Denna sektion låter dig visa alla inlägg som denna användare har skrivit. Observera att du bara kan se inlägg i områden som du har tillgång till.
Meddelanden - Jan Myhrvold
Sidor: [1]
1
« skrivet: 2018-02-09, 17:22 »
Simon "Ronkan" oppholdt seg ikke i Västerrotna, men på Norra Västerrotnaskogen og han ble begravd den 25. mars. Det står ikke noe om når han døde (se bilde).
Simon Ronkainens patronym var Andersson. Det kommer fram i Fryksdals härads dombok fra vårtinget i 1681 (sak 1) side 98 (se bilde). I Almqvists kildeutgave av Fryksdals härads domböcker 1602-1700 står det Konten som er feil. Bokstavene K og t ligner R og k. Simon var i Långnäs dette året og var enda ikke gift ettersom saken gjelder et "vanlig" lönskaläge.
2
« skrivet: 2016-07-23, 14:29 »
En Johan Persson rømte til Norge fra Alster for drap seint på 1660-tallet. Han var gift med Britta Jonsdotter. Han kan ha kommet i 1668, for i en rettssak fra 1671 sier han at han hadde tjent to år før han startet å bygsle en gård (bygsle = arrendera). Les eventuelt mer om saken på denne sida (sak nr. 6): http://arkivverket.no/URN:rg_read/28892/33/
3
« skrivet: 2010-02-25, 08:22 »
Hei,
Jeg leter etter bakgrunnen til Jonas Jonsson og Karin Persdotter som 25/12 1754 fikk sønnen Per Jonasson i Övra Hylte (de fikk to barn hvorav det ene var dødfødt). Da Jonas og Karin ble gift 25/7 samme år skrev presten at Karin var enke. Karin bodde da i Övra Hylte. Jeg har tenkt tanken at Per kunne være sønn av hennes første ektemann, men finner ingen passende mann som dør i Övre Hylte i perioden mars-juli 1754. Jeg er ellers takknemmelig for all informasjon noen kunne tenke seg å dele om Per Jonassons aner. Jeg har også forsøkt å bruke manntallene på sidene til SVAR, men får ikke noe mer ut av det.
Grunnen til at jeg leter etter Per Jonassons aner, er en Y-DNA-test på en av hans mannslinje-etterkommere som har et eksakt treff med en av mine slektningers DNA. Det vil si at de har samme mannslinje-stamfar, men dette knutepunktet kan ligge før 1600. Min sides anefar var en skogfinsk innvandrer til Grue Finnskog i Norge som var født ca 1630. Det er meget overraskende og spennende å finne en kobling i dette området.
Vennlig hilsen
Jan Myhrvold
4
« skrivet: 2009-09-13, 20:59 »
Hei Åke Jeg forstår godt at du stiller spørsmål ved at det er navnet Hotakka som er registrert på Per og Lars. Opplysningen om slektsnavnet til Lars fins på det finske riksarkivet i Helsingfors i et dokument kalt Folkmängden på Finnskogarne, som Gottlund skrev i 1823. I 2003 skrev jeg artikkelen Analyse av slektsnavnet Valkoinen i to finske slekter på Hedmark og Värmlands finnskoger nettopp på grunn av en utpreget inkonsekvent navnebruk på etterkommere av Sigfrid Andersson ca 1663-1707. En del av etterkommerne kalte seg Valkoinen da Gottlund besøkte Finnskogen, men så mange kalte seg Hämäläinen, Haljainen og Hotakka at jeg følte behov for å undersøke hvorfor. Min konklusjon ble at Valkoinen-navnet blant Sigfrid Anderssons etterkommere trolig stammer fra Sigfrid Anderssons svigermor (eller hans barns mormor) - Annika Hansdotter Valkoinen i Gransjön. Artikkelen ligger på http://www.fennia.nu. Jeg har ikke lyktes å finne Jakob Jakobssons fødsel i hverken Grue eller Fryksände, og det kan kanskje skyldes at familien flyttet over grensen omtrent da. Hverken Grue eller Fryksändes kirkebøker er 100% fullstendige på denne tida, spesielt ikke for foamilier som flyttet litt fram og tilbake over grensa. Lisbet Mattisdatter står i kirkeboka som døpt i 1730 (side 229). At hennes slektsnavn var Räisäinen kan vi se ved at enkelte av hennes slektninger er registrert med Räisäinen i Gottlunds oversikter. F. eks. kalte hennes brorsønn, Lars Mattisen i Trøa, seg Räisäinen da han skrev under på en fullmakt sendt fra Brandval Finnskog til Gottlund i 1822. Jan
5
« skrivet: 2009-09-12, 19:24 »
Karin Pålsdotters ektemann, Per Jakobsen, er nok identisk med det barnet som presten i Grue skrev inn i kirkeboka som Arne Jakobsen etter dåpen 4. søndag etter trefoldighet 1769. Hans foreldre var Jakob Jakobsen og Lisbet Mattisdatter i Mosevatnet nær svenskegrensen på Brandval Finnskog (Brandval sogn var den gang et anneks til Grue med egen kirke).
Karin Pålsdotters halvsøster, Anna, var gift med Per Jakobsens bror Lars og bodde i Mosevatnet.
Takket være Carl Axel Gottlunds registrering av finske slektsnavn på Finnskogen i 1821 får vi et ekstra viktig indisium: Både Per (i Svenshöjden) og Lars Jakobsen (i Mosevatnet) er registrert med samme finske slektsnavn - Hotakka.
Jan
6
« skrivet: 2007-05-29, 11:06 »
Geir Thorud!
Kari Johansdatter Vaissinen som bodde i Puranstorp da hun ble gift til Tysketorpet er ikke en av de enkleste å identifisere.
Jeg har skrevet en artikkel om henne som kommer i neste nummer av Solør slektshistorielags medlemsblad Slækt & slekt. Der står svaret på ditt spørsmål. Bladet kommer ut tidlig i juni. Du er kanskje medlem der?
Vennlig hilsen
Jan
7
« skrivet: 2006-11-26, 22:10 »
Hei Rolf!
Jeg tror jeg har svaret på hvem som hadde denne kista først. Jeg har ei kiste fra 1761 og den var lagd i tilknytning til bryllupet mellom Pål Mattisen (Hähmä) og Katrine Olsdatter (Karttuinen) som bodde i Grasberget på Brandval Finnskog.
Jeg tror kista di har initialene fra Ingrid DanielsDatter fra Skulstadberget (IDDS) som ble forlovet med Ola Sigfridsen Valkoinen i 1781. Det er mulig de ikke ble gift før 1783 for vielsen er ikke innført i kirkeboka for Grue.
PS! Jeg kunne godt tenke meg å se kista en gang, siden den er fra samme epoke og område som min.
Vennlig hilsen
Jan
8
« skrivet: 2006-11-26, 18:56 »
Hei Yvonne,
Prøv Östmark. Deres datter Maria Laurentia fikk barn der sammen med Olof Jakobsson i 1811. Lars og Maria Samuelsdotter bodde også i Östmark på denne tida (hf 1806-11 Sörmarks torp, side 149, GID 550.7.42700).
Jan
9
« skrivet: 2006-10-22, 23:44 »
Hei Mikael,
Anders var født i Breisjøberget på Hof Finnskog og ble døpt 21/4 1801 i Hof kirke. Forældrene var Mattes Andersson (født i Röjden 1774 iflg. hf 1777-83 og 1794-99) og Eli Mattisdatter (f ca 1765 i Breisjøberget eller Fall på Hof Finnskog).
Vennlig hilsen
Jan
10
« skrivet: 2006-10-15, 18:51 »
Hei Siv,
Tomas Filipssons hustru kalles Britta Eriksdotter da de gifter seg, som du sier, men hun kalles Lisbet Eriksdotter ved de barnefødslene som står i kirkeboka. Jeg har jobbet mye med Södra Finnskoga og er ikke overrasket over slike unøyaktigheter. Det er heller ikke uvanlig at det mangler døpte, vigde eller døde. Det er ikke uvanlig andre steder heller, selv om enkelte prester hadde bedre kontroll enn andre. Filip f 1718 står ikke i kirkeboka for Hof i Norge eller Norra Ny, men det er ingen grunn til å tro at ikke var født i Bjurberget.
Husforhøret 1751-56, side 74 gir dessuten info. om at Filip er sønn av Tomas og Lisbet.
Tomas Filipsson Bonde 1679
Lisbet Eriksdotter Hustru 1687
Filip Son 1718
Maria Danielsdotter Hustru 1726
Tomas Filipsson døde i 1754.
Vennlig hilsen
Jan
11
« skrivet: 2006-10-11, 23:36 »
Hei Hans Petter!
Det stemmer at Pål Paalainen (Puaalainen på Gottlunds savolaksiske skrivemåte fra 1821) døde i 1773, n?rmere bestemt i Mellombråten på Grue Finnskog. Opplysningen om at han var født i Nyskoga er neppe riktig, og han var sannsynligvis født etter 1686 ettersom hans forældre ikke har noen sønn ved navn Pål i Finnemanntallet 1686. Da bodde familien i Tysketorpet nord på Grue Finnskog (heter på finsk Paalala). Påls forældre var Pål Henriksen Paalainen og Gjertrud Henriksdatter Mullikka som Åsta Holt skriver om. Flere i Paalainenslekta kalte seg også Tysk.
Pål Pålsen hadde en bror, Henrik Pålsen, som flyttet til Nyskoga tidlig på 1700-tallet. Torpet han ryddet der heter på svensk Tysktorp og på finsk Paalala. Misforståelsen om opprinnelsessted Nyskoga for Pål Pålsen har nok oppstått fordi Henrik Pålsen flyttet til Nyskoga.
Vennlig hilsen
Jan
12
« skrivet: 2006-07-26, 00:06 »
Hei Mikael,
Den eneste Katarina/Catharina Hallstensdotter som fins i Östmarks kirkebøker før 1860 ble født i Östmark by 18/7 1809 av foreldrene Hallsten Ivarsson og Karin Markusdotter.
Jeg kan ikke finne Katarina eller Kristine/Christine (som hun nok ble kalt i Norge) i Grue kirkebøker hvor barn fra Grue og Brandval er innført på denne tiden. Det fins andre kirkesogn i nærheten og Vinger er vel det mest sannsynlige når barnet ikke er døpt i Grue prestegjeld.
Har du flere opplysninger om hvor Katarina og Kristina oppholdt seg etter at de kom til Sverige igjen?
Vennlig hilsen
Jan
13
« skrivet: 2006-07-23, 13:04 »
Hei Finn-Øyvind,
Jeg har kjenner et par etterkommere av Anna Kajsa og Marits søsken Valborg (f 1857) og Axel (f 1874). Du kan sende meg e-post direkte ettersom dette er opplysninger om levende personer.
Vennlig hilsen
Jan
14
« skrivet: 2006-06-15, 23:21 »
Hei Vidar,
Den Maria som står i avskriften du har lest, er feil avskrevet. I originalen står det Karin. Karin var født i Snipa i Vitsand 16/5 1796. Hun kalte seg Raatikainen (Ruaatikainen) iflg. husforh?ret for Bograngen i 1821.
Lisa Persdotter f 1755 var finsk. Foreldrene var Per Karlsson Lehmoinen f 1728 i Medskogen og Anna Kristoffersdotter Honkainen f 1731 i Kindsjön.
Vennlig hilsen
Jan
15
« skrivet: 2006-05-26, 12:48 »
Hei Jane,
Har du sjekket vielsen deres? Som regel står det noe der om foreldre og fødested. Uten noe mer, kan en risikere å måtte søke gjennom hele Värmland for å finne henne. Hvis hun utvandret før folkräkningen 1890 kan det være som å finne nåla i høystakken.
Vennlig hilsen
Jan
16
« skrivet: 2006-05-25, 12:01 »
Hei,
Jeg har truffet på dem!
Mårten var født i Kindsjön i Södra Finnskoga (datidens Dalby) og Annika var f 1760 i Bjurberget i samme kirkesogn. Det fins ikke fødte i kirkebøkene for Dalby mellom 1755 og 1777, men begge står i husforhørene for de respektive hemman sammen med sine forældre i hf 1757-66 og 1777-83. I det sistnevne husforhøret står de som mann og hustru med sitt børn Marit:
Mårten Mårtensson 1759
Annika Olsdotter 1760
dot. Marit 1782
Har notert at de tok ut lysning 5/12 1780. I hf 1777-83 for Bjurberget står det at Annika (enda sammen med sine forældre) flytter til Kindsjön.
