan Andreas Heintz. Hvis Johan Hintz var sønn av Johan Andreas Heintz, bør det jo være registrert der. Johan Andreas Heintz døde vel sannsynligvis på Kungsholm. Han arbeidet der 1761-1764 ifølge Fogelberg og Holl.  
 
Johan Hintz kan selvfølgelig også ha vært en litt fjernere slektning av de andre Heintzene. Ut fra norske kilder er det tydelig at i hvert fall noen av de tyske glassblåserne opprettholdt en viss kontakt med Tyskland, ved brev, besøksreiser og sikkert også ved muntlige hilsninger og fortellinger som gikk fra glassverk til glassverk.  
 
Mvh
Anne

260
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 26.8.2000
« skrivet: 2000-08-25, 14:17 »
Glassblåseren Simon Eherl (Erl) f. i Böhmen 1779 er omtalt i Fogelberg og Holls oversikt over tyske glassblåsere i Sverige. Ifølge denne oversikten  arbeidet han ved Årnäs 1803-1807, Bromö 1813-1818 og ved Sölje glasbruk (Stavnäs i Värmland) 1822-1827. Etter husförhörslängden må han vel ha vært  ved Bromö fram til 1822 da han reiste til Sölje.  
Hustruens navn er oppgitt som Elisabeth Sundberg f.1786 i Göteborg. Hun døde på Sölje 4.8.1827. Simon Ehrl døde samme år ved en drukningsulykke.  
 
Simon Ehrl var katolikk. Han skal også være omtalt i Åke Nisbeths lille bok om Sölje glasbruk (Värmlands museums skriftserie Värmländska glasbruk 3, 1963).  
 
mvh
Anne

261
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 26.8.2000
« skrivet: 2000-08-25, 10:01 »
Til Ewa Danielsson: Ifølge Fogelberg og Holls oversikt kom Johan Hintz fra Tyskland. I regnskaper fra Kosta er det innført en utgift på 270 Daler for å hente Hince og Berger fra Tyskland (side 15).  
 
Fogelberg og Holl oppgir at både Johan Hintz og kona hans, Maria Magdalena Schmidt, var katolikker. Såvidt jeg vet var glassblåserfamilien Schmidt (Johan Gottfried med sønner)lutheranere.  
 
Ut fra disse opplysningene er det altså ikke sannsynlig at Johan Hintz har noen slektsforbindelse med glassblåserne Heintze som arbeidet på Skånska glasbruket og heller ikke at kona hans, Maria Magdalena Schmidt, var nært beslektet med glassblåseren Johan Gottfried Schmidt.  
 
mvh
Anne

262
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 26.8.2000
« skrivet: 2000-08-23, 13:25 »
Ang. glasritare Hindrik Wassberg.En glasritare arbeidet med gravering av finere glassvarer. I noen tilfeller utførte gravørene også slipning av glass som ble svært populært utover 1800-tallet.    
 
Jeg antar at Hindrik Wassberg kanskje kan ha vært den første i sin slekt som brukte slektsnavnet Wassberg, dvs at han tok navnet da han begynte å arbeide på glasbruket, inspirert av glassblåsernes navneskikk. Kanskje Wassberg er navnet på en gård eller en by i nærheten av Wentzelholm?

263
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 26.8.2000
« skrivet: 2000-08-22, 23:53 »
I Fogelberg og Holls oversikt over tyske glassblåsere i Sverige er det en Bernt Friederich Wink f. 1728 i Mecklenburg. Han skal ha arbeidet ved Ettarp glasbruk i Halland i 1751-55, ved Kosta 1755-57 og ved Cedersberg fra 1782. Han døde på Cedersberg 1805. Det skal også ha vært en hyttemester Bernt Friederich Wink ved Strömbäcks glasbruk i nærheten av Umeå.  
 
Dette kan vel kanskje være mannen du søker. Det er lite trolig at det kom noen glassblåser fra Böhmen til Piteå så tidlig som på 1730-tallet. Långviks glasbruk i Piteå ble ikke startet opp før år 1800.  
 
mvh
Anne

264
I Fogelberg og Holl: Wanderungen Deutscher Glashüttenleute und Schwedens Glasindustrie (1988) er det gjort et forsøk på å kartlegge alle tyskfødte glassblåsere i Sverige. Boka nevner følgende tyske glassblåsere på Bromö:  
 
Wentzel Broue, fra Böhmen. Født 1803, død på Bromö 1836.
 
