NULL
Skriv ut sidan - Äldre inlägg (arkiv) till 2006-03-17
Anbytarforum
Titel: Äldre inlägg (arkiv) till 2006-03-17
Skrivet av: Lars Løberg skrivet 2006-03-04, 17:12
Jeg følger tankegangen din, og selvsagt var aristokratiet klar over hva som foregikk i Danmark og Sverige. På den annen side var antagelig mye av inndragningen gjennomført i Norge allerede under Magnus Eiriksson.
Jeg har aldri påstått at Hesby var verdien av Katarinas medgift. Det var tvert imot Talgje og Eidså som ble lagt ut som tilsvarende verdien av medgiften. De to regnes tilsammen av Ogmund Finnsson å tilsvare 100 mark, mens fordringen Kronen hadde på fellesboet var på 300 mark, altså 3 ganger så mye - eller mer, gitt at den marken som defineres på kongegegaven er forskjellig fra, og i så fall større enn den generelle marken i gavebrevet til fru Katarina.
Nå var både Talgje og Eidså isolert sett gårder av større skyld enn Hesby, men det er ikke dermed sagt at skyldforholdet motsvarer verdiforholdet - her kan bygningsmasse og tilliggende gods også spille inn. Det er likevel helt usannsynlig at veriden av Hesby alene skulle motsvare Kronens fordring i fellesboet.
Jeg har vel heller ikke hevdet at veridene etter Ogmund Finnsson forvitret, men det er bevart tilstrekkelig mange gavebrev fra hans hånd til å dokumeneter at han donerte store deler av sitt jordegods for sin sjels frelse de siste årene han levde. Dette, sammenholdt med at han så nødvendigheten av å innføre den aktuelle heftelsen i gavebrevet til fru Katarina, indikerer at han var mer opptatt av det hinsidige enn av det gjenværende. Det vi vitterlig vet at tilfalt arvingene på begge sider, er til sammen på langt nær av 300 marks verdi. Men vi vet sjølsagt ikke hvilke verdier som lå igjen i boet etter Ogmunds død.
Margretes "jernhånd" skal vi ikke kimse av, men også den var underlagt landets lov. Jeg tror ikke på at dronningen gikk ut over lov og rett, verken når det gjaldt Hesby eller andre forhold som hadde med Norge å gjøre. Hva Hesby angår, synes alt å tyde på at hun var i sin fulle rett. Da er det ikke snakk om å statuere eksempel, men om å være påpasselig med sine rettigheter. Men bare det at vi mangler konkrete eksempler på en norsk reduksjonspolitikk når hun vitterlig driver en slik politikk i Danmark og Sverige, er påtagelig. Uansett - dere som driver konspirasjonsteorien til det ytterste - ja, det er sjølsagt legitimt å spekulere på ulike motiv og på at budskap kan ligge gjemt mellom linjene, men det går ikke av den grunn å skrive bort det som faktisk står på linjene. Og det som står på linjene i lagmannsordskurden er et ugjendrivelig bevis på at Ramborg utelukkes fra arv av sine egne sønner. Og det er altså helt i samsvar med arvebolkens bestemmelser om frilledøtre og deres ektefødte sønner. Det er ikke mulig å bevise at Ramborg var ektefødt, det er ikke sannsynlig at hun var det og lagmannsordskurden sammenholdt med arvebolkens bestemmelser viser entydig at hun umulig kan ha vært det.
Så kan det sjølsagt diskuteres hva som inngikk i Båhus-forliket. Der er dokumentene omstendelige og vesentlig vanskeligere å trenge igjennom. Men det har ikke skjedd en eneste ting mellom 1408 og 1409 som forandrer forholdet mellom mor og sønner. Retroaktivt å søke en annen forklaring på lagmannsordskurden er fåfengt. Den er situasjonsbestemt, logisk oppbygd og juridisk uangripelig. Og den er totalt uavhengig av "de regjerende omstendigheter". Her ser du spøkelser på høylys dag. Og når du ikke engang kan sannsynliggjøre at disse omstendighetene ble praktisert i Norge, hvordan kan du da så tvil om lagmannsordskurdens ordlyd?