Denna sektion låter dig visa alla inlägg som denna användare har skrivit. Observera att du bara kan se inlägg i områden som du har tillgång till.
Meddelanden - Tore Hermundsson Vigerust
Sidor: [1]
1
« skrivet: 2010-01-29, 21:47 »
Det er fint - op på høy tid - at du nå siterer Margreta Klausdotters genealogi. Etter at jeg for 5 år siden ba deg lese teksten, og etter at jeg for 2 uker siden publiserte de aktuelle tekststedene i den norske debattråden (som det er lenket til ovenfor). Denne genealogien ramser opp fru Märtas (Meretes) barn. Ole, du vil altså anvende denne kilden i en sammenheng (bevisføringen for at M. er mor til tre nevngitte døtre), men ikke anvende samme kilde når Ramborg ikke er nevnt som datter av M.
Jeg har ikke tenkt å drøfte noens våpenmerke i denne sammenhengen, ellers takk for invitasjonen.
Til orientering: Brevet fra 1387 som opplyser at norskgiftede fru Ingrid er fru Märtas (Meretes) datter, er skrevet på latin og stammer fra Vadstena klosterarkiv (nå i SRA).
(Meddelandet ändrat av Vigerust 2010-01-29 22:13)
2
« skrivet: 2010-01-29, 12:16 »
Ole, jeg var for rask i innlegget 26/1. Jeg har tidligere selv sitert brevet fra Vadstena om Gaute Erikssons frue. Men dette er altså et svensk brev, ikke et norsk. (Det er ikke noe poeng for meg å skille mellom svenske og norske kilder, men for deg var dette et poeng.) Altså: ingen norske kilder forteller at fru Märta (Merete) Ulvsdotter har barn / barnebarn i Norge. Ole, jeg regner heretter med at du avslutter skillet mellom norske og svenske kilder.
Hvilke kilder baserer du deg forresten på, når du vet at Katarina Knutsdotter er datter av fru Märta (Merete) ?
3
« skrivet: 2010-01-28, 03:35 »
Katarina Knutsdotters far eller mor er ikke kjent i norske kilder. Det går slett ikke frem av de norske kildene hvem som var hennes foreldre. Hovedkilden som binder personene sammen som genealogi, abbedisse Margareta Klausdotters (d. 1486) beretning om den hellige Birgittas slekt, er en svensk kilde. Denne kilden har Ole G Dale forkastet i den norske debatten. Han mener kilden er for ung til å kunne anvendes. Slik står vi uten norske kilder som forteller om slekt til bl a Knut Algotsson. Uttrykk som det er ingen tvil kven ho er dotter til, Knut Algotsson, er et resultat av svenske kilder, kilder som i neste omgang forkastes av Ole G Dale fordi de ikke gis det svaret han har bestemt seg for.
4
« skrivet: 2010-01-26, 17:36 »
Hvis det skal skilles mellom norske og svenske kilder, kan det føyes til at ingen norske kilder opplyser om Ramborg Knutsdotters far eller mor. Ingen norske kilder opplyser heller om Katarina Knutsdotters far eller mor. Ingen norske kilder forteller at den hellige Birgitta har barn og / eller barnebarn i Norge og ingen norske kilder forteller at fru Märta (Merete) Ulvsdotter har barn eller barnebarn i Norge.
(Meddelandet ändrat av Vigerust 2010-01-26 17:39)
5
« skrivet: 2010-01-26, 11:54 »
Cammin lå engang i Tyskland og ligger nå i Polen.
Men her er det en sirkelslutning. For i kongesagaene om kong Sigurd Magnusson er det aldri nevnt et camminskrin. Ordet camminskrin er tilføyd på 1900-tallet fordi man trodde at skrinet i Cammin kom fra Konghelle. Skal man lete etter skrinet i Cammin, bør undersøkelsen starte i Cammin.
7
« skrivet: 2010-01-20, 11:16 »
Takk, der ser du ! Jeg har ikke lært meg forskjellen på de svenske forbokstavene B og V !
8
« skrivet: 2010-01-20, 11:07 »
Norske våpenbøker fra tiden omkring 1600 og fremover til 1700-tallet inneholder flere våpen fra slekten Drottning. Det vanligste viser Jon Drottnings våpen med tre sidestilte gull kroner i blått felt. På hjelmen tre sidestilte gull kroner.
Ridderen og norsk riksråd herr Toralde Sigurdsson, kalt Toralde Smørhatt (kjent 1385-1400, dca 1403) førte i seglet et våpen med lilje omgitt av to kroner. Hans datter fru Kristina Toraldesdotter døde ca 1460 som enke på gården Fet i Hafslo sogn i Luster i Sogn (Vestlandet). På 1580-tallet ble det avmalt en stor skjoldsamling på denne gården Fet. Ett av våpnene, som bør vise våpnet til denne nevnte fru Kristina, viser en gull lilje om gitt av to gull kroner på blå bunn, med tre sidestilte gull kroner på hjelmen. På dette heraldiske grunnlaget, og fordi herr Toralde selv og hans slekt eide gods i Båhuslen, antar jeg at herr Toralde selv, eller hans frue, stammer fra slekten Drottning. Det er skrevet svært mye i Norge om herr Toraldes etterkommere (som det nå er mange titusener av), jevnfør f eks rapporten Aspa-seminaret 1997, som jeg selv har redigert (selges av Norsk slektshistorisk forening). Herr Toraldes to fruer er kjent i kildene, også den ene av hans svigerfedre (Roar Roarsson). Hans kjente eiendom i Båhuslen lå i nåværende Strömstad kommun. Sønnen, væpneren Ivar Smørhatt (Toraldesson) er bl a kjent som besegler av vitnesbrev på Båhus slott (ca 1414 m fl), sammen med adelspersoner som utelukkende hører hjemme i det sørligste Båhuslen (bl a Hisingen), hvilket også viser tilknytningen til Båhuslen.
Et annet av våpnene som viser til Drottning, inneholder som hjelmtegn en kvinne med krone på hodet, mens våpenbildet er en plog (om jeg erindrer det rett).
(Meddelandet ändrat av Vigerust 2010-01-20 11:11)
9
« skrivet: 2010-01-20, 10:43 »
Det er skrevet en del om denne slekten i norsk genealogi. Først og fremst en artikkel av S. H. Finne-Grønn i Norsk slektshistorisk tidsskrift (NST) ca band VI (slutten av 1930-tallet). senere av C Spangen i Hedmark slektshistorielags tidsskrift på 1970-tallet. Dessverre har jeg ikke de eksakte referansene for hånden. Noe yngre tillegg finnes av Lars Løberg i Romerike Historielags Årsbok 1986 og Løberg og Weidling i NST 1989 i artikkelen om slekten Kalips.
Våpnet finnes på biskop Hermann Trulssons gravsten (nå tapt). Han døde på Hamar ca 1503. Grevstenen er avtegnet på 1700-tallet og viser et jakobsskjell (altså et musselskal) under en knute.
10
« skrivet: 2010-01-19, 16:38 »
I den allminnelige alfabetiske ordningen av slektser er det en tråd som heter Rockström. Før jeg oppdaget denne tråden her under Smed- og vallonsläkter, postet jeg en melding til det andre tråden Rockström. Det dreier seg om et tillegg til artikkelen om Roxström i Svenske smedsläkter Band 1, 2003, Familj nr. 14.
11
« skrivet: 2010-01-19, 16:24 »
Tillegg til artikkelen Roxström och Rockström (Svenska smedsläkter Band 1, 2003, s. 248-265):
Familj 14 (Johan Roxström):
Etter at familien flyttet til Brotorp under Fredriksnäs i Gryt s:n (1828) kom det to barn til:
Magnus Fredrik f. i Gryt 8/3 1830, d. 1833.
Wilhelmina, f. i Gryt 2/6 1835, gift i Gryt 20/11 1859 med gruvarb. Carl Johan Larsson (Lindell) (2 barn). Wilhelmina døde 29/2 1868.
Etter husförhörslängden for Gryt (Gryt AI:13 pag. 141) var dattra Anne Helena (f 1820) i 1837 flyttet til Verram, mens dattera Maja Lotta døde 16/12 1830.
(Meddelandet ändrat av Vigerust 2010-01-19 16:29)
12
« skrivet: 2010-01-14, 19:08 »
Hjertelig takk, Elisabeth, dette er nyttig for meg. (Og for et kommende tv-program.) Jeg skal sjekke disse kildene og se hvor det blir av barna, i hvertfall fremover til ca 1900.
Detta inlägg flyttades den 23 januari 2010 från Socknar, Linköping.
Magnus Hjärtström, moderator
13
« skrivet: 2010-01-14, 19:02 »
Hjertelig takk !
14
« skrivet: 2010-01-14, 13:44 »
Muligens er mitt spørsmål elementært, men jeg har ikke vært så mye borte i de svenske husförhörslängderna.
Jeg søker etter husförhörene for Carl Johan Larsson med to små barn, som 1868 flyttet til Linköping fra Gryt s:n i Östgötland.
Carl Johan selv var født i Nykil s:n 16/9 1835 og ble enkemann i Gryt da hans fru døde 29/2 1868.
Hans dotter Johanna Mathilda var født i Tryserum s:n 28/12 1860, mens sønnen Carl Wilhelm Theodor var født i Gryt s:n 16/9 1867.
Flyttingen til Linköping 1868 er omnevnt i Gryts husförhörslängde AI:29 pag. 892.
Carl Johan Larssons yrke i Linköping er ubekannt. I Gryt var han gruvarbetare (1865-1868), mens han var hyttearbetare i Tryserum inntil 1865.
Er det noen som kan gi meg et tips om hur jeg hittar dem i husförhörslängderna i Linköping ?
Detta inlägg flyttades den 23 januari 2010 från Socknar, Linköping.
Magnus Hjärtström, moderator
15
« skrivet: 2010-01-14, 12:07 »
I Tryserums födebok C5 (1830-1861) har jeg funnet Johanna Mathilda födt 28/12 1860, dotter av hyttarb. Carl Johan Larsson och
hustru Wilhelmina Rackström i Hyttan.
Jeg finner ikke dette bostellet Hyttan eller Hytten i ortsregisteret i Tryserums Husförhörslängder.
Jeg skulle gjerne hitte familien i husförhörslängden.
Er det noen som vet hvor jeg finner dem ?
16
« skrivet: 2007-10-01, 00:55 »
Jeg forstår ikke hvorfor dere ikke har vist til den eneste artikkelen som har gått i dybden i disse slektsproblemene (bortsett fra Henning Sollied):
Nils Gabriel Djurklou (1829-1904): Bidrag till Svenska Frälsets Historia under medeltiden, I. Om arfs- och bördestvisterna efter Eggert Grupendal, Historisk Bibliotek V (Stockholm 1878), s. 3-18.
Jacob Augustins hustru, hustru Kirstina Jonsdotter, må ha vært en datter av herr Jon Darre (Reidarsson). En sønn av Jacob og Kirstina var den norske ridderen herr Henning Augustin som ut på 1470-tallet gav i gave til Kastelle kloster (i Konghelle) den gården Strandkärr i Norum sogn, som tidligere hadde falt i arv fra herr Jon Darre til hans datter Margrete Jonsdotter, Kirstines s?ster. (Jf min undersøkelse om Kastelle klosters jordegods, 1991), s. 59 og 192.
17
« skrivet: 2007-03-21, 11:39 »
Takk, Elisabeth, jeg skal ved anledning lese boka til Jalmar. Jeg antar at Hyttens jernbruk kan være den nu nevner. Den burde ligge i nærheten av Kroppa (eller i sognet). De tre svenskene og ene franskmannen (som hadde vært kolbrenner ved bruket) hadde også med seg pass fra Filipstad.
18
« skrivet: 2007-03-21, 00:59 »
Den lå vel sikkert i Kroppa.
Men var det et jernbruk i nærheten av Kroppa som het Hyttens jernbruk ?
19
« skrivet: 2007-03-21, 00:45 »
Hvor lå Kroppe jernverk ?
Jeg har kommet over svensker som dro til Norge 1666 etter å ha arbeidet ved dette jernverket.
20
« skrivet: 2007-02-18, 00:29 »
Nei igjen.
21
« skrivet: 2006-09-01, 19:24 »
Foredrag i Funesdalen lørdag 7. oktober 2006 om personer og slekter i Herjedalen 1600-1630.
22
« skrivet: 2006-09-01, 19:19 »
Elgenstiernas verk i 9 bind finnes i flere norske biblioteker, blant annet i Riksarkivet og de fleste universitetsbibliotekene.
Adel i Norge er ikke et avsluttet kapittel.
23
« skrivet: 2006-07-21, 18:55 »
Jeg forstår ikke helt debatten om hvorvidt en nonne kan ta arv eller ikke.
Påenget var vel at klosteret der nonna var innskrevet, trådte inn som arving på nonnas vegne ?
Norsk lov utelukket meg bekjent ikke en svensk nonne fra å ta arv etter en avdød søster i Norge. Og arv i Norge skal gå etter norsk arvelov. Ingen norsk lov kan ta fra en svensk nonne en arv i Norge etter en avdød søster - men nonnas moderkloster kan sikkert kreve å få arven på nonnas vegne.
Kanskje derfor Vadstena kloster år om annet i senmiddelalderen fikk tak i norske gårder.
24
« skrivet: 2006-07-08, 12:20 »
Ok, nå er riktignok ikke Absolon kilde for Rostgaard, men også andre sjeldne navn ble forvrengt på 1600-tallet.
25
« skrivet: 2006-07-08, 02:09 »
Er Tøre køgr identisk med Tore Isaksson ?
""No. 17. Hr: Amund Findßen til Findöen ved Stavanger Norgis drost, hans Hustru Hustru Karen Alguthsdaatter som var til i Kong Oluffs tid, Norgis Sverrigis og Gottherß Konge, deris hofvetgaard Hesby, denne gaar afstod Thore Isachsen med alt det gods hand arfvede effter Hr. Amund Findßen löst og fast til Cronen."" (F. Rostgaards norske våpenbok fra slutten av 1600-tallet, her etter KB(Kbh), Uldall 479.)
26
« skrivet: 2006-05-27, 06:23 »
Er Arvid Gustafsson Stenbocks hustru Karin Månsdotter (liljeörn) (gifte 1582 i Stockholm, se Elgenstierna VII) etterkommer til den slekten Liljeörn som diskuteres her ?
27
« skrivet: 2006-05-27, 06:20 »
I innlegg 1 omtales Arvid Gustafsson Stenbocks hustru Karin Månsdotter (liljeörn). Vet noen om hun var etterkommer til den slekten som under overskriften Liljeörn diskuteres under Övriga ämnen - Medeltiden ?
28
« skrivet: 2006-04-27, 22:49 »
Utvalgte kilder til Båhuslens slektshistrie - del 2: Genealogen 1/2006, s. 46-50.
29
« skrivet: 2006-03-15, 21:20 »
Personen J B som betaler bygselen 1634 kan godt være samme person som bodde i Øverhogdal. Men jeg får også ta en titt på skattemanntallene for Reten.
30
« skrivet: 2006-03-15, 18:00 »
En Jens Bertilsson er fullgårdsbonde på en av gårdene i Hogdal, idet minste i alle årene fra og med 1620 til og med 1626 (jeg har ikke kontrollert de øvrige), alt ifølge Landskatten for Sveg sogn.
Landskatten var disse årene antageligvis en personskatt.
Kan ikke Jens Bertilsson ha flyttet fra Teten til Hogdal kort etter 1613 ? Det kunne forklare at han selv står som husmann i Vitvattnet - på sin gamle gård.
31
« skrivet: 2006-03-14, 23:41 »
Jeg mener selvsagt Reten anneks, ikke Kløvsjø anneks.