Johan Joseph Grundel, fra Böhmen. Født 1768. Arbeidet på Årnäs glasbruk fra 1803-1824. deretter på Bromö, død på Bromö 1840. Gift med Margaretha Nachtmann fra Böhmen, f. 1799, død på Årnäs 1816.
 
Georg Wolf Grundel, født i Böhmen 1797, død på Bromö 1857. Sønn av Johan Joseph G.
 
Johan Wolf Grundel, født i Böhmen 1799. På Årnäs 1803-1820. På Bromö fra 1820 til sin død i 1880.  
 
Thom Kock, født 1762. På Bromö 1803. Han kom til Bromö fra Göteborg og hadde tidligere arbeidet i Finland og Norge.  
 
Heinrich Friederich Conrad Koch, født 1828. På Bromö 1865-73. Kom til Bromö fra Gyllenfors. Død på Bromö 1873.
 
Johannes Creutzer, født i Sachsen 1773. Arbeidet først i Göteborg, deretter ved Jevne glassverk i Norge og så på Johannisholm i Dalarna 1819-20. Død på Bromö 1844. Gift i Norge først med glassblåserdatteren Cathrine Lovise Resch og etter hennes død med Gjertrud Hirsch f. i Bayern.  
 
Berndt Adrian Lamier, født i Mecklenburg Strelitz 1767. Arbeidet først i Göteborg 1797-1800, på Bromö i 1803.  
 
Wulff Nachtmann, trolig fra Böhmen. På Bromö fra 1811-1813, deretter til Norge og så tilbake til Sverige igjen. Gift med Johan Christian Wolffbrandts enke Dorthe Mathea Filion.  
 
Georg Schredel, f. i Böhmen 1779. Først på Årnäs og Johannisholm glasbruk. På Bromö fra 1809-1814. Trolig identisk med glassblåseren Georg Schreydell som i 1819 fikk pass for seg selv med kone og seks barn fra Göteborg til Wollgast i Pommern.  
 
Ferdinand Stuhl, født i Braunschweig 1782. Moren, Catharina Stuhl, født i Böhmen. Først i Göteborg, deretter til Bromö 1803, på Johannisholm 1816, tilbake til Bromö 1820. Gift med en datter av Benedictus Gleissner.  En glassblåser Stuhl arbeidet også i Norge noen år rundt 1807, trolig var det Ferdinand Stuhl.  
 
Ludwig Stuhl, født i Braunschweig 1777. På Bromö 1803-1808. Deretter til Årnäs og så tilbake til Bromö 1817. Vendte tilbake til Tyskland 1818.  
 
Lorentz Wickel, født i Schönburg 1779. Til Bromö 1803. Til Jevne glassverk i Norge 1807. Siden tilbake til Sverige. Gift med en datter av Johan Christian Wolffbrandt.  
 
Johan Nicolaus Wiegandt, født i Schwarzburg 1776. Arbeidet først i Göteborg. Deretter til Bromö 1803. På Bromö 1804, Årnäs 1805-1812. Tilbake på Bromö igjen 1813-1819.  
 
Johan Christian Wolffbrandt, født i Mecklenburg. Fogelberg og Holl sier han ble født i 1762, men trolig er fødselsåret 1757 det riktige. Familien var i Norge i 1762. Trolig kom de til Aas grønne glassverk i Sandsvær i 1760. Familien arbeidet seinere på Hadelands og Hurdals glassverk. Gift med Dorthe Mathea Filion fra den fransk-tyske glassblåserfamilien Filion. De flyttet fra Norge til Göteborg ca 1800 og videre til Årnäs og Bromö. Johan Christian Wolffbrandt døde på Johannisholms glasbruk (se også innlegg under Wolffbrandt - øvrige släkter).  
 
Fogelberg og Holls bok er herved anbefalt for alle som forsker på tyske glassblåserslekter. Den inneholder en utførlig navneoversikt som er informativ selv om tyskkunnskapene ikke er på topp. Boka finnes på svenske bibliotek, og jeg tror også den kan bestilles fra Smålands museum i Växjö.    
 
Mvh
Anne

265
Det ble en liten skrivefeil i forrige innlegg. Navnet på torpet hvor Anton Laurits Bertling bodde i 1865 skal være Knaimoen.  
 