Jeg har en avskrift av födde i Dalby for perioden barna skal være født, og kan komme tilbake hvis du vil ha eksakte datoer.
Både Mårten og Annika er finske.
Vennlig hilsen
Jan
17
« skrivet: 2006-05-23, 00:07 »
Hei Anita,
n.b. betyr nok nya boken. Det vil si at familien skal gjenfinnes på side 171 i neste husforhør.
Vennlig hilsen
Jan
18
« skrivet: 2006-05-15, 07:05 »
Hei Ellen,
Hvis du sender en e-post til meg, kan du få litt til.
Vennlig hilsen
Jan
19
« skrivet: 2006-05-10, 10:50 »
Hei Ellen Marie,
Foreldrene til Olof Olsson var Olof Nilsson og Kajsa Eriksdotter, begge født 1847. Dette står i husforh?ret for Gräsmark og Timbonäs 1876-80 på side 561. Der står også fødselsdatoen til Olof: 17/3 1876. Broren Erik Johan f. 2/7 1871 står på samme sted. Jeg har fulgt familien til 1890 og da lever forældrene fremdeles.
Erik Johan har da flyttet til sine besteforeldre.
Vennlig hilsen
Jan
20
« skrivet: 2006-05-09, 10:48 »
Arne,
1)
Vi trenger slett ikke være enige!
Bruk av ordet vi i slike sammenhenger som i ditt forsøk, er ikke annet enn et forsøk på bruke hersketeknikker. Jeg er tilhenger av at diskusjoner føres på et saklig grunnlag uten slike virkemidler.
Et annet poeng er at du ikke har fylt ut e-postadresse på dine innlegg. Det betyr at hvem som helst kan kalle seg Arne Olsson og skrive hva som helst uten å måtte stå til rette for det.
2)
Din opplysning om änklingen Sven som tidligere var gift med en Kerstin Mattesdotter som døde i 1784 er interessant. Hvilke kildebelegg har du for påstanden?
Jan
21
« skrivet: 2006-05-09, 00:33 »
Hei igjen Bo,
Jeg mente at begge var etterkommere etter den første Henrik Tarvainen i Mangen, men i forskjellig generasjon.
Kerstins tilknytning til den gamle Henrik:
Henrik -> Staffan -> Henrik -> Kerstin
Annika Johansdotters tilknytning til den samme Henrik:
Henrik -> Pål -> Henrik -> Johan -> Annika
Vennlig hilsen
Jan
22
« skrivet: 2006-05-09, 00:25 »
Arne Olsson,
Hva mener du med at de er felaktigt angivna? Og hvem er det som angir navnene feil?
Hva mener du med vi?
Det er vel ikke riktig å si at det er sentida tilleggsnavn når det er finske slektsnavn det er snakk om? Disse menneskene brukte sine slektsnavn daglig. Navnene kommer også til syne i tradisjonelle kilder som dombøker, kirkebøker og skattemanntall.
Vi ikke ser ikke de finske slektsnavnene oftere i kildene fordi skandinaviske navnetradisjon mangler arvelige slektsnavn. Derfor ble ikke slektsnavnene skrevet inn for de finske bøndene eller torparne heller.
Navnet Tarvainen er mulig å følge helt fra Henrik (flere ganger kalt Tarfwan og Tarfwen) Tarvainens ankomst til Mangen rundt 1650, via flere bekreftelser på slektsnavnet på mellomledd (f. eks. hans sønn Pål Tarfwan i skattemtl. for Mangen 1670 og 71), og fram til Gottlund registrerte mange av Henriks etterkommere som Tarvainen da han dokumenterte finnebefolkningens bruk av arvelige slektsnavn i 1821.
Navnene eksisterte helt fra finneinnvandringa på 1600-tallet og til det finske språket døde på 1900-tallet. Svært mange av slektsnavnene er fremdeles i bruk i Finland.
Vennlig hilsen
Jan
23
« skrivet: 2006-05-08, 20:07 »
Hei igjen Bo,
Jeg regner med at du mener Karin Mattesdotter. Hun er på søn morsside også en Tarvainen. Hennes mor var Annika Johansdotter f 16/4 1733 i Mangen. Følger vi leddene bakover ser det ut til at Annika er 4. ledd etter den første Henrik Tarvainen i Mangen (fra hans sønn Staffan). Kerstin Henriksdotter f 1729 var 3. ledd, men etterkommer etter en annen av Henrik Tarvainens sønner (Pål).
Jeg har ikke sett mer på Svens siste hustru, Karin Henriksdotter, enn at hun iflg. husforhørene skulle være født i 1766. Skal ta en titt på henne nå i kveld og se om hun passer inn med noen av de andre damene jeg har i området.
Vennlig hilsen
Jan
24
« skrivet: 2006-05-08, 16:48 »
Hei Bo,
Jeg ser poenget ditt og personen jeg nevner er nok ikke den samme. Må likevel påpeke det interessante i at fødselen faktisk står i både Östmarks og Fryksändes kirkebok med forskjellige opplysninger. I Östmark står det at barnet er utenomekteskapelig (står da som f. i Svarthultet), mens det i Fryksände står at hun er født innenfor ekteskapet og f. i
Mangen.
Kjøper resonnementet ditt om at Sven Andersson også burde være Marias far og det er helt sikkert at kirkebøkene i Östmark, Fryksände og Norra Ny mangler enkelte innførsler. Spesielt barn født utenom ekteskap og av foreldre som flyttet mellom sognene har falt utenom. Det ser mange ganger ut som om folk flyttet via et svart hull. Kanskje dro de blivende mødrene til Norge for å slippe bøter. Da er det ikke så rart at de mangler i kirkebøkene. Meldingene fra presten i Norge gikk tjenestevei fra den lokale presten til biskopen på Hamar og videre til topps i det norske kirkesystemet. Så til Sverige og tilsvarende nedover i systemet til den lokale presten der. Kan vel hende at en papirlapp noen ganger ble borte på veien.
Det er interessant at han var far til flere som het Maria, nok oppkalt etter hans mor. Det virker som det har vært mer enn bare one night stands med fruntimmerne...
Sven ble 26/12 1790 gift med Karin Mattesdotter fra Noppi i Mangen, men hun døde allerede 13/1 1792. Han er sannsynligvis far til Maria Svensdotter f 1792 også (mor Kerstin Larsdotter som han også fikk en Maria med i 1786). Han har derfor hatt muligheten til en romanse eller to f?r han ble gift med Karin Henriksdotter.
Det er flere sjanser til å bomme på Maria Svensdøtre her. Blant annet står det i husforhøret 1830-33 for Sörviggen at fødselsåret er 1792...
Jeg har fem kvinnfolk hektet på Sven. Fire av dem kjenner jeg navnet på. Kun to av dem var han gift med.
Vennlig hilsen
Jan
25
« skrivet: 2006-05-08, 11:27 »
Hei Bo,
Maria Svensdotter står blandt fødte i kirkeboka for Fryksände i 1797 (1. september) på side 262. Hennes far er Sven Andersson og mor er Karin Mattesdotter. Tidsavviket på to år er ikke unormalt i Fryksände på denne tida.
Vennlig hilsen
Jan
26
« skrivet: 2006-03-26, 10:54 »
Hei Sven-Arne, Av disse gårdene tror jeg bare det er Gransjön som er fraflyttet, men ikke alle har typisk finske bygninger lenger. I Mulltjärn (östra) fins det flere bevarte tradisjonsbygninger. De mest kjente er røykstua i Mattila og gårdsmiljøet i Juhola hvor det er flere gamle bygninger på ett sted (blant annet røykstue og badstue). En liten oversikt over kulturminner i hele Torsby kommune, hvis du er generelt interessert, finner du her: http://www.torsby.se/index.php3?use=publisher&id=307&lang=1 Vennlig hilsen Jan
27
« skrivet: 2006-03-25, 18:59 »
Den Erik som i folkräkningen 1890 står som bosatt i Ulvsjön og f 1860 var født 18/4 1860 i Sandsjöberg (under Ulvsjön). Han var født utenom ekteskap av forældrene Erik Eriksson og Karin Andersdotter (det står Olsdtr. i födelsebok, men Andersdotter i husforhørene). I hf 1860-63 for Östmark står det også at Karin var f 1834. Her står det i margen at Eriks far var Erik Eriksson fra Mosevatnet i Grue (Norge). I neste husforhør står Karin sammen med forældrene sine i Sandsjöberg. De var Anders Olsson (f 1805) og Annika Johansdotter (f 1805). Opplysningene finner du på GID 550.29.27400.
Både Anders Olsson og Annika Johansdotter var finske. Også blant Karolina Henriksdotters aner er det nok en del finsk.
Vennlig hilsen
Jan
28
« skrivet: 2006-03-24, 16:24 »
Jeg sjekket i går kveld begge Erik Eriksson. Den ene holdt til i Hässlingberg i hf 1891-96 og den andre i Furuberg u/Långerud. Ingen av dem har noen kommentar fra presten om at de flytter i perioden. Det har derimot Karolina. Der har presten skrevet at han utstedte attest på forespørsel fra presten i Ore i 1891. Jeg sitter på jobben og tar dette fra min hukommelse, derfor har jeg ikke med mer detaljer.
Har du ikke en gravstein eller noe annet som kan gi deg Eriks fødselsdata?
Vennlig hilsen
Jan
29
« skrivet: 2006-03-23, 20:49 »
Da blir saken en annen. 3/9 1865 ble Karolina født i Hästberg, Östmark. Hun er født utenom elteskap og faren er ikke oppgitt i kirkeboka. Mora er Lisa Olsdotter (f 5/3 1843 i Eriksberg iflg. hf 1861-66 for Hästberg, Östmark).
Vennlig hilsen
Jan
30
« skrivet: 2006-03-22, 13:53 »
Hei Karin,
Det fins bare en Karolina Henriksdotter født i østmark 1864, men hun er født 7. januar. Hun ble født i Millmarkstorp av forældrene Henrik Henriksson (f 1830) og Maria Lindberg (f 1840). Karolina flyttet til Norge i 1893. Det gj?r henne vanskelig å spore. Det er god grunn til å tro at denne Karolina er identisk med den du søker.
Hvis du vil vite mer om Erik Eriksson, kan det være en fordel om du har fødselår og helst fødselsdato.
Vennlig hilsen
Jan
31
« skrivet: 2006-02-06, 15:34 »
Hei Ann-Viol,
Det året Anders Mattesson er født mangler i Vitsands kirkebok. Men han står sammen med sine forældre i husforhøret 1830-36 for Mangen, Vitsand. Familien flyttet seinere til Snårberg hvor Anders mor var fra. Foreldrene var: Mattes Pålsson (f 14/3 1786 i Noppi) og Annika Mattesdotter (f 1799 i Snårberg). Annika står ikke blant fødte, men står sammen med forældrene i husforhøret 1820-24 for Snårberg. I seinere husforhør i Snårberg står Annika som født 1789, men rundt 1830 står det 1799.
Mattes Pålssons finske slektsnavn på farssida var Paalainen. Annikas far brukte slektsnavnet Oinoinen fra søn morsslekt.
Karin Andersdotter er sannsynligvis identisk med den Karin Andersdotter som ble døpt 6/7 1828 i Norra Nys kirke. Foreldrene bodde da i Nordviggen, Nyskoga. Foreldrene var Anders Nilsson (f 1793 i Nordviggen) og Maria Olsdotter (f ca 1792). Anders Nilssons finske slektsnavn var Vaissinen.
Anders Mattesson og Karin Andersdotter skal ha blitt gift i 1859 iflg. husforhør i Snårberg på 1870-tallet, men de er ikke gift i verken Fryksände, Östmark, Vitsand, Norra Ny eller Södra Finnskoga.
Jan
32
« skrivet: 2006-02-05, 21:34 »
Hei Arild,
Jeg tar opp stafettpinnen etter Irmgard, blant annet før å holde familiemyten din levende. Som Irmgard sier, er det ikke helt sikkert at Anna Majas morslinje mangler finske innslag. Enkelte av navneformene tyder på finsk navneskikk på fornavnene.
