Titel: Domboksutdrag
Skrivet av: Jan-Erik Björk skrivet 2012-12-16, 23:16
ßHej Inger
Man måste komma ihåg att Bohuslän en gång var norskt. Det innebär att ord och uttryck som känns främmande kan ha ett norskt ursprung. Så är det med landskyld.
Se nedan: Landskyld, opprinnelig den årlige avgift leilendingen utredet til eieren (jorddrotten) for bruken av leilendingsgods. I samsvar med eldre tiders naturalhusholdning ble den i alminnelighet betalt med gårdens produkter. De viktigste former for landskyld var korn, smør, talg, fisk, salt, huder og skinn, alt etter sin art regnet etter vekt (bismerpund eller vog), i hulmål eller per stykk.
Magnus Lagabøtes landslov av 1274 brukte landskyld som grunnlag for utligning av leidangsskatten med den følge at landskyld etter hvert trengte igjennom som verdimåler også for selveierbruk. Fra 1500-tallet ble landskylden en fast avgift, som bare kunne reguleres ved offentlig skyldsetting, men til gjengjeld kom det opp nye avgifter. De nye avgiftene hadde i alminnelighet til formål å omgå skyldsettingsreglene, og de avspeiler forholdet mellom tilbud og etterspørsel på jord. Da skatt i naturalier ble avløst av pengeytelser, ble verdiforholdet mellom de forskjellige arter av landskyld fastsatt i penger.
Når retten til å bruke en eiendom og retten til å oppebære landskyld var skilt fra hverandre, talte man om løs landskyld.
Betr god hävd innebär det att man ska hålla bruket/egendomen i god vård, drift, brukning, skötsel eller liknande.