Anne

266
Hei Karin!
 
Anton Laurits Bertling kom fra Norge. Han var født i Hurdal i Akershus (12 mil nord for Oslo)27.01.1857. Moren het Kristiane Johannesdatter. Faren var glassblåseren Johan Rudolph Bertling. Foreldrene var ikke gift, men hadde tre barn sammen. Anton Laurits hadde en tvillingbror, Fredrik Sofus, + en tre år eldre bror. Ved folketellingen i 1865 bodde Kristiane og de tre barna på torpet Knaibakken i Hurdal. Du kan finne dem på det norske Digitalarkivet. Johan Rudolph Bertling var død noen år før 1865.  
Den første av glassblåserslekten Bertling kom til Norge fra Göteborg ca 1770. Glassblåserslekten Bertling er kjent fra Sverige fra 1730-tallet. Slekten skal ha kommet fra Carlshafen i Hessen.  
 
Jeg kan gjerne gi deg flere detaljer hvis det blir vanskelig for deg å finne ut av den norske slektsgrenen.    
 
mvh
Anne

267
Efterlysningar (stängd för nya rubriker) / Schaeij
« skrivet: 2000-05-08, 20:12 »
Hei Barbro!
Jäders bruk lå i nærheten av Arboga og produserte våpen. Om bruket,om Wilhelm Schaeij som arbeidsherre, og om hans konflikter med smedene kan du lese i en svært god og spennende bok av historikeren Anders Floren. Den heter Disciplinering och konflikt. Den sociala organiseringen av arbetet. Jäders bruk 1640-1750. Ifølge boka overtok Wilhelm Schaeij forpaktningen av bruket etter sin far Peter Schaeij som døde i 1673. Etter Wilhelms død gikk forpaktningen over til enka, deretter til svärsonen Schytz, så til datterens nye mann, Neumann, og deretter til sønnesønnen Wilhelm.  
mvh
Anne Minken

268
Brauer / Brouer / Broer / Brauer / Brouer / Broer
« skrivet: 2000-04-14, 12:03 »
Jeg forsøker å finne ut av en tysk glassarbeiderfamilie som arbeidet i Norge fra ca 1760. Den besto av Hartvig Brouer, hans datter Margrete Sofie (noen ganger også kalt Grethe eller Margrete Elisabeth), trolig født ca 1747 og en Jacob Brouer som kan ha vært en bror eller en sønn av Hartvig.  
Jeg har opplysninger om at en Hartig Brouer arbeidet som gesell ved Ettarps glasbruk i Sverige 1743-48 og lurer på om det kan være samme person som senere arbeidet i Norge. Finnes det noen glassblåserforsker som har tatt notater fra kirkebøker og husförhörslängder fra Ettarp, og kan si meg om Hartig Brouer var gift eller hadde noen barn?  
 
Mvh.
Anne

269
Äldre inlägg / Äldre inlägg (arkiv) till 2000-08-09
« skrivet: 2000-04-13, 00:28 »
Beklager så mye! Det riktige nummeret skal være:22 44 14 33. Jeg har det fra en oversikt over lokale historielag i Oslo som sto i Aftenposten for få dager siden. Håper det kan hjelpe deg på riktig vei.  
mvh
Anne

270
Äldre inlägg / Äldre inlägg (arkiv) till 2000-04-11
« skrivet: 2000-04-11, 18:48 »
Prøv Bygdøy Frogner kultur- og historielag. Kontaktperson: Gry Waage, Nobelsgt.1, Oslo,  
tel.: 22 44 14 13.  
 
mvh.
Anne Minken

271
Släkter / Hagel
« skrivet: 2000-03-23, 11:22 »
Det finnes et sted som heter Skinnarvik i Dragsfjärd kommun i nærheten av Åbo. Vet du hva din farfar arbeidet med? Det lå et gammelt jernbruk der,Dalsbruk. Det er jo langt både fra Hamina og Viborg, men kanskje de flyttet litt rundt.  
 
mvh.
Anne Minken

272
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 26.8.2000
« skrivet: 2000-03-20, 21:03 »
Hei Jan!
Jeg har bare notert årstallet 1804 for Carl Ledels dåp, men jeg har en opplysning fra en slektsgransker som sier at dåpsdatoen var 16.7.1804. Jeg vet ikke hvor nøyaktige opplysninger om fødselsår pleier å være i husförhörslängdene. I de norske folketellingene kan man ikke gå ut fra at oppgitt fødselsår er riktig i alle tilfeller.  
Takk for opplysningene om Ledel-familiens videre flyttinger i Sverige. Fra samme kilde som nevnt tidligere, har jeg en opplysning om at Jens Ledel reiste til Göteborg år 1800 og arbeidet der noen år. På Biri var han trolig bare i to år 1804-1806 før han dro videre til Årnäs.  
En av Jens Ledels sønner, Johan Niklas Ledel født i Forshem 1814, vendte forøvrig tilbake til Norge. Han arbeidet ved Hadelands glassverk ved folketellingen i 1865.  
 