Derimot kan jeg glede deg med at Anna Majas far, Ola Olsson, nok var finsk. Forældrene het Ola Mårtensson og Karin Henriksdotter. Disse navnekombinasjonene sammen med oppholdsstedet Tvärberg er sterke indikasjoner på finsk opphav på begge forældrene. I følge husforhøret 1806-11 var Ola Mårtensson født 1762 og Karin Henriksdotter født 1766. Det vil kreve en del arbeid å finne ut hvem de var. Det er ingen som peker seg automatisk ut.
Dessverre døde Karin i 1809 og Ola i 1819 i følge husforhørene. Hvis de hadde levd til Gottlunds besøk i 1821, ville vi kanskje fått svar på hvem de var ettersom han skrev ned folks finske slektsnavn. Heller ikke Ola Olssons slektsnavn ble notert.
Er vi heldige her, har noen andre mer opplysninger slik at stafetten kan f?res videre.
Jan
33
« skrivet: 2006-02-04, 13:18 »
Hei Inger,
Hallsten Tomasson var f. 1777 (han står ikke blant födde verken i Fryksände eller Östmark) i Norra Lekvattnet, men vi finner ham i flere husforhør sammen med familien. Foreldrene var Tomas Henriksson (f 15/4 1753 ni N. Lekvattnet) og Annika Hallstensdotter (f . 27/3 1750 i Karttorp). Annika var en Karttuinen på morssida.
Slektsnavnet Oravainen er det navnet Gottlund har notert i de to kildene som er bevart etter ham (husforhørene 1821-27 og Folkmängden på Finnskogarne). Her har det nok skjedd en misforståelse ett eller annet sted, for alle slektninger av Hallsten på mannslinjene som kan følges til Gottlunds tid brukte navnet Orainen, som tross alt ligner. Jeg er derfor sikker på at Hallstens korrekte slektsnavn er Orainen.
Opprinnelsen til historien om slektskapet med Kekkonen er at det svenske slektsnavnet Keck (også i stedsnavnet Käcktorp) har blitt tolket som Kekkonen, og at man ut fra navnet har tatt det for gitt at alle med navnet var i slekt. Gottlund brukte formen Kähköinen som muligens kan være en variant av samme navn, og vi må ta mer hensyn til hans versjon som er gjort mens det finske språket levde i beste velgående. Kekkoinen-teoriene stammer fra midten av 1900-tallet. Jeg er ganske sikker på at ingen i dag kan dokumentere anene til Kähköinen på Finnskogen tilbake til konkrete personer i Finland.
Forekomster av personer kalt Käck, Keck eller Kieck er relativt hyppige i området rundt Lekvattnet på 1600-tallet og tidlig på 1700-tallet. Ettersom dette var en av de tidligste slektene i Lekvattnet og Fäbacken, er det naturlig at dine forfedre fra samme område også stammet fra noen Kähköinen.
Det er fremdeles personer i Sverige som heter Keck og det er ett av få finske slektsnavn som har overlevd forsvenskningsprosessen.
Jan
34
« skrivet: 2006-02-03, 15:24 »
Hei Inger,
Samuel Jönssons hustru var ikke Karin Eriksdotter, men Karin Staffansdotter. Karin Staffansdotter står som mor på alle fødslene fra 1806 og utover til 1819 i kirkeboka. Bare fødselen i 1822 har Karin Eriksdotter som mor. Ettersom husforhøret 1821-27 for Vittjärn, Östmark også har Karin Staffansdotter som hustru på Samuel er det ingen tvil om hva hennes navn var. Slektsnavnet til Karin Staffansdotter var Rintainen og ikke Sikainen. Dette er dokumentert i samme husforhør av Carl Axel Gottlunds notis, og i boka Carl Axel Gottlunds Folkmängden på finnskogarne fra 1823.
Jöns Jönsson (ikke Jansson) f 14/4 1816 var sønn av Jöns Jönsson Juuselainen f 4/1 1795 (i Vittjärn) og Annika Mattesdotter Tiihoinen f. 1780 (i Gräsmark). Kilde: Födde Östmark og husforh?r 1821-27 for Vittjärn, Östmark. Jöns f 1795 var brorsønn av Samuel Jönsson f 1785.
Juuselainen er brukt av enkelte slektsgrener blant Josef Sigfridssons Hämäläinens etterkommere i Vittjärn (i dette tilfellet sannsynligvis fordi Josef = Jussi => Juuselainen).
35
« skrivet: 2006-02-02, 17:51 »
Hei igjen,
Klara var datter av Jonas Larsson Hane. Hun står blant annet sammen med foreldrene Jonas Hane og Katarina Johansdotter i Dalbys husforhør 1751-56 (Letbacks kniphammare, s 57).
36
« skrivet: 2006-02-02, 16:07 »
Hei Margareta,
Nei, Helena er nok ikke et børn i ungeflokken til Henrik og Klara. I Dalbys husforhør 1777-83 står derimot Helena Henriksdotter f 1775 i Medskogen (side 227 og 225). På side 227 står hun sammen med søn mor Lisbet Johansdotter. Bak begge har presten skrevet at de er fra Norge.
Helene Henriksdatter ble døpt 19/5 1776 i Hof kirke. Forældrene var Henrik Henriksen fra Prestegården og Lisbet Johansdatter fra Gransj?en. De var ikke gift, og ble sannsynligvis heller ikke det ettersom Lisbet står alene med søn datter i Medskogen så få år etter. Gransjøen ligger i dag i Åsnes kommune i den delen av grenseområdet som kalles Hof Finnskog. Både Henrik Henriksen og Lisbet Johansdatter var finske.
Henrik var nok født på Finnskogen og tjente sannsynligvis på Prestegården. Det kan bli vanskelig å identifisere ham ettersom vi ikke har husforhør i Norge.
Vennlig hilsen
Jan
37
« skrivet: 2005-11-27, 21:31 »
Hei igjen Gunilla,
Det fins ingen ting som tyder på at Håkan var en Kukkoinen. Ingen kildeopplysninger støtter en slik sammenheng.
Hvordan har du kommet fram til din teori?
Jan
38
« skrivet: 2005-11-27, 19:02 »
Hei Gunilla!
Det er nok ikke Håkan Hansson som har bragt Kukkoinen-navnet inn i denne familien. I 1821 bodde Nils Håkansson i Borrsjön og kalte seg Kukkoinen (hf 1819-23 for Gräsmark og Borrsjön). I C. A. Gottlunds Folkmängden på Finnskogarne som han skrev i 1823 (basert på notater på hans 1821-tur, korrespondanse etc. mellom 1821 og 1823) står også Nils sin mor, Margareta Matsdotter med slektsnavnet Kukkoinen (Kilde: Jan Myhrvold, Niclas Persson: C.A. Gottlunds Folkmängden på Finnskogarne fra 1823, Elverum 1994). Dette passer inn med opplysninger fra Gottlunds dagbok fra 1821 hvor han forteller at tradisjonen fortalte at den første i Sälsjön var en Kukkoinen.
Det betyr forøvrig at en ikke kan være 100 % sikker på at en stamfar hadde samme slektsnavn som en etterkommer i 1821. I 1821 og i tida før var ikke de finske slektsnavnene brukt i skriftlig form i Sverige og Norge og selv om de var i bruk blant finnene, ble ikke navnene låst til en person ved fødselen.
Det er tydelig at enkelte finner identifiserte seg sterkere med sin morsslekt og brukte mors slektsnavn. Et eksempel på dette er den kjente Kajsa Vilhuinen (1855-1941). Hennes Vilhuinen-navn kom fra hennes mormor. Det var også vanlig at utenomekteskapelige barn brukte mors navn, sannsynligvis fordi de ikke hadde kontakt med faren.
I tilfellet til Nils Håkansson er det trolig at Kukkoinen-navnet ble brukt fordi faren ikke hadde slektsnavn (han var trolig svensk ut fra navneformene) og fordi familien bodde i det finskspråklige Borrsjön.
Jan
39
« skrivet: 2005-11-04, 00:07 »
Vår diskusjon burde bli flyttet til Gräsmark, ettersom Långjohanstorp hører til der. Vi diskuterer ikke beliggenhet.
40
« skrivet: 2005-11-03, 22:55 »
Et par forhold kompliserer saken, mens andre igjen forsterker muligheten for en sammenheng mellom Johan Mattesson i Långjohanstorp og Johan Johansson Kemppainen som ble gift med Valborg Mattesdotter i Bjurbäcken:
41
« skrivet: 2005-11-02, 23:13 »
Niclas Persson og jeg har tolket mantalslängden for Bjurbäcken 1697-99 til at det står Johan Kiempan (tilnavnet skal kontrolleses), men tilnavnet bringer oss enda nærmere Kemppainen. Er vel ingen tvil om at Johan Johansson og Johan Kiempan/Kampun i Bjurbäcken er den samme.
Alt avhenger av hvordan vi kan dokumentere at Johan Johansson Kämpan/Kiempan/Kopun som ble gift i Bjurbäcken var fra Långjohanstorp. Det er også grunn til å spørre seg hvorfor Johan Kemppainen d.e. døde i Ulvsjön og ikke i Långjohanstorp hvis han er identisk med Johan Matsson (selv om det ikke er umulig).
Ellers er det nok av løsfinner, som ikke syns i kildene, i dette området på denne tida. Det gjør at vi ikke kan utelukke flere Johan'er. Det er kort vei både til Gunnarskog/Bogen og Gräsmark.
Mvh Jan
42
« skrivet: 2005-11-02, 11:25 »
Hei Kenneth og Monica!
Opplysningen om Johan Mattsson Kampun er interessant, men stemmer det virkelig at det står Matsson og at han er identisk med den Johan Matsson som ryddet Långjohanstorp?
Forekomstene av Johan Kiempan (mtl 1697-99), Johan Kämpan (födelseb. Brunskog 1700 og 1703) og Johan Johansson Kämpan (Fryksdals härads dombok 1692) i Bjurbäcken, Johan Kämpan (dödb. Gräsmark 1716), Johan Kiämpan (saköresl. 1698) og Erik Kiämpan (fb 1716) i Ulvsjön/Ulvsjötorp gjør det ikke usannsynlig at det kan ligge forbindelser her som vi ikke kjenner fullt ut i dag. Johan Kämpan fra Ulvsjön ble begravd 30/3 1716 i Gräsmarks kirke, 90 år gammel. Johan som døde i 1716 var sannsynligvis far til Erik i Ulvsjötorp og Johan Johansson i Bjurbäcken.
Jeg jager, som dere vet, koblinger mellom finske slektsnavn og personer i hele grenseområdet, men har aldri hatt nok informasjon til å koble Johan Matsson i Långjohanstorp sammen med slektsnavnet Kemppainen. Det er spennende hvis dette stemmer Kenneth! Hvis det er ting jeg har oversett her kan vi kanskje få orden på det nå? Uansett er jeg interessert i å vite hvilken kilde tilnavnet Kampun kommer fra.
Ellers er det interessant at Johan Bertilsson flyttet til Pullingtorp etter å ha eid Kringsberget. Det er kanskje koblinger mellom den Pulliainen som ryddet Pullingtorp og Mattes Pulliainen som kom til Gräsmark og døde i Norra Ängen i 1708 (kalt Mattes Polian i kirkeboka da han døde). Karl Mattesson som bodde på Bergskogen i Gräsmark var trolig hans sønn ettersom en av hans etterkommere kalte seg Pulliainen da Gottlund var på Finnskogen i 1821. Hvis det var slike koblinger mellom Färnebo og dette området på slutten av 1600-tallet, er det ikke umulig at også Kemppainen i Pullingtorp og Kemppainen i Gräsmark/Mangskog var nært beslektet.
PS! Jarl Ericsons bøker er bra hvis de brukes riktig. Hans opplysninger fra originalkildene og utdrag fra dombøkene er til stor hjelp. Det er også hans oppstillinger over personer. Det som derimot ikke alltid er like riktig er hans koblinger mellom personer og deres finske slektsnavn.
Jan
43
« skrivet: 2005-10-31, 23:36 »
Der ligger problemet. Anbytarforum følger ikke opp sine egne ordningsregler.
Brukerkontoer vil ikke løse det problemet.