32
« skrivet: 2006-03-14, 23:40 »
Når jeg får tenkt meg om, tror jeg meget gjerne at jeg vil finne gården (byen) Vitvatten under Reten i Kløvsjø anneks. Dermed har gårder i Herjedalen (Hogdal anneks) hatt husmenn utenfor sognet og landskapet. Det er nytt for meg, og gir en ny opplysning om begrepet husmann. Vi har tidligere ment at husmennene i 1620-årene bodde i samme hus som bonden, eller i et annet hus på samme tun (i samme by) som bonden, men her ser vi at avstanden var meget større mellom bonden og husmannen.
33
« skrivet: 2006-03-14, 23:30 »
Ja, takk, det var det som ante meg. Men i 1623 bør gården Vitvatten plasseres i Sveg prestegjeld, ikke i Jemtland. Det var også derfor jeg spurte i en annen diskusjon forrige uke om det hadde vært kjente grenseendringer mellom Jemtland og Herjedalen. Jeg skal imidlertid gjennomgå skattemanntallet 1623 for Räten i Jemtland for å se om Vitvatten står der også. Hvis det er tilfellet, så var Jens Vitvatten i 1623 husmann under en gård i Hogdal.
34
« skrivet: 2006-03-14, 11:41 »
I Landskatten 1623 for Sveg prestegjeld står en Jens Huidwatten blant husmennene. Sveg prestegjeld innbefattet også Hogdal. Hvor lå Hvitvatten (Vitvatten) ?
35
« skrivet: 2006-03-11, 02:48 »
Takk. Jeg skal gruble litt mere på dette. Forsøker å gjenfinne noen gårder nevnet tidlig på 1600-tallet.
36
« skrivet: 2006-03-07, 21:02 »
Er det noen som vet om det har vært grenseendringer mellom Hogdal og Klövsjö/Rätansbyn i nyere tid ? - ved at land som lå i Øverhogdal i Herjedalen ble overført til Jemtland ?
37
« skrivet: 2006-02-25, 10:53 »
Er det noen som vet om det har vært grenseendringer mellom Hogdal og Klövsjö/Rätansbyn i nyere tid ? - ved at land som lå i Herjedalen ble overført til Jemtland ?
38
« skrivet: 2005-07-31, 20:33 »
Wismar ligger i dagens Mecklenburg. Jeg kan anbefale deg et besøk i Archiv der Hansestadt Wismar. Meget god service. Godt med hjelpemidler, f eks på lesesalen. Nytt lokale.
39
« skrivet: 2005-06-24, 01:52 »
Båholmen, som Båhus har navnet sitt fra, betyr holmen som ligger i elvebågen, dvs i elvebuen. B?gr her er det samme ordet som i bue, nynorsk båge. Jevnfør bågestelle, som er et sted det man ligger med buen (bågen) på jakt etter rein. Når Båhus staves Boghus i enkelte 1500-tallskilder, så skal o'en uttales som å.
Båholmen ligger jo midt i elva der den gjør (gjorde) en båge. Nordre elv var i mange århundrer selve elveløpet, mens søndre elv ikke var seilbar.
40
« skrivet: 2005-06-20, 23:19 »
Jeg er ihvertfall ikke i tvil om dateringen til 1528. Manntallet passer jo sammen med de andre fra samme år. Jordeboka bygger på eldre manntall - det er derfor personnavnene er så like i disse to kildene.
Det hadde vært interessant om noen filologer kunne svare på hvorfor de svenske myndighetene endret landskapsnavnet fra Bahus/Baahus/Båhus len til Bohus [län].
41
« skrivet: 2005-06-20, 22:21 »
Skattemanntallet (NRJ bind IV) må være fra 1528. Jordeboka, derimot, er fra ca 1530 (trykt NRJ V).
42
« skrivet: 2005-06-20, 22:09 »
Jeg ser av tidligere innlegg at dere har diskutert tidsfasene i forsvenskningen av landskapet Båhuslen. Som innspill til denne debatten kan jeg opplyse av historikeren professor emeritus Erik Lönnroth har uttalt at forsvenskningen av Båhuslen (Bohuslän) startet ved SISTE århundreskiftet (dvs årene omkring 1900). Lönnroth er oppvokst i Kongell (Kungälv) og har skrevet Bohusläns historia (utg. ca 1960).
43
« skrivet: 2005-06-20, 22:01 »
Jeg kan legge til at i de norske kildetekstene (som ble skrevet i Norge -- på dansk) ved tiden omkring midten av 1600-tallet, anvendes oftest formen Bahuus og Baahuus, men også enkelte ganger Båhuus (omkring 1650-1660).
44
« skrivet: 2005-06-20, 21:55 »
Jeg beklager at jeg først fikk øye på denne debatten ikveld, og dessuten beklage at jeg ikke har fått lest alle tidligere innlegg.
Da svenskene overtok myndigheten på Båhus slott, og la lensforvaltningen sin dit, ble Båhus i svenske kilder stavet Bahus eller Bahuslähn, men jeg har også sett staceformen Båhus. Eks: Jordebok öfwer Bahuus Lähn 1676. (Landskontor G III a: vol. 16) og Register öfwer denna Bahuus Lähns 1676 Åhrs Jordebok.
Slik jeg ser det, er spørsmålet ikke hvorfor nordmennene fortsatt skriver navnet Båhus, men hvorfor svenskene endret navnet fra Bahus og Båhus til Bohus. Vet noen hvorfor? Kanskje en bevisst svesisme?
45
« skrivet: 2005-04-22, 23:10 »
Nils Henriksson Hess skal ifølge Gert Henrikssøn Miltzow: Presbyterologia Norgwegico Wos–Hardangriana, ex Variis & vetustis hinc cumcura observatis & conq visitis monumentis, membranis, Chartis, Schedis, Adversariis & MSS.is, prout haberi potest, eruta & adornata. Hafniæ 1679, s. 27, være født "sic dictus à patria sua Hassia Germaniæ nobili Provincia" -- altså i Hessen i Tyskland.
46
« skrivet: 2005-04-01, 22:41 »
Genealogens vårnummer 2005 foreligger nå. Tittel: Båhuslen -- norsk eller svensk?. Inneholder blant annet 10 artikler fra Båhuslen, herunder også historiske kilder.
47
« skrivet: 2005-03-20, 22:20 »
De to siste ikke-navngitte sønnene kan eventuelt være Ramborgs men ikke Gards sønner, om jeg tolker Asgaut Steinnes rett (Hev Tolga vore krungods? Ætt og Heim 1969, s. 49-53).
48
« skrivet: 2005-03-20, 22:17 »
Gard og Ramborg hadde sønnen Tore og dattra Katarina, begge nevnt 1451, Tore også nevnt 1450, og begge uten kjente etterkommere; - samt muligens to sønner, som var foreldre eller besteforeldre til henholdsvis Aslak Øysteinsson (1450) og Gunnar Gunnarsson (kjent 1480-1512).
49
« skrivet: 2005-02-25, 10:06 »
Jeg holdt et foredrag ved Rogaland Historie- og Ættesogelags årsmøte 1990 om Sigleif Engens falsknerier omkring den hellige Birgittas slekt. Allerede dengang påpekte jeg at vi (slektsforskere) her sto ovenfor fenomenet *trossamfunn* om dem som sverget til Engens teorier. Det er et eget trossamfunn med egne læresetninger.
50
« skrivet: 2005-02-23, 22:28 »
Etter det jeg husker var minstealderen for lagrettemenn 30 år, og siden lagrettemennene ble tatt i ed av lagmannen, bør vi vel regne med at lagmennene var minst 30 år de også, dvs at Gard Toresson var født senest ca 1377.
51
« skrivet: 2005-02-20, 01:48 »
Ole, du fortsetter nå din argumentasjon for at det dreier seg om kun *en* kvinne ved navn Ramborg Knutsdotter. Denne gangen bruker du Kaj som ditt alibi.
52
« skrivet: 2005-02-12, 14:54 »
Jeg har tolket Ole dithen at han uriktig mener det kun dreide seg om *en* og samme person Ramborg Knutsdotter i alle omtalte kilder.
53
« skrivet: 2004-12-11, 21:18 »
Ole, du har vel tenkt å svare Anders på hans spesifikke spørsmål, ikke sant?
54
« skrivet: 2004-11-22, 20:52 »
Hjertelig takk for hjelpen så langt. Det kommer til å bli et stort kildemanuskript. Christoffer Reersen bodde forøvrig i Ström (1630).
55
« skrivet: 2004-11-18, 20:18 »
Når ble Hans Mårtensson adlet -- omkring 1660? Kan vi da sette hans fødselsår til omkring 1610/20? Jeg tror nok at de bodde folk på Halden allerede omkring 1580/1600, selv om vi knappest har en eneste skriftlige kilde som nevner folk der så tidlig. Kildene fra denne tiden (ca 1600) taler i steden om innen Svinesund. Som tettsted eksisterer ihvertfall Halden med sin befolkning før omkring midten av 1600-tallet. Jeg tror forøvrig at det var Oslos borgerskap som omkring 1600 og årene før dette, befolket Halden. Garff kan være en skriftlig forvanskning av Garp, dvs tysker?
56
« skrivet: 2004-11-18, 01:26 »
Og selvsagt i en del monografier, som f eks Erik Ulsigs om danske adelsgodser i middelalderen; de danske festskriftene bør særskilt nevnes også.
57
« skrivet: 2004-11-18, 01:25 »
Du finner noe i Heraldisk tidsskrift og Fynske aarbøger.
58
« skrivet: 2004-11-13, 20:46 »
I biografien over ham i Dansk biografisk lexikon (med Norge 1537-1814), som det er vist til i lenken ovenfor, var slekten medlem av Ridderskapet på Øsel. Øsel hadde eget ridderhus, der denne slekten altså var innskrevet.
59
« skrivet: 2004-11-13, 17:17 »
Ok. Jeg ser at Tollevssons fortegnelse (Bohusarkiv) at det i 1697 var en lang rekke gårder i Hjelmvik. Jeg har skrevet av et pergament fra 1630 som omhandler erstatning for drapet på Reer Christoffersen, samt Ole Hjelmviks egen beretning fra ca 1662 og en kilde fra 1663 om Ole Hjelmvik. Disse kildene vil bli publisert i neste utgave av Genealogen (april 2005), som vil være til salgs ved Sveriges Släktforskardagar i Göteborg i august 2005.
60
« skrivet: 2004-11-13, 12:13 »
Jeg spurte opprinnelig om slekten Green av Rossö var i slekt med folket på Hjelmvik, noe denne kilden forsåvidt svarer ja på (Truls Amundsson). Men mitt hovedanliggende var Christoffer Reersen og s?nnen Reer Christoffersen, samt Ole med s?nnene Bj?rn og Reer.
61
« skrivet: 2004-11-13, 12:03 »
Takk, dette er jo en fin kilde vedrørende slekten Green av Rossö. Jeg vil forøvrig gjerne publisere denne kilden i et kommend enummer av Norsk slektshistorisk tidsskrift, hvis du kunne formidle spørsmålet til Folke Almegius?
Men jeg kan ikke se at kilden 1665 kan belyse noe om familiene på Hjelmvik ? (Bortsett fra Truls Amundsson i Hjelmvik og hans datter, som må ha bodd på en av de andre gårdene i Hjelmvik.) Eller har jeg oversett noe?
62
« skrivet: 2004-11-12, 22:42 »
Jeg har to-tre spørsmål knyttet til Hjelmvik (Hjälmvik) på 1600-tallet:
1). I begynnelsen av 1630 (eller tidligere) ble Reer Christoffersen i Hjelmvik drept. Han var sønn av Christoffer Reerssen i Ström. Hvilken gård bodde han på? (Nordre eller Søndre?) Vet noen noe mere om denne Reer eller hans far?
2). I 1644-45 og 1657-60 var en Ole Hjelmvik vaktmester og lensmann over Orust. Han hadde 9 barn. De to eldste sønnene het Bjørn og Reer Olssønner. Hva var patronymet (farsnavnet) til denne Ole (Oluf) og vet noen noe mer om ham? (Ledende spørsmål.) Er det slektskap mellom denne Ole Hjelmvik og den familien nevnt i spørsmål 1, eller slektskap mellom disse og slekten Green av Rossø?
63
« skrivet: 2004-11-07, 18:53 »
Norsk slektshistorisk forenings tidsskrift Genealogen vil i vårnummeret 2005 inneholde kildestoff om Båhuslen. Det vil være flere bidragsytere som dekker dette emnet der. Mitt eget bidrag får tittelen Utvalgte kilder til Båhuslens historie (arbeidstittel).
64
« skrivet: 2004-10-14, 22:53 »
Hans Gillingstam kjente (og kjenner) faglitteraturen, har trukket ut alt relevant av den og har gitt en konklusjon som fortsatt er den korrekte. Takk for det, hva mer kan man forvente? At han ikke refererer ytterligere til den utførlige norske litteraturen, skyldes jo at den er irrelevant.
65
« skrivet: 2004-10-02, 22:15 »
Takk, Kaj, for informasjonen. Selvsagt har vi med to ulike Ramborg Knutsdøtre å gjøre.
Ole G Dale: godtar du nå (endelig) at det dreier seg om to ulike kvinner, og at ingen av dem er etterkommere til den hellige Birgitta - eller har du tenkt å påstå dette videre i de norske debattene?
66
« skrivet: 2004-10-02, 15:12 »
Det norske Digitalarkivet (finnes bl a ved www.digitalarkivet.no), velg Brukerforumet, og debatt 10830 (Ramborg Knutsdotter Lejon?)
67
« skrivet: 2004-10-01, 21:33 »
De aktuelle diplomene som Ole G Dale nevner, omtales nøyere i en parallell norsk debatt. Diplomene er publisert i regestform på web av Dipl Svec. Etter det jeg kan se, må det dreie seg om to ulike kvinner, begge med navnet Ramborg Knutsdotter.
68
« skrivet: 2004-09-10, 23:42 »
Du bør ikke tro på denne historien.
69
« skrivet: 2004-08-17, 23:24 »
Takk for responsen fra alle dere som overvar mitt foredrag om Herjedalens gårds- og slektshistorie 1500-1645 under Sveriges släktforskardagar i Östersund 14. august.
70
« skrivet: 2004-08-17, 23:20 »
Og Tuke Petersson er nevnt i samme bind av ÄSF.
71
« skrivet: 2004-05-13, 21:36 »
Ektefødt søster tar (all) arv før ektefødte søsterbarn. Siden Ramborg var i live og barna hennes tok arv, må hun ha vært uektefødt.
72
« skrivet: 2004-05-11, 02:17 »
Rettssaken "på Båhuslen" fant sted på Båhus. Båhus er festningen, Båhuslen er lenet.
Det er slett ikke lett å diskutere med Ole Gile, siden han ikke viser å ha forstått forskjellen på odelsrett, arverett og regelrett arvegang. Når en person dør (Katarina Knutsdotter), skal hun arves av nærmeste (ektefødte) arvinger, ingen andre. Det var hennes søsterbarn. Men odelsberettigede kan gjennom odelssøksmål (rettssak), løse inn odelsgods. Det er i en slik ramme en må se forliket i 21.5 1409. Odels- og annet gods Katarina måtte eie i Sverige, skulle f eks arves etter svensk rett. Gods Katarina måtte ha eid, som andre enn Gards barn hadde nærmeste odelsrett til, men som Gards barn eventuelt arvet, skulle kunne løses inn av arvingene.
De viktigste argumentene for at Ramborg ikke kunne vare Katarinas fullsøster, er genealogiene som er overlevert gjennom Vadstena-tradisjonene, f eks abbedissene Margareta Klausdotters (død 1486) og Anna Fickesdotters (Bülow, død 1519) genealogier samt kanonisasjonsmaterialet.