mvh.
Anne

273
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 26.8.2000
« skrivet: 2000-03-19, 21:15 »
Hei Jan!
Carl Magnus Ledel ble født på Biri glassverk i 1804. Biri ligger på vestsiden av Mjøsa. Faren var ganske riktig Jens Ledel født på Hurdals glassverk i Akershus fylke ca 12 mil nord for Oslo. Jens Ledel var i følge opplysninger jeg har fått av en annen slektsgransker, gift med Emerentina Carolina Granberg f. 1779 i Marstrand. Jens Ledels far var Siegfried Ledel som kom til Nøstetangen glassverk fra Tyskland rundt midten av 1700-tallet. Da Nøstetangen ble nedlagt på 1770-tallet ble arbeiderne flyttet over til Hurdals glassverk.  
Jeg har ingen opplysninger om Magnus Kindberg, men ni medlemmer av familien Kindberg var bosatt på Namsos glasværk i Nord-Trøndelag i 1865.  
 
mvh.  
Anne Minken

274
07 Övrigt / Glasblåsare
« skrivet: 2000-03-01, 20:26 »
Hei Annsofi!
 
Takk både for materialet du sendte meg og for påminnelsen. Jeg trodde faktisk helt til nå at jeg hadde sendt deg en mail med takk for materialet som jeg vet du hadde mye arbeid med å få fram til meg. Jeg må dessverre ha glemt det.  
Jeg skal prøve å gjøre det godt igjen ved å sende deg noen opplysninger om Christian og Thomas Kauffeldt som jeg har funnet i glassverkenes arkiver. Jeg sender deg dem direkte på mail.  
 
Oppgaven min heter Innvandrere ved norske glassverk og etterkommerne deres (1741-1865). En undersøkelse av etnisk identitet. Den er nå ferdig og levert til vurdering. Som du har sett på anbytarforum, klarer jeg fortsatt ikke å slippe emnet helt. For øvrig kan jeg fortelle deg at den tyske artikkelen om glasshytter i Mecklenburg som jeg har nevnt i et tidligere innlegg, også inneholder mange opplysninger om hyttemestere og glasshytteeiere med slektsnavn Kauffeldt i Mecklenburg. Men jeg har dessverre ikke funnet noen av de Kauffeldtene som kom til Norge.    
Med vennlig hilsen  -og igjen unnskyld forglemmelsen.
 
Anne Minken

275
07 Övrigt / Glasblåsare
« skrivet: 2000-03-01, 00:38 »
Lennart!
Kanskje du leter i feil område? Det var også en rekke glassblåsere ved navn Kunkel og Gundelach i Mecklenburg. Ifølge en artikkel Glashütten in Mecklenburg av von Oeynhausen kom Gundlach familien til Mecklenburg fra de midtre delene av Tyskland på begynnelsen av 1600-tallet. Artikkelen nevner en rekke glassblåsere ved navn Gundelach, men dessverre ingen Hans Jürgen. En svakhet ved artikkelen for vårt formål er at den bare nevner hyttemestere og personer som selv eide glasshytter. Utvandrerne sto neppe så høyt oppe i glassblåserhierarkiet.  
 
Når det gjelder Kunkel, har jeg et hetere spor. Jeg har vært i kontakt med en tysk slektsgransker som heter Herbert Kunkel. Han nevner en Hieronymus Kunkel som arbeidet ved en glasshytte i Toddin i Mecklenburg i 1654 og 1657. På samme tid var en Gundlach hyttemester der. Herbert Kunkel har mailadresse hlckunkel@retemail.es.
 
Ellers er jo problemet at glassblåserfamiliene vandret over hele Tyskland. Når det gjelder Wentzel har jeg opplysninger om at en av de første av denne slekta ved norske glassverk, Franz Wentzel, kom fra Frauenwalde i Thüringen.Det finnes imidlertid også glassblåsere med navn Wentzel i Mecklenburg.  
mvh
Anne Minken