44
« skrivet: 2005-10-31, 23:26 »
Fra Anbytarforums Ordningsregler øverst til venstre på denne side:
70-årsgräns på Anbytarforum
Från och med augusti 2005 gäller 70-årsgräns på Anbytarforum. I korthet innebär det att förfrågningar kring CD-skivorna Sveriges befolkning 1970 respektive 1980 inte får förekomma. Tidsbegränsningen påverkar även kändistrådarna. Det går emellertid även i fortsättningen bra att diskutera kända personers anor, bara 70-årsgränsen respekteras. (Denna regel kommer att förtydligas senare)
70-års regelen kom altså ikke i dag.
45
« skrivet: 2005-10-31, 15:19 »
Det er usaklig av Datainspektionen å nevne etniske grupper og kjendiser spesielt. ALLE har vel samme krav på personvern?
Men det er et problem at det både er mulig å skrive anonyme innlegg og å gi informasjon om nålevende personer i Anbytarforum. Det er både mulig å skrive under pseudonym og droppe e-postadressen. Slike innlegg bør ikke tillates.
Hvis redaksjonen til Anbytarforum tar affære raskt ved brudd på reglene, er dette ikke lenger noe problem. All kritikken skyldes i bunn og grunn informasjon om nålevende personer.
Jeg vil ellers benytte anledningen til å berømme Anbytarforums struktur og funksjonalitet. Det er bedre å ha et åpent forum som kontrolleres enn å ha et lukket forum som ikke blir brukt. Jeg tror ikke det er en god løsning med brukernavn og passord.
Jan
46
« skrivet: 2005-10-18, 13:23 »
Hei igjen,
Var nok litt for rask på avtrekkeren. Selvfølgelig ligger Gåsborn og Filipstad nærmere enn de tre jeg nevnte, men Per står ikke blant døde 1763 i disse sognene og heller ikke i Norra Råda.
Jan
47
« skrivet: 2005-10-18, 12:52 »
Hei,
Det er sannsynlig at han skulle dødd i Ekshärad eller Norra Ny som ligger nærmest. Jeg har sjekket døde i Ekshärad og Dalby, men i disse sognene dør det ingen Per Mårtensson i 1763. I Norra Ny fins det ingen døde i kirkeboka mellom 1739 og 1764. Jeg har sjekket husforhøret for Näsberget i Norra Ny (som grenser mot Malungs finnmark) for denne perioden, men finner ham heller ikke her.
Jan
48
« skrivet: 2005-10-17, 22:46 »
Hei Anne Elise!
Hvis det er han som kom til Søndre Regnåsen i Trysil du er ute etter, tror jeg ikke han var født i Djäkneliden i 1840, men i Arvika i 1844. Hans mor var fra Rangberget i Södra Finnskoga. Mary Tangen i Tørberget kan sikkert hjælpe deg mer med denne familien. Vet at flere har vært interesserte i Karl tidligere. Marys e-post er: oltangen@bbnett.no
Jan
49
« skrivet: 2005-10-10, 07:33 »
Hei Bjørn Tore,
Jeg har prøvd å finne Maria for en annen tidligere, så du er ikke alene. Det som er sikkert er at den heteste kandidaten, Maria f 11/11 1834 i Åsteby, Vitsand, virker sannsynlig ved første øyekast. Hennes foreldre var Nils Nilsson (1792-1835) og Karin Olsdotter (1795). Men jeg har fulgt denne Maria gjennom husforh?rene opp gjennom årene og funnet ut at hun til slutt ble gift med Jöns Persson i Lillskogshöjden, Östmark. Hun er den eneste sannsynlige i 1834/35. Hvis det er slik at Maria ikke var født men oppvokst i Vitsand, kan det bli vanskeligere å finne henne igjen. Skal ta en titt på listene over utflyttede en gang til, men tror jeg har sjekket den kilden tidligere.
Hvor har du det fra at hun var fra Vitsand? Hvis det er Åsnesboka, kan opplysningen være feil eller upresis. Men det står kanskje i kirkeboka ved vielsen?
Jan
50
« skrivet: 2005-10-07, 15:33 »
Hei Dagmar,
Jeg visste ikke at Torvald hadde bodd i Norge noen gang, men mange metrene fra grensen er det ikke i Nordmillom. Vet også at han gjorde en stor innsats for norske flyktninger under krigen.
Er du en etterkommer? Hvis du mailer meg direkte kan vi fortsette der.
Jan
51
« skrivet: 2005-10-05, 20:28 »
Hei Jonny!
Per Gustavsson var f 1718 og hans hustru Kerstin Olsdotter, var født 1721 iflg. hf 1779-87 for Östmark og Runnsjön, side 39. Den familien som i Gräsmarks husforhør 1765-72 under Långhenrikstorp, side 352 har samme navn og samme fødselsdatoer er helt sikkert den samme. Gustav (i Gräsmark kalt Gösta) Persson f 1749 står som dr. under familien. På 1770-tallet var det flere familier som kom inn fra Gräsmark til Runnsjön. Mora til Gustav, kerstin Olsdotter, var født i Borrsjön 21/6 1721 (födelsebok Gräsm 1710-20, side 119). Enkelte andre innflyttere til Runnsjön kom også fra Borrsjöområdet.
Jan
52
« skrivet: 2005-10-02, 18:09 »
Hei Dagmar,
Mener du han som seinere kom til Nordmillom?
Jan
53
« skrivet: 2005-08-15, 23:11 »
Hei Gunvor,
Det står Kjerstin And. och Drunknad Dr Pär Påhlsson ibidem. Det er litt utydelig skrift på Kerstins patronym i teksten.
Jan
54
« skrivet: 2005-08-15, 18:55 »
Annika Klemetsdotter og Nils Persson kunne teoretisk sett vært noen år der nede, men alderen til Annika (f. ca 1690 iflg. hf 1750-52 for Fryksände og Vittjärn) gjør det vanskelig med en sønn f. ca 1750. Nils Persson døde dessuten i Vittjärn i 1760.
Det hadde vært spennende med koblinger mot Värmskog.
Jan
55
« skrivet: 2005-08-15, 16:13 »
Hei Christina,
Det er ikke noe som tyder på at de forlot Vittjärn. Klemet Johansson Hämäläinen døde i Vittjärn (i datidens Fryksåände -dagens Lekvattnet) i 1725. Karin (ikke Anna) Persdotter døde på samme sted i 1740.
Vennlig hilsen
Jan
56
« skrivet: 2005-05-17, 21:37 »
Hei Marie,
Det fins en Anna Larsdotter f. 1808 i Röjden og en f. 1810 i Mackaretjärn. Den som ble født 1808 ble forældrel?s i 1813 og etter det flyttet familien en del. Allerede i husforhøret 1815-21 har hun fått året 1809 på seg. Anna Larsdotter f. 1810 hadde ingen børn sammen med seg i husforhøret 1829-32 for Skallbäcken.
Jeg har skrevet av husforhøret 1821-25 for Finnskogen i Dalby, og da er hun ikke med. Sannsynligvis flyttet hun noen år til Norge sammen med søn mor, ettersom mora har Norge notert bak sitt navn på side 68 i husforhøret 1815-21 for Röjden (GID 474.21.49700).
Vennlig hilsen
Jan
57
« skrivet: 2005-05-16, 14:18 »
Hei Jane, Tror innlegg som kan lokaliseres mot et spesielt sogn skal plasseres under sognet og ikke under etterlysninger. Da tror jeg også sjansen til svar øker. Prøv Anbytarforum => Landskap => Värmland => Socknar => Gillberga i stedet. Vennlig hilsen Jan Myhrvold
58
« skrivet: 2005-05-16, 12:12 »
Hei,
Når forskere henger på Höök på personer som Sigfrid blir det ikke bra. Dette gjøres alt for ofte. Hvis en person er kalt Höök en gang eller to, er det likevel ikke sikkert at dette var personens navn eller noe personen kalte seg. Hvis Höök er med som navn i de fleste sammenhenger blir det noe annet. Her virker det som Höök har vært med som tilnavn meget sjelden.
Et annet forhold som er litt spesielt er jo at denne Sigfrid Eriksson f i Djuprämmen (jeg tror han var noe år yngre) var finsk og sønnesønn av Lång-Kristoffer. Det betyr også at hans slektsnavn Honkainen, og at dette nok var navnet han brukte hvis vi skal snakke på den måten. Navnet Honkainen, eller noen annen form av det, står aldri på noen av Lång-Kristoffers barn eller ham selv. Det er likevel mulig å analysere seg fram til riktig slektsnavn ved å notere hva etterkommere etter Lång-Kristoffer kalte seg da Gottlund registrerte slektsnavn i området i 1817 og i vestre Värmland i 1821.
I nordvestre Värmland (Södra Finnskoga i datidens Dalby) fins det to forskjellige slektsgrener som stammer fra Lång-Kristoffer.
Den første stammer fra hans sønn Mickel Kristoffersson som ryddet Järpliden ca 1653. Mikkel står i skattemanntall for Sundsjön til omtrent samtidig som han dukker opp i kildene for Järpliden. Mickels etterkommere brukte Honkainen som slektsnavn i 1821. En sønnesønns sønn, Lars Mickelsson, ble kalt Honken av presten i Trysil da hans datter Kari ble døpt i 1761.
Den andre stammer fra Kristoffer Johansson som var født i Basthöjden, Färnebo ca 1697. Han var Lång-Kristoffers sønnesønns sønn (f:Johan, ff:Daniel, fff:Lång-Kristoffer, kilde Arne Östmans bok Lång-Kristoffer). Også Kristoffer Johanssons etterkommere kalte seg Honkainen i følge Gottlunds registreringer. I tillegg noterte Gottlund ned den muntlige tradisjonen om at Kristoffer Jansson Honkainen kom til Bograngen i Södra Finnskoga fra Sundsjön ca 1720. I husforhøret for Skråckarberget i Dalby for 1719-20 står Kristoffer Johansson med kommentaren ”Frå Ny socken” bak. Kristoffers mor var fra Västra Näsberget så det virker ikke underlig at han kan ha bodd noen år der før han kom til Södra Finnskoga.
I tillegg kommer en del personer som er omtalt i Gottlunds dagbok fra 1817 med slektsnavnet Honkainen. Jeg har ikke studert slektssammenhengene i dette området så grundig, men både Arne Östman (som må være den som kjente denne slekta absolutt best) og andre som har god kjennskap til bruken av finske slektsnavn (for eksempel Jan-Erik Björk) har sett denne sammenhengen. Den gamle og seiglivede teorien om at Havuinen var Lång-Kristoffers slektsnavn savner all form for belegg, og har oppstått som en sammenblanding med Kristoffer Havuinen fra Brunnberg i Ekshärad til tross for aldersforskjellen. Kristoffer Tomasson Havuinen (f ca 1650) var to generasjoner yngre enn Kristoffer Jönsson Honkainen (som nok var født ca 1590-95).
Her kom det mye som ikke er direkte svar på spørsmålet til Bengt, men det er ikke direkte uten sammenheng og bør være nyttig for den allmene debatten rundt Lång-Kristoffer og hans finske slektsnavn.
Vennlig hilsen
Jan Myhrvold
59
« skrivet: 2005-05-14, 18:45 »
Hei Gunnel,
Det er en liten overdrivelse å si at Erik Eriksson og Karin Johansdotter bodde i Kringsberget. Dette var en meget mobil familie! Bare i løpet av husforhøret 1777-1783 bodde de på fire steder (Kringsberget, Bjurberget, Kindsjön og Säterberget). Eriks slektsnavn er Urpiainen (han kalte seg Urbian ved lysningen i 1774) og Karin var definitivt også finsk, men slektsnavn og foreldre er mer usikkert.
Eriks fødselsår kan være feil i listene. Jeg tror han kan være identisk med Erik Eriksson som ble født i Tjärnberget, Nyskoga i 1734. Denne Erik Eriksson ble tidlig foreldreløs og ble kalt fader och moderlösa gossen i husforhøretf 1745-50 for Norra Ny og Tjärnberget. Foreldrene var Erik Eriksson og Marit Henriksdotter som da oppholdt seg i Tjärnberget.