73
« skrivet: 2004-05-11, 02:05 »
Gard sine barn var arvinger fordi de sto nærmest etter arvebolken, enkelt og greit. Men det er presisert at Gards barn var ektefødte. Ellers ville de ikke ta arv. Gards hustru sto nærmere i arvetallet såfremt hun var ektefødt. Men hun ville ikke ta arv som uektefødt, derimot hennes barn.
Katarinas arvinger var altså ektefødte søsterbarn, etter norsk arverett. Intet mystisk ved dette. Hvis Ramborg var ektefødt, ville hun ta all arv etter Katarina (om hun var i live, hvilket hun vel også var, ergo var hun ikke ektefødt).
Ole Gile er uvillig til å lese tidligere faglitteratur og argumentasjon her i forumet, hvilket kanskje kan tilskrives at han har sleuttet seg til menigheten?
74
« skrivet: 2004-05-10, 00:10 »
Den norske adelens kongehylling, Oslo 8.6 1591:
navn 43 i innledningen: Tormo Matsen til Strøm
navn i signaturfelt 43: Thormodt Matzen
seglinnskrift: T M
segl: våpen-kortform: lilje (det kan være noe under liljen?)
normalisert: Tormod Matssønn [lilje] til Strøm
Legg merke til kommentaren om at det kan være et ennå uidentifisert objekt under liljen. Dokumentet er nå i NRA, fra DRA 1996.
75
« skrivet: 2004-05-09, 22:22 »
Disse flytteattestene fra de båhuslenske, svenske prestene, ble i Norge kalt prestepass. Joda, de er hyppig omtalt i norske kilder allerede fra 2. del av 1600-tallet og tiden omkring 1700. Men jeg har ikke sett noen i original - kanskje vi burde lete bedre etter i de norske prestearkivene i statsarkivene.
76
« skrivet: 2004-05-09, 20:34 »
Riktig, Bengt Hafridssons ætt. Ramborgs mor er ukjent. En nordmann, Sigleif Engen, og hele hans "menighet" eller "trossamfunn" etter ham, vil ha Ramborg til å være en datter av Merete (Märta) Ulvsdotter (Ulvåsa-ætten), selv om det ikke er mulig utifra svenske og norske kilder.
77
« skrivet: 2004-05-09, 18:18 »
"helles" les "hennes" etterkommere.
Ingen i Norge kan heller påvise at de er etterkommer til den Ramborg Knutsdotter, som er nevnt tidligere i diskusjonen. Også her er det snakk om en livsløgn. Det handler i dette tilfellet ikke om bevis, eller dokumentasjon, men om *tro*. Man *tror* man er hennes etterkommer. Disse som tror dette, utgjør i Norge et eget *trossamfunn*.
78
« skrivet: 2004-05-09, 18:15 »
Nemlig, ingen kan påvise etterkommere i dag etter den hellige Birgitta, heller ingen i Norge. Det praktiske problemet er at mange i Norge (særlig Rogaland fylke) faktisk påstår det fortsatt, (at de er helles etterkommere) og lever og ånder for det, nærmest som en livsløgn, og manifesterer det ved gjentatte pilegrimsreiser til Vadstena.
79
« skrivet: 2004-05-09, 10:59 »
Det er heller ingen idag som kan dokumentere at de slekter fra Ramborg og Gard. Det er nemlig konstruert noen "missing link" fra deres barn og videre til bondeætter, for å skape en slektskapsforbindelse. Ville bare nevne det.
80
« skrivet: 2004-05-08, 23:58 »
Takk, det var en høyst betimelig påminnelse om at slektsforskere må gjøre bedre forarbeid "hjemme" for de spør om hjelp av andre.
Et problem allikevel: det kom svært mange fra Båhuslen og Vigen til Norge etter freden i Roskilde 1658 og utover på 1600- og 1700-tallet. De norske kildene er svært knappe med å opplyse om hvor disse kom fra. Kirkebøkene, for eksempel, med flyttelistene, dekker ikke slike opplysninger om disse fra denne tiden. En kan til nød finne opplysninger om at personen er "vigværing", dvs fra Vigen (mellom Svinesund og Oddevall), "svenske" og lignende. Noen få kilder kan være mer presise, som "fra Tanum" osv.. Vi har flere tusen personer som kom til Norge fra Båhuslen og Vigen, samt fra resten av Sverige (Gammel-Sverige, som det står), før 1800, der vi kun har disse enkle opplysningene, uten nærmere stedsangivelse.
Men når det gjelder innflyttere til Norge etter ca 1820, så er det ingen unnskyldning for ikke å lete videre i norske kilder først, før en spør andre.
81
« skrivet: 2004-05-08, 18:49 »
Ole, man kunne ikke *få* eller *gi bort* odelsrett, men arve det eller erhverve det gjennom eierskap i minst 60 år. Du kan ikke påstå, som du gjør, at Katarina og Gard Toressons barn hadde odel i noen av disse nevnte eiendommene. At det foreligger et arveoppgjør, er ikke bevis for at eiendommene er odel. Arv er ikke lik odel. Ellers så erfarer jeg at du ikke er villig til å lese den faglitteraturen som viser at Ramborg ikke kan være Katarinas fullsøster.
82
« skrivet: 2004-05-07, 21:01 »
Ole, kan du ikke lese artiklene i Genealogisk Tidskrift først, så kan vi diskutere videre etterpå?
83
« skrivet: 2004-05-07, 19:11 »
Sukk.
Du HAR virkelig ikke lest faglitteraturen.
84
« skrivet: 2004-05-07, 01:47 »
Spørsmålet ditt inneholder en rekke udokumenterte påstander.
85
« skrivet: 2004-05-06, 21:53 »
Her følger et sammendrag av diplom fra 1408 og 1409.
DN I nr. 614. Stavanger 20. januar 1408:
Eirik Gunnarsson, lagmann i Ryfylke, kunngjør at Gard Toresson på sin kone Ramborg Knutsdatters vegne meldte fru Katarina Knutsdatters død, hvorpå Erik erklærte Ramborgs barn, fru Katarinas ektefødte søstersønner, for hennes rette arvinger - inntil nærmere slekt melder seg.
Orig. perg. 1. og 8. segl mangler, de øvrige er til dels skadet. Fra DRA 1996: Kongehusets og rigets arkiv. D 9 Norge 22.
DN I nr. 620. Båhus 21. mai 1409:
Jakob, biskop i Oslo, Hans Krøpelin, Anund Lang og Jes Jakobsson kunngjør at dronning Margreta på Båholm ga Gardar Toresson på Gaute-Talgje i Ryfylke valg mellom rettergang og vennlig forlik angående arven etter herr Ogmund Finnssons enke, fru Katarina Knutsdatter, og at han valgte det siste. De utsteder så vidisse av hans utstedte brev om dette (DN I nr. 619).
Orig. perg. Tre segl vedhenger. Fra DRA 1996 Kongehusets og rigets arkiv. D 9 Norge 23.
86
« skrivet: 2004-05-06, 21:46 »
Ole G Dale, du mener vel ikke all all informasjon som er gitt i den tidligere forskningen om disse slektene, skal dyttes inn på nytt i dette debattforumet ? Da er det en bedre løsning at debattantene som er interessert, leser den faglitteraturen det vises til, og kommer med synspunkter og kommentarer deretter. Jeg har gitt en litteraturliste i Norsk slektshistorisk tidsskrift for 1992.
Og rettsmøtet 1409 er ekte nok.
87
« skrivet: 2004-05-06, 21:40 »
Oppdiktet ? Alldeles ikke. Hva er problemet - har du ikke lest den faglitteraturen som jeg har referert til der disse slektene er drøftet?
88
« skrivet: 2004-05-05, 17:48 »
Hei Ole,
selv om det er flere som forsker omkring disse problemene idag, er det, meg bekjent, *ingen* som idag går god for teoriene til Sigleif Engen. Han har alltid stått alene. De som etter hans tid, har hevdet samme synspunkt (om påståtte norske etterkommere til den hellige Birgitta), har bare påberopt seg Sigleif Engen som sine sannhetsvitner.
89
« skrivet: 2004-05-01, 00:47 »
Ja, de er av høy kvalitet.
Jeg kjenner ikke Knut Knutsson ellers, bortsett fra hans utgave: Dalby Klosters intäktsbok 1530-1531 (Skånsk senmedeltid och renässans. Skriftserie utgiven av Vetenskaps-Societeten i Lund, nr. 10), 1983.
90
« skrivet: 2004-04-30, 15:25 »
I Norge har det i grunnen kun vært læreren Sigleif Engen som har påstått at nålevende personer i Norge, særlig i Rogaland fylke, var etterkommere til den hellige Birgitta. Samtlige andre, herunder samtlige genealoger, som har fremført sin mening, har i tur og orden konkludert med det motsatte, at ingen i Norge var d.h. Birgittas etterkommere.
Sigleif Engens teorier må søkes forklart i en ideologisk-politisk sammenheng. Samtlige av de 7 til 8 groveste forfalskere av norske middelaldergenealogier, forfattet i hovedsak i perioden 1950-1980, var tidligere medlemmer av Nasjonal Samling (Quislings nasjonalsosialistiske parti), herunder Sigleif Engen. Ideologien gikk ut på at fremskaffe alle og enhver av bondeætt en berømt fortid, helst tilbake til vikingstiden. "Vi er alle av vikingsslekt", som Quisling selv kunne ha sagt det. Quislings forsvarstale i 1945 bruker uttrykket "min ætt er en sidegren av kongeslekten", et uttrykk som ofte går igjen i de norske forfalskede middelaldergenealogiene.
Mitt foredrag for DIS-Norges slektsforskerdag i 1994 handlet nettopp om de ideologisk betingede forfalskningene av norske middelaldergenealogier. Men i det korte trykte sammendraget i Slekt og Data fra 1995 er navnene på forfalskerne utelatt. Engen er altså en av 7 til 8 stykker, hvis forfatterskap inneholder forfalskninger med det formål å gi tusenvis, for ikke å si hundretusenvis av nordmenn av bondeætt berømte vikingtids-[og middelalder]aner. Dessverre har disse gale opplysningene fått et evig liv på internett, noe vi må lære oss å leve med.
91
« skrivet: 2004-04-07, 14:37 »
Min bærbare pc gikk i stykker ved månedsskiftet juni-juli 2003, slik at jeg ikke fikk anledning til å skrive av flere kilder fra mikrofilm i Riksarkivet i Oslo. Idag, etter mer enn 9 måneder, har jeg endelig fått meg ny bærbar pc, slik at jeg nå kan gjenoppta prosjektet med Herjedalens gårds- og slektshistorie ca 1500-1645. Imidlertid tror jeg ikke lenger at jeg, på grunn av forsinkelsen, kan få boka / heftet ferdig i august i år. Jeg vil melde tilbake angående fremdriften. Første etappe blir å skrive av og publisere alle skattemanntallene og regnskapene fra Herjedalen. Etter hvert som avskriftene er korrekturleste, blir de publisert på http://www.vigerust.net/jord/herjedalenindex.html Av avskrivingsarbeidet gjenstår manntallene fra årene 1630-39.
92
« skrivet: 2004-04-04, 00:01 »
rettelse: NPT I ble utgitt i Christiania, ikke i Oslo.
93
« skrivet: 2004-04-04, 00:00 »
Det foreligger meg bekjent én vitenskapelig artikkel om de eldste ledd av slekten Paus. S[tian] H[erlofsen] Finne-Grønn: "Ætten Paus' stamfædre ved aar 1600", i Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og literærhistorie [Norsk personalhistorisk tidsskrift] bind I (Oslo 1910), s. 68-80.
De eldste kjente personene i slekten Paus, er presten Hans Povelsen Paus, født ca 1587 i eller ved Oslo, og hans (antatte) bror, presten Peder Povelsen Paus, f 1590 i eller ved Oslo.
Finne-Grønn kjenner ikke disses far eller øvrige foreldre/forfedre. Brødrene opptrer i kildene fra 1609 og 1611. Men slektsnavnet Paus er de kjent først fra senere, muligens så tidlig som 1630-årene (Finne-Grønn nevner ikke årstallet).
Dagens slekt Paus kan altså føres tilbake til to brødre som trer frem i kildene fra tidlig på 1600-tallet, som studenter, og som tar seg slektsnavnet Paus etter å ha blitt prester et par tiår senere. Da navnet Paus ikke er påtruffet i oslokilder 1400-1624, blir det vanskelig å finne brødrenes opphav.
94
« skrivet: 2004-03-27, 20:11 »
Tord Bagge er også nevnt 1476, men slektskapet mellom ham og Sigrid er ellers ikke kjent. Jeg har selv kalt slekten for "Bagge av Askerön". Den største eiendommen i denne familien (av 37 øb 1 penb.), nevnt i skifte 1633, var Kollekjerr på Tjørn, med 16 øresbol. Jeg antar at noen av Sigrids forfedre har bodd på Kollekjerr, og at det er i og omkring denne gården en må søke etter slektskapet fra Tord Bagge.
95
« skrivet: 2004-03-27, 19:00 »
Jo, for at makeskiftet mellom Laurits Helgesson og Laurits Olsson til Sundsby skal ha balanse, må de 7 øresbolene i Åker ha vært odelsgods. Ellers ville Laurits Helgesson sitte usikkert på sin gård.
96
« skrivet: 2004-03-27, 17:32 »
Jeg har ikke undersøkt det nærmere, men jeg antar at hele gården Åker på Tjørn må ha vært på minst 16 eller 24 øresbol, eller enda større. Laurits Helgesson, som 1571 ville bo på Tørresrød i Solberg, og som inntil da eide ca 7 øb i Åker, kan selvsagt ha vært sønn av den Helle som brukte Åker 1528-1530.
97
« skrivet: 2004-03-27, 17:24 »
Nå har jeg sett på avskriften fra 1571, det dreier seg om en vidisse Sundsby 22.6 1581 av et kjøps- og makeskiftebrev fra Sundsby 12.3 1571. Hele teksten (ovenfor) er full av skrivefeil (også feil i avskriften av vidissen).
Det er usikkert om teksten ovenfor er den teksten som Tiselius og Nordström har basert seg på.
1571: Gøder Reiersson og hans søster, Sissel Reiersdotter, solgte 3 øb odelsjord i Tørresrød i Solberg til velb. Laurits Olsson til Sundsby. Så samtykket de i at Laurits Helgesson solgte 3 øb jord i samme gård til Laurits Olsson, som Laurits Helgesson hadde kjøpt av deres godefar (her = farfar) Olov Reiersson. Laurits Helgesson solgte også i tillegg 1 øb i Tørresrød til Laurits Olsson, som han eide fra før av. Laurits Olsson hadde odelsrett til de 3 øb. Så ga Laurits Olsson disse 7 øb tilbake til Laurits Helgesson mot tilsvarende jord i Åker, siden det var det mest beleilige for dem begge. Laurits Helgesson erklærte at han ville bo på Tørresrød.
Etter dette må Laurits Helgesson ha eid ca 7 øb jord i Åker på Tjørn. Men det er ikke sagt at dette var odelsgods. Og det sies heller ikke at Laurits Olsson hadde odelsrett til Åker. Til slutt sies det intet om slektskap mellom Laurits Helgesson og Laurits Olsson (Green av Sundsby). Og det sies heller intet om slektskap mellom Olov Reersson og Laurits Helgesson.
Derimot kan brevet anvendes som argument for slektskap mellom Laurits Olsson og Olov Reersson.
98
« skrivet: 2004-03-27, 15:43 »
Jeg fant litt om 1571-saken hos C A Tiselius, Bohusläns märkligare gårdar II s. 66. Nordström skriver mere om saken (NST VI).
Jeg må først lese brevteksten som Eivor publiserte. Spørsmål: hvem har transkribert brevet 1571?