276
25 Religion och kyrka / Katoliker i Sverige
« skrivet: 2000-02-25, 01:08 »
Visst finns det katolikker i husförhorslängderna. Ved glasbruken arbeidet det mange katolikker, og religionstilhørigheten er ofte notert i husförhörslängderna. Det gjelder bl.a. medlemmer av glassblåserfamilier som Gleissner, Kreutzer, Hirsch, Cargus mv. Og visst var det bofaste katolikker i Sverige før 1783. Det arbeidet innvandrede katolikker både ved glasbruken, ved tekstilfabrikker og som kunstnere. Dette er svært godt og spennende beskrevet i Barbro Lindqvists bok Artister, komedianter och fattigt folk som det er henvist til tidligere i denne debatten. Ved glasbruken var det ikke ualminnelig at arbeiderne fikk permisjon og reisepenger for å oppsøke de katolske prestene ved de utenlandske legasjonene i Stockholm. I Norge hvor vi ikke hadde utenlandske legasjoner, ble det i enkelte tilfeller hentet katolske prester til landet for å betjene de katolske arbeiderne. Lovgivningen var strengt anti-katolsk, men det ble gjort unntak når viktige økonomiske interesser sto på spill.

277
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 26.8.2000
« skrivet: 2000-02-01, 18:05 »
En stoppgosse var en hjelpegutt som arbeidet med fyringen av glassovenen. Glassovnen måtte fyres kontinuerlig og krevde store mengder tørr ved. Betegnelsen schyrgosse er også brukt etter det tyske Scheurer. Barn helt ned i 6-7 års alderen kunne bli brukt i dette arbeidet. En sträckmästare arbeidet med produksjon av vindusglass (fensterglass). Glasset ble blåst opp til en sylinder. Strekkeren åpnet glass-sylinderen med et lite rør dyppet i vann og gjorde glasset flatt.
mvh
Anne Minken

278
Gleissner / Äldre inlägg (arkiv) till 2003-02-14
« skrivet: 2000-01-28, 02:13 »
Leif! Ja det var den riktige Gleissner-familien. Takk for tipset! Jeg har sjekket innreiseprotokollen fra Fåberg, og der står det at Juliane var enke etter Benedict Gleissner.  
Jeg kan nok ikke hjelpe deg med Julianes dødsdato. Hun flyttet nemlig tilbake til Sverige igjen i 1848. Da var hun ifølge utreiseprotokollen 87 år gammel. Hun reiste sammen med sønnen Jacob og hans familie til Sölje glassverk i Värmland.  
 
I innreiseprotokollen fra Fåberg 1834 er det notert at Juliane G. var katolikk. Det er jo en mulighet for at begravelsen hennes ikke er registert i den lutherske kirken.  
 
Jeg fant også en opplysning om at både Jacob og Lorentz Gleissner var født i Norge (1802 og 1805). Jeg vet at Benedictus Gleissner arbeidet noen år ved Gjøvik glassverk (Vardal). Paret Gleissner døpte en datter - Anne Kirstine - i Vardal i 1807. Jeg har imidlertid ikke funnet dåpen til de to brødrene.  
 
Hvis noen kan gi ytterligere opplysninger fra utredningen i Lund, er jeg svært interessert.
 
mvh.
Anne Minken

279
Gleissner / Äldre inlägg (arkiv) till 2003-02-14
« skrivet: 2000-01-19, 23:10 »
Brødrene Jacob og Lorentz Gleissner kom til Hurdals glassverk i Norge i 1839. Før det hadde de arbeidet en tid ved Jevne glassverk i Fåberg. Brødrene hadde med seg familien og også sin gamle mor Juliane Gleissner. Kan noen av anbytarforums mange glassblåsereksperter fortelle meg hvem som var brødrenes far og hvor de var født? Etter opplysningene om alderen ved flyttingen til Hurdal var Jacob født ca 1802 og  Lorentz ca 1804.  
mvh.
Anne Minken

280
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 26.8.2000
« skrivet: 2000-01-15, 21:29 »
Ole Gulbrandsen Portner kom fra Hurdal glassverk. Hurdal ligger i Akershus fylke 10-12 mil nord for Oslo. Han var sønn av Gulbrand Evensen og Kari Olsdatter. Gulbrand Evensen arbeidet som portner i glasshytta. Navnet Portner er altså ikke tysk, men et eksempel på en yrkesbetegnelse som ble omgjort til et etternavn.  
 
Ole Gulbrandsen ble født i Hurdal 4.12.1791 og døpt 2. søndag i advent 1791 (Kirkebok for Hurdal). Hvis du er interessert, har jeg også fødselsdato for en del av Ole Gulbrandsens søsken.  
mvh
Anne Minken

281
Finsrod / Finsrod
« skrivet: 1999-11-09, 01:05 »
Finnes det en svensk smedslekt som heter Finsrod eller noe liknende? Muntlig tradisjon fra Bø i Telemark sier at svenske smeder av slekten Finsrod kom til jernbruket Hørte rundt midten av 1600-tallet. Det første medlemmet av slekten i Norge skal ha vært Oluf Persson Finsrod som var hammermester fra 1657-1665. Denne slekta har et familigravsted med tre særmerkte gravkors av jern som er smidd av mestersmedene selv. Gravkorsene skal minne om tilsvarende gravkors fra Värmland. Vi vet at det var folk fra Dalarna ved verket så det kan også være et mulig opprinnelsessted.

