NULL
Skriv ut sidan - Äldre inlägg (arkiv) till 2006-03-17
Anbytarforum
Titel: Äldre inlägg (arkiv) till 2006-03-17
Skrivet av: Lars Løberg skrivet 2006-02-07, 09:31
Vi behøver ikke vente på Kaj, her er det nok med sunn fornuft. Men om du vil, kan vi godt legge det på barnehagenivå:
Mye er forskjellig fra middelalderen til i dag, men mange strukturer er fortsatt mer eller mindre like. Så for eksempel ved dødsfall. Disse meldes til myndighetene. For å få tilgang til avdødes verdier trengs det enten et offentlig skifte eller, i de fleste tilfeller, en attest fra sorenskriveren til å foreta selvskifte. Lagmannsordskurden fyller mye av samme rollen. Den kan deles opp i tre hovedledd:
1) Gard spør lagmannen om hvem som er rett arving til boet etter fru Katarina med ordene: "krafde mik lagha oskurdar huar somhennar logligher æruinge skal væra æftir rettom landzens loghum". Her er det ikke snakk om å få regnet opp alle og enhver som måtte falle innenfor siste arv, slik du synes å tro, men en konkret forespørsel om hvem som er DEN nærmeste til å arve dødsboet.
2) Lagmannen gjør en grundig vurdering etter arvebolken i Landslova og bestemmer hvem som er DEN nærmeste arving ved domsslutningen: "...dømde ek þa (....) medher fullum lagha oskurdhi eftir þi som staar j almannaligho ærfdhatale (...) loghligha ærwinghia badhe j lausu ok fostu gozze eftir optnemda fru Katrinæ Knutzs dottor"
3) Lagmannen navngir hvem som er DEN (her de fordi det omfatter mer enn en juridisk person) nærmeste arvingen og dermed berettiget til å disponere dødsboet: "þre systursyni skylgetna frw Katrina Knutz dottor af samfædrom systrum komner, barn Ramborghar Knutz dottor".
4) Lagmannen avslutter ordskurden med en standardformulering som tar høyde for at det kan bli tvist om dødsboet med formularet "til þes en annat prouazt sannare....". Sannsynligheten for en arvetvist var stor fordi dette omfattet et fellesbo. At dronningen også skulle fremme et gjeldskrav, var ikke like åpenbart for lagmannen, men arvetvisten kom som et brev på posten. Og resten av historien kjenner vi langt på vei, om ikke i alle detaljer.
Hadde Ramborg vært nærmere til arven enn hennes egne sønner, ville Lagmannen aldri kunne formulert seg slik han gjør - sammenhengen mellom ledd to og ledd tre ville rett og slett ikke vært sann. Her står det svart på hvitt, fritt til innennatts lesning for alle og enhver, at de nærmeste arvingene etter arvebolken er søstersønnene. Ramborg kan ikke komme forbi dem, og det kan ikke forklares på noen annen måte enn at Ramborg var født utenom ekteskap.