99
« skrivet: 2004-03-27, 02:42 »
Hvor hos Tiselius?
100
« skrivet: 2004-03-27, 02:40 »
Jeg leste nettopp i kveld Nordströms artikkel på nytt (om slekten Green av Sundsby, fra NST). Jeg tror jeg helst vil se hele kildeteksten først, før jeg kan trekke noen konklusjon. Muligens er samme forhold som nevnes i brevet 1571, omtalt i et pergamentsbrev i NRA fra 1589, dette vil jeg sjekke opp neste uke. Men Nordström argumenterer jo bra for slektskapsforholdet.
101
« skrivet: 2004-03-26, 23:59 »
Helle på Åker er også nevnt i Båhuslens jordebok ca 1530 (Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16. aarhundrede, bd. V, s. 171-72, men der feilaktig datert 1542). Gården var skattegods uten frelsefrihet. I 1568 heter bonden Simen, og i 1573 Torfinn, alle brukere av skattegods.
Olof i Sundsby, nevnt i gjengjerden 1528 (NRJ IV s. 209-11) og jordeboka 1530, brukte semjegods, i dette tilfellet = frelsegods. Jeg er, etter intense studier i disse skattemanntallene og jordebøkene (i 1987-91) ganske sikker på at Helle på Åker i 1528-30 *ikke* tilhørte den båhuslenske adelen.
102
« skrivet: 2003-11-18, 06:13 »
Gustaf Elgenstiernas Den introducerade svenska adels ättartavlor forsøker i bind VIII s. 119-120 og bind IX s. 99-100 å næste opp de vanskelige genealogiske forholdene til en slekt som først kalte seg Wädurhorn og siden, fra introduksjonen på Riddarhuset 1635, het Sölferarm, inntil (denne) slekten døde ut 1637, mens navnet dukker opp igjen senere (i Finland og Estland). Personen som ble introdusert, oberstløytnant Påvel Wädurhorn, adlet Sölferarm, nevnes ikke hos Elgenstierna før 1629, da han inngikk ekteskap. Jeg har nå kommet over en kilde i Norge fra 1628, der han forekommer som sigillvitne for den norske rikskansleren Jens Bjelke (Ågessøn) til Elingård mm. Kilden er interessant siden den kaster lys over hans yrkesliv før utbruddet av trettiårskrigen. Se http://www.vigerust.net/adel/vedderhorn.html
103
« skrivet: 2003-09-28, 00:31 »
Rene svenske adelsgenealogier er kjent fra ca år 1400. Kjente forfattere de kommende 115 årene er fru Birgitta Magnusdotter (Porse), herr Erik Eriksson (Gyllenstierna), abbedisse Margareta Klausdotter, abbedisse Anna Fickesdotter (Bülow), biskop Hans Brask, m.flere.
104
« skrivet: 2003-09-13, 10:19 »
Norsk lokalhistorisk institutt har svart mitt forslag om utgivelse av Skattematrikkelen 1647 - Båhuslen-bindet - med at en slik utgivelse er interessant, men kan ikke prioriteres nå. Det kan i steden bli aktuelt å støtte en slik utgave på noe lenger sikt. Utgaven kan med andre ord realiseres, men ikke til arrangementet i Göteborg i 2005. Da finnes det heller ikke noen som kan finansiere trykkingen av en slik utgave, og jeg vil se meg om etter andre kildetekster fra Båhuslens 1600-tallshistorie som kan utgis i 2005.
105
« skrivet: 2003-08-26, 23:31 »
Takk for opplysningen ! Jeg visste at dette var innstillingen, og flott at det gikk slik. Da er det visst bare å sette i gang. Men flere burde arbeide meg kildeutgivelser. Vi trenger mye mere slike.
106
« skrivet: 2003-08-16, 01:34 »
Det forundrer meg om det ikke finnes en gård Röd (østre, vestre med videre) i hvert eneste sogn i Båhuslen. Det er best å titte etter i de ulike bind av Ortnamnen i Göteborgs och Bohuslän, som nå visstnok er komplett. Obs navnet har ingen ting med rødfargen å gjøre.
107
« skrivet: 2003-08-08, 21:38 »
Ja, tusen takk, Christer, det var meget nyttig informasjon. Modins bok kjenner jeg nå etterhvert, den finnes blant annet på Riksarkivet i Oslo.
108
« skrivet: 2003-08-08, 21:32 »
Jeg håper jeg får svar fra NLI i løpet av 2-3 ukers tid. Kanskje det må tas opp i styret, og isåfall vil det gå flere måneder, minst. Jeg forstr jo argumenter mot at norske myndigheter (som NLI er en forlenget arm av) hvis de ikke anvender midler på dette (til trykking). NLI skal jo ved hjelp at statlige midler være en serviceorgan for løpende norsk lokalhistorisk aktivitet. Svenske myndigheter burde på tilsvarende vis stimulere til lokalhistorisk aktivitet - som blant annet kildeutgivelser er. I Jemtland har det blitt utgittt et diplomatarium (for J. og Herjedalen), hittl inntil 1530, dvs fra norsketiden, så slik kunne en også tenke seg at myndighetene i Bohuslän (Västra Götaland) forholdt seg. Utgivelse av et slikt bind med skattematrikkelen for 1647 fra Båhuslen bør uansett komme.
109
« skrivet: 2003-08-07, 21:54 »
Det våpnet som slekten Paus bruker idag, er tegnet av Hallvard Trætteberg, en kjent heraldisk kunstner. Han publiserte tegningen av våpnet - hans egen tegning - i 1933. Familien tok seg dette våpnet (om enn i andre kunstneriske utførelser) helt på slutten av 1800-tallet. Man blir ikke adel av eller ved å lage seg et vakkert familievåpen, ikke i Norge, og heller ikke i Sverige. Et flott fargebilde er gjengitt av Hans Cappelen i Norske slektsvåpen (1976), s. 27.
110
« skrivet: 2003-08-07, 21:45 »
Henrik spør om ikke den norske slekten Paus ble ansett som adelig i Norge på den tiden da Halvard Trætteberg omtalte den i en bok, dvs fra 1933. Svaret er nei, i 1933 hadde vi ikke adel i Norge, og dermed ikke en adelig slekt Paus. Hvorvidt den norske slekten Paus i 1925 hadde medlemmer, som da bodde i Sverige, og som ble regnet som svensk adel i 1925, skal jeg ikke uttale me om. Men det som fortsatt er klart, et at det mangler ethvert grunnlag for å hevde at slekten Paus noensinne har vært adelig i Norge etter ca år 1400.
111
« skrivet: 2003-08-07, 21:40 »
Mariakirkens jordebok fra 1540 er utgitt i serien Norske Regnskaber og jordebøger fra det 15. aarhundrede, bind IV. Jordeboka 1595 er senere utgitt, jevnfør opplysningene ovenfor. Så følger jordeboka 1618, som ligger i Riksarkivet og i Statsarkivet i Oslo. Hvis ikke gårdene finnes der, må en gå til lensregnskapene fra 1600-tallet for Mariakirkens prostigods-len, i Rentekammeret i Riksarkivet. Kilder er det nok av, både disse nevnte, og jordebøker fra 1625 og 1648, som ligger i Statsarkivet i Oslo.
112
« skrivet: 2003-08-07, 20:37 »
Jeg har aldri støtt på kilder i norske (eller danske) arkiv med typiske kirkeboksdata fra Båhuslen i norsketiden. Røde Bok inneholder eiendomsregistre, ikke fødsels- eller dødsregistre. Jørgen Tollesson tar litt feil, når han mener at den svenske kyrkolagen gjaldt i Bohuslän fra 1658, eller fra årene før 1686. Både Norske Lov (Landsloven av 1274 i oversettelse utgitt av en lovkomité 1604, ledet av den norske rikskansleren Anders Green til Sundsby) og norske kirkelover (1582, 1643 med flere) var gjeldende rett i hele Bohuslän fra 1658 til 1680, da de ble avskaffet. Spørsmålet om stavemåten av Båhuslen er veldig interessant, og det jeg selv underer meg over, er hvorfor de svenske myndighetene på Båhus, senere i Göteborg, fra ca 1680 endret stavemåten fra Båhuslän til Bohuslän.
113
« skrivet: 2003-08-07, 19:44 »
Takk for opplysningene. Jeg har idag foreslått for Norsk lokalhistorisk institutt at de står som utgiver av et nytt bind av Skattematrikkelen 1647 - for Båhuslen, med tanke på utgivelse sommeren 2005. Så får vi se hva de svarer. Jeg foreslo det samme for den forrige instituttbestyreren i 1990, uten at interessen for dette utgiverprosjektet dengang ble unnfanget. (Argumentasjonen mot en slik utgivelse fra NLIs side, er at Bohuslän, nå som svensk landskap, må få tilført denne type lokalhistoriske kildeutgaver fra svenske forskningsmiljøer.)
114
« skrivet: 2003-08-07, 17:26 »
Norsk lokalhistorisk institutt, NLI, utga mellom 1969 og 1978 Skattematrikkelen 1647 i 17 bind, dvs riksdekkende. Dette er en av de mest anvendte kildeutgavene til norsk historie, vil jeg tro. Men serien ble aldri helt komplett siden et båhuslenbind mangler. Så kanskje denne utgaven også burde utgis i bokform.
115
« skrivet: 2003-08-07, 17:03 »
Takk Eivor for en tilbakemelding. Det viser at det kan nytte å svare på spørsmål selv etter mer enn 2 år.
116
« skrivet: 2003-08-07, 08:11 »
Hei, siden en fortegnelse over det Båhusiske nasj. inf.reg. innebærer digitalisering av ruller, dvs kilder, så passer det kanskje best i fortsette diskusjonen under emnet "Aktuelle kildeutgaver i Båhuslen" som jeg åpnet idag.
Når det er konkrete, store slektsforskerarrangement, så passer det godt å levere utgivelser av dette slaget. Da fungerer arrangementet som en tidsfrist for arbeidet - og frister er det som kjent godt å ha, i tillegg til at det er motiverende.
117
« skrivet: 2003-08-07, 08:06 »
Jeg ville gjerne høre andres synspunkter på hvilke typer historiske kilder (källor) fra Båhuslen i norsketiden som burde utgis som kildeutgaver (källpublikationer). Undertegnede kunne selv ha lyst til å gi ut slike kildeutgaver, og også andre er både sikkert interessert og kompetemt til å gjøre det. Spørsmålet blir derfor *hvilke* kilder som er interessante nok for utgivelse, samt *prioriteringen* av kilder som skal og kan utgis. Utgivelse koster tid - og penger - og det er allment slik at "alle" (slektsforskere) vil ha mest mulig. Ja til alt. Men for den / de som lager utgaver, rekker det ikke å vite at brukere vil ha "alt", men konkret "hvilke" kilder som er interessante og som skal velges.
Odelsjordebok for Båhuslen 1615, kan være aktuell. Eller Båhuslens jordebok 1650 (alle gårder). Jordebøkene 1624-1626 som tilhørte Stattholderarkivet, er også informasjonsrike og viktige. Jordebøkene over gårder som de lokale kirkene i Båhuslen eide, fra henholdsvis 1625 og 1648 er også aktuelle - men ikke så nyttige for slektsforskningen, kun for agrarhistorien. Skattemanntall derimot, er informasjonsrike (alle personnavn). Har dere synspunkter?
Forhåpentligvis kan Sveriges Släktforskarförbund om ikke mange år arrangere Sveriges Släktforskardagar et sted i Bohuslän. Dette ville være en god anledning til å utgi kildeutgaver. Jeg regner med at flere norske slektsforskermiljøer vil være interessert i å delta (med utgivelsene) - i tillegg til bohusläninger.
118
« skrivet: 2003-08-07, 07:24 »
Det finnes 8 jordebøker fra årene 1573-1599, i tillegg til skattemanntallet 1528, jordeboka 1530 og 1568, som alle tre er trykt. Alle disse kildene inneholder mye personnavn (fornavn til alle gårdbrukere), så en sammenstilling av denne informasjonen kan ha interesse. Ikke bare for hembygdsforskere, men også for studier i agrarhistorie og personnamn. Odelsjordebok 1615 burde også vært utgitt, i likhet med jordebøkene fra 1624-26, som alle er informasjonsrike.
119
« skrivet: 2003-08-06, 21:56 »
Hei, jeg vet ikke helt hvor det passer best. Jeg laget dessuten også tilsvarende for hele Tjörn. Kanskje det blir et slektsforskerarrangement på økerø en gang, slik at jeg kunne ta materialet med meg?
120
« skrivet: 2003-08-06, 21:52 »
Kildene ligger i Riksarkivet i Oslo, idet minste ruller for Båhusiske regimentet fra 1675, muligens også for årene til 1680, ligger i krigskommissariatregnskapene (for de samme år). Ruller fra 1640-årene regner jeg med ligger i Stattholderarkivet (der det er andre ruller fra samme tid). Hvis det snart (dvs om 2, 3 eller 4 år) blir et større slektsforskerarrangement i Bohuslän, ville det jo passe godt for meg å ha arbeidet ferdig til da. Det norske Båhusiske regiment ble opprettet i 1628, og de siste kildene jeg kjenner, er fra omkring 1679-80, så om det ble nedlagt da eller videreført, vet jeg ikke pr idag.
121
« skrivet: 2003-08-05, 19:48 »
Er det interessant å få på internett (eller i bok) en fortegnelse over soldatene og offiserene i det Båhusiske nasjonale infanteriregiment, f eks på 1670-tallet og tidligere ? Kilder finnes jo i Riksarkivet (Oslo).
122
« skrivet: 2003-08-05, 19:45 »
En fortegnelse over alle bøndene på økerø i tiden 1528-1600 - er det et interessant emne? Jeg laget noe slikt for 15 år siden.
123
« skrivet: 2003-08-05, 19:38 »
Jeg tror Vetlesen-familien kom fra Skje sogn (Strömstad kommun idag).
124
« skrivet: 2003-08-05, 19:35 »
I Båhuslen var knape en adelsbetegnelse i norsketiden (av tysk knabe), så det ville være underlig om slektsnavnet fantes før 1658 - jeg tror det ikke. Men når slektsnavnet dukker opp, kan det jo ha vært tatt fordi navneb?reren er etterkommer til en norsk knape. Knapene tjenestegjorde i krigstid ved Båhus slott, - tittelen eller betegnelsen, som var i bruk fra senmiddelalderen, er vanlig fortsatt i 1659.
125
« skrivet: 2003-08-05, 19:20 »
Jeg driver på. Har du lest C A Tisselius' bøker ?
126
« skrivet: 2003-08-05, 17:36 »
Jeg antar at en nærmere undersøkelse av de svenske militæravdelingene i Bohuslän (soldatruller, offiserer, garnisoner etc.) kan fortelle om de svenske myndighetene flyttet folk inn i landskapet østfra (f eks fra Ukraina, Balticum mv.) Slik gikk russerne frem i Finland, så ulogisk er det ikke.
127
« skrivet: 2003-08-05, 17:31 »
Medlemmer av adelsslekten Galle eide Vrem gård og gods gjennom senmiddelalderen inntil slutten av 1620-tallet, da gården ble overdratt til Kongen, som ikke mange år senere solgte eller pantsatte hovedgården og godset til Selius Marselis i Amsterdam for gjeld, og sistnevnte solgte gården med godset i 1650 til Daniel Bildt Knutsson til Mollande på Orust. Hans enke eide godset utover på 1660-tallet.
128
« skrivet: 2003-08-04, 19:57 »
Margareta Huitfeldts godsdonasjon av Sundsby og Åby gods for opprettelsen av Huitfeldska Gymnasium, finnes i Landsarkivet i Göteborg, Hvitfeldtska Stipendieinrättningen. B. 12.1. Her finnes 3 volumer, med jordeb?ker 1673, 1676. i Serie D, vol. 1, ligger diverse viktige skiftebrev (boupptegnelser). Jeg regner også med at donasjonsbrevet er bevart i original et sted.