282
Äldre inlägg / Äldre inlägg (arkiv) till 1999-11-06
« skrivet: 1999-11-06, 15:33 »
Du kan finne Anders Høglund i den norske folketellinga fra 1865. Den ligger på nettet med adresse. www/hist.uib.no/arkivverket/. Du kan enten søke direkte på etternavnet eller på Hedmark, Søndre Odalen. Anders Høglund er registrert som 27 år, agronom og gaardsfullmektig, født i Sverige. Du finner også John Larsen bosatt i portstuen på Odals verk. Han bodde sammen med kona Marie Larsdatter og fire barn. Hun som er registrert som Lina, 17 år, er nok den samme som Lena Gustava som seinere ble gift med Anders Høglund.

283
07 Övrigt / Glasblåsare
« skrivet: 1999-11-04, 22:18 »
I den norske folketellingen fra 1801 finnes navnet Gundelach tre steder: I Christiania (Oslo)og ved glassverkene på Biri og Hadeland  (Jevnaker). I Christiania bodde Hans Gundelack som var overretsprocurator. Jeg tror det er svært lite sannsynlig at det var noe nært slektskapsbånd mellom den høyborgerlige Gundelack i Christiania og glassblåserne. Det er mest sannsynlig at Hans G. var en etterkommer etter den danske amtsforvalteren, og at glassblåserne enten kom direkte fra Tyskland eller via svenske glassverk. Den første gangen jeg har funnet en Gundelach ved et norsk glassverk er i 1753, da arbeidet Johann Gundtlach ved glassverket i Sandsvær.

284
Gerner / Äldre inlägg (arkiv) till 16 december, 2012
« skrivet: 1999-11-03, 01:11 »
Hei Lena!
Ifølge Vogelberg og Holls bok Wanderungen Deutscher Glashüttenleute er Gerner el. Görner et vanlig navn i Böhmen og Bayern. I samme bok er det opplyst at Elias Gerner (Jerner) og hans sønn glasritaren Johan W. Gerner arbeidet ved Kungsholm glasshytte 1741-42. Dette er vel trolig samme Elias Gerner som arbeidet noen år på Nøstetangen i Norge. Det passer jo ikke så bra med din Johan W. Gerner siden han har barn født i Ekeberga 1740 og 1741. Men kanskje du kan sjekke om sønnen Carl Johan kan være født på Kungsholm.

285
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 1999-oktober-29
« skrivet: 1999-10-29, 23:25 »
Svarbrevet til Johan Gøbel fra det norske glassverkskompaniet er skrevet på norsk (eg.dansk), men med noen svenske ord innblandet. Det betyr at det er all grunn til å tro at Johan Gøbel oppholdt seg i Sverige. Vanligvis besvarte kompaniet brev fra tyske glassblåsere på tysk.  
 
Fantes det andre tyske glassblåsere i Sverige ved navn Gøbel i tillegg til dem som nedstammet fra Hans Erik G.? Kan Johan G. feks ha arbeidet på Kosta?  
 
Johan var glassblåsermester i 1753 og hadde en voksen sønn. Det står i svarbrevet at Johan G. kan få tjeneste med alle sine barn. Han må altså ha vært godt voksen, trolig seinest født ca 1710, men helst før.  
 
Det er mulig at han aldri kom til Norge, men han kan også ha arbeidet her en kort stund. I et brev fra 1755 heter det at Gøbel skal avskjediges. Det kan dreie seg om Johan G. eller om sønnen Martin. Kanskje vendte han tilbake til Tyskland?  
Kan noen hjelpe meg å løse gåten?

286
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 1999-oktober-29
« skrivet: 1999-10-29, 21:27 »
Johan og Martin Gøbel
I november 1753 henvendte Johan Gøbel seg til ledelsen for de norske glassverkene og ba om arbeid i Norge. Svarbrevet finnes i glassverkenes kopibok. Av brevet framgår det at en av Johan Gøbels sønner, Martin, allerede arbeidet i Norge.  
 
Var Johan Gøbel sønn av Hans Eric Jubel (Giøbel) som arbeidet på perstorp i Skåne?

