Titel: Harald Hårfagre
Skrivet av: Tor Weidling skrivet 2012-06-13, 20:03
En liten oppfølger om Hårfagre, denne gangen om hans antatte eller påståtte forfedre - Halvdan Svarte med forfedre.
I dag fikk jeg ett nytt hefte av Historisk tidsskrift i postkassa. Og der var det en artikkel av ovennevnte Claus Krag om Ynglingeætten, Ynglingesagaen og kvadet Ynglingatal mm (Claus Krag: Rikssamlingshistorien og ynglingerekken, HT bd. 91 (2012), s. 159-189. Ynglingefortellingen hos Snorre i Hemskringla har manga ment har hatt ganske stor sannshetsverdi. Den bygger bl.a på kvadet Ynglingatal. Mange historikere har generelt antatt at kvadene er svært gamle - kanskje fra 800- eller 900-tallet. Og Snorre sier eksplisitt at dette er et gammelt kvad.
Claus Krag argumentere imidlertid for at Ynglingatal og den tilhørende sagaen er lærde konstruksjoner fra mye senere tid. Han mener faktisk at ulie forfattere omkring 1200 har utviklet - og etter hvert utvidet - en genealogi og historie som Snorre ikke kjente til da han skrev Edda, men at han så har inkorporert stoffet noen år senere da han skrev kongesagaene (Heimskringla). Krag diskuterer hvordan framstillingen av tiden før Harald Hårfagre er presentert hos bl.a Are Frode, Theodoricus Monachus, i Ågrip og den yngre Fagrskinna. Fra Edda til Heimskringla har Snorre tydeligvis helt snudd om på sin fortelling. Krag mener at argumentene er gode for at Ynglingatal og en tilhørende saga kan være fra omkring 1200.
Underveis diskuterer også Krag Halvdan Svarte og de antatte forfedrenes geografiske tilknytning. Han argumenterer for at de eldste fortellingene knytter Halvdan Svarte og de nærmeste slektsleddene før ham til Opplandene særlig (Hadeland, Toten, Ringerike), mens litt yngre fortellinger også knytter dem til Vestfold - og at de yngste fortellingene legger hovedvekten på Vestfold. Dessuten peker Krag på at de ulike tradisjonene går ulikt langt tilbake. Noen går bare ca. fire generasjoner bakover, mens Snorres ynglingesaga fører oss helt tilbake til Odin.
Endelig diskuterer Krag også påstander som mange har framført (særlig 1900-talls historikere) om at Snorre var en eminent kildekritiker som er på linje med de moderne historikerne. Krag mener at dette ikke er tilfelle. Han har nok enkelte kritiske refleksjoner, men har ikke den kritiske refleksjonen med seg i praktiske historieskrivingen.
Som man skjønner, det skjer ting innen historiefaget som er av interesse også for slektshistorikere som ønsker å gå langt bakover i tid.