Jeg har kartlagt de fleste slektene i Nyskoga og Södra Finnskoga fram til 1821 for å løse flest mulig av de vanskelige slektssammenhengene som den du har spurt om. Men jeg må innrømme at denne familien er av de vanskeligere. Erik flyttet 12 ganger i husforhørene fra Norra Ny i 1745 til Dalby i 1783, og da er ikke perioden fra 1772 til 1777 medregnet siden det da ikke fins husforhør for Dalby. På disse Årene var han innom sognene Fryksände, Norra Ny, Dalby og Hof i Norge. Det eneste som synes sikkert er at hans slektsnavn var Urpiainen. Veien bakover til sikrere Urpiainen-aner kan være:
Far Erik Eriksson f ca 1692 (ikke bekreftet Urpiainen), ff Erik Mickelsson f ca 1650 (ikke bekreftet far til Erik Eriksson 1692, men bekreftet Urpiainen), Mickel Andersson f ca 1620. I Skallbäcken 1689 står Erik Mickelsson Urbian fra Skallbäcken i Älvdals härads dombok. Hans far Mickel Andersson står med fullt navn i skattemanntallet for Backmyra (under Skallbäcken) i 1662. Mickel var gift med Olof Mattesson Lehmoinens (i kildene ofte kalt Olof Koo) sønnedatter Britta Klemetsdotter. Slektssammenhengene på denne tiden er bevart takket være flere rettssaker som ble ført for tinget i Älvdals härad. Jeg har mine opplysninger fra Lars Bäckvalls avskrifter av dombøkene.
Karin Johansdotter kan være identisk med Kari Johansdatter født 1735 i Tvengsberget på Grue Finnskog. Karis far ble henrettet for drap i Løten (N) 1738 og familien levde i stor fattigdom etter det. Kari står sammen med mora i noen husforhør i Mackaretjärn i datidens Dalby, nåtidens Södra Finnskoga. Kari flyttet omtrent like mye som Erik, slik at det vil kreve ekstremt mye å bli sikker på at hun er riktig person. Husforhør og fødte/døde/vigde er i hvert fall ikke tilstrekkelig. Hvis Karin er identisk med Kari f 1735 var hennes slektsnavn Pylkäinen (hennes far er kalt både Pylk, Pylkan og Pylikainen i kildene).
Håper du får litt ut av dette, selv om ikke mye er sikkert. Du har i hvert fall fått et par holdepunkter å jobbe videre på. Ta gjerne kontakt hvis du har spørsmål.
Vennlig hilsen
Jan Myhrvold
60
« skrivet: 2005-05-13, 15:51 »
Hei Kenneth!
Jeg tviler på om Kahilainen (evt. Kailainen) er riktig slektsnavn på Jakob Andersson. Ingen av hans etterkommere brukte dette navnet i 1821 da Gottlund bes?kte Gräsmark, og jeg tror ikke det fins kilder som st?tter bruken av Kahilainen.
Jeg vet at også Jarl Ericson har brukt dette navnet på Jakobs familie i sin bok, men han viser ikke hvor han har det fra.
Vennlig hilsen
Jan Myhrvold
61
« skrivet: 2005-04-14, 20:31 »
Hei Britt-Marie
Prøv Norra Ny sogn i stedet. Det er ikke komplisert å lese husforhørene for Norra Ny og Norra Viggen på denne tida. Du har kanskje allerede Genline.
Jan
62
« skrivet: 2005-02-01, 18:43 »
Hei!
Er noen interesserte i opplysninger om en Bengt Persson som døde i Norge i 1722? Hans hustru opplyste at han hadde søsken på høger? Norum i Speyer sogn på Wiig-siden i Sverige.
Ta i så fall kontakt med meg direkte på e-post ettersom jeg neppe kommer til å sjekke anbytarforum regelmessig for svar.
63
« skrivet: 2004-08-21, 13:15 »
Hei Kent!
Du er på riktig spor. Jeg tror fødselsåret 1685 som er oppgitt i husforhør for Kyrkskogen 1757-61 (side 117) er mer riktig. Da Filip ble gift med sin Lisbet Josefsdotter fra Kyrkskogen står det i kirkeboka, som du nevner, at han kom fra Stierneberget. Her har nok presten blandet bokstaven K i Filips attest med St, ettersom det skal være den tidens Kiernberget (i dag Tjärnberget) som er boplassen. En av Filips søstre var sannsynligvis gift dit. Lars Bäckvall har i sitt Älvdalsarkiv notert at Filip Olsson fra Kyrkskogen (det står ikke i hvilket sogn) er nevnt i Älvdals härads dombok både i 1719 og i 1730.
Slektsnavnet var sannsynligvis Halinen, men det er litt upresist av Jarl Ericson da han f. eks. skriver at Filip Mattsson Halinen (Filip Olssons farfar) fins i längderna fram till 1676. Her burde han kun skrevet Filip Mattsson. Slektsnavnet Halinen kommer nemlig aldri fram i samtidige kilder, men i følge muntlig tradisjon fra 1821 (skrevet ned av C. A. Gottlund) skulle rydderen av Röjden ha vært en Halinen.
Etterkommere på kvinnesiden som seinere bosatte seg på sin arvslott i Röjden brukte Halinen som slektsnavn i 1821 i følge Gottlunds oversikter fra husforhørene og hans Folkmängden på Finnskogarne.
Vennlig hilsen
Jan Myhrvold
64
« skrivet: 2004-06-28, 13:44 »
Hei Leif!
Har du sidetall eller nummer på fødselen dette året? Finner nemlig ingen Per Olsson født på det tidspunktet du oppgir.
Vennlig hilsen Jan
65
« skrivet: 2004-02-21, 10:44 »
Hei Bodil og Berit!
Jeg har sjekket Totsåsen (burde skrives Tåssåsen/Tossåsen som er mer likt uttalen) i bygdeboka, men der er det dårlig med Eriker eller Eriksbarn. Finner ingen som skulle stemme med Bränt-Karin. Men det er ikke sikkert hun var født der, og bodde hun f. eks. 10 år der i oppveksten kommer hun nok ikke med i bygdeboka.
Jan
66
« skrivet: 2004-02-20, 18:46 »
Hei Evert!
Kerstin Olsdtr. var f ca 1766 (iflg. husforh. Dalby 1800-05, side 100) og sannsynligvis datter av Olof Larsson f 1736 i Benteby og Kerstin Olsdtr. f ca 1738. Dette ekteparet finner du i husf. 1784-94 før Furusätern. Olof Larsson står også i födelseboken og i husf. 1751-56 før Benteby. Kerstin Olsdtr. f ca 1738 er vanskeligere å få kontroll på.
Fältjägaren Kristoffer hadde patronymet Larsson. Han var født 1753 og var sønn av Lars Persen og Maria Kristoffersdotter Honkainen i Bograngen (han står blant annet i Dalbys födelsebok).
Lars Persen var i Norge da han tok ut lysning med søn første hustru (Lisbet Knutsdotter) i 1742, og i følge husforhørene i 1751-56 og 1757-66 før Bograngen var han født 1723. Lars giftet seg på nøtt med Maria Kristoffersdotter Honkainen, f 1725 i Kindsjön, Södra Finnskoga. Lars sine forældre vet vi ikke mye om, men Maria var datter av Kristoffer Johansson Honkainen (f 1694 eller 1697 i Basthöjden, Färnebo) og Britta Bertilsdotter Neuvoinen (f 1702 i Peistorpet på Åsnes Finnskog, Norge). Kristoffer Johansson var s?nnes?nns sønn av Kristoffer Jønsson Honkainen i Sundsjön, også kalt Lång-Kristoffer.
Kristoffer Johansson Honakiens fødselsår 1694 kommer fra husforhøret 1757-66 før Bograngen. Da han døde i 1777 trodde presten at hans alder var 77 år, mens Arne Östman som forsket mye på denne familien (Lång-Kristoffers etterkommere) har året 1697 som fødselsår, muligens fra kilder i Værmlands bergslag.
Berte Bertelsdatter/Britta Bertilsdotter Neuvoinens fødselsår er fra Hof kirkebok 1706 dør presten har notert hennes alder til 4 år i et manntall over finnene i Hofs kirkesogn.
Vennlig hilsen
Jan
67
« skrivet: 2003-12-30, 10:58 »
Hei Kristina!
Dine resonnementer virker sunne, og det er vel liten tvil om at Jöns Eskilsson og Dordi Eriksdotter var Torbjörn Jönssons foreldre! Jeg er mer i tvil om at Torbjörns slektsnavn var Mehtoinen. Han er aldri nevnt med noen variant av Mehtoinennavnet i samtidige kilder, men Mehtoinen ble brukt av noen av hans etterkommere i 1821 da Gottlund besøkte Gräsmark. Det interessante er at slektsnavnet sannsynligvis kom inn via sønnesønnen Torbjörn Erikssons hustru, Malin Jakobsdotter, som ser ut til å ha tilhørt denne slekta.
Jeg har trukket min, midlertidige, konklusjon etter en kombinering av de opplysninger som Gottlund fikk i 1821 om at Kymmen skulle være tatt opp av en Mehtoinen med en analyse av personer kalt Mehtoinen i Gräsmark 1821. Alle disse som var født i Gräsmark kan føres tilbake til Jakob Andersson i Kymmen enten via Malin Jakobsdotter eller agnatisk. Som du sikkert kjenner til, hendte det at finnene valgte sin mors slektsnavn.
Det som blir interessant videre er å sjekke om det fins andre etterkommere etter Jöns Eskilsson og se om de befinner seg i området som Gottlund besøkte og hvor han intervjuet og skrev ned slektsnavn. Jeg vil til slutt takke deg for informasjonen i ditt innlegg og håper du kan ta kontakt med meg direkte hvis du skulle finne mer. Jeg lover å informere deg hvis jeg finner noe!
Vennlig hilsen Jan
68
« skrivet: 2003-10-29, 08:55 »
Hei igjen Märta!
Jeg har mer informasjon om Karls forfedre. Send meg mail privat, så skal du få det jeg har.
Har heller ikke glemt Pernilla Andersdotter, og skal komme tilbake hvis jeg finner mer om henne.
Jan
69
« skrivet: 2003-10-26, 16:46 »
Hei Märta!
Per står oppført under födde i Dalby som nr. 48 i 1792 (stedet er Järpliden). Det er også kommentert til Norrland i margen.
At du ikke finner Karl og Pernilla i hf 1784-93, skyldes at dette husforhøret bare dekker deler av kirkesognet. Hvis du leser husforhøret før (1777-83) finner du Karl. Han var sønn av Per Karlsson Gyllenspets (f 1745/46)og Kari Andersdatter f. 1740 i Tysketorpet på Grue Finnskog, Norge.
Pernilla er mer vanlig på norsk side og jeg skulle gjette på at hun er norsk. Karl og Pernilla de står ikke i Dalbys vigselbok, kanskje fordi de er viet på norsk side?.
Vennlig hilsen
Jan Myhrvold
70
« skrivet: 2003-10-24, 16:47 »
Anna-Lisa!
Nei. Jeg forsker generelt på Finnskogen og grenseområdet i perioden fram til 1821.
Jeg er interessert i hva du har på Henriks etterslekt et par generasjoner. Hvis du vil kan du sende dette til jmyhrvol@online.no
Jan
71
« skrivet: 2003-10-24, 08:53 »
Anna-Lisa!
Det fins minst fire Henrik Henriksson i Mangen ca 1730, men bare en gift med Marit Persdotter.
I en sak etter 1733 på tinget i Fryksdals härad (jeg har ikke notert år og sak) står det at Henrik Henriksson ikke høres som vitne fordi han har avvikit til Norge.
Hvorfor han bodde noen år i Norge vet jeg ikke. Det er mulig han fikk ta over eller rydde Molbakken i Romedal. Etter at han ble arrestert for tyveri og klarte å rømme flyttet han sikkert tilbake til sine hjemtrakter.
I Fryksändes husforhør 1750-52 for Rattsjöberg (side 42) står huskaren Henrik f 1694 med hustru Marit f 1702. Jeg har ikke brukt tid på å skille barna som er plassert under dem fra husbondens (halvbroren Bengt Henriksson) barn, men barnet Bengt f 1736 står overstrøket på samme måte som foreldrene.
Det var minst to Henrik Henriksson samtidig i Norra Ny ca 1725, men det ser ikke ut til å være fare for sammenblanding. Henrik Henrikssons sammenheng med Osebol ser ut til å gå gjennom Marit Persdotter. Hun var sannsynligvis datter av Per Jonsson der. Fhd 1727 vårting 83: Per Jonsson er bror av Lars Jonsson den yngre og eldre, og Per hadde arvejord 2/7 av 3/5 av 1/2 i Gunnsjögården. Per var da i Osebol. I Fhd 1729 ht 39 står det at Per Jonsson (og hans to brødre) hadde foreldrearv fra både Gunnsjögården og Överbyn. Pers arv i Överbyn var 1/32 (Fhd 1730 ht 205).