287
Gerner / Äldre inlägg (arkiv) till 16 december, 2012
« skrivet: 1999-10-24, 15:04 »
Hei Lena!
En Elias Gerner skal ha arbeidet på Nøstetangen glassverk i Norge ca 1746- 1753. Jeg har lurt på om han kom til Norge via Sverige. Har du noen Elias Gerner som kan passe, i dine notater?
 
Mvh
Anne Minken

288
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 1999-oktober-29
« skrivet: 1999-10-23, 15:13 »
Fra kirkebøker har jeg følgende opplysninger om slekta Wohlbrandt (Wulbrand) i Norge:  
Døpte Sandsvær (Aas grønne glasshytte i nærheten av Kongsberg):
1761: Hans Henrich Wulbrands søn, Benjamin Jochim Arndt
1762: Hans Henrik Wolbrands søn, Wolbrand Henrik
 
Døde Jevnaker (Hadelands glassverk):  
1769: Glaspuster Hans Hansen Wolbrandts søn Hartvig Frantzen, der druknede i fjorden 5 aar gl.
1770: Gl.puster Henrik Wolbrand 54 aar
 
Deretter finner vi medlemmer av familien Wolbrandt i Hurdal (det var ikke noe glassverk i Christiania).  
 
I 1779 søkte glassblåserkona Sophia Dorothea Wolbrand glassverksledelsen om pensjon. Søknaden ble innvilget. I begrunnelsen fra administrasjonen heter det at hun var i  i yderste fattigdom: hendes mand har været een af de første Glas pustere. Det ble lagt vekt på at hun hadde mange børn at underholde. Pensjonen var på to riksdaler i måneden.  
 
I kirkeboka for Hurdal finnes følgende Wolbrandt: Christian, Benjamin, Maria (Marichen), Elisabeth (Lisa) og Dorothea (Dorthe).  
 
Benjamin, moren Sophia Dorothea og søsteren Dorothea flyttet til Sverige rundt 1780.  
 
Jeg vet ikke om din Christian Wolbrandt var sønn av Hans Henrich og Sophia Dorothea Wolbrandt.  I så fall er det jo merkelig at han skal være født i Mecklenburg. Men så vidt jeg husker av en oversikt du tidligere har hatt på anbytarforum ble navn som Benjamin oh Hans Henrich brukt i Christians familie.  
 
Jeg arbeider med en hovedoppgave (speciale) i historie om innvandring til norske glassverk. I oppgaven har jeg skrevet noe om Wolbrandfamilien i kapitlene om navneskikk og ekteskapsmønster. Jeg sender deg noen utdrag på mail + en utskrift av kirkebok for Hurdal. Hvis du har avskrifter av pass e.l. i forbindelse med flyttingen til Sverige er jeg svært interessert.
 
Mvh
Anne Minken

289
Drugge / Drougge / Äldre inlägg (arkiv) till 2003-01-30
« skrivet: 1999-10-22, 19:59 »
Hei Eddie!
 
Mange takk for opplysningene om Peter Drugge (f.1734)som arbeidet i Norge. Jeg har noen flere spørsmål. Når kom den første Drugge til Sverige? Var det flere av Drugge-slekten som migrerte videre til Norge? Hadde Peter Drugge flere barn enn datteren Cathrine, og har du eventuelt noen opplysninger om dem?  
 
Opplysningene skal brukes i et større prosjekt om innvandring til Norge. Migrasjon i flere ledd og vandringer mellom Sverige og Norge er svært interessant å se nærmere på.  
 
mvh
Anne

290
Titze / Titze
« skrivet: 1999-10-22, 12:09 »
Caspar Zeitz arbeidet på glasbruket Björknäs 1736-64. Var Johan Gottfrid Zeitz (Thitz) hans sønn?  
Var Johan Gottfrid Thitz gift flere ganger? I tilfelle med hvem? Kan han ha hatt en finsk kone?
 
Mvh
Anne Minken

291
Qvarfordt / Qvarfot / Äldre inlägg (arkiv) till 2000-12-17
« skrivet: 1999-10-21, 02:34 »
Ved Bærums verk nær Oslo skal det i 1620-åra ha arbeidet to smeltere som het Mikkel og Anders Querfod (Kilde: Hauge: Bærums verks historie). Kanskje det kan være et spor.