129
« skrivet: 2003-07-26, 17:59 »
Landsskatten 1625 (eller 1626), som jeg skrev av denne uken, sier et sted i klartekst at Hamre ligger i Elvros. Jeg kommer tilbake senere (aug.-sept.) med en lang rekke andre uidentifiserte gårdsnavn i Herjedalen.
130
« skrivet: 2003-07-22, 16:23 »
Takk for kommentarer. Skrubb har flere betydninger, blant annet ulv (varg) (kanskje den vanligste betydningen, nest etter en skrubbe). Navnet Skrubb forekommer også i Sveg.
131
« skrivet: 2003-07-19, 23:31 »
Roland Otterbjörk: Svenska förnamn (3. upplagan, Svenska språknämnden 29, 1996), har forskjellige opplysninger om eldre personnavn (av norsk opprinnelse) i Herjedalen. Eksempler:
Gunnbjörn: I Härjed. ännu på 1700-t..
Roald: Som Roel fanns det i Härjed. ännu o. 1800.
Rodger: I Härjed. fanns det ännu på 1700-t. i formen Rogg(i)e.
Trond: Det förekom ännu på 1800-t. i Härjed. som Tron.
Otterbjörk har en litteraturliste bakerst i boken. Min erfaring er at mye av denne typen svensk faglitteratur mangler i norske vitenskapsbibliotek (s?rlig eldre enn ca 1945). Det vil derfor kreve mye arbeid for en normann å søke gjennom alle disse litteraturhenvisningene for å finne Otterbjörks Herjedals-kilde. En mulighet er Normans Förteckning öfver svenska dopnamn (Svenska Landsmål VI:7, 1888). Kjenner noen eksakt til hva som kan være Otterbjörks kilde for personnavn i Herjedalen på 1700-tallet?
132
« skrivet: 2003-07-19, 21:53 »
Takk. Gårdene Nes i Sveg tinglag og sogn omtales ofte (med flere gårdbrukere), og disse har jeg sett tidligere som plassert i Ulvkälla, men sistnevnte tettsteds navn må dermed (utvilsomt) være en forvanskning, fra All eller Oll til Ulv. Nes-gårdene i Sveg og Allkilde var opprinnelig ulike gårder, siden den nevnes samtidig.
133
« skrivet: 2003-07-19, 20:54 »
Samtidig med Bjørnhammer nevnes forøvrig gården Hammer eller Hamre, sistnevnte med to gårdbrukere.
134
« skrivet: 2003-07-19, 20:52 »
Jeg har et nytt problem: en gård Allkjell / Olkild / Alkielde eller lignende.
135
« skrivet: 2003-07-19, 17:07 »
Det er mulig det er samme sted. Da ser jeg at det skriftlige Hammer lokalt blir Hammaren (og ikke f eks Håmår eller Hamar som i østnorske dialekter).
136
« skrivet: 2003-07-19, 12:26 »
Takk, det så riktignok ut til å være personer som bodde i Sveg tinglag, ikke i Lillherdal, men jeg skal sjekke opplysningene mine på nytt.
Hvor ligger en gård med navnet Hammer eller Hamre eller lignende? En enke som nevnes noen år, kalles Bjørnhammer, men hun han være enke etter Bjørn Hammer (som nevnes tidligere). (Opplysningene mine er fra tiden 1600-45.)
137
« skrivet: 2003-07-18, 23:37 »
Navnet Skrub anvendes noen ganger på 1600-tallet og ser ut til enten å være et tilnavn / personbinavn, eller et stedsnavn / gård. Kjennes det en gård med dette navnet?
138
« skrivet: 2003-04-01, 22:36 »
Vi ønsker dere til lykke med foreningen !
139
« skrivet: 2003-03-19, 20:26 »
Norsk slektshistorisk forenings tidsskrift Genealogen har nå utkommet med nr. 1/2003. Her har Per Reidar Christiansen publisert artikkelen En ætt fra Holter i Nes med forbindelser til Røyken, Tronstad i Hurum og Tjuvkil-ætten i Båhuslen (s. 22-39). ( www.genealogi.no)
140
« skrivet: 2003-03-17, 04:18 »
Hei, jeg kjenner kun til Anders Olssons våpen fra våpenanetavla i Iver Dyres likpreken. Seglet har jeg ikke studert.
141
« skrivet: 2003-03-15, 13:25 »
Forholdet knyttet til denne danske Anders Olsson på Sjælland er ikke avklart - han _kan_ fortsatt være identisk med A O (Darre) i Revlande. Våpnet er et godt argument. Dette våpnet peker også heller mot en norsk forhistorie enn en dansk.
142
« skrivet: 2003-03-12, 20:04 »
Takk for svaret, da skjønner jeg at gården ligger på nordsiden av brua. (Jeg må se og få kopiert Modins bok.)
143
« skrivet: 2003-03-12, 18:02 »
Hvor lå gården Bru (Bro) i Sveg?
Den er nevnt på 1640-tallet, og sikkert tidligere og senere. Beliggenhet antageligvis i nærheten av Älvros, men jeg ville gjerne vite beliggenheten mere eksakt.
144
« skrivet: 2003-03-12, 02:45 »
Hei, jeg anser det som fullstendig umulig at Anders Olsson til Revlande kan være sønn av Ulv i Tjuvkil - Dette var bare en test på om dere fulgte med !
145
« skrivet: 2003-03-11, 15:10 »
Anders Olsson er myndig allerede 1496, da han kjøpte eiendommer av (rådmann) Eggert Rike i Marstrand (DN XXI: 669). Siden Anders' svigersønn skrev seg til Sundsby, kan det jo tenkes at Anders Olsson til Revlande var sønn av den væpneren Ulv i Tjuvkil som nevnes 1493. Jeg har intet bevis for dette, men igrunnen er det logisk allikevel.
146
« skrivet: 2003-03-08, 11:20 »
Skjer det noe på slektsforskerfronten i Herjedalen i tidsrommet fra og med fredag 20 juni til og med søndag 29 juni 2003 ?
Da befinner jeg meg etter planen på rundreise i Herjedalen for å lese landskapet i forbindelse med min bok om Herjedalens personer og slekter 1550-1645 (til år 2004).
147
« skrivet: 2003-02-26, 23:34 »
Se min henvisning i innlegget av 20/6 2001 (ovenfor): der finner dere de siste oppdaterte data om slektens eldste kjente opphav.
Hilsen Tore
148
« skrivet: 2003-02-15, 16:17 »
Jeg leste gjennom utgaven av Kongelv bys bog i 1988, etter å ha fått lånt et eksemplar inn til Riksarkivets bibliotek i Oslo. Dessverre er utgaven feilfull. Kilden er allikevel såpass viktig, at det bør lages en ny kildeutgave - som også kan trykkes slik at nye lesere kan kjøpe den for en billig penge.
Hilsen Tore H Vigerust
149
« skrivet: 2003-02-06, 00:08 »
Jeg har nå kommet over en adelsperson i Norge ved navn Scheel, i Fredrikstad omkring 1808, kommandant på festningen, som ganske riktig førte dette nevnte våpnet. Men: fortsatt ingen kjent tilknytning til den ovenfornevnte Andenes-ætten.
150
« skrivet: 2003-01-27, 19:39 »
På 1700-tallet var det akademikere i Danmark som forfattet bøker om norske adelsvåpner, som trodde at den norske adelsslekten Kane stammet fra en slekt von Kanitz i Mecklenburg. Den norske slekten Kane er kjent på mannssiden fra omkring 1340 til 1496. Slekten bar utpregede norske fornavn, som Gunnar og Toralde, et par bar navnet Niklas og Otte, en het Arild (Arald). Ingen er kjent med navnet von Kanitz i Norge, såvidt jeg vet. 1700-talls-teorien om at Kane stammer fra von Kanitz er ubevist.
Personene med navnet von Kanitz i Elgenstierna kan være folk bosatt i Mecklenburg, eller andre steder i Tyskland, eller også enskilde immigranter til Sverige. (Jeg har ikke sjekket.)
151
« skrivet: 2003-01-27, 18:50 »
Artikkelen fra NST som det nettopp er henvist til, er en av de dårligste og mest uvitenskapelige i tidsskriftets siste 25 års historie, og skulle selvsagt aldri vært trykket. Opplysningen der om von Kanitz er uten kildehenvisninger. Det er totalt ukjent at det har bodd adelspersoner (eller uadelige personer) i Norge med dette navnet. Neppe heller ikke i Sverige, skulle jeg mene. Og nok et eksempel på at påstander om adelsslekter kastes frem her i forumet, helt uten grunnlag. Det hjelper ikke å påberope seg amatørstatus eller lignende. Finnes ikke navnet så finnes det jo ikke.
152
« skrivet: 2003-01-27, 08:01 »
Spørsmålet kan vendes tilbake til spørsmålstilleren selv: Alv, har du noen som helst kildebelegg på eksistensen av en slekt ved navn von Kanitz ? Hvis du _har_ det, så har du jo samtidig opplysninger om opphavet.
153
« skrivet: 2003-01-26, 12:41 »
Jeg pleier å kalle denne sistnevnte slekten for Andenes-ætten. Deler av slekten er tidligere gått under betegnelsen Ringnes eller også Hudfat (Amunds sønn Peder Amundsson av Andenes var gift med Gjertrud av Ringnes-ætten).
Scheel er et tysk, ikke norsk navn. Jeg kan ikke på noen måte forestille meg at en eventuell adelsslekt Scheel er agnatisk etterkommer til den ovenfornevnte Amund Tørresson.
Litteratur: Christian Spangen: “Slekten Hudfat”, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift [NST] XIII (1951), s. 18-39; samme forf. i Hedmark Slektshistorislags Tidsskrift; Oddvar Grønli, Ei ættetavle frå reformasjonstida, NST XIII (1952), s. 209-244 og XIV (1954), s. 345-354; Engebret Hougen, Ættesoge for Gudbrandsdalen, II, s. 145; Svein-Erik Ødegaard: Herlog Hudfat, NST XXVIII (1982), s. 237-290.
Hilsen Tore
154
« skrivet: 2003-01-20, 18:19 »
Mine to siste innlegg var ikke usakelige, som Lorentzen hevder, men saklige - og rett på sak !
At jeg er bruker barnslige uttrykk, og nok et eksempel på at det er meg personlig han nå kritiserer, i steden for å skrive om sak. Det er ikke en kritikers oppgave å føre motbevis for en slektsrekkes riktighet. Det er slektshistoriens forfatter og formidler som har bevisbyrden.
Jeg glemte et par opplysninger vedrørende den forfalskede Paus-tavlen:
Det hevdes at Sigurd Nicolassøn Paus, d. 1382 i Oslo. er far til Nicolas Sigurdssøn Paus på Lom 1360
Jeg ser nå hvordan forfalskeren har arbeidet: En person nevnes i Oslo omkring 1370 med navnet Sigurd Nikulasson, en person nevnes i Oslo som forlengst avdød i 1394 ved navn Sigurd Paus, samt en bonde i Lom i Gudbrandsdalen nevnes 1355-1382 ved navn Sigurd Nikulasson. Kildeopplysningene om disse tre personene slås sammen til EN.
Så DIKTES det opp en i kildene fullstendig unevnt person, Nicolas Sigurdsson Paus i Lom 1360. Det er ikke kjent noen person Nikulas (Nikolas) Sigurdsson i Lom eller annetsteds i Gudbrandsdalen (eller i navnevarianter av dette navnet) ved midten eller slutten av 1300-tallet (og heller ikke i tiårene etter). Denne konstruerte "personen" gjøres deretter som far til oslomannen Peter Nikolasson, kjent 1422-24.
Fiks, men lett å avsløre. i hvertfall for meg, som tidligere har laget meg et fullstendig komplett navneregister over gudbrandsdøler i middelalderen. Det var altså riktig, når jeg skrev at noen av navnene aldri hadde eksistert.
Lorentzen har et troverdighesproblem. Det beste han kan gjøre, er si skrive: "OK jeg skal sjekke slektstavla i forhold til kildene, kanskje det er noe feil her".
Hilsen Tore
155
« skrivet: 2003-01-20, 17:58 »
Men det blir ikke så mye nytt om Adelsten her - -
For å være helt ærlig så tror jeg ikke på halvparten engang av dette.
Hilsen Tore -)
156
« skrivet: 2003-01-19, 20:15 »
Jo, brevet kan tolkes som at Karine var Christoffer Trondssons hustru, men det behøver ikke være slik. Ordet "frenke" benyttes, samt "sin kjære svoger". Teksten kan muligens forstås dithen av Karine var Christoffers frenke ?
(Som her betyr nære slektning.) Og dette med svogerskapet skjønner jeg heller ikke.
Det er ikke tidligere reist tvil om at Christoffers morsætt var av slekten Koll, og også jeg synes det ser OK ut. Ætten Koll hørte jo hjemme på sørvestlandet, der også Christoffer Trondsson hadde sitt arvegods. Hilsen Tore
157
« skrivet: 2003-01-19, 20:00 »
Tillegg: Min webside, som der er henvist til, har adressen www.vigerust.netJeg har noen øvrige kommentarer - som også kunne passe i tidsskriftet "Genealogen" som del av artikkel med tittelen "Den norske slektsforfalskningens metoder". Sigurd Nicolassøn Paus, d. 1382 i Oslo. Nicolas Sigurdssøn Paus på Lom 1360 -- sistnevnte er ikke kjent med navnet Paus - en forfalskning. Om de ytterst få kildebelegg på Sigurd Paus, se Leif Løberg: Det gamle Oslos personregister (1966, manus på Riksarkivets lesesal, Oslo). De fem pergamentsbrev i tiden 1355-1382 som gir opplysninger om Sjugurd Nikolasson i Lom i Gudbrandsdalen, indikerer på ingen måte en slektsbakgrunn utenfor Nord-Gudbrandsdalen (om denne personen, og hans sønn, Peter, bonde i Lom, mitt forskningsarbeide (1985) Personnavn fra Lom og Vågå 1150-1350, på Norsk slektshistorisk forenings webside www.genealogi.no under Kilder og artikler). Peter Nicolassøn Paus. Rådmann i Biskopgården i Oslo 1404-1424 -- Denne personen, som er kjent i to perg.brev 1422-24, er aldri nevnt med navnet Paus, nok en forfalskning, og noe slektskap mellom ham og de ovenfronevnte personene, er udokumentert. Nicolas Peterssøn Paus. Nevnt som lagrettemann i Oslo 1482. -- personen er kjent i tre brev, 1469, 1475 og 1482, han var i 1469 "av våpen", dvs tilhørte adelen, og nevnes deretter som borger i Oslo. Han nevnes aldri med navnet Paus - nok en forfalskning - og hans slekt er fullstendig ukjent. Om ham, se mitt arbeide om personer i Oslo 1460-1530, på min webside under "Oslos historie" - biografier. Peter Nicolassøn Paus. Rådmann i Oslo 1547. -- Peder Nielsson, rådmann i Oslo 1544-47, er aldri kjent med navnet Paus, se forøvrig Løbergs nevnte bok om mine oslobiografier som nevnes ovenfor. Niels Peterssøn Paus. Kgl. Maj. Foged på Romerike. -- ukjent person. Oppdiktet ? Christen Nielssøn Paus. Canselliskriver i Oslo (1567-80). -- ukjent person. Avsluttende kommentar: Ingen svindel med norske middelalderpersoner overlever i det lange løp, før eller siden vil det bli avslørt. Det er virkelig patetisk å se at navnet "Paus" (som ikke kjennes i Norge på 1400- eller 1500-tallet) deles ut til avdøde personer i hytt og vær, med det åpenbare formål å skaffe nålevende en glorifikk fortid. Når avsløringer nærmer seg, bygges det opp et vern og beskyttelse omkring svindelen, som å henvise til stormesteren (via fetteren) samt å gå til motangrep mot kritikeren ved henvisninger til vedkommendes CV og øvrige misgjerninger. Men men, dette er ikke første gangen, og blir sikkert ikke den siste. Hilsen Tore
158
« skrivet: 2003-01-19, 17:55 »
Innlegget fra Lorentzen er latterlig og avslører en desperat mann. Slektstavlen hans er en forfalskning fra ende til annen - majoriteten av de nevnte personene har enten ikke eksistert eller ikke eksistert med det slektsnavnet han tillegger dem, og slektskapet mellom dem er en nytids fantasikonstuksjon uten rot i noe historisk kildemateriale. Forøvrig har henvisninger til undertegnedes CV liten relevans her, like lite som en henvisning til min webside. Jeg har forøvrig alldeles ikke - aldri - adlet noen slekter. At f eks navnet Stabell figurerer i min oversikt over adelsslekter, innebærer ikke at den "slekten Stabell" som Lorentzen eventuelt har i tankene, påstås å være adelig - oppslaget med navnet Stabell henspeiler på en fogd omkring pr 1540 som jeg holder for adelig, og har intet med den kjente borgerslekten å gjøre. Det var mange som brukte dette navnet, uten å være i slekt med hverandre; navnet er jo opprinnelig et yrkesnavn, av typen Schumacher, Schneider, Skrædder etc. Lorentzen tillegger meg forskjellige egenskaper, som at jeg f eks skulle mene at det ikke er adelige i Norge i dag. Jevnfør f eks en artikkel om Adel i Norge idag i avisa VG (Norges største tidling) den 3/11 2002, der jeg nettopp hevdet at vi har adel i Norge idag. En titt på min CV forteller forøvrig at jeg har avlagt eksamen til graden cand.filol. med middelaldergenealogi i fagkretsen (som den første i landet), noe som gjør meg kompetent til å uttale meg her, og, nok en gang, som så ofte før, kan jeg konstatere at det fortsatt forekommer tildels grove forfalskninger og svindel med norske middelalderslekter, jevnfør også avisen Aftenpostens intervju meg meg om dette særnorske temaet (svindel i slektsforskningen) 11.11 2000 ( http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/d173713.htm) Det er ikke verdt arbeidet å forsøke og argumentere imot Lorentzens slektsrekke. Men han kan jo gjøre et selvstendig forsøk på å argumentere FOR den, hvis han klarer. Hilsen Tore
159
« skrivet: 2003-01-19, 17:33 »
Har du kildereferansen til det nevnte brevet av 15.05 1536 der Christoffer hilsen Eske Bille fra sin hustru Karine ?