Gunnsjögården ligger ikke langt fra Rattsjöberg, og det er sikkert en av årsakene til at Henrik Henriksson ble gift nettopp i Osebol. Osebol ligger relativt langt fra Rattsjöberg.
Jan
72
« skrivet: 2003-10-23, 17:24 »
Hei igjen!
Kommentar til Anna-Lisa Göranssons spørsmål 16/10: Det er lite sannsynlig at Britta Markusdotter noen gang var gift med Henrik Bengtsson. Ettersom Henrik B. døde først i 1722, skulle hun ikke hatt mulighet til å gifte seg med Mattis Mattisen på Femoen (Brandval Finnskog). Mattis Mattisen var gift med en annen hustru da kirkebøkene for Grue starter 1711.
Lena Nalmos Henrik Henriksson i Mangen er identisk med Henrik Henriksson i Rattsjöberget. Henrik Henriksson kjøpte seg inn i Mangen i 1728, og bodde der til han dro til Romedal og Norge (i nærheten av Hamar) etter 1733. Fryksdals härads dombok har flere saker om dette.
Jan
73
« skrivet: 2003-10-23, 16:58 »
Her kommer litt tilleggsinformasjon om Henrik Henriksson og hans familieforhold. Valborg Kristofferdotter Havuinen var bosatt i Brunnberg da hun ble gift med Henrik Bengtsson fra Rattsjöberg 1/11-1699 (vigselbok Ekshärad 1699, side  . At Henrik Henrikssons mor var Britta Markusdotter bekreftes i to norske rettsaker. I 1726 ble Mattis Mattisen Femoen innstevnet for retten av Henrik Henriksen "Orbig" fra Ny sogn i Sverige. Dennes mor, Berte Markusdatter, hadde nemlig tjent hos Mattis et års tid, og det var meningen hun og Mattis skulle gifte seg. Ekteskapet ble ikke fullbyrdet, fordi Berte døde. Hun hadde imidlertid hatt med seg noen eiendeler som var blitt værende på Femoen, og dette mente Henrik han hadde krav på. (Sammendrag av tingboka gjort av Pål Furuberg.) Fra Solør og Østerdalen tingbok 1738, side 170: "Finnen Henrik Henriksen boende i et nyss opptatt finnetorp i allmenningen til Romedal kalt Molbacken. Tiltalt for hos Gunnhild Mikkelsdotter Stræte tyveri (bl.a. klær hun har medbrakt fra Kjøbenhavn). Henrik 40 år født på Ratsiøeberged i Fryghsende sogn i Fryghsdalen herred i Sverriged av foreldrene finnene Henrik Bentsen og Berthe Markusdaater som begge er døde". Henrik hadde en halvbror i Ratsiøeberged. Han ble dømt til å miste sin hud og betale gjelda til Gunild Mickelsdaater og mister sin hovedlodd til Kongen. Også dømt til å arbeide i jern i fire år. Folio 214a ff. - viser at Henrik rømte fra fengslet. (Avskrift og sammendrag fra tingboka gjort av Arild Kompelien.) Det er sjelden en kan finne så mye informasjon om barn født utenfor ekteskapet så tidlig i dette området. Vennlig hilsen Jan Myhrvold
74
« skrivet: 2003-10-13, 16:27 »
Et Backskogen kan også stå under Fryksände i noen husforhør. Dette grenset mot Rattsjöskogen (i nåværende Vitsand).
Vennlig hilsen
Jan
75
« skrivet: 2003-09-23, 12:10 »
Hei Leif!
May Fishers avskrifter kan kjøpes hos Solør slektshistorielag. Du kan bestille på denne epostadressen: mmellem@online.no (Magne Ivar Mellem)
Det er også mulig at Torsby finnkulturcentrum har avskriftene for salg, men sikrest er hos Solør slektshistorielag ettersom de har publisert heftene i samarbeid med May.
Jan
76
« skrivet: 2003-09-17, 12:56 »
I et manntall over svensker i Norge fra Grue i 1734 står en Elias Olsen. Han opplyste at han kom fra Worne Kroppa sogn og var 20 år gammel. Hvis noen kjenner til personen, håper jeg på respons. Jeg har mer om historien til Elias etter 1734.
Vennlig hilsen
Jan
77
« skrivet: 2003-09-16, 15:23 »
Hei May!
Bringsåsen ble sannsynligvis bebygd i 1680-årene av Olof Staffansson Huuskoinen. Plassen var for frostlendt, slik at han flyttet derifra og ryddet Husketorpet (Huuskola) nord for Järpliden i stedet. Olof står i skattemanntall for Järpliden fra 1690 (kalt Olof Husk). Da Olof døde i Husketorpet i 1735 ble hans alder anslått til 85 år. Prestens d?dsnotis: født i Hälsingland, gift i 53 år, enkemann i 10 år.
Jan
78
« skrivet: 2003-08-18, 17:51 »
Hei Monica!
Kristoffer Olsson f. i Töcksmark 1750 d?r 16/8 samme år i Elofsbyn (der han var født). Kristoffer er ikke lett å knekke. Niclas Persson i Torsby er også en etterkommer av Kristoffer og har kanskje mer.
Annika Andersdotters forældre Anders Mattesson og Marit Henriksdotter: Anders var født 1755 av faren Mattes Sigfridsson Hämäläinen (f 1712) i Vittjärn og hans hustru Annika Mattesdotter. Marit var født 1753 av Henrik Tomasson Haikoinen (f 1715) i Bredsjön og hans hustru Valborg Eriksdotter. Alt er å finne i kirkebøkene. De finske slektsnavnene er dokumentert i husforhøret 1821-27 for Östmark og 1820-24 for Fryksände.
Vennlig hilsen
Jan
79
« skrivet: 2003-08-08, 12:12 »
Jeg har flere av disse husforhørene på mikrofiche, men bruker aldri mer dem så lenge det er mulig å hente ut det samme på internett. Gå til www.genline.se og registrer deg som kunde. Anbefales! Det koster riktignok litt, men du sparer veldig mye tid. Jeg noterte ikke Eriks søsken (kun en Olof født i 1800). Jeg har Eriks besteforeldre, men det er best du kontakter meg direkte hvis du vil vite mer. Vennlig hilsen Jan
80
« skrivet: 2003-08-07, 11:19 »
Hei Vidar!
Husforhøret for Dalby og Kindsjöberg 1821-25 på side 15 viser Erik Olsson f 1809 som børn i husholdningen til Olof Olsson (f 1759 i Kindsjön) og Britta Andersdotter (f 1773 i Bjurberget). Slektsnavnene som Gottlund har skrevet på samme side i husforhøret er Tenhuinen for Olof og Hiiroinen for Britta. Erik Olsson står som børn i husholdningen til søn far også i neste husforhør (1826-30 -fremdeles Dalby) i Kindsjöberg (GID 474.25.3800 , side 209). Etter at Södra Finnskoga brytes ut av Dalby finner vi i husforhøret 1831-36 for Kindsjöberg Erik Olsson f 10/9-1809 på side 99. Han har nå egen husholdning og er gift med Kaisa Henriksdtr. f 1813. Lenger ned står hans mor enk. Britta Andersdotter f 1773. Det går fram av noteringene at familien flyttet til pag. 169 i 1833 (GID 531.2.51200). På side 169 (GID 531.2.58300) finner vi Erik og Kaisa litt ned på sida i Henrik Olssons (f 1782) husholdning i Skråckarberget. Her er Erik kalt måg. Det er også tydelig at Kaisa først hadde flyttet til pag. 99 og at hun hadde fått lysning i 1832.
Eriks fødsel finner du på side 11 i fødte fra 1808-21 i kirkeboka for Dalby (GID 474.34.76900). Vielsen mellom Erik og Kaisa finner du på side 3 i Södra Finnskogas første vigselbok (GID 531.8.49600). Datoen var 24/4-1832. Erik er da notert boende i Kindsjön og Kaisa i Skråckarberget. Eriks alder er oppgitt til 23 og Kaisas til 19.
10/9-1809 er altså riktig dato.
Vennlig hilsen
Jan Myhrvold
81
« skrivet: 2003-08-04, 09:26 »
Hei Ulf!
I kolonnen for innflyttet til høyre for Ingeborg Larsdotter står det at hun kom fra Ny socken i 35. Det stemmer bra med fødestedet til Marit som jeg leser som Osebohl. Osebol ligger i Norra Ny.
NB! En eller to fødselsbøker i den aktuelle perioden er ikke scannet av Genline (må være feil), men fins hos SVAR.
Vennlig hilsen
Jan Myhrvold
82
« skrivet: 2003-07-02, 23:32 »
Hei Gunnar! Jeg oppfatter en del av innleggene over som angrep på Fennia, men også som skyggeboksing mot en ikkeeksisterende fiende. Jeg føler det riktig å si fra når andre kommer med det jeg mener er urettmessige beskyldninger. At det kan virke som kulturen i Nordvärmland fokuserer for mye på det finske forstår jeg. Jeg respekterer det synet, og kan delvis være enig. Men det du sier om genealogi er jeg uenig i. Jeg oppfatter meg som etterkommer etter finner, men like mye som etterkommer etter nordmenn, skotter, dansker, nederlendere og tyskere. Det ville bli helt feil for meg å tenke annerledes. Jeg har heller ikke noe problem med at noen i framtida skulle ønske å fokusere på 1900-tallets innvandrende finner i sin slektsforskning. Husk at Fennia ikke har noe kulturelt formål, og ikke er satt i verk av offentlige instanser eller som ledd i markedsføringen av Nordvärmland. Hjemmesidens domene betales faktisk av meg selv og det webtekniske blir utført på frivillig basis. Vi er 100 % uavhengige. Det samme gjelder vel også for mange andre slektsforskerhjemmesider. Hvis du henvender deg til kommunepolitikerne i Torsby, kan jeg være enig. Men dette er et forum for slektsforskning. Det burde finnes bedre diskusjonsfora enn anbytarforum under Gustav Adolfs socken som er bedre egnet til å diskutere den kulturpolitiske situasjonen i Nordvärmland. Jeg ønsker å bruke min fritid og mine ressurser på det jeg interesserer meg for. Jeg har ikke lyst til å blande meg inn i det som skjer i styringen av Nordvärmlands kulturliv, og tenker ikke å forstette debatten hvis den ikke fokuserer direkte på genealogi. Det er mulig å drive denne debatten i det uendelige. Takk for meg og god sommer! PS! Den som vil må gjerne gå inn på http://www.fennia.nu og lese litt om hva vårt forum står for. Jan
83
« skrivet: 2003-07-02, 15:18 »
Hei Åsa!
Jeg er fullstendig enig i det første du sier om diskriminering. Men hvem vurderer ut fra etnisk opprinnelse og soller ut de som ikke har rett tilhørighet? Har du noen eksempler, eller tar du det for gitt at det er slik fordi det er påstått tidligere i diskusjonen? Hvis du er slektsforsker har du helt sikkert et spesialområde som du kan mer om en andre. Forskjellen er liten! Det er et stort sprang fra det å spesialisere seg på et område til diskriminering.
Jeg har intrykk av at mange kritikere i debatten ikke har satt seg godt nok inn i saken. Markør gjerne avsky mot rasisme, men rett angrepene mot en reell sak.
Påstandene er så alvorlige at jeg syns både du og Tore J. Olsson, hvis dere seri?st mener at noen bedriver genealogisk diskriminering/rasisme/etnisk rensning, bør konkretisere hva eller hvem dere sikter til.
Som Jørgen Tollesson så riktig skriver, har denne debatten sporet av. De ironiske påstandene i innlegget til Lauri Hämäläinen har blitt misforstått og tatt for alvor. Jeg svarte bevisst ikke på hans innlegg opprinnelig, fordi det åpenbart var ment som provokasjon. For den som enda ikke har fått det med seg: ”Lauri Hämäläinen” (sannsynligvis et pseudonym) har ingen ting med Fennia å gjøre!
