NULL
Skriv ut sidan - Äldre inlägg (arkiv) till 2004-07-13
Anbytarforum
Titel: Äldre inlägg (arkiv) till 2004-07-13
Skrivet av: Lars Løberg skrivet 2004-07-05, 05:09
Ole
Jeg er født optimist, og jeg tror derfor fortsatt at vi kan komme til enighet om de faktiske forholdene her. La oss derfor gjøre det du har forsøkt å konsentrere hele denne debatten om, nemlig å se bort fra den endeløse mengden med artikler og påstander og i steden ta for oss hva de få originalkildene virkelig sier.
Viktigst i så måte er DN I nr 614, hvor Gard melder dødsfallet. Her får vi høre dels at Gard opptrer "j fullu ok loghligha vmbodhe Ramborgho Knutz dottor kono sinnar ok barna sinna" og dernest at han "krafde mik lagha oskurdar huar som hennar logligher æruinge skal væra æftir rettom landzens loghum". Brevet er utstedt av lagmannen og det er lagmannen som er "mik". Vi får altså ikke noen som helst kjennskap til hva Gard eventuelt har skrevet om arvekrav, bare at han ber lagmannen ta stilling til arvekravsspørsmålet. Dette betyr samtidig at dine argument om hva Gard skrev eller ikke skrev om ekte eller uekte fødsel ikke har noe med originalbrevet å gjøre. Gard skrev ingenting, og han kunne derfor heller ikke bli saksøkt for å gi uriktige opplysninger. Slik brevet er skrevet, ber han om lagmannens tolkning og lagmannen gir denne.
Lagmannens tolkning er også entydig: "eftir þi som staar j almannaligho ærfdhatale þre systursyni skylgetna frw Katrina Knutz dottor af samfædrom systrum komner, barn Ramborghar Knutz dottor loghligha ærwinghia badhe j lausu ok fostu gozze eftir optnemda fru Katrinæ Knutzs dottor".
Ordskurden viser entydig at det etter norsk lov er søstersønnene som er de lovlige arvingene. Disse er, som du allerede har beskrevet, i Spangens arvegruppe 24. Men, når det er disse som lagmannen finner å være rette arvinger, så betyr det entydig at deres mor, Ramborg, ikke kan være i arvegruppe 7, som samfedre ektefødt. Dette betyr igjen at Ramborg må mangle en av de to kvalifikasjonene som kreves for arvegruppe 7. Enten så er hun ikke samfedre søster, ellers så er hun ikke ektefødt. Lagmannen er dessuten så vennlig å forklare også dette for oss: "af samfædrom systrum komner". Ordskurden er altså et enentydig bevis på at Ramborg må være uektefødt.
Lagmannen tar dernest forbehold om at det kan være andre, nærmere arvinger. Dette innebærer at ordskurden ikke engang kan tas som et endelig bevis på arverekkefølgen. Det eneste ordskurden dermed sier, er at søstersønnene er nærmere arvinger enn deres egen mor og at de er nærme nok beslektet med avdøde til å være innenfor lovlig arv.
Arvetallet viser dessuten at det bare er søstersønnene som tar arv. Gard og Ramborg kan også ha hatt døtre, men disse får ikke arv etter den rike tanten.
På denne bakgrunnen er den neste runden på Båhus egentlig uvesentlig for å forstå arvegangen. Gard opptrer her kun på arvingenes vegne. Disse navngis ikke, ei heller deres slektskapsforhold til arvelater. Saken gjelder kun dronningens krav på Hesbø, og dette kravet rettes mot Katarinas arvinger uansett hvem disse måtte være, ekte eller uektefødte.
Konklusjonen i disse to brevene er altså at Ramborg står lengre unna arv fra søsteren enn hennes egne sønner gjør, at hun likevel er samfedre søster, at Gard ikke har holdt unna viktige opplysninger (fordi han bare har bedt om lagmannens tolkning, ikke selv gjort pretensjoner) og at odels- og åsetesrettsspørsmål ikke får innvirkning på selve arvespørsmålet.