292
Kuse / Kuse
« skrivet: 1999-10-21, 02:25 »
Hans Larsen Kuse arbeidet som hammersmed ved Odals jernverk i Norge i 1757. Trolig kom han fra Sverige. Kan noen hjelpe meg med opplysninger om ham?
mvh
Anne Minken, Innvandringsprosjektet ved Universitetet i oslo

293
Berg / Äldre inlägg (arkiv) till 2004-09-27
« skrivet: 1999-10-21, 02:18 »
Petter Jonsen-Berg, 54 år arbeidet i 1801 ved Holden jernverk i Telemark i Norge. Det er opplyst i folketellinga at han var svensk. Han var gift for 3.gang. Kona var norsk og het Marie Rasmusdatter. De hadde to barn: Hans Petter, 9 år og Johan Gustav, 4 år. Vet noen hvor i Sverige han kom fra?
 
mvh
Anne Minken, Innvandringsprosjektet ved Universitetet i Oslo

294
Drugge / Drougge / Äldre inlägg (arkiv) till 2003-01-30
« skrivet: 1999-10-21, 02:05 »
En Peter Drugge arbeidet som hammermester ved Bærums jernverk i Norge rundt 1770. Kom han fra Sverige? Ved Moss jernverk i Norge bodde i 1801 en Cathrine Petersdatter-druge sammen med sin mor enke og pensjonist Margrethe Larsdatter-severstrøm. Kan svenske slektsgranskere hjelpe meg med disse personenes bakgrunn?  
 
mvh
Anne Minken, Innvandringsprosjektet ved Universitetet i Oslo

295
Bouvin / Äldre inlägg (arkiv) till 2003-10-04
« skrivet: 1999-10-19, 13:17 »
Ved det norske jernbruket Fritzøe (ved Larvik)fantes det en smed som het Jan Michelsen Boveng (Jean Bouvin). Det er oppgitt i kildene (Bygdebok for Hedrum) at han var født i Frankrike i 1632 og døde i 1692. Han var gift i Norge. Kona i første ekteskap het Maren Stensdtr., den siste kona het Karen Kjellsdtr. En av sønnene,Jan, ble forvist fra landet i 1792.    
 
Kan det være noen forbindelse mellom denne smeden og Anthonius Classon Bowin som også arbeidet i Norge? Er det noen som kjenner til Jan Jansen Bouvin som ble forvist. Kan han ha reist til Sverige?

296
Smed - allmänt / Äldre inlägg (arkiv) till 2000-04-20
« skrivet: 1999-10-19, 13:00 »
Spesielt på 1700-tallet, men også før kom det mange svenske smeder til norske jernbruk. Jeg er svært interessert i opplysninger om svenske smeder som tok seg arbeid i Norge i perioden 1536-1814. Mitt arbeid er en del av et større prosjekt ved universitetet i Oslo. Jeg fikk et tips om denne siden av en norsk slektsgransker og håper at svenske slektsgranskere også kan hjelpe meg med opplysninger. Jeg prøver i første omgang med en generell etterlysning,men vil også legge inn etterlysninger på enkelte slektsnavn som jeg kjenner til. Problemet er at mange av dem er registrert i kildene med patronymikon mens de kanskje brukte slektsnavn i Sverige.  
 
med hilsen
Anne Minken

297
Glasblåsare / Äldre inlägg (arkiv) till 1999-oktober-29
« skrivet: 1999-10-19, 12:50 »
I Norge finner vi svært mange av de samme slektsnavnene blant tyskættedeglassblåsere som i Sverige. I noen tilfeller vet vi at de innvandret til Norge på 1700-tallet via Sverige. Det gjelder feks glassblåserslekter som Bahnholz, Cargus, Filion, Creutzer, Berthling,Dischler (Ditzler), Resch mv. I andre tilfeller kan det vel være ulike grener av store slekter, det vil si at personene ikke var særlig nært beslektet selv om de hadde samme etternavn. Vi hadde en Gunckell i Norge, men han het Nicolaus (1742). Jeg har prøvd å finne en forbindelse mellom de første Gundelach- og Wentzelfamiliene i Norge og svenske glasbruk uten å lykkes. De første glassblåserne ved navn Wentzel i Norge het Hans Henrich W, Johan Jørgen W. og Frantz W. De kom til Norge da glasbruksdriften startet opp i 1740-åra. Den første av Gundelach-slekta het Jost (Just) Heinrich, trolig var det også en som het Johan. Jeg har hittil ikke funnet noen med disse fornavnene i Sverige før 1740-50.  
 
Det var imidlertidid en stor flyttestrøm den andre veien. Så det finnes mange eksempler på at medlemmer av Gundelach- og Wentzel-familiene tok seg arbeid i Sverige.  
 
Med hilsen
Anne Minken

Sidor: [1]