Så vidt jeg vet lever kulturen i nordvärmland i beste velgående, helt uavhengig av Fennia! Hovedmålet med Fennia er å presentere artikler om den historiske minoriteten skogfinnner i mellom-Skandinavia. Perioden vi jobber i er hovedsakelig før 1821, men på delområdet finske stedsnavn kan artiklene berøre nittenhundretallet. At interessen for finsk genealogi er stor i nordvärmland, har sikkert en sammenheng med at det tross alt bodde flere tusen finsktalende på Finnskogen tidlig på attenhundretallet. Det eksotiske med det fremmedkulturelle mellom alle våre skandinaviske forfedre vekker interesse også hos personer som ikke er slektsforskere. Jeg vil faktisk påstå at kunnskapen om skogfinnene kan påvirke enkeltes holdning til innvandring i positiv retning!
Hvis noen har et problem med at Fennia fins, er det bare å starte tilsvarende nettverk selv. Det er plass til alle. Vi i Fennianettverket har ikke noe ønske om å berike oss på andres bekostning, eller skyve noen i bakgrunnen. Jeg kan ikke forstå hvorfor Fennia skal kritiseres fordi andre fora mangler. At det ikke eksisterer tilstrekkelig med andre nettverk skyldes for liten interesse eller for få ildsjeler.
Jan Myhrvold
84
« skrivet: 2003-06-28, 02:10 »
Hei igjen!
Jeg tror vi skal være forsiktige med å kalle Lauri Hämäläinen en kollega. Innlegget oppfatter jeg som harselas med det meste som foregår her på Rötter. Sannsynligvis er innlegget trigget av den litt opphetete debatten lenger opp på siden.
Vennlig sommerhilsen
Jan
85
« skrivet: 2003-06-27, 11:03 »
Hei Ulf! Jeg er en av initiativtakerne til hjemmesiden http://www.fennia.nu. Jeg har intrykk av at også du trekker noen raske konklusjoner uten å sette deg inn i hva fennia står for. (Lauri Hämäläinen skyter i mange retninger og jeg har problemer med å ta det han skriver seriøst.) Fennia skal være et forum for å legge ut faglige artikler som berærer den historiske minoriteten skogfinner med tilhørende kultur. Kjerneområder er genealogi, migrasjon og finske slektsnavn. Etter min mening er det så enkelt at noen spesialiserer seg på smedslekter, vallonslekter, eller også finske slekter (evt. det geografiske området Finnskogen). Jeg tviler på at slik spesialisering i seg selv fører til et uvitenskapelig, mindreverdig eller nasjonalistisk betinget resultat. Jeg kjenner ingen i fennia-nettverket som forsøker å forfinske virkeligheten. Vi ønsker å være seriøse og bringe utviklingen innen vårt spesialfelt videre på en vitenskapelig måte. Nettverket består både av fritids- og yrkesforskere innen genealogi, historie, navneforskning (sted- og slektsnavn) og kulturgeografi. Det er ikke mulig å forske på migrasjon, slektsnavn eller assimililering innenfor den finske innvandringen uten å kartlegge enkeltindividers etnisitet. En slik kartlegging krever igjen, i genealogisk sammenheng, en viss spesialisering. C. A. Gottlunds eksentriske personlighet gir ingen grunn til å være kritisk til hans arbeider. Vi valgte navnet Fennia av to årsaker: 1) Gottlunds arbeider er av stor betydning blant annet med tanke på dokumentasjon av de finske slektsnavn som ble brukt på Finnskogen. 2) Det området som dekkes av Gottlunds herred Fennia dekker et kjerneområde innen de finske bosetningene hvor språk og kultur sist døde ut. Vennlig hilsen Jan Myhrvold
86
« skrivet: 2003-06-17, 12:01 »
Hei Mikael!
Erik Mårtensson Käiväräinen var født i øyern på Brandval Finnskog i 1683 (fra Finnemanntallet 1686). Foreldrene var Morten Mortensen f ca 1656 og Karin Olsdotter f ca 1660 i Dalby. Morten Mortensen Käiväräinen opplyste at han var født i Bergslagen, så det er en link østover. Det fins tre (kanskje fire) forskjellige greiner av Käiväräinenfamilien som kommer til grensetraktene fra ca 1650.
Jöns Andersson Käiväräinen (f ca 1620 iflg. manntall 1664) kom til Rotberget på Hof Finnskog (nevnt også i en rettsak fra 1663). Han har barn nevnt med en Käiväräinenvariant i finnemanntallet 1686.
Per Andersson Käiväräinen (sannsynligvis jevnaldrende med Jöns) kom først til Lillåna på 1660-tallet i dagens Östmark, men er også nevnt i Röjdoset i 1668. Sannsynligvis far til Anders Persson Käiväräinen som seinere bodde i Sörmarks torp i Östmark.
Mårten Mårtensson Käiväräinen (f ca 1656 i Bergslagen) var noen år i Rotberget på Hof Finnskog før han flyttet sørover til øyern og ryddet LilleMortenstorpet (Käiväräisen autio). Han ble presset ut derfra av sin nabo i øyern og flyttet til Askosberget (sannsynligvis Mellombråten under Askosberget) ca 1705 hvor han bodde noen få år. Morten flyttet så til Gransjön hvor han står i husforhør benevnt Mårten Käfven i hf 1711-19. Mårtens datter Kari ble gift med Lars Andersson Hotakka i Arnsjön i 1709. Mårten Mårtensson (f 1656) kan ha vært sønn av den vådeskudd-drepte Mårten Andersson som er nevnt i Fryksdals härads dombok på 1660-70 tallet. Mårten Anderssons hustru, Marit Henriksdotter, satt i hvert fall igjen med flere små barn.
I tillegg fins det ei grein som kom til Gravberget/Risberget på Våler Finnskog. Vi kjenner pr i dag ikke til om denne har direkte tilknytning til noen av de ovennevnte. Enkelte ting tyder likevel på en sammenheng.
Hvis Mårten Mårtensson Käiväräinen var sønn av den Mårten Andersson, kan det ha vært tre brødre Andersson som kom til grenseområdet på samme tid.
Vennlig hilsen
Jan Myhrvold
87
« skrivet: 2003-04-25, 13:03 »
Hei May og Lena!
Det virker som fødselsåret til Karen Kristoffersdatter er feil. Hun var sikkert ikke 60 år da hun fikk siste barn?
Jonas Henriksson var født 1777 i Rangberget, Södra Finnskoga (kilde husforhør Dalby 1794-99, side 120). Foreldrene var Henrik Andersson og Klara Jonasdotter Hane.
Vennlig hilsen
Jan
88
« skrivet: 2003-03-04, 12:16 »
Hei Björn!
Både Sjur (skrives Syver/Sifver/Syfver på 1700-talls dansk) Larsen og Berte Mattisdatter er f?dt ca 1700 og før kirkebokføringa i Grue tok til (1711). Det gjør arbeidet med å finne deres aner vanskelig. Jeg har ikke tenkt å bruke mer tid på deres aner, men det er mulig at Sjurs foreldre kan finnes ved hjelp av grundig granskning av militære ruller, skattemanntall, skifter og tingbøker. Ettersom Berte sannsynligvis var finsk (basert på hennes navn) og sannsynligvis tjente nede i bygda da hun ble gift, er det vanskelig å knytte henne til en familie eller en gård/torp. Foreldre kan bli nesten umulige å finne, hvis det ikke spesifikt står hvem hennes foreldre er i en rettsak eller et skifte (bouppteckning).
Forhåpentligvis vil noen i fremtiden komme over tilleggsopplysninger som kan bidra til å komme lenger.
Vennlig hilsen
Jan
89
« skrivet: 2002-10-24, 14:40 »
Hei Anna-Lisa!
Arne kommer inn på andre familier og personer, men konsentrerer seg hovedsaklig om Lång-Kristoffer og hans familie. Boka gir et godt innblikk i hvordan livet i området rundt Sundsjön var på midten av 1600-tallet.
Vennlig hilsen
Jan
90
« skrivet: 2002-10-23, 16:11 »
Hei alle sammen!
Nå er Arne Östmans bok om Lång-Kristoffer til salgs på Torsby Finnkulturcentrum. Boka er meget seriøs og er godt skrevet med solid fundamentering i kildene.
Jeg leste at noen mente det var all grunn til å lese denne boka med en klype salt. Glem nå ikke at diskusjonen her på anbytarforum er ført av andre personer enn bokforfatteren. Den som måtte savne kilder i diskusjonen, burde forsøke å jobbe med saken selv og ikke forvente at andre skal levere alt i fanget. Manntallslister, dombøker og kirkebøker ligger klare og hvem som helst kan sette i gang og samle den informasjon som måtte behøves.
At ingen trer fram i diskusjonen og legger all tvil til side, skyldes ikke mangel på kilder og fakta, men mangel på deltagere i diskusjonen! Det er ikke slik at fakta ikke finnes bare fordi det ikke kommer fram her.
Jeg har ikke sett en eneste påstand i boka (er halvveis i den nå) som ikke holder mål, og det forventer jeg heller ikke å finne. Dette er et kvalitetsverk.
Vennlig hilsen
Jan
91
« skrivet: 2002-10-15, 11:31 »
Hei Björn!
Her kommer ny informasjon om Arne Filipssons foreldre:
Filip Andersson og Margrete Sjursdatter (Sjur er et tyisk norsk bondenavn) ble gift 8/1 1754 i Grue. Filip var soldat (grenader), men er nok likevel den som ble født i Nordviggen i 1720.
Margrete var født 1729 på gården Sander (nær Kirkenør) i Grue av foreldrene Sjur Larsen og Berte Mattisdatter. Berte var sannsynligvis finsk, men jeg vet ikke mer om henne foreløpig.
Jan
92
« skrivet: 2002-09-05, 23:38 »
Hei Bodil!
Kanskje det hjælper med Halvards fødselsdato? Han er født 18890701 i Kattstjärten i Dalby og døpt 18890719 (fra Födelsebok Dalby 1889, side 114). Foreldrene er de som Marianne nevner over.
Jan
93
« skrivet: 2002-09-04, 14:48 »
Anna-Lisa Mitt innlegg var ikke ment som noe angrep på hverken ditt eller Mikaels innlegg. Det er hjernene bak Bürk-teoriene jeg sikter til. Jan
94
« skrivet: 2002-09-03, 10:23 »
Hei Mikael og Anna-Lisa! Det er all grunn til å stille et STORT spørsmålstegn ved opplysningene om at Peder og Klemet var Valloner! Hvis dere ber om dokumentasjon på de opplysningene du har fått Mikael, vil dere neppe få det. Teorien om at Bürk skulle være en Vallonslekt er en ønsketenkning og et resultat av mangelfull innsikt i 1600-tallets skrivemåte. Bürk var med datidens frie skrivemåte en av måtene å skrive Burk på. Etterkommere av personer kalt Burk/Bürk/Bork/Borch etc. i kildene på 1600-tallet, opplyste i de fleste tilfeller at de hadde slektsnavnet Porkka til Carl Axel Gottlund da han besøkte Värmlands Finnskoger i 1821. Det er også sannsynlig at slektene i Hällefors, Saxån og Säfsnäs var av denne slekt. Vær kildekritiske! Vennlig hilsen Jan
95
« skrivet: 2002-09-02, 21:02 »
Hei igjen Siv!
Dette er finner og navnene i parentes er finske slektsnavn. De finske innvandrerne på 1600-tallet hadde arvelige slektsnavn, til forskjell fra skandinavene. Valborg er kalt Lehmoinen av den finske vitenskapsmannen Carl Axel Gottlund som besøkte dette området i 1821.
Valborg var ikke født i 1765, men i 1775 (opplysningene i husforhørene er feil) i Breisjøberget på Hof Finnskog. Hun var datter av Mattis Karlsen (Lehmoinen)og Annika Andersdotter (Hartikainen). I 1802 ble Valborg gift med Lars. Da var Valborg bosatt i Breisjøberget og Lars i Röjden.
Valborgs søster, Eli, var gift med Lars Anderssons bror Mattes. Eli, Mattes og Valborg (samt Eli og Valborgs foreldre) står i den norske folketellinga fra 1801, men her er Valborgs alder faktisk satt til 20 år (1781!). Min opplysning om fødselen i 1775 er andrehånds og stammer fra Hof bygdebok bind 3. Barnet fra 1775 kan ha omkommet, slik at en datter i 1781 fikk samme navn. Det er også mulig at folketellinga er feil. Dette bør sjekkes mot originalkilden.
Vennlig hilsen Jan
96
« skrivet: 2002-09-02, 16:06 »
Hei Siv!
