NULL
Skriv ut sidan - Äldre inlägg (arkiv) till 1999-09-17
Anbytarforum
Titel: Äldre inlägg (arkiv) till 1999-09-17
Skrivet av: Julie C. Jansen skrivet 1999-08-18, 10:46
Hei Anders B.,
Jeg har nå sittet og lest alle innleggene her, og det får meg til å tenke på hvordan jeg selv startet.
Jeg tror ikke at jeg begynte å tenke på hvem jeg var eller hvor jeg kom fra, før min mor fortalte meg at mormor var adoptert. Da var jeg vel en åtte-ni år gammel. Jeg lurte forferdelig på hvordan mine oldeforeldre så ut. Hvor de kom fra, og hva deres yrke hadde vært. Etter dette fikk jeg også høre en del om min fars side, og også at min mors onkel hadde drevet med slektsforskining. Problemet var bare at jeg ikke gjorde noe med de opplysningene jeg fikk, ei heller snakket jeg med min farfar da jeg hadde muligheten til det. Da jeg var 14-15 år ble min farfar påkjørt i et fotgjengerfelt, livet hans ble aldri det samme. Han mistet tale- og skrive evnene sine, og kunne ikke lenger kommunisere med meg. Da jeg var 19 døde han, men han har etterlatt seg en masse papirer, som jeg en dag skal få. Der ligger det nok en hel masse opplysninger, for han var også opptatt av slekten vår. Jeg har heller aldri snakket med onkel Henry (gammel familiefeide), men kanskje idag blir dagen jeg gjør akkurat det.
Nå åtte år etter har jeg faktisk slektsforsket i to år, ikke for meg selv, men for en herlig liten person ved navn Sarah. Hun er min niese, født i 1997. Da bestemte jeg meg for at hun på sin attenårsdag skulle få en anetavle. Om den ikke er komplett så gjør det ikke noe, da kan hun jo hvis hun er interessert forske videre. Poenget er jo at hun ikke skal behøve å undre seg på hvem hun stammer fra, og at hun kan ha et startsted.
Men, for meg dreier det seg jo ikke bare om å gi noe videre, det dreier seg også om å bevare det lille vi har eller får ettersom tiden går. En ting er i alle fall sikkert slektsforskning kommer til å være en av de viktigste tingene i mitt liv så lenge jeg lever. De som kom før meg har jo vært med på å forme den jeg er i dag. Som min oldemor engang sa: ¨Det bor jo litt av meg i deg også.¨