Tore
160
« skrivet: 2003-01-18, 14:25 »
Hei,
Hvis du vil holde fast ved at herr Joachim Lykke var Christoffer Trondssons svigerfar, Knut, har du gitt deg selv et kjempeproblem: Karen, Christoffers hustru, ser nemlig ikke ut til å ha tilført boet noe jordegods. Hvordan skal dèt forklares, om ikke annet enn at hun tilhørte en adelsfamilie med meget lite gods ? (Og underforstått, da er slekten Lykke utelukket.)
Adelskvinner omkring 1578 ble ganske unisont titulert frue, (ikke hustru), både i Danmark og Norge. Vel og merke kvinner der deres menn var klare adelspersoner. Hilsen Tore
161
« skrivet: 2003-01-16, 19:44 »
Jeg kan tilføye at vi det er fritt frem å ta seg et familievåpen i Norge, såfremt det ikke allerede er ibruk. At noen på 1800-tallet tok ibruk et våpen som ble anvendt av en mann på 1300-tallet, va jo tillatt og ingen behøver bruke krefter på å bestride riktigheten av det. Men å ta seg et slikt våpen på 1800-tallet er IKKE er bevis for at en selv fører sin slekt 600 år bakover. Hilsen Tore
162
« skrivet: 2003-01-16, 19:41 »
Det er ukjent at noen seriøse adelsforskere, historiskere, genealoger i Norge går god for at slekten Paus er en adelsslekt i Norge i de siste seks hundrede år.
At en person som bar navnet Paus på f eks midten av 1300-tallet, var blant dem som vi idag kan kalle adelige, innebærer ikke at slekten som IDAG har dette navnet, og som IKKE kan dokumentere slektskap med denne 1300-talslpersonen, er av adelsslekt.
Hvis det er slik at undertegnede ikke er på linje med andre, så ville det være fint om noen av disse andre, kunne forklare hvordan dagens slekt Paus stammer fra denne nevnte 1300-tallsperonen.
Hilsen Tore H Vigerust
163
« skrivet: 2003-01-06, 21:30 »
Jeg reagerer litt på Tor Anderssons innlegg idag, der han skriver: - "Och Ellen Henriksdotter Maaneskiold född 1499 i Rise i Bohuslän gift med Nils Svendsen Tordenstjerne källa - http://www.mamut.com/homepages/Norway/3/18/roarsyvertsen/aner18092001.rtf " Jeg får derfor vise til mitt innlegg av 1.1 2003, der jeg ber debattantene i den ødesdigre Måneskjold-debatten om å være mere kritiske til bruken av likpredikener og anetavler fra 1600- og 1700-tallet som kilde til middelalderslekter (jeg sa det på en enklere måte - men slik var budskapet). Opplysningene om "Och Ellen Henriksdotter Maaneskiold född 1499 i Rise i Bohuslän" er av det slaget som opprinnelig stammer fra kilder omkring 1660, og skal IKKE tas bokstavelig. Opplysningen om Ellen, Rise etc er IKKE en samtidskilde, og er knappest en opplysning av historiske verdi overhodet. Forøvrig: kildeteksten er publisert på min hjemmeside, www.vigerust.net, mens de referansene som Tor Andersson gir, er sekundære i forhold til mine publiserte tekster - som - nok en gang - ikke må tas bokstavelig. Hilsen Tore
164
« skrivet: 2003-01-05, 00:00 »
Hei Dion!
Når jeg nevnte at Maaneskjold kunne tas som nytt navn i Norge, mente jeg naturligvis gjenopptas som tidligere eksisterende med nå i Norge utdødd adelsnavn - men også en rekke andre stavevarienter kunne / kan anvendes. Grunnen til at jeg nevner dette, er ikke at jeg tenkte i gjøre dette :-)) men at det er teoretisk mulig. I Norge har en rekke tidligere utdødde adelsnavn blitt gjenopptatt i nyere tid (av nostalgiske grunner etc), så som Benkestokk, Gjesling, Bratt, Kane, Galtung etc. (sistnevnte riktignok allerede for 150 år siden). Hilsen Tore
165
« skrivet: 2003-01-04, 09:36 »
Utgivelser av artikkelsamlinger bør vel skje med forsiktighet, så lenge det hefter seg utgiverrettigheter til dem.
Maaneskjold etc kan vel fortsatt tas som nye slektsnavn i Norge.
Hilsen Tore
166
« skrivet: 2003-01-02, 17:07 »
Hei!
Norske Herredags-Dombog for 1585 (utg. 1894), s. 127, må tolkes dithen at fru Bente Andersdotter var i live ved arveskiftet etter Laurits Olsson (Green) 9.8 1581, og kanskje, men ikke sikkert, i live i 1585. I samme sak, s. 130, linje 6 nedenfra, tolker jeg dithen at hun var i live 13.8 1585.
Dødsdatoen til Laurits Olsson kjenner jeg ikke, men den kan kanskje være registrert i noen av de danske adelige stamtavlebøkene som ble ført omkring 1600 og i tiårene utover, og som er en av hovedkildene til Danmarks adels årbog - dessverre ligger ingen av disse stamtavlebøkene i Norge og ingen av dem er publisert. W. Christensen har skrevet flere store artikler om dem omkring 1920, dels i PHT, muligens også i (D)HT. Kanskje skiftebrevet etter Laurits Olsson fra 1581 forteller mere om hans dødsdag - skiftebrevet finnes i fulltekst et sted, jeg tror det er i Länets kopibøker i Landsarkivet i Göteborg.
Hilsen Tore, en Nordströmianer.
167
« skrivet: 2003-01-01, 16:34 »
Godt nyttår alle sammen ! Jeg er nok uenig med Dion om bedømmelsen av J A Nordström. Har er etter mitt skjønn en av de beste innen norsk middelaldergenealogi overholdet, nest etter Asgaut Steinnes og Henning Sollied, noe jeg tidligere har skrevet om i tidsskriftet Genealogen (utgitt av Norsk slektshistorisk forening) for 1998-99. Underforstått: jeg tillegger Nordströms arbeider om Båhuslens slekter som en del av norsk slektshistorie ! Til slutt en liten formaning: Jeg har publisert en god del adelige såkalte likprekener (likpredikener) fra 1500-og 1600-tallet på min webside ( www.vigerust.net) under "Adel". Innholdet i disse må IKKE tas bokstavelig i ett og alt ! Det er umåtelig viktig å huske at anetavlene som tas inn i likpreknenene er forfattet opptil flere hundre år etter at de deri omtalte personene levde. Likpreknenene er en sekundærkilde, eller tertiærkilde, og kan ikke fortrenge primærkilder, det vil si samtidskilder, som grunnlag for adelsgenealogier ! Beste hilsen fra Tore H Vigerust
168
« skrivet: 2002-10-30, 18:59 »
Væpneren Christoffer Trondsson (Tronds) skrev seg til Ebelholt kloster fra han kom hjem fra fra Holland omkring 1542 til sisn død i 1565, mens hans hustru, Karen, er nevnt i live med dette navnet 1560 og 1578, siste året bosatt i Norge. Barna fra dette ekteskapet ser alle ut til å være født etter hjemkomsten i 1542. Fru Karens slekt kan utifra den sammenhengen C.T. inngår i i 1540-årene, sannsynligvis være danske. Uansett, hennes slektsnavn er ikke nevnt i samtidskilder.
Det blir vanskelig å diskutere adelsgenealogier når det presenteres væpnere med navn og setegård uten at andre kan sjekke (bekrefte) riktigheten av det. Derfor min reaksjon ! Jeg har f eks besøkt Kongsviken på Orust er rekke ganger, men aldri kommet over opplysninger i kildene om adel bosatt på gården på 1500-tallet.
Mitt poeng med å forklare navnet Adelsten, er at navnet brukes i sen tid om noe ukjent, nærmest mytisk, om etterkommere etter det gamle norske kongehuset - uten å være noen spesifisert slekt.
Hilsen Tore
169
« skrivet: 2002-10-29, 10:01 »
Det du sier du fant på "Nst." befinner seg på mitt websted www.vigerust.net i et dokument som kan kalles en væpnerkatalog. Nils Lauritsson står det uten annen kilde enn 1535-brevet - som ikke er et belegg på bruk av våpnertittelen. Har du, Knut Handeland, eller har du ikke, et bevis for at det har eksistert en væpner i Båhuslen som het Nils Lauritsson i Kongsviken ? Hvis du har det, så vennligst legg kilden frem uten mere uthaling av tiden - og hvis du ikke har det, så vennligst slutt med å villede andre slektsforskere - da stjeler du av vår tid til ingen nytte. Jeg kan bare konstatere så langt at det ikke er lagt frem argumenter for at noen personer bosatt på gården Viken i Bjørland(a) (i nåværende Göteborg) har vært adelige - og ingen på denne gården er noensinne tillagt navnet Adelsten. Det er ikke lagt frem argumenter for at væpneren Christoffer Trondsson har svigerforeldre fra Båhuslen. Det er ikke lagt frem kilder eller argumenter for at væpneren Laurits Nilson i Dynge (kjent 1497 til ca 1510) har etterkommere i Båhuslen eller annetsteds i Norge. Og til slutt, det er ikke lagt frem opplysninger om at det eksisterte en slekt i Norge i middelalderen ved navnet Adelsten. Navnet brukes først fra ca 1660 i anetavlelitteratur, og er ikke tillagt noen spesiell slekt. Handeland, hvis du har noen substansiell informasjon, så kom med det. Men at personer fra Båhuslen trakk nordover, er såpass allmenngyldig at det ikke kan brukes til så mye. Hilsen Tore
170
« skrivet: 2002-10-28, 09:05 »
Du har tolket brevet av 1497 galt. Knut Lassesson bor naturligvis ikke i Viken. Han og de øvrige 11 er dannemenn i Hisingen skiprede, og der er i denne egenskapen han omtales. Hans bosted kan ha vært nærmest hvor som helst på den norske Hisingen (ikke i Tuve eller Lundby sogner, med andre ord - saken gjelder jo at Viken ikke tilhørte Lundby sogn men Bjørland sogn). Bonden i Viken er ikke nevnt. Henrik Krummedikes rolle er som kongens stedfortreder.
At Dynge forlenes til andre personer omkring 1523 og i årene utover (Norske rigs-registranter I), tyde rklart på at Laurits Nilsson i Dynge ikke har etterkommere i Båhuslen på den tiden. J A Nordström har i en av sine artikler (jeg tror det var i den om svenskegodset i Båhuslen, trykt i Göteborgs fornminnesför. skrifter) begrunnet at de rettmessige arvingene befant seg i Sverige på den tiden. Forøvrig er Laurits Nilsson i Dynge nevnt bosatt der helt til ca 1510. Noen sønn som har arvet eiendommer i 1497 er derfor utelukket.
Hvor kommer opplysningen fra om "vepneren Nils Lauritsson i Kongsviken" ?
Hilsen Tore
171
« skrivet: 2002-10-23, 22:05 »
Se Djurklous artikkel i Historiskt bibliotek, bind 5, 1878, der finner dere det beste om slektene på Dynge, Alleby etc.
At Laurits Nilsson i Dynge hadde en sønn Knut i Vik, er ukjent for meg, likeså at denne Knut skulle være svigerfar til Christoffer Trunds. Jeg tror ikke på noe av dette, men det blir jo ikke mitt eller vårt problem her, siden det ikke vedrører nevnet Adelsten.
Slekten på Fet brukte vinge i våpnet, i omtrent et dusin ulike varianter. Kilden er tegninger fra 1600-tallet (foretatt av Ole Nysted) av våpenskjoldene i herresalen på Fet. Tegningene ligger i Rigsarkivet i København, dels også i Det kgl. bibliotek.
Nei, Adelus kan ikke være søster til Hans Eriksson på Båhus - som forøvrig heller ikke kan være identisk med erkebiskop Olav Engelbrektssons tjener Hans Eriksson. H E på Båhus førte en hund i sitt våpen og var sannsynligvis medlem av en holsteinsk slekt med samme våpen. Men dette har heller ikke noe med navnet Adelsten å gjøre.
Hilsen Tore H Vigerust
172
« skrivet: 2002-10-18, 00:19 »
Det har fortsatt ikke eksistert noen adelsslekt (eller annen slekt) i Norge i middelalderen eller tidlig nytid med navnet Adelsten eller varianter av dette navnet. Dessverre - dere kan bare gi opp !
Det kan se ut til at Adelsten i de yngre likpreknene anvendes som kjenningsnavn (pseudonym) for den norske kongsætten, og puttes inn her og der på kongsættens etterkommere - der hvor også den norske riksløven kan ha vært anvendt i våpnet. (Det gjelder f eks slekten på Borregård, som jo er kongsætlinger - inkludert Håkon Torsteinsson på Egges hustru.) Kanskje det er vissheten om navnet til Håkon Adalsteinsfostre som går igjen her ?