1. Anna Pålsdotter var født 1752 iflg. hf 1757-66 for Järpliden. Foreldre var Pål Henriksson (Tossavainen) og Lisbet Bertilsdotter (Neuvoinen). Anna kan ha vært født i Järpliden, men hun står ikke sammen med resten av familien i hf 1751-56 for samme sted. Opplysningen om at hun var norsk kommer vel fra oppholdssted ved vigsel?
3. Marit Eriksdotter var født 19. januar 1729 i Järpliden av forældrene Erik Eriksson (Utriainen) og Karin Johansdotter.
Vennlig hilsen
Jan Myhrvold
97
« skrivet: 2002-04-19, 09:47 »
Hei Rolf!
Lenge siden sist! Lars Andersen i Karlstorpet var en Multiainen. Du kan lese om dette i min artikkel "Finske slektsnavn og slekter i Karlstorpet 2" som stod i Slækt & Slekt nr 4/2001.
Lars Andersson f 1729 i Långerud er sønn av Anders Mårtensson (ca 1/2 finsk) og Elin Olofsdotter Tarvainen. Jeg har ikke klart å finne sammenhengen mellom Lars f 1729 og Lars i Karlstorpet. Hvis vi ser på alternativene fra kildene i grensesognene rundt Grue Finnskog, er Lars Andersson i Långerud nesten den eneste mulige. Spørsmålet er om han virkelig kom fra Grue, Hof, Vinger, Dalby, Norra Ny eller Fryksände....
Hvis du ikke har Slækt & Slekt nr 4/2001, kan du få artikkelen av meg pr. mail.
Jan
98
« skrivet: 2002-03-21, 10:08 »
Hei Irmgard!
Skydeskaffer skal vel være skydsskaffer eller på norsk skysskaffer. En som skaffer skyss/transport. Dette er en tittel, så hvis du finner flere fødsler på Sven og hustru kan du være heldig å finne Svens patronymikon.
Jan
99
« skrivet: 2002-03-20, 10:59 »
Hei Irmgard!
Audalen kan være Odalen (i dag kommunene Sør- og Nord Odal) som ligger vest/Sørvest for Kongsvinger. På denne tiden hette kirkesognet Strøm (i dag registrert på Sør-Odal).
Din person bør ikke være vanskelig å finne, etterom farnavnet, Sven, er relativt sjelden i Solør og Odalen.
Må det ha vært en krig pågående for at han skal ha blitt kalt desertør? Det kan være andre forholdt som får folk til å desertere/rømme.
Vennlig hilsen
Jan Myhrvold
100
« skrivet: 2002-03-17, 22:43 »
Hei Leif.
Pål Larsson er kjent, og var sønn av den Skägga-Lasse som var tidlig i Öjeberget. Påls finske slektsnavn var Himainen. Han døde i 1698, 80 år gammel. Pål er nevnt i skattemanntall, domboken for Älvdals härad og altså i dödboken for Norra Ny. Navnet Himainen er notert av Carl Axel Gottlund på mange av hans etterkommere i husforhøret 1821.
Jeg har notert tre sønner og to døtre. Lett tilgjengelig andrehåndsinformasjon finner du i Jarl Ericsons bok Finnar i Östmark, Vitsand, Nyskoga, Södra och Norra Finnskoga.
Jan
101
« skrivet: 2002-03-16, 09:45 »
Hei Mikael.
Nei, noen direkte kobling er det vel ikke. Første mann i Vålberget var Steffen Pålsen (f ca 1600), men han stemmer ikke generasjonsmessig med Pål Jönsson. Steffen og Pål var kanskje søskenbarn eller tremenninger.
Jeg vil anbefale deg å bli medlem i Solør Slektshistorielag. I deres medlemsblad "Slækt & Slekt" var det nylig en diskusjon om sammenhengen mellom tidlige Mulikka'er. Det er vel også det genealogiske tidsskriftet som har størst innhold om finner i grensetraktene (også på svensk side). Jeg tror mange av artiklene og diskusjonene i bladet vil interessere deg. Send mail til mmellem@online.no for å melde deg inn.
Jan
102
« skrivet: 2002-03-14, 22:54 »
Hei igjen Mikael.
Svar på ditt andre spørsmål lenger opp: Ja, Ingrid er den du lurer på. Ved vigselen mellom Jakob og Ingrid i Östmark i 1770 står det Vålberget på henne og Norra Röjdåsen på ham.
Jan
103
« skrivet: 2002-03-14, 13:12 »
Hei Mikael!
Gottlund fikk i 1821 opplyst at Anders Staffansson i Lill-Rännberg hadde det finske slektsnavnet Hähmä (Jakob Arnesons sønnesønn).
Min vinkling har vært å finne ut hvordan han kan ha fått dette navnet. Jakob Arnesson står ikke i kirkebøkene på hverken svensk eller norsk side av grensen. Han kan være det barnet som ble født i Långerud i 1735 (Fryksdals härads dombok 1736 vt 22) av foreldrene Arne Jönsson og Kerstin Mårtensdotter. Hun kan være samme person som den Kerstin Mårtensdotter f 7. februar 1720 av Mårten Mårtensson og Anna Jönsdotter på Rådomsskogen i Fryksände. Denne familien kom senere til Rosastorp og etterkommere etter Mårten er kalt Hähmä (noen også Rusainen -formodentlig tatt fra Rosastorps finske versjon Rusala) av Gottlund i 1821. Kerstin var bare 15 år i 1735, men det er ikke umulig med barn så tidlig. Så vidt jeg kan se fins det ingen annen logisk forklaring på at Hähmä-navnet ble brukt av Anders Staffansson i 1821.
Anders Jönsson har sannsynligvis linjer tilbake til de gamle slektene i Långerud hvor b.la. Arne og Jöns var brukt.
Vennlig hilsen
Jan Myhrvold
104
« skrivet: 2002-03-14, 12:26 »
Hei May Kirsten!
Det er svært sannsynlig at Adam Urbanusen som døde i Tørberget i 1760 er sønn av Urban Mattesson med tilknytning til Älgsjön. Urban forsøkte i 1729 å kjøpe Älgsjön som hadde kommet på andre hender, og er i husforhøret for Tutstad i 1719-20 og 1720-22 kalt henholdsvis Qiäck og Käck.
Jeg støtter helt og holdent Jan Erik Björks forklaring om at han hører til slekten Kähköinen. En Erik Mattesson f ca 1705 som blir gift til Aspberget i Norra Finnskoga i 1735 er sannsynligvis Adam Urbanusens farbror. Han kalles i husforhøret for Aspberget i 1742 husman Erik Matsson Kiäck. Det er flere forekomster av Kähköinen-forvrengninger på personer i denne familien i distriktet først på 1700-tallet.
Opplysningene om Hokkainen som Jarl Ericsson kommer med under Älgsjön i sin bok er feil. Denne boka er en andrehåndskilde. Boka er et godt oppslagsverk, men hvis du vil bli sikker må du lese originalkilden eller gjøre egne undersøkelser. Så lenge forfatteren ikke legger fram argumentasjon, kilder eller metode bak sine konklusjoner, blir det ikke riktig uten først å undersøke kildene selv.
Når det gjelder Honker i Axel Smiths bok, henspeiler dette rimelig sikkert på slektsnavnet Honkainen. Det er mulig å spore dette slektsnavnet via minst en person fra Järpliden (Honkainens tyngste nedslagspunkt i distriktet) i Södra Finnskoga via Gravberget i Våler til Tørberget i Trysil. Henrik Mikkelsson Honkainen (f ca 1717) fra Järpliden fikk i 1741 et utenomekteskaplig barn med Ingeborg Henriksdatter fra Gravberget. Dette barnet ble d?pt Daniel og ser både ut til å ha brukt Honkainennavnet (selv om det ikke var noen selvfølge blant finnene utenfor ekteskap) og ha flyttet til Tørberget.
Jeg takker ellers for dine opplysninger fra Tørberget. Jeg har ikke fulgt denne slekta spesielt nøye, men skal notere meg spredningen til Trysil.
Jan Myhrvold
105
« skrivet: 2001-10-03, 13:13 »
Hei Leif!
Jeg har ikke disse to personene i mine registre, men på navnene høres de finske ut. Jeg er derfor absolutt interessert!
Vennlig hilsen
Jan
106
« skrivet: 2001-04-23, 23:17 »
Hei Gunilla!
Det stemmer at jeg har jobbet litt med noen Knuter, men jeg kan desværre ikke finne noen Mikkel Knutsson i grensetraktene. Selv om jeg ikke har funnet Mikkel i sognene Vinger og Grue gjenstår det å leite i Hof (disse tre er de mest sannsynlige). Mikkel kan være?født her selv om vi ikke finner ham. Hvis han er født utenfor ekteskap
av forældre fra Sverige og Norge, eller forældrene var norske og fikk børn i Sverige, er det mulig at han ikke har blitt skrevet inn i kirkebøkene. (I stedet for at det ble skrevet inn i begge land, ble det ikke skrevet inn i det hele tatt!)
Jeg lover å ha alle sanser åpne når det gjelder Mikkel, og skal ta kontakt hvis jeg finner noe.
Vennlig hilsen
Jan
107
« skrivet: 2001-04-23, 22:57 »
Mikael A.
Mårten Göranssons far ser ut til å være død før ca 1645. Men navnelikhetene er så store at det jo kan dreie seg om søskenbarn e.l. Mårten Göransson i Gransjön hadde også en bror Göran (f ca 1640) som figurerer i Gransjön på 1670-tallet. Göran flyttet seinere til Mackaretjärn i Södra Finnskoga.
Hverken Mårten (døde i Mangen Fryksände ca 1699) eller Göran (døde i Mackaretjärn ca 1708) ser ut til å ha hatt barn ved navn Simon, Bertil eller Jakob.
I Lievustoure i Rautalampi bodde i siste halvdel bonden Pål Puttoinen (fra skattelister) og jeg har tenkt meg at han muligens kunne være Mårten Göranssons farfar eller farfars-far.
Du skriver at Göran Simonsson var av slekten Puttoinen. Fins slektsnavnet knyttet direkte til Göran i form av Putt, Putten e.l., eller er knytningen et resultat av analyse? Hvem har eventuelt kommet fram til konklusjonen?
Vennlig hilsen
Jan
108
« skrivet: 2001-04-23, 15:33 »
Mikael A.
Dine opplysninger om Göran Simonsson er interessante. Har du mer info. om dine kilder her? Det er ikke umulig at Göran er Mårtens far. Spørsmålet er hvor lenge Göran Simonsson forble i Sången, og om hans slektsnavn helt sikkert var Puttoinen.
Vennlig hilsen
Jan
109
« skrivet: 2000-09-03, 19:44 »
Hei Irmgard.
Lars Johansson Multiainen er sannsynligvis samme person som den Lars Johansen døpt 12. mars 1786 i Karlstorpet på Grue Finnskog. Lars var født utenfor ekteskap av Johan Pålsen fra Svulrya og Anne Larsdatter fra Karlstorpet. Anne var datter av Lars Andersen og Anne Steffensdatter i Karlstorpet. Gottlund har kalt etterkommere av
Lars for Multiainen i 1821. Lars Johansen har nok
tatt moras slektsnavn ettersom han var født utenfor ekteskap.
jmyhrvol@online.no
110
« skrivet: 2000-05-13, 01:06 »
Daniel var født 7. april 1797 i Medskogen av foreldrene Olof Mattesson Veteläinen (f 13. mai 1754 i Medskogen) og Lisa Persdotter Lehmoinen (f ca 1755 i Bograngen). Daniel giftet seg med Anna Henriksdotter født i Järpliden 6. februar 1791. Hun var i følge Gottlund av slekten Räisäinen. Hennes foreldre var Henrik Olsson Räisäinen (f ca 1765 i Järpliden)og Elin Persdotter Lehmoinen (f ca 1766 i Bograngen).Daniel og Anna var søskenbarn. Disse finske slektene kan følges tilbake til 1600-tallet. Ta kontakt på e-mailadresse jmyhrvol@online.no hvis du har spørsmål.
Jan
111
« skrivet: 2000-04-25, 16:06 »
Hei Märta Bodén!
Det fins en Daniel Olsson født 1797 (husf. 1821-25) i Medskogen i SF. Han var i følge Gottlund av den finske slekta Veteläinen.
Ta kontakt hvis du trenger mer.
Sidor: [1]
|
Visa inlägg
Cookie policy