Titel: Gravstenar och gravplatser
Skrivet av: Marianne Solli skrivet 2004-11-16, 22:23
Gravplasser, plassmangel etc.
Jordbegravning er en skikk som vi nordboere kanskje etter hvert må begynne å tenke mer rasjonelt over. Metoden der de d?de begraves på 2 meters dyp uansett jordtype på stedet, bidrar til at grunnvannet på utsatte steder forurenses; dessuten er forråtnelsen avhengig av jordtypen. Så langt nede i jorden finnes det sv?rt lite mikrober, som kan bidra til forråtnelsen. Selv etter flere decennier finnes det tegn på sv?rt liten omsetning av levningene av de d?de under disse forhold. Våre gravere har derfor en lite misunnelsverdig jobb, som ofte må finne l?sninger for å få begravd de d?de på overfylte kirkegårder.
Jeg ble derfor så begeistret da jeg leste om Susanne Wiig-Mäsak, som var en av vinnerne til årets Skapa-stipend. Hun fikk prisen for sin forskning omkring en mer milj?vennlig metode til å begrave våre d?de. Det handler om at den d?de kroppen blir fryset?rket til pulver, som deretter blir begravet i en dertil egnet torrkista mye h?yere oppe i jordlaget enn ved vanlig begravning. Her er det et levende mikrobeliv. Det tar derfor bare noen få måneder f?r den d?de er blitt til muldjord. Metoden er milj?vennlig og forurenser derfor heller ikke luften, slik kremering gj?r.