Tore
173
« skrivet: 2002-10-18, 00:12 »
Takk for disse opplysningene. Tore
174
« skrivet: 2002-10-18, 00:05 »
Jeg har funnet en ny staveform av slektsnavnet. Det gjelder Boeld Manidschiold, gift med Palle Griis til Threnderup, Jylland. De nevnes i Manntall over adelen i Danmark og Norge 1655, som jeg nå har lagt ut på mitt websted www.vigerust.net/adel/adel1655_manntall.html Hilsen Tore H Vigerust
175
« skrivet: 2002-10-16, 10:12 »
Etter mitt spørsmål fra juni 2001 fikk jeg senere samme høst en privat mail fra den opprinnelige spørsmålstilleren med spørsmål til meg om jeg hadde opplysninger om Severus Christopher. Et absurd spørsmål, siden vedkommende ikke har gitt noen som helst opplysninger om vedkommende. Da data altså ikke foreligger, må konklusjonen idag være at en eventuell rent hypotetisk Severus intet har med adelsslekten Huitfeldt å gjøre. Tore
176
« skrivet: 2002-10-16, 10:05 »
Jeg har mange ganger i løpet av de siste 25 år fått spørsmål om det angivelige og påståtte norske adelslekt Paus' genealogi. og har hver gang svart at en slik adelsslekt er ukjent i Norge. Det er fortsatt ukjent i dag. At en enkelt person i Norge en gang er kalt ved navnet Paus, fører ikke til at det eksisterte en slekt med dette navnet, eller at vedkommende var adelig.
177
« skrivet: 2002-10-16, 10:01 »
Jöns Ulvsson arvet også et betydelig jordegods i Norge etter sin far, Ulv Pedersson, og etter sin farbror, Jon Pedersson til Huseby. Norskegodset gjenfinnes i Ervalla-jordebøkene fra 1560-årene (Tidö-arkivet volum 499). Hilsen Tore.
179
« skrivet: 2002-09-17, 00:26 »
Jeg har fra flere fått svar om at det knappest finnes digitaliserte herjedalskilder på internett for tiden f?r 1660. Jeg kommer derfor senere til å publisere en del skattemanntall fra norsketiden (1598-1645), men kanskje ikke før det nevnte heftet eller boka er ferdig om ca 1 år og 10 måneder. Hilsen Tore
180
« skrivet: 2002-08-31, 23:34 »
Jeg planlegger å utgi et hefte om gårder og personer i Herjedalen i tiden 1550-1645, (i år 2004), og ville gjerne vite om det eksisterer digitaliserte kilder fra Herjedalen på t ex internett ?
Hilsen Tore
181
« skrivet: 2002-08-31, 23:28 »
Lasse Bagge på Hede i Hede sogn, Herjedalen (Laße bagge pa[a] Heidenn), fullgårdsmann 1558-59, betalte 1 daler (Norske Lensekneskapsbøker VI, 1939, s. 285).
Orrgården kan vel ha fått sitt navn på annet vis enn fra et slektsnavn ? Orrekratt, t ex ?
En adelsslekt Orre levde i Båhuslen på 1400-tallet.
Hilsen Tore H Vigerust, Oslo
182
« skrivet: 2001-07-18, 16:34 »
Opplysningen om Elin H.dtr. Måneskjold fra anetavlen finnes i en av de adelige likpreknene, hvis fullstendige tekst er publisert på Norsk slektshistorisk forenings webside www.genealogi.no under Adel - Likpreken. Hilsen Tore.
183
« skrivet: 2001-07-16, 13:24 »
Jeg kjenner henne kun som et fantasinavn i en anetavle fra 2. del av 1600-tallet. Uhistorisk, med andre ord. Hilsen Tore.
184
« skrivet: 2001-07-14, 20:39 »
Hei Dion, det er mulig du har rett når det gjelder 1682; det er jo på den tiden vanskelig (for meg idag) å skille de to Måneskjolder fra hverandre. Men jeg tror fortsatt ikke på dette nærsøskenekteskapet som du har !
Ellers så har jeg ikke hatt tid til å lage leserinnlegg de siste tre ukene - så derfor denne taushet! Boka med norske adelige segl på slutten av 1500-tallet skal utgis før jul i år.
Hilsen Tore.
185
« skrivet: 2001-07-14, 20:31 »
Hvilke sikre kilder beviser i det hele tatt at dekanen herr Knut Pedersson tilhørte slekten Skanke og hadde hustru og en datter Karin ?
(For det er jo dekanen KP det hele dreier seg om.) At navnet Adelsten forekommer mye på internett sier vel mest om de manglende kunnskapene hos internettforfatterne?
Adelsten som navn dukker for første gang opp i 2. halvdel av 1600-tallet i norske likprekener og anetavler, og sder ut til å være en sekkebetegnelse eller gruppebetegnelse på en rekke ulike personer, mest av fantasi-art, som skulle ha kongelige norske aner. Muligens er navnet skapt som en fellesbetegnelse for personer med det norske riksvåpenet - løven - som slektsvåpen, f eks i slekten på Borregård ved Sarpsborg. (Helle Håkonsdotter har slekt derfra, men ikke dekanen Knut Pedersson). Hilsen Tore.
186
« skrivet: 2001-07-12, 13:07 »
Nei, det er ikke uklart hvem som er foreldre til navnet Dorthea Adelsten siden personen ikke har eksistert, og siden Håkon Torsteinsson og Anne Henriksdotter under ingen omstendigheter hadde en datter som ble voksen ved navn Dorthea. Deres eneste barn het Helle Håkonsdotter, og om henne er det skrevet en del genealogisk forskning, s?rlig av J A Nordström i Vikarvets årsbok.
Hvis noen fortsatt skal presentere for oss personer med navnet Adelsten, så vennligst start med å gi en sikkert kildehenvisning til bruken av navnet. På forhånd TAKK. Hilsen Tore.
187
« skrivet: 2001-06-20, 20:42 »
Slektens eldste opphav er på nytt belyst av Dagfinn Skre: Herredømmet. Bosetning og besittelse på Romerike 200-1350 e.kr. (doktorgradsavhandling i arkeologi ved Universitetet i Oslo, 1996). Slekten kan føres tilbake til 1100-tallet.
Hilsen Tore.
188
« skrivet: 2001-06-20, 20:36 »
Who was Severus Christopher (1660) ? A swedish nobleman?
Tore.
189
« skrivet: 2001-06-18, 13:01 »
En ny kommentar til Dion:
Jeg har i mange år planlagt en utgivelse av foto og tegninger av den norske adelens segl for tiden 1580-1600, og dette seglet til Ole Pederssøn (Måneskjold / Krumme) skal inngå i denne utgaven, som skal utgis i dette året. Jeg har aversjoner mot å sende stoff inn til Danmarks Adels Aarbog, fordi jeg synes selve navnet på årbogen - og navnet på udgiverforeningen - Dansk Adelsforening - er forkjært. Årbogen burde naturligvis hete Danmaks-Norges Adels Aarbog, eller lignende. Dette er nok hovedårsaken til at nordmenn generellt har vært tilbakeholdne med å forsyne årbogen med stoff. Dessuten er årbøgerne meget dyre å kjøpe, de koster vel nye i dag omkring 800 danske kroner, dvs nok en grunn til å publisere sine resultater et annet sted. Hilsen Tore.
190
« skrivet: 2001-06-18, 12:55 »
Ifølge Dion skulle Laurits Pederssøn (Måneskjold) være gift med sin søsters, Anne PEDERSDATTERs (Måneskjold) datterdatter (unnskyld skrivefeilen sist). Kan Dion meddele oss hvilke jura-eksperter som har funnet ut at dette ekteskapet var tillatt?
Hilsen Tore.
191
« skrivet: 2001-06-17, 23:16 »
Jeg må tilføye at denne slekten døde ut før 1626 og derfor ikke tilhører de introduserte riddarhusslektene. Tore.
192
« skrivet: 2001-06-17, 23:14 »
Jeg har ikke sett noen særskilt artikkel om denne slekten, kun noter og enkeltopplysninger om enkeltpersoner. Slekten er jo meget liten, det dreier seg om en stamfar Nils Ravaldsson, dennes to sønner (Torsten Nilsson og den norske ridderen og lagmannen Ravald Niklesson), sistnevntes hustru (Ragnild Eriksdotter (Sæmund Torgilssons ætt, væpner bein)), Ravalds farbror (som nevnt Torsten), og dennes sønn (Anders i Östlosa) samt Ravald Niklessons tre sønner (væpner og norsk riksråd Nils Ravaldsson og de norske væpnerne Johan og Erik Ravaldssønner) og to døtre Estrid (som er stammor til slekten Krumme) og Ingeborg, begge gift i Sverige, samt Nils Ravaldssons datter Margrete. En slektstavle fra ca 1520 finnes i Biskop Hans Brasks släktbok (utgitt 1970).
Dere finner noen opplysninger i eldre numre av Västgötalands Fornminnesförenings Tidskrift, særlig i artikler eldre enn ca 1920. Noe finnes også i Personhistorisk tidskrift, samt ikke minst i Poul Sjögrens Ätten Posses historia, 1 (ca 1950).
Hilsen Tore H Vigerust
193
« skrivet: 2001-06-17, 23:01 »
Hei igjen !
Svar til Dennis (navnet Jude): Når en person i norske tekster fra 1500- og 1600-tallet tillegges navnet Jude, betyr det som hovedregel at personen - personlig - er fra Jylland. Det er altså generellt. Jeg har ikke sett at navnet går i arv i Norge, og regner derfor alle med dette tilnavnet som innvandret / innflyttet til Norge fra Jylland. Det samme turde gjelde Halland. Dvs at Jens Jude, nevnt 1625, er en jyde, som Knud Jensen i Halland 1536.
VÅPNET: Mens Knut Pederssøn til Olsnes, senere til Åkervik, både i 1582 og 1591 anvender et våpen med en tiltagende måne, bruker hans sønn, Ole Pederssøn (Krumme) den 8.6 1591 en avtagende måne. Over månen et det et stort objekt, kanskje en kule, men mer sannsynlig en stor blomst (rose?). Avtrykket et satt under den norske adelens hylling av prins Christian som rett tronarving. Jeg har studert en avstøpning i voks i Riksarkivet, Oslo, påmalt sølvstøv, og har et forstørret foto av avstøpningen (som gir bedre kvalitet enn foto av originalavtrykket). Det er ingen tvil om initialene O K. Jeg medgir gjerne at likheten til slekten Krummes våpen var en forhastet slutning fra min side. Beklager!
LAURITS PEDERSSØNS HUSTRU: Jeg påpekte det helt urimelige i at Laurits Pederssøn (Måneskjold) til Ristenes skulle være gift med en datterdatter av Laurits Jørgenssøn til Strøm. Dion fastholder tydeligvis sin konklusjon her, og jeg må derfor ta dette opp på nytt. Laurits P M skulle nemlig ikke bare være gift med en datterdatter av Laurits Jørgenssøn, men også med en datterdatter av Anne Knutsdatter (Måneskjold). Dion hevder altså i fullt alvor at Laurits Pederssøn skulle være gift med en datterdatter av sin egen fullsøster. Dette er helt sykt, og strider imot lovene. Det hjelper ingen ting at redaksjonen i Personalhistorisk tidsskrift lot dette passere !
PEDER LAURITSSØNS dødsår: Jeg er enig med Dion i at året 1679 er det beste å bruke, siden Dions tidligere årstall, 1682, bygger på en forveksling med Peder Knutssøn (Måneskjold).
GODSSTØRRELSE: Som svar på min skepsis ovenfor og kritikk av Dions opplysning om at Peder Knutssøn (Måneskjold) eide 163 gårder, svarer Dion at opplysningene stammer fra Magda Måneskjöld. Det er alt annet enn beroligende, og jeg oppfordrer leserne til å ta godsopplysningene med en klype salt på størrelse med Lots hustru. Godsstørrelsen må ha vært svært mye mindre.
Til Torsten:
Du anvender i innlegget 2 juni og senere begrepet frelse og ofrelse i henhold til svensk terminologi, uten å ta hensyn til at flere av stridsspørsmålene gjeldt personer som levde i andre lovområder. Det samme gjelder opplysningen om Johan IIIs lov av 1569 og adelens privilegier og skyldigheter i Sverige, som ikke kan overføres til Båhuslen i tidsperioden før 1680. Konklusjonen din den 2/6 om at slekten Måneskjold i praksis ikke lengre anså seg å tilhøre adelen i 1664, forutsetter svensk lovgivning (bl a fra Riddarhuset), det samme gjelder opplysningen om at de ikke nøt svenske adelsprivilegier. Grei kunnskap, men irrelevant, siden adelsforhold på 1660- og 1670-tallet bygger på norsk adelslovgivning samt internasjonale fremdtrakter, ikke bare på Riddarhus-forordninger.
At slekten sank ned i bondestand på grunn av svak økonomi og mange barn (31 mai) er fortsatt kun en påstand. Vi vet ennå ikke hvorfor adelsfriheten opphørte i 1694. Torstens egne kildeutdrag fra 1752 (13 juni) viser at slekten på Olsnes ennå betegnes som Adelsmän.
Men det står urokkelig fast at slekten Måneskjold på Tjörn ikke var introdusert på Riddarhuset, og at dette faktum var en meget stor ulempe i kampen om å opprettholde tjeneste / yrker og adelsskap.
Det er feil å bedømme adelshistorien på Tjörn etter 1660 / 1680 bare på bakgrunn av svensk adelslovgivning; det må også legges vekt på intensjonene i fredstraktatene og hva disse sier om adelelens vilkår.
Tilslutt: jeg tviler på at den båhuslenske adelen var forpliktet til å la seg introdusere 1664; Torstens formuleringer kunne tyde på at introduksjonen 1664 var en konsekvens av Roskildefreden 1658. Var den det?
Hilsen Tore H Vigerust
194
« skrivet: 2001-06-16, 01:37 »
Flere kommentarer:
Når Ole Pederssøn (Måneskjold, alias Ole Krumme, anvender en våpen med en måne, så er ikke våpnet bare identisk med slekten Måneskjolds våpen, men også med slekten Krummes, hvilket åpner muligheten for at stamfaren Knud Jensen tok et våpen fra sin hustrus slekt.
Så til Dion Maaneskjolds artikkel i PT 1989:
1). på side 127 oppgir Dions hovedkilde, våpenanetavla, at Peder Lauritssøn Måneskjold døde 1677, mens Dion skriver at han var i live 1682. Men kilden fra 1682 gjelder Peder Knutssøn Måneskjold på Tjørn, og er den samme kilden som jeg ga et utdrag av her i debatten for et par dager siden. (Dion har kilden fra Tiselius 1925 s. 24, men Tiselius' referat viser at kilden må være den samme.)
2). på side 127 oppgis Peder Knutssøn (Måneskjold) å ha eid 163 gårder. Beklager, men dette tror jeg nok ikke på.
3). på side 126 hevdes det at Laurits Pederssøn (Måneskjold) til Ristenes skulle være gift med en datterdatter av Laurits Jørgenssøn, som skrev seg til Strøm i Hjertum i Båhuslen 1625. Beklager her også, jeg tror ikke på dette, Laurits P. og Laurits J. var nok jevngamle.
Slekten Måneskjold kan deles i tre kapitler:
1: Historien som adelsslekt i Danmark og Norge fra 1536 til 1799 (inkludert Båhuslen til 1680 og Halland til 1645).
2: Historien som naturalisert adelsslekt på det svenske ridderhuset 1633-34 og en generasjon videre.
3: Historien som adelsslekt bosatt i Bohuslän 1680 og senere, (men ikke introdusert), idet minste til ca 1750, og, dels videre, dels parallellt, som bondeslekt samme sted.
Hilsen Tore H Vigerust
195
« skrivet: 2001-06-15, 23:02 »
Hei!
Jeg tror ikke det har ekistert noen kvinne i Norge på 1400-, 1500-, eller 1600-tallet med dette navnet. Navnetcstammer fra fantasifulle anetavler og likprekener fra tiden 1660 til 1800. Det blir ikke så enkelt å drive adelsgenealogi med slike opplysninger liggende omkring !
Hilsen Tore H Vigerust
196
« skrivet: 2001-06-15, 22:57 »
Hei igjen!
Etter å ha oppdatert meg på den refererte litteraturen, - og på innleggene her - ser jeg at debatten er springende og mangfoldig. Noen ganger diskuteres det visst også forbi hverandre. Først noen merknader om de norske kildeutgavene for tiden 1550-1660:
Den viktigste kildeserien er Norske Rigs-Registranter 1523-1660 (NRR), utgitt i 12 bind i tiden ca 1860-1890-årene. Denne kildeserien er utnyttet for Maaneskiold-artikkelen i Danmarks Adels Arbog 1903. Neste viktige serie er Norske Herredags-Dombøger 1548-1661 (NHD), utgitt fra 1890-tallet til 1972. Her finnes det ganske mye stoff om f eks Tjørn og Orust, og om slekten Måneskjold (med flere stavevarianter). Dette kildestoffet er som regel IKKE anvendt i DAA, og lite brukt siden i Måneskjold-litteraturen. Muligens er det en del kildestoff også i Kanselliets Brevbøger, som fortsatt er under utgivelse av Rigsarkivet i København. Kildeserien NHD finnes i Tjörns kommunbibliotek på Skärhamn (jeg ga dem en serie i gave fra Riksarkivet i Oslo 1988).
Seglet til "Ollo Pedersen til Odtsnes" 1591 ligger forresten idag i Oslo, dere behøver derfor ikke lete så mye i København. Han signerte egenhendig "Olluff Pederßen", førte seglinnskrift "O K" med våpnet "venstrevendt måne (det er noe over månen, kanskje en kule?). Min egen normalisering av navnet hans blir Olle
K[rumme] Pederssønn [måne] til Odsnes (Olsnes).
Han var forøvrig lensherre på Vardøhus, lengst nord i havgapet, der han vel voktet på russere og russisk-ortodokse skoltesamer. Etter 8 års boplikt i nord, søkte han kongen om å få tilbringe en sommerferie hjemme !
KIRSTEN DUE
Den eneste brukbare opplysning vi nå sitter igjen med, er Gillingstams note fra Släkt och Hävd 1964, etter meddelelser fra Nordström. Vi får håpe at Cary kan finne kildestedet igjen i tingbøkene for Fjäre. Jeg har for min del ingen betengeligheter med å akseptere at Kirsten Due var av den vestgøtske slekten Dufva.
KNUD JENSEN JUDE
Han var adelsmann allerede 1536, siden han fikk en forlening. I 1552 stiller han rosstjeneste av godset sitt blandt adelen i Halland (DRA adelens rusttjeneste). Den mest sannsynlige bakgrunnen hans er at hans far også var adelig. Navnet Jude betyr en person fra Jylland (som alle vet), poenget er at Jude ikke påvises som arvelig navn, og dermed må vi anta at Knud Jensen personlig er fra Jylland. Og av en jysk lavadelsslekt. Dette motsier ikke konklusjonen til Nordström, og en eventuell soial oppdrift som følge av godt gifte i Halland.
VÅPNET
Våpnet til Knud Jensen, som Dion har publisert etter Thisets segltegning, er fra 1550-tallet, da han skrev seg til Ettrup. At våpnet viser en måne, innebærer at hans våpen kan stamme fra slekten Krumme. Jeg tror faktisk at Ole Pederssøns tilnavn, Krumme, kan bety at ikke bare slektnavnet (Krumme), men også våpnet, er arvet fra slekten Krumme i Vestgøtland. Men igjen, Knut jensen kan fortsatt stamme fra en jysk lavadelsslekt. Men neppe fra "Rise" i Sverige.
KILDEN FRA 1740-ÅRENE
En slik kilde som denne (Stiftsinnberetningene om Adel i Danmark og Norge) kan ikke anvendes som grunnlag for å fastslå Knud Jensens opphav. Selvsagt kan den ikke det. Kilden bærer jo preg av store likheter med anetavlelitteraturen som blomstrer opp, særlig etter 1660. Full av feil og ønsketenkninger. Knud Jensen er fortsatt slektens eldste kjente stamfar.
YRKER
Det har vært spørsmål om Knut Pederssøns (Måneskjold, død 1638) og andre slektsmedlemmers yrker. Noe stoff finnes i de kildeseriene jeg nevnte. Kong Christian 4. kaller velb. Knut Pederssøn i 1604 og 1607 for "oss elskelige" og "vår mann og tjener", så han hadde nok forleninger, hvilke skal gå frem av NRR (som jeg ikke har hjemme). I 1604 opptrer han på egne av faren, som hadde Heggen og Frølands len; det er slett ikke urimelig at Knut hadde len der selv, som han kan ha mistet 1609 (hvilket skal finnes i NRR). Familien forvaltet jo dette lenet ved hjelp av fogder, styresmaktene var mere tjent med lensherrer som besøkte lenet flittigere.
HENRIK PEDERSØN
I NHD finnes det kildeopplysninger om hans len, og to setegårder, Ristenes, og Kjøperød på Orust.
Jeg kommer tilbake med flere merknader senere !
Hilsen Tore H Vigerust
197
« skrivet: 2001-06-14, 05:08 »
Det har vært mange innlegg i diskusjonen og har derfor medført noe tid før jeg har fått lest meg gjennom alt. Jeg ser jo nå at det var to stk. Peder Måneskjold i 1660-70-årene, Peder Lauritssøn M. til Vese og Peder Knutssøn M., som eide Olsnes 1682. Da må den første ha vært offiser 1657-58. Og trolig samme person som var kaptein i det Båhusiske reg. 1675 ff. Ifølge stiftsinnberetningene i 1740-årene skal han ha blitt oberst og kommandant på Båhus; det første (oberst), kan være riktig, ikke det siste; de norske styrkene klarte ikke å overta Båhus slott. Are S.G. har vel hermed fått svar på sitt spørsmål om hvem som var far til løytnant Mathias Måneskjold i Vestfold i Norge; det var Peder L. Dermed er det ikke sagt at Peder K.M. og hans bror, Jørgen K.M. ikke også tjenestegjorde i det (norske) Båhusiske inf.reg.; dette får vi vente med til en senere anledning.
Ellers inneholder debatten mange gode poenger og opplysninger. Jeg er uenig i mye og enig i mye. Nordström er en av de tre viktigste bidragsyterne til norsk adelsgenealogi fra middelalderen til 1660, ved siden av Henning Sollied og Asgaut Steinnes. Nordström har en høy stjerne hos meg. Da jeg tok cand.filol.-graden i 1991 ved Univ. i Oslo, hadde jeg et større leseemne om norsk middelaldergenealogi. Her var Nordström sentral.
Torsten og Anders angir ofte generell svensk adelshistorisk kunnskap. Problemet med dette, er at man ikke kan / skal prosjisere svensk terminologi og lovgivning inn i en norsk (og dansk) historisk virkelighet. Det avgjørende året her er ikke 1658, men året 1680. Først i 1680 ble Norske Lov (det vil si Christian 4.s norske lov av 1604) avskaffet i Båhuslen; det samme gjelder de norske kirkelovene (f eks de av 1643). Adelsskap og adelshistorie i Båhuslen inntil februar 1680 må bedømmes på bakgrunn av norsk, ikke svensk, lovgivning.
En tilsvarende feil gjøres også ofte med båhuslensk agrarhistorie, for eksempel vedrørende mynt, mål, vekt, verdiregning, landskyld og jordtall. Den svenske manntallsregningen (f ex "5 1/2 mt") kan ikke brukes om norsketiden.
Et innlegg forteller f.eks. at (admiral) Peder Knutssøn (måne) til Olsnes fikk gårdene Mølnebo i 1588. Nei, han fikk gårdene som godsforlening, ikke til eie. Forleningen varte til 1597. Hans sønn het forresten ikke Oluf Pedersen Maaneskjold, som et annet innlegg beretter. Han kalte seg selv "Olle Krumme" og førte initialene OK i seglet sitt.
Som nevnt, mye morsomt ! Nedenfor gjengir jeg mine regester av jordebøkene 1681-82 i LA Göteborg (nummereringen tilhører et bokmanus om norske adelige setegårder og jordegods 1600-1800):
Innleverte adelige jordebøker 1681-1682
Nr. 575-580. Et hefte på ca 20 blad, fol. med avskrifter av jordebøker. Ca 1682.
Nr. 575. Jordebok over Sundsby og Åby gårder og underliggende gods pro anno 1681. Datert Sundsby den 20.6 1682, underskrevet av Margarete Huitfeldt salig Tomas Dyres.
Orust og Tjørns fogderi, Sundsby setegård liggendes på Mjørn i Valle sogn, disligeste Ager på Tjørn, samt en kalles Dybholt, som min salige mann av Kongl. majestet og Kronen ved makelag har bekommet, og jeg bruker til avlsgårder til Sundsby, tillhobe taksert for 12 tønner hartkorn.
Søndervigens fogderi, Åby setegård, liggende på Sotenes, i Tossene sogn, med tilliggende skover, samt tvende små plasser, nemlig Tjørninghoffuen og Stemmen, som er lagt til avl under gården, og nogle andre på gårdens eiendele gybde ere, tillhobe taksert for 12 tønner hartkorn.
Nr. 576. Jordebok over Olsnes og Kjereberg [Tjereberg] deres setegårder såsom og Agerwyk [Åkervik] 1682. Underskrevet av Christen Munk og Peder Måneskjold.
Olsnes setegård med Bekk der under ligger, er tillsammen taksert for 6 tønner hartkorn, Kronen fordrer full skatt av Bekk.
Etterfølgende gårder vedkommer Peder Måneskjold. (Starter med) Revlanda, 4 pund smør, 4 tønner malt, 1 ort foring.
Agersvig setergård halve, smør 2 1/2 pund 8 merker, mel 2 1/4 skippund 1/2 skrull, malt 1 tønne 2 skjepper, havre 1/2 tønne, foring 3 mark.
Kjereberg setegård, taksert for 6 tønner hartkorn.
Etterfølgende vedkommer Jørgen Måneskjold. Agervik halve, smør 2 1/2 pund 8 merker, mel 2 1/4 skippund 1/2 skrull, malt 1 tønne, havre 1/2 tønne, foring 3 mark.
Nr. 577. Jordebok over Morland gods. Datert Branstrup den 14.6 1682, underskrevet av Knut Bildt.
Morland sogn, Morland gård, med tvende underliggendes små kverner og alt det underliggende, taksert etter gammelt og godt i søskenskifte for smør 16 pund.
Nr. 578. Jordebok over Store Vrems gård og underliggende gårder anno 1681. Underskrevet av M.S.v. Ascheberg, Wittwe v. Bildt.
Kville sogn, Vrem setegård, med noen underliggende plasser som er av gårdens grunn opptagen, beregnet og taksert for 16 tønner malt.
Nr. 579. Utregning over etterskrevne mine frelsegods uti Båhus len såvisst dess renter til rostjeneste holdet etter danske renter beregnes bør. Datert Hønsetter den 24.6 1682, underskrevet av Johan Stake.
(Tilsvarende oversikt beregnet etter svensk ordinants.)
Nr. 580. Jordebok over Kårøds gård og underliggende gods anno 1681.
Orust, Møkleby sogn, Kårød setegård med noen underliggende plasser, som er av gårdens grunn opptatt, beregnet og taksert for 27 pund smør.
Hilsen Tore H Vigerust, Oslo
198
« skrivet: 2001-06-14, 01:28 »
Hei igjen!
Jeg synes nok det er litt søkt å fastholde navnet Då når hun selv signerte Due.
En annen sak: Peder Måneskjold: Jeg har ikke helt friskt i hukommelsen hva Nordström skrev om Peder M., f eks om det var èn eller to med dette navnet omkring 1660. Hvis det var èn, blir historien som følger:
Peder M. var kaptein i det Båhusiske nas. inf.regiment 1657-58 og ble demobilisert, skrev seg 1660-1663 til Vese i Bro, men hadde allerede 1660 pantsatt godset (unntatt hovedgården) til fru Margareta Huitfeldt, er så igjen kaptein og kompanisjef i det Båhusiske nasjonale infanteriregiment 1675 ff. I 1682, sannsynligvis fra fredsslutningen 1680, er han igjen tilbake på Olsnes, og eier halve gården 1682 med Christen Munk, den andre delen eies av Jørgen Måneskjold. I 1682 er Olsnes fremdeles adelig setegård med privilegier (jordebøker i Landsarkivet i Göteborg). I 1697 er ikke gården lenger setegård, som tidligere påpekt her i debatten. Den båhuslenske adelen besittert stort sett fremdeles godset sitt omkring 1680, men i 1697 er nesten alt adelsgods på hender til de innflyttede svenske og tyske offisersadelige (det er nesten bare slektene Bildt og Dalepil som besitter arvet adelsgods fortsatt; det øvrige er fratvunget båhusleningene og fordelt videre).
Fenriken Mathias Måneskjold (1680) er identisk med den offiseren som nevnes i de såkalte stiftsrelasjonene i 1740-årene til Terkel Klevenfeldt (dvs innberetninger om adelige i Danmark og Norge til Danske kanselli, fra fogder, prester, sorenskrivere, formidlet via stiftamtene). Denne Mathias var sønn av Peder Måneskjold til Vese, dvs senere til Olsnes.
Jeg antar at fenriken Lars M. var en annen sønn av Peder, og bror til Mathias. Kanskje Nordström har noe riktigere. Årsaken til tapet at setegårdsrettigheter for Olsnes var sannsynligvis at eierne, som norske offiserer, var kommet i diskreditt etter 1680. Ikke så rart, egentlig. Hilsen Tore H Vigerust.
199
« skrivet: 2001-06-13, 23:39 »
Kjære alle sammen!
Knut Pederssøn Måneskjolds enke, velbyrdig fru Kirsten (Kiersten, Kisten) DUE er nevnt i tre kilder fra 1639 i Riksarkivet, Oslo, Stattholderarkivet, D IX-serien med adelige jordebøker.
Hennes originale jordebok 1639 har hennes egen signatur og segl (en måne). Hun nevnes også i en norsk kilde 1641, og alle fire gangene skrev hun seg til Olsnes på Tjørn.
Det er derfor på tide å avslutte bruken av navnet Då (Daa) som hennes slektsnavn, da Due er det riktige på dansk og norsk.
En av Måneskjoldene var kaptein og kompanisjef i det Båhusiske nasjonale infanteriregiment på 1670-tallet, jeg mener å huske at det var Peder. (Kildene stammer fra Gyldenløvefeiden 1675-79 og ligger i det norske Riksarkivet, Rentekammeret, Krigskommissariatregnskaper.)
To andre Måneskjolder var også norske offiserer på slutten av denne krigen, Mathias var fenrik 1680, og er kjent (i Norge) i hvertfall til 1716, mens Lars også var fenrik 1679.
Forklaringen på at Knut Pederssøn Måneskjolds etterkommere ikke ble introdusert 1664 bør søkes i det forhold at de, som norske offiserer, ønsket å forbli norske. I grunnen burde kildematerialet om det Båhusiske nasjonale infanteriregiments offiserer og mannskaper i 1670-årene (alle båhusleninger) gjøres bedre tilgjengelig på internett. et er ikke vanskelig å forstå at Olsnes mistet frelserettighetene når eieren var flyktning i Norge.
Hilsen Tore H Vigerust.
Sidor: [1]
|
Visa inlägg